Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk hund, hva bør og kan jeg gjøre i forhold til oppdretter?


Recommended Posts

Skrevet

 Blenheimtispa mi blir 3 år i september. Kjøpte henne av oppdretter for 10.000 i fjor sommer, 22 mnd gammel. Hun hadde sitt første smerteanfall hos oss (som vi har vært vitne til) i juli/august måned, og har hatt bortimot 6-8 stk siden da. Smerteanfallet går ut på at hun hyler og piper høyt i et halvt minutt +/-, helt utrøstelig, vi kan bare "lindre" det ved å vise at vi er der og lar henne støtte seg på oss om hun vil. Etter anfallet er hun 100 % seg selv igjen. Hun viser ingen andre symptomer på syngromyelia, men jeg og veterinæren er enig i at det er det mest logiske diagnosen - uten å ha satt en diagnose. Vi bor over 1 døgn med kjøring unna nærmeste mr-scan for hunder, så det er ikke aktuelt. (Hun er ikke begeistret for lenge bilturer, jeg har ikke sertifikatet selv, og fly er ikke aktuelt.) 

 

Og det jeg egentlig skulle be om tips om: Hva gjør jeg i forhold til oppdretter? Jeg har ikke tatt kontakt med henne angående dette enda, men tror jo det er en relevant sak for henne å bli informert om. Problemet mitt er at jeg har hørt i ettertid av kjøpet at hun er litt kjent i hundemiljøet her for å være litt arogant (naiv?) for sykdommene en cavalier kan være ekstra utsatt for. Type mene at hennes hunder aldri har fått påvist di typiske sykdommene. Men å ikke ha fått de påvist er jo ikke det samme som å være 100 % friske.... 

Problem nr 2 er at jeg mistenker at hun har merket sykdommen på vår tispe også før hun bestemte seg for å selge henne - og at det er den egentlige grunnen for salget. Jeg har bare vanskelig for å tro at hun gikk fra 0 anfall i året til 6-8 stk hos oss, + grunn nevnt over forverrer den mistanken. 

Til tross for dette er jeg en ganske konfliktsky person i virkeligheten, og ser ikke for meg at jeg tør "anklage" henne for noe. Jeg vil heller aldeles ikke "levere tilbake" tispa vår eller noe som helst i den duren. Men jeg syns 10.000 kroner er et stort beløp for en (syk) hund som vi neppe får ha så voldsomt mye lengre. (Perspektiv: hun tar 16.000 for en frisk valp nå, og for 10 år siden -ish- betalte mine foreldre 10.000 for en valp med navlbrokk. Nå har jeg ingen kjennskap til hva dette har å si, men har skjønt at navlbrokk gjør at en ikke kan bruke hund i utstilling og dermed heller ikke i avl.)

Beklager at dette ble langt, og takk til alle som gidder å lese :icon_redface: Noen tips?

Skrevet

Hvis oppdretter er seriøs vil h*n nok veldig gjerne vite det, sånn at foreldredyr og søsken eventuelt kan tas ut av avl. Er foreldrene scannet? Jeg tenker jo at man har et ansvar som kjøper også for å forsikre seg om at relevante tester er gjort, spesielt når det er snakk om en rase som har såpass store helseutfordringer.

Hunden din må scannes, det er ikke noe å lure på engang. Så det må du faktisk bare finne en løsning på. Først og fremst for å utelukke andre sykdommer, f.eks. PSOM som kan ha noen av de samme symptomene som SM, men som det med riktig behandling er mulig å bli helt frisk av. Dessverre synes jeg det du beskriver høres mest ut som SM, og da må det vurderes om hunden kan få et godt liv på medisiner. Dette er ikke en sykdom du lar hunden gå med ubehandlet.

  • Like 12
Skrevet

Når du har en diagnose ville jeg ha sendt inn diagnosen fra veterinær til raseklubben i Norge og Sverige sammen med en kopi av stamtavlen til hunden. På den måten om oppdrettere av ukjent årsak ikke bryr seg, eller bryr seg om deg personlig-men fortsatt ikke velger informere andre, så sitter avlsrådene med informasjon om hunden din og dens foreldre med tanke på videre avl av samme slekt. 

Skrevet

Hvor bor du?  Det begynner å bli endel muligheter for MR-scanning i norge nå. 

Men dette må du si fra om, og dette må diagnostiseres skikkelig. Dette kan ikke gå ubehandlet. Er det SM så er det svært smertefullt og hun har antakeligvis mye smerter hun ikke gir utrykk for også. Er det noe annet så kanskje det kan behandles og hun kan bli smertefri. 

Fryktelig trist å høre om hunden din, jeg har selv mista to hunder til SM/CM og unner ingen å gå gjennom det :(  :hug: 

Ps. Navlebrokk har ingenting å si for utstilling/avl så lenge det er lite og ikke plager hunden, da kan det opereres. 

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Hvor bor du?  Det begynner å bli endel muligheter for MR-scanning i norge nå. 

Men dette må du si fra om, og dette må diagnostiseres skikkelig. Dette kan ikke gå ubehandlet. Er det SM så er det svært smertefullt og hun har antakeligvis mye smerter hun ikke gir utrykk for også. Er det noe annet så kanskje det kan behandles og hun kan bli smertefri. 

Fryktelig trist å høre om hunden din, jeg har selv mista to hunder til SM/CM og unner ingen å gå gjennom det :(  :hug: 

Ps. Navlebrokk har ingenting å si for utstilling/avl så lenge det er lite og ikke plager hunden, da kan det opereres. 

Jeg bor i Nordland, og finner ingen oversikt som viser at det er muligheter her eller i Troms... Nærmeste jeg har funnet er Trondheim. 

Hun er jo en ganske nervøs hund, liker ikke "skikkelige menn", bråe bevegelser og lyder, og barn er bare interessant når de har mat i hendene :P Men hun elsker folk sånn ellers. Men har hatt mistanker om at personligheten hennes er påvirket av smertene ja... 

Skrevet
24 minutes ago, Avokado1 said:

Jeg bor i Nordland, og finner ingen oversikt som viser at det er muligheter her eller i Troms... Nærmeste jeg har funnet er Trondheim. 

Hun er jo en ganske nervøs hund, liker ikke "skikkelige menn", bråe bevegelser og lyder, og barn er bare interessant når de har mat i hendene :P Men hun elsker folk sånn ellers. Men har hatt mistanker om at personligheten hennes er påvirket av smertene ja... 

Desverre har du nok rett i at dere må til trondheim :(

Hunder er, desverre, ekstremt gode på å skjule smerte, spesielt kronisk smerte.

Skrevet

Du trenger jo absolutt ikke anklage oppdretter for noe, for uansett hvordan situasjonen virker så blir det bare spekulasjoner og ord mot ord uansett om man begynner med anklaging. Men det er lov å dele sin missnøye med at man har betalt mye penger for en hund som ble syk kort tid etterpå, spesielt når det ser ut til at det kan være en sykdom som er utbredt på rasen og kanskje burde vært testet for?(evt er foreldre og øvrig slekt testet?), jeg tror jeg i det minste hadde foreslått/krevd at oppdretter skulle betale tilbake beløpet tilsvarende mr undersøkelse og evt reisekostnader, for som de andre sier, dette er ikke noe du kan la vær å sjekke, samme hvor vanskelig eller tungvint det er å få gjennomført. Skal du la hunden leve, så må den sjekkes. Eller evt at oppdretter hadde dekket sjekken og selv foretatt reisen dit, om det er lettere. Hva med å ta tog feks, kan det være bedre for hunden?

Og om hun viser seg å være dårlig på å sjekke linjene hun avler på for sm eller enda verre også foreldredyr så hadde jeg definitivt stilt lagt det til vekt for at hun har et stort ansvar i saken her og antydet at hun burde kompensere deres tap på et vis også evt utover mr-sjekken.

Skrevet
På 6.9.2017 at 8:35 PM, Malamuten skrev:

Du trenger jo absolutt ikke anklage oppdretter for noe, for uansett hvordan situasjonen virker så blir det bare spekulasjoner og ord mot ord uansett om man begynner med anklaging. Men det er lov å dele sin missnøye med at man har betalt mye penger for en hund som ble syk kort tid etterpå, spesielt når det ser ut til at det kan være en sykdom som er utbredt på rasen og kanskje burde vært testet for?(evt er foreldre og øvrig slekt testet?), jeg tror jeg i det minste hadde foreslått/krevd at oppdretter skulle betale tilbake beløpet tilsvarende mr undersøkelse og evt reisekostnader, for som de andre sier, dette er ikke noe du kan la vær å sjekke, samme hvor vanskelig eller tungvint det er å få gjennomført. Skal du la hunden leve, så må den sjekkes. Eller evt at oppdretter hadde dekket sjekken og selv foretatt reisen dit, om det er lettere. Hva med å ta tog feks, kan det være bedre for hunden?

Og om hun viser seg å være dårlig på å sjekke linjene hun avler på for sm eller enda verre også foreldredyr så hadde jeg definitivt stilt lagt det til vekt for at hun har et stort ansvar i saken her og antydet at hun burde kompensere deres tap på et vis også evt utover mr-sjekken.

Ja, det var noe i form av tilbakebetaling beløpet tilsvarende mr undersøkelsen og reisekostnader jeg tenkte. Dog, det vil nok nesten samle seg opp til å bli hele summen av hunden, så jeg tror ikke det vil la seg gjøre helt. Men deler forventer jeg nærmest.
(Tog er et alternativ på deler av reisen, men man må uansett kjøre en god strekning før vi kommer til nordligste og nærmeste togstasjon :sweat: )

Pluss, i skrivende øyeblikk kom jeg på at vi ikke foretok noe navnendring på tispa i systemet, kun en liten kjøpskontrakt. Har dette noe å si hvis det blir uvennskap? - som jeg så klart ikke håper på og helt egentlig tror, men er greit å være forberedt. 
 

Skrevet
3 timer siden, Avokado1 skrev:



Pluss, i skrivende øyeblikk kom jeg på at vi ikke foretok noe navnendring på tispa i systemet, kun en liten kjøpskontrakt. Har dette noe å si hvis det blir uvennskap? - som jeg så klart ikke håper på og helt egentlig tror, men er greit å være forberedt. 
 

Har du ikke fått stamtavlen eller etter eier skjema med en kode på?

Skrevet
10 timer siden, JeanetteH skrev:

Har du ikke fått stamtavlen eller etter eier skjema med en kode på?

Har ikke fått stamtavle, men vi gikk fort gjennom den ved overtakelse. Kjøpeavtalen inneholder info om hund; registreringsnr i NKK og chipnr. Pass. Regnr på mor og far. Sidenotat: "Hunden selges som kosehund og skal ikke avles på, derfor selges til redusert pris." Begrunnelsen for salget var jo at hun ikke trivdes i utstillingsringen og dermed ikke ville få premiering og igjen dermed ikke kunne brukes i avl. 

Skrevet
41 minutter siden, Avokado1 skrev:

Begrunnelsen for salget var jo at hun ikke trivdes i utstillingsringen og dermed ikke ville få premiering og igjen dermed ikke kunne brukes i avl. 

På det tidspunktet du kjøpte hunden fantes det ikke noe krav til utstilling for avl.

Skrevet
9 timer siden, Avokado1 skrev:

Har ikke fått stamtavle, men vi gikk fort gjennom den ved overtakelse. Kjøpeavtalen inneholder info om hund; registreringsnr i NKK og chipnr. Pass. Regnr på mor og far. Sidenotat: "Hunden selges som kosehund og skal ikke avles på, derfor selges til redusert pris." Begrunnelsen for salget var jo at hun ikke trivdes i utstillingsringen og dermed ikke ville få premiering og igjen dermed ikke kunne brukes i avl. 

Helt alvorlig så tror jeg ikke du står som offisiell eier på hunden din da. Det høres ikke ut som det er foretatt noen omregistrering hos NKK. Og vil tro chipen på hunden er registrert på forje eier om du søker.

Skrevet
7 timer siden, Avokado1 skrev:

I fjor, mener du?

Stemmer. Det fantes retningslinjer, men ingen krav eller regler for avl. Man kunne med andre ord avle på hva som helst (noe mange også gjorde), uavhengig av for eksempel helse eller utstillingsresultater.

Red: Noen av retningslinjene ble endret til krav på årsmøtet i år, men det gjelder ikke utstillingsresultater ser jeg nå. Det ligger fortsatt under retningslinjer.

Skrevet
11 hours ago, Wilhelmina said:

På det tidspunktet du kjøpte hunden fantes det ikke noe krav til utstilling for avl.

Det kan jo hende oppdretteren har EGNE krav til hunder som brukes i avl. :) Forøvrig, en hund som mistrives så sterkt med utstilling at den ikke blir premiert en gang, den har sannsynligvis ikke en mentalitet som er ønskelig at skal gå videre i avl.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det kan jo hende oppdretteren har EGNE krav til hunder som brukes i avl. :) Forøvrig, en hund som mistrives så sterkt med utstilling at den ikke blir premiert en gang, den har sannsynligvis ikke en mentalitet som er ønskelig at skal gå videre i avl.

Nei for all del, avgjørelsen om at denne hunden ikke skulle gå i avl var nok veldig god :) Men dersom forklaringen til kjøper var at hunden ble solgt fordi den ikke kunne brukes i avl pga. manglende premiering er jo ikke det sant. Det finnes relativt store cavalier-oppdrettere her i landet som av ulike årsaker ikke stiller ut i det hele tatt.

Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Nei for all del, avgjørelsen om at denne hunden ikke skulle gå i avl var nok veldig god :) Men dersom forklaringen til kjøper var at hunden ble solgt fordi den ikke kunne brukes i avl pga. manglende premiering er jo ikke det sant. Det finnes relativt store cavalier-oppdrettere her i landet som av ulike årsaker ikke stiller ut i det hele tatt.

Hvis OPPDRETTER har krav om utstillingspremiering til hundene han/hun bruker i avl, så er det jo sant. :) Det vet vi jo ikke. Mange oppdrettere har langt høyere krav til sine avlsdyr enn det raseklubben har (og takk for det, sånn apropos). :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Hvis OPPDRETTER har krav om utstillingspremiering til hundene han/hun bruker i avl, så er det jo sant. :) Det vet vi jo ikke. Mange oppdrettere har langt høyere krav til sine avlsdyr enn det raseklubben har (og takk for det, sånn apropos). :)

Jeg synes det blir feil å si at hunden ikke kan brukes i avl pga. manglende utstillingspremiering. Vedkommende kunne heller ha sagt at h*n ikke ØNSKER å bruke hunden i avl på et sånt grunnlag, ikke at den ikke KAN brukes i avl. For det kan den jo.

  • Like 1
Skrevet
På 10.9.2017 at 9:35 AM, Tuvane skrev:

Det kan jo hende oppdretteren har EGNE krav til hunder som brukes i avl. :) Forøvrig, en hund som mistrives så sterkt med utstilling at den ikke blir premiert en gang, den har sannsynligvis ikke en mentalitet som er ønskelig at skal gå videre i avl.

Eller at dette var en forklaring oppdretter brukte for å dekke over den egentlige grunnen til at tispa ble solgt, som er at oppdretter så at den viste symptom på sykdom, og "ville bli kvitt et problem" før det ble for synlig...

Bare spekulasjoner selvsagt, som alt annet når man kun får en side av saken presentert.

Skrevet
6 timer siden, Stella skrev:

Eller at dette var en forklaring oppdretter brukte for å dekke over den egentlige grunnen til at tispa ble solgt, som er at oppdretter så at den viste symptom på sykdom, og "ville bli kvitt et problem" før det ble for synlig...

Bare spekulasjoner selvsagt, som alt annet når man kun får en side av saken presentert.

Og jeg skal innrømme at det var min første tanke og, men det er en ganske heftig anklage mot noen som ikke er her og kan svare for seg.

Uansett hva grunnen er så går i alle fall ikke tispa videre i avl, og det er vel egentlig det viktigste her. 

Skrevet
På 13.9.2017 at 9:19 AM, Stella skrev:

Eller at dette var en forklaring oppdretter brukte for å dekke over den egentlige grunnen til at tispa ble solgt, som er at oppdretter så at den viste symptom på sykdom, og "ville bli kvitt et problem" før det ble for synlig...

Bare spekulasjoner selvsagt, som alt annet når man kun får en side av saken presentert.

Dette er også min mistanke, da oppdretter har drevet med rasen i over 20 år og er hjemme med hundene bortimot 24/7, så jeg har vanskelig for å tro at hn ikke har merket noe til amerteanfallene. Som sagt, jeg finner det usannsynlig at hun fikk sitt første anfall 1,5-2 mnd etter vi overtok henne og deretter har hatt regelmessig en gang i mnd til en gang hver annen mnd. 

Men det er ikke noe jeg vil anklage henne for når alt kommer til alt, men jeg vil nok aldri stole på at denne oppdretteren driver på i rasens beste lengre, tross i all premieringen til hundene hennes... 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...