Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Smartingen skrev:

@Siri kan fortelle masse og masse generelt, jeg kan si bare ting om min hund :P 

Men din erfaring er også viktig erfaring vet du :D Jeg har jo også egentlig mest erfaring med mine egne hunder, selv om jeg har sett og opplevd en del ulike briarder opp gjennom årene :)

Til @Angelina - jeg skrev jo en del i den andre tråden din, men du må gjerne spørre mer om det er noe du lurer på :) 

  • Like 2
Skrevet

@Siri; bare av nysgjerrighet :) Min erfaring med briard, som dog negynner å bli noen år gammel..var hovedsaklig basert på hunder med linjer fra en på den tiden relativt kjent oppdretter. Dette var hunder man passet på å ha en viss avstand til , hadde man med egne hunder. Hvordan er ståa i dag og er det forskjell på linjene, når det kommer til omgjengelighet med andre hunder? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

@Siri; bare av nysgjerrighet :) Min erfaring med briard, som dog negynner å bli noen år gammel..var hovedsaklig basert på hunder med linjer fra en på den tiden relativt kjent oppdretter. Dette var hunder man passet på å ha en viss avstand til , hadde man med egne hunder. Hvordan er ståa i dag og er det forskjell på linjene, når det kommer til omgjengelighet med andre hunder? 

I hine hårde dager holdt man god avstand til briarder... Å stå rundt utstillingsringen på den tiden, var vel å sammenligne med mer "kamphundtypehunder". Jeg hadde en av dem, for å si det sånn. Jeg var jo happy de gangene hunden lot seg ta på av dommeren uten å knurre, eller faktisk løp en runde i ringen uten å bjeffe på¨de andre tispene som var der - og som ikke tok 5 øre for å brøle tilbake :aww: Jepp - de var supersjarmerende :lol: 

Ståa i dag er heldigvis langt bedre, og det er færre hunder man trenger å holde avstand til, for å si det sånn (det er vel ikke igjen stort av de gamle linjene som preget store deler av rasen den gangen i fordums tid). Det finnes fortsatt utagerende hunder, men de har stort sett ikke mot til mer enn å lage lyd og utfall. Så man har vel - mer ubevisst tror jeg - greid å fjerne en del av aggresjonen/skarpheten hos rasen, men kanskje også på bekostning av en del arbeidsegenskaper. Men jeg har nok inntrykk av at hundene er langt mer håndterbare i dag - noe som passer bedre inn i dagens samfunn, etter min mening (men jeg skulle gjerne sett at det var flere hunder som hadde beholdt arbeidsegenskapene... på den annen side - det er så få som trener og jobber med sine hunder at det kan vel være feil å si at man MANGLER arbeidsegenskaper også - de får jo ikke sjansen til å vise hva de er gode for fordi de stort sett holdes bare som familiehunder). 

Som jeg skrev i den andre tråden om det samme, så har jeg jo vært litt utenlands, der det er litt mindre regler for hundehold, og folk går med sine briarder løse uten at det er noe problem med aggresjon hundene i mellom :)

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Takk for svar :) Ja, da ser jeg jo at mine erfaringer ikke bare var 'uheldige', for å si det slik. For jeg kjenner igjen din beskrivelse av ståa 'den gang da' :ahappy:

Det er en sånn gjenganger når jeg møter på folk i dag, det... "Alle" har erfaringer fra enkelte briarder fra 80- og tidlig 90-tall - og det er vel ingen som har GODE erfaringer liksom :P Også kan man jo lure på hvorfor man fortsatte med en sånn rase... :lol: 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Det er en sånn gjenganger når jeg møter på folk i dag, det... "Alle" har erfaringer fra enkelte briarder fra 80- og tidlig 90-tall - og det er vel ingen som har GODE erfaringer liksom :P Også kan man jo lure på hvorfor man fortsatte med en sånn rase... :lol: 

Det må være ekte kjærlighet det! :D

Skrevet
12 minutter siden, Angelina skrev:

Hvor mye veier en briard? På Wikipedia står det

 
 
Det er jo veldig mye forskjell i kilo.

En briard på 23 kg er virkelig en radmager pygmé... den må være både underernært og alt for liten i forhold til standarden i hvert fall. De fleste tispene jeg vet om veier vel mellom 28-34 kg - noen er dog bælfeite og veier langt mer (men dem regner jeg ikke med). En hannhund på 27 går også i kategorien anorektisk og under minimumsmål... De fleste bør ligger på mellom 38-45 tenker jeg... Men det finnes hannhunder på over 50 kg, men de er nok langt utenfor hva jeg mener er normalvekt i hvert fall. Min lille hannhund veier 40 kg - han er 63 cm høy og er da 1 cm over minimumsmålet på høyde. Tispa mi veier 32 kg og er 62 cm :) 

  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert :P Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

  • Like 1
Skrevet
50 minutter siden, Smartingen skrev:

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert :P Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

:lol: Avbalansert er vel ikke helt ordet jeg ville brukt på en briard, nei... De jeg har sett som kanskje kan betegnes som "avbalansert" vil jo jeg heller kalle late :aww:. Men så kommer det jo litt an på hva man legger i begrepet selvsagt. Om man bare legger til grunn at de er stødige og ikke overreagerer (har overslagshandlinger) på ting, så passer det kanskje bedre... Jeg anser jo rasen som litt bajas og klovner - og da passer liksom ikke begrepet avbalansert inn i mitt hode. 

Jeg fant en del synonymer på ordet avbalansert:
fredelig ; uforstyrrelig ; fattet ; upćvirket ; statisk ; fredfull ; harmonisk ; avventende ; avstresset ; rolig ; fredsommelig ; likevektig ; urűrlig ; besindig ; behersket ; stille ; flegmatisk ; ensformig ; avslappet ; kaldblodig ; verdig ; treg ; uvirksom ; kul ; uberűrt ;

Sååååå ehhhhhh... nei... kanskje ikke helt begrepet som passer best på de briardene jeg har kjent :lol: 

  • Like 5
Skrevet

Ja ønsker en hund som er avbalansert og rolig familiehund. Har sett mer på bearded collie og old english sheepdog og langhåret collie. Hvordan er denne og briard?

Men så var det dette med briard da. Har bare falt helt for denne hunderasen i mange år.

Skrevet

Både bearded collie, old english sheepdog og collie er greie familiehunder. OES kan nok være litt vanskelig å få tak i. 

Jeg har beardis selv, og har møtt mange på utstilling. Oppdretter hadde en hel bukett av beardiser. Så jeg har hilst på en del av dem i tillegg til min egen. Jeg kan virkelig anbefale rasen. Noen linjer er roligere enn andre. Min beardis er litt mer aktiv enn vanlig for rasen.  Han ELSKER å leke og løpe fritt. Han er ganske kreativ på rare påfunn han kan finne på, særlig for å få oppmerksomhet. Han elsker å være der det skjer. Komfortsone vet han ikke hva er for noe. Og vil gjerne kose hele tiden. Barn er kult, men han kan nok fort velte de minste barna. Han er en typisk "bearded bounce collie" . Han slapper også godt av, han elsker å sove på ryggen. Alle beardiser Jeg har møtt er ganske bedagelig, men også lekne. Jeg kan anbefale å gå på en utstilling for å hilse på rasen. De fleste ligger flatt på ett bord og halvsover mens pelsen blir stelt. Bortsett fra Ludvig, han prøver gjerne å hoppe opp i fanget på alle han møter ☺️ 

Beardiser kommer i 4 farger. De er ganske fine i brun og hvit også ☺️

 

  • Like 2
Skrevet

Takk for masse bra informasjon. Hvordan er briard, bearded collie, old english sheepdog, langhåret collie å ha i blokkleilighet? Tenkte mest på lyd.

 Evt. Forslag på andre hunderaser med lite lyd rundt samme størrelse.

  • 3 months later...
Skrevet

Noen som vet hvorfor det står flere steder på nettet at briard kun er for erfarne og at dette ikke er en rase for førstegangshundeeiere? Er denne rasen mere vanskelig enn andre tilsvarende hunderaser? Bare lurt på dette lenge nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...