Gå til innhold
Hundesonen.no

Briard


Angelina
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Smartingen skrev:

@Siri kan fortelle masse og masse generelt, jeg kan si bare ting om min hund :P 

Men din erfaring er også viktig erfaring vet du :D Jeg har jo også egentlig mest erfaring med mine egne hunder, selv om jeg har sett og opplevd en del ulike briarder opp gjennom årene :)

Til @Angelina - jeg skrev jo en del i den andre tråden din, men du må gjerne spørre mer om det er noe du lurer på :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Siri; bare av nysgjerrighet :) Min erfaring med briard, som dog negynner å bli noen år gammel..var hovedsaklig basert på hunder med linjer fra en på den tiden relativt kjent oppdretter. Dette var hunder man passet på å ha en viss avstand til , hadde man med egne hunder. Hvordan er ståa i dag og er det forskjell på linjene, når det kommer til omgjengelighet med andre hunder? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

@Siri; bare av nysgjerrighet :) Min erfaring med briard, som dog negynner å bli noen år gammel..var hovedsaklig basert på hunder med linjer fra en på den tiden relativt kjent oppdretter. Dette var hunder man passet på å ha en viss avstand til , hadde man med egne hunder. Hvordan er ståa i dag og er det forskjell på linjene, når det kommer til omgjengelighet med andre hunder? 

I hine hårde dager holdt man god avstand til briarder... Å stå rundt utstillingsringen på den tiden, var vel å sammenligne med mer "kamphundtypehunder". Jeg hadde en av dem, for å si det sånn. Jeg var jo happy de gangene hunden lot seg ta på av dommeren uten å knurre, eller faktisk løp en runde i ringen uten å bjeffe på¨de andre tispene som var der - og som ikke tok 5 øre for å brøle tilbake :aww: Jepp - de var supersjarmerende :lol: 

Ståa i dag er heldigvis langt bedre, og det er færre hunder man trenger å holde avstand til, for å si det sånn (det er vel ikke igjen stort av de gamle linjene som preget store deler av rasen den gangen i fordums tid). Det finnes fortsatt utagerende hunder, men de har stort sett ikke mot til mer enn å lage lyd og utfall. Så man har vel - mer ubevisst tror jeg - greid å fjerne en del av aggresjonen/skarpheten hos rasen, men kanskje også på bekostning av en del arbeidsegenskaper. Men jeg har nok inntrykk av at hundene er langt mer håndterbare i dag - noe som passer bedre inn i dagens samfunn, etter min mening (men jeg skulle gjerne sett at det var flere hunder som hadde beholdt arbeidsegenskapene... på den annen side - det er så få som trener og jobber med sine hunder at det kan vel være feil å si at man MANGLER arbeidsegenskaper også - de får jo ikke sjansen til å vise hva de er gode for fordi de stort sett holdes bare som familiehunder). 

Som jeg skrev i den andre tråden om det samme, så har jeg jo vært litt utenlands, der det er litt mindre regler for hundehold, og folk går med sine briarder løse uten at det er noe problem med aggresjon hundene i mellom :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Takk for svar :) Ja, da ser jeg jo at mine erfaringer ikke bare var 'uheldige', for å si det slik. For jeg kjenner igjen din beskrivelse av ståa 'den gang da' :ahappy:

Det er en sånn gjenganger når jeg møter på folk i dag, det... "Alle" har erfaringer fra enkelte briarder fra 80- og tidlig 90-tall - og det er vel ingen som har GODE erfaringer liksom :P Også kan man jo lure på hvorfor man fortsatte med en sånn rase... :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det er en sånn gjenganger når jeg møter på folk i dag, det... "Alle" har erfaringer fra enkelte briarder fra 80- og tidlig 90-tall - og det er vel ingen som har GODE erfaringer liksom :P Også kan man jo lure på hvorfor man fortsatte med en sånn rase... :lol: 

Det må være ekte kjærlighet det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Angelina skrev:

Hvor mye veier en briard? På Wikipedia står det

 
 
Det er jo veldig mye forskjell i kilo.

En briard på 23 kg er virkelig en radmager pygmé... den må være både underernært og alt for liten i forhold til standarden i hvert fall. De fleste tispene jeg vet om veier vel mellom 28-34 kg - noen er dog bælfeite og veier langt mer (men dem regner jeg ikke med). En hannhund på 27 går også i kategorien anorektisk og under minimumsmål... De fleste bør ligger på mellom 38-45 tenker jeg... Men det finnes hannhunder på over 50 kg, men de er nok langt utenfor hva jeg mener er normalvekt i hvert fall. Min lille hannhund veier 40 kg - han er 63 cm høy og er da 1 cm over minimumsmålet på høyde. Tispa mi veier 32 kg og er 62 cm :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert :P Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Smartingen skrev:

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert :P Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

:lol: Avbalansert er vel ikke helt ordet jeg ville brukt på en briard, nei... De jeg har sett som kanskje kan betegnes som "avbalansert" vil jo jeg heller kalle late :aww:. Men så kommer det jo litt an på hva man legger i begrepet selvsagt. Om man bare legger til grunn at de er stødige og ikke overreagerer (har overslagshandlinger) på ting, så passer det kanskje bedre... Jeg anser jo rasen som litt bajas og klovner - og da passer liksom ikke begrepet avbalansert inn i mitt hode. 

Jeg fant en del synonymer på ordet avbalansert:
fredelig ; uforstyrrelig ; fattet ; upćvirket ; statisk ; fredfull ; harmonisk ; avventende ; avstresset ; rolig ; fredsommelig ; likevektig ; urűrlig ; besindig ; behersket ; stille ; flegmatisk ; ensformig ; avslappet ; kaldblodig ; verdig ; treg ; uvirksom ; kul ; uberűrt ;

Sååååå ehhhhhh... nei... kanskje ikke helt begrepet som passer best på de briardene jeg har kjent :lol: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både bearded collie, old english sheepdog og collie er greie familiehunder. OES kan nok være litt vanskelig å få tak i. 

Jeg har beardis selv, og har møtt mange på utstilling. Oppdretter hadde en hel bukett av beardiser. Så jeg har hilst på en del av dem i tillegg til min egen. Jeg kan virkelig anbefale rasen. Noen linjer er roligere enn andre. Min beardis er litt mer aktiv enn vanlig for rasen.  Han ELSKER å leke og løpe fritt. Han er ganske kreativ på rare påfunn han kan finne på, særlig for å få oppmerksomhet. Han elsker å være der det skjer. Komfortsone vet han ikke hva er for noe. Og vil gjerne kose hele tiden. Barn er kult, men han kan nok fort velte de minste barna. Han er en typisk "bearded bounce collie" . Han slapper også godt av, han elsker å sove på ryggen. Alle beardiser Jeg har møtt er ganske bedagelig, men også lekne. Jeg kan anbefale å gå på en utstilling for å hilse på rasen. De fleste ligger flatt på ett bord og halvsover mens pelsen blir stelt. Bortsett fra Ludvig, han prøver gjerne å hoppe opp i fanget på alle han møter ☺️ 

Beardiser kommer i 4 farger. De er ganske fine i brun og hvit også ☺️

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...