Gå til innhold
Hundesonen.no

Alternativ til Border collie


Recommended Posts

Skrevet
11 minutes ago, 2ne said:

Jeg tror kanskje du får litt mer retriever i kelpie enn du liker, de er også glade i kroppskontakt (de jeg kjenner i hvert fall) :lol: 

Haha! Vel, kroppskontakt og kos er jo kos! Jeg klarer visst ikke helt forklare greia med retrievere og meg ?

Just now, Kangerlussuaq said:

Ja det må jeg si meg enig i. De kelpiene jeg har møtt har vært lik retrievere i "hilse og entusiasme for mennesker". På sett og vis enda mer så, fordi de er så lette og spretne at de kommer hoppende opp i arma på deg eller "åmende" opp på fanget ditt i sofaen. Det gjør ikke den gjennomsnittlige retriever, etter min mening. Iallefall ikke labrador, kanskje ikke golden.

Som Labradoreier må jeg si jeg ikke helt forstår at noen snakker om "hengivenhet til eier" og min hund. Min hund er overhodet ikke hengiven til eier, tvert i mot kunne hun solgt meg for en gammel rotten pølsebit om hun fikk valget. Hun kom selvstendig inn i huset, hun går først inn i mørke rom og trengte aldri noe alene-hjemmetrening. Hun er sin egen trygghet, trenger ikke matmor for annet enn mat. Miljøsterk og trygg på seg selv. Setter det på spissen, men det er en utvilsom selvstendighet i den hunden som jeg ikke har møtt i f.eks en Border Collie. Hun er akkurat like glad i folk som en kelpie er, ja, og hun har den der intensiteten i møte med mennesker som er en retriever verdig. Når vi møter mennesker med hund i hilsesituasjon løper hun bort, hun snuser kjapt på hund, og så er det rett til eier for å vrikke på ræva og være lykkelig. Hun ligger helst for seg selv på gulvet, hun er ikke noen utpreget kosehund. Hun er selvstendig og går gjerne foran og viser vei på tur, hun er svært sta og hun har sin egen vilje. Hun er virkelig det jeg vil kalle selvgående, i større grad enn en Border Collie som etter min erfaring (men nå er jo det en lite homogen rase) holder seg tettere til eier på tur. Labradoren min er som en slags... 1/3 fuglehund. Hun bare går og suller, driter i meg. For å trene innkalling måtte jeg ha tørrfisk i lomma ganske lenge, så hun hadde en god grunn til å komme tilbake.

Forøvrig er Border Collier mer hengivne og kosne, iallefall de jeg har møtt, enn en Labrador (i forhold til de jeg har møtt :P ). De er bare litt mer usikre så de kommer ikke og KREVER det som en kelpie eller retriever. Men når du først kommer til de så kravler de også opp på fanget ditt. Labradoren min hun ser litt rart på meg om jeg kommer og vil kose, noen ganger ruller a litt over på rygg og sier "okeida", andre ganger går hun regelrett vekk. Bitch. Med fremmede folk er det litt mer spennende så der kan hun gjerne sitte litt på gulvet for kos. Men etterhvert mister hun interessen og går og legger seg. Goldens er også litt likegyldige etter min erfaring, det er ok om du koser med de, også ok om de bare ligger for seg selv. De MÅ ikke oppå fanget ditt. De MÅ ikke ligge inntil deg. Men det er mulig det er den berømte "kjemien" du mener, som du ikke får lagt ord på, som ikke stemmer mellom deg og retrievere?

Hahaha det der med å selge alt for en pølsebit høres kjent ut ? Erfaring med enn sånn jaktgolden. Den var helt fantastisk til bruk både i dyreterapi og for å kurere hundeangst, nettopp fordi det var så greit å omdirigere interessen dens til pølse om det ble for mye nærhet for menneskene vi jobbet med ;) igjen, egentlig innehar retrievere alle de egenskapene jeg ser etter... Men JA, noe så veldig ullent som "kjemi" jeg ikke klarer forklare helt! BCene mine har også vært noen reale koseklumper. 

 

Skrevet
Just now, Cornflake said:

Haha! Vel, kroppskontakt og kos er jo kos! Jeg klarer visst ikke helt forklare greia med retrievere og meg ?

Jeg syns også det, det er derfor jeg har puddel. Jeg personlig syns dog at kelpiene er et hakk eller to mer intense, for å si det sånn :P Det går an å dytte bort en puddel (eller belger, for den saks skyld), men kelpier smelter, og når de slutter å smelte så klatrer de opp i trynet på deg for å vaske drøvelen din og ørene dine, enten du liker det eller ikke :lol: 

Det høres kanskje ut som at jeg ikke liker kelpie, jeg gjør det altså! Men om retriever blir for klinete, og BC for mye hund, og alternativene er sheltie og korthårs-collie, så ville ikke de kelpiene jeg kjenner (og er sånn jeg syns kelpier skal være :P ) vært noe for deg. De er mye, i alt de gjør. Det er ikke noen halvveis-hund, liksom. De er veldig tilstede i øyeblikket :lol: 

Skrevet
Just now, 2ne said:

Jeg syns også det, det er derfor jeg har puddel. Jeg personlig syns dog at kelpiene er et hakk eller to mer intense, for å si det sånn :P Det går an å dytte bort en puddel (eller belger, for den saks skyld), men kelpier smelter, og når de slutter å smelte så klatrer de opp i trynet på deg for å vaske drøvelen din og ørene dine, enten du liker det eller ikke :lol: 

Det høres kanskje ut som at jeg ikke liker kelpie, jeg gjør det altså! Men om retriever blir for klinete, og BC for mye hund, og alternativene er sheltie og korthårs-collie, så ville ikke de kelpiene jeg kjenner (og er sånn jeg syns kelpier skal være :P ) vært noe for deg. De er mye, i alt de gjør. Det er ikke noen halvveis-hund, liksom. De er veldig tilstede i øyeblikket :lol: 

Haha! Herlig. Mulig litt i overkant om det er normen ? Digresjon men fikk meg til å tenke på cockeren vi hadde som brukte all mulig kroppsvekt for å lene seg så nært den bare kom inntil, fra det sekundet man kom inn døra. Kombinert med en siameserkatt som helst ville ligge rundt halsen min. Så har forsåvidt kjennskap til klistremerkedyr, og kunne jeg fått tilbake disse to fra jaktmarkene ville jeg valgt det over det meste annet :) 

men kjemi og tempo og hodet til BCene jeg har hatt er det liksom noe spesielt med. Får antakelig aldri helt det samme, men forsøket verdt å forhøre seg litt om hva andre hundefolk tenker ☺️

Skrevet
2 timer siden, Cornflake skrev:

men kjemi og tempo og hodet til BCene jeg har hatt er det liksom noe spesielt med. Får antakelig aldri helt det samme, men forsøket verdt å forhøre seg litt om hva andre hundefolk tenker ☺️

Kan det tenkes at det er mer snakk om at det er hunder du har blitt glade i og derfor måler alt opp mot dem? At det er mindre raseavhengig enn du kanskje tror? Og at det er både mulig og sannsynlig at du føler du får like god kjemi med en annen rase, bare du gir den sjansen?

Jeg fikk den eneste i valpekullet som var bilsyk. Skikkelig bilsyk. Og jeg var vel den som trengte det minst. Førstegangs valpeeier, eneste som bodde alene og den som bodde lengst fra folk. Oppdretter kom med en liten "beklagelse" at det var jo synd at den eneste som var bilsyk kom til deg. Og jeg svarte at hvis ikke hadde jeg jo ikke fått akkurat henne, og det kunne jeg overhodet ikke forestille meg. Fordi det er noe spesielt med henne. Og det FØLES helt slik. Men jeg vet jo at om tilfeldighetene hadde villet det og jeg hadde fått en annen, så hadde jeg følt akkurat det samme for den hunden. At den var ekstra spesiell, og at vi hadde noe ekstra.

Nå var eksempelet mitt fra samme rase, og det er mulig at jeg ikke er så "kresen", men på tross av noen forskjeller så tror jeg alle disse rasene som er skapt for å samarbeide tett med mennesker - det jeg tenker på som førerorienterte - ville passet meg bra. BC, spaniels, retirevere, pudler - litt i samme leia. Noen litt mer i samme leia enn andre, og med varierende aktivitetsbehov men likevel ... Og kelpie for den saks skyld. Glade, entusiastiske hunder alle sammen. Men hvis du er så selektiv som det jeg leser ut fra det du skriver, så synes det som et veldig vanskelig utgangspunkt å skulle gjenskape en BC i en annen rase. Spesielt hvis, som jeg nevnte, det var like mye akkurat de individene som gjør at du føler som du gjør.

Forstå meg rett: jeg ser helt klart at folk har funnet sin favorittrase og at det er "noe" de ikke helt finner i en annen - uansett hvor beslektet de er, men jeg tror at selv disse raskt hadde vent seg til andre raser om de av en eller annen grunn måtte. Etter at de hadde koblet seg følelsesmessig til dem. Noe normale mennesker stort sett gjør når de får en liten valp i hus. For da blir plutselig den daglige ørevasken noe søtt og diltingen tolket som en herlig nysgjerrighet istedenfor hhv noe ekkelt klissete og en følelse av "hjelp hun kveler meg!". Selvsagt med forbehold at hunden ellers oppfyller de ønsker man har angående bruksområder.

Skrevet
6 timer siden, Cornflake skrev:

Korthåret collie er faktisk et veldig godt innspill, altså! Vet du om det er stor forskjell på ulike linjer? Er noen mer orientert mot bruk, eller er de først og fremst avlet som selskapshunder senere år (er fullstendig klar over at det IKKE betyr at hunden ikke har bruksegenskaper og instinkter igjen, altså :) )?

Jeg har ikke så mye kunnskap om linjer, dessverre, men det er i hvert fall ikke en rase som er delt i to med atskilte bruks- og utstillingslinjer, som man ser hos en del andre raser. Hvis du vil vite mer, kan du kanskje spørre @Perfect Image (oppdretter til min) eller sjekke ut gruppa Korthårscollie Norge på Facebook (åpen gruppe) :)

Men du må være klar over at du ikke får den samme intensiteten og utholdenheten med en collie som med en BC, altså. Det er en trade-off, du får ikke i både pose og sekk, dessverre :P 

  • Like 1
Skrevet

Men kelpie er vell ikke mindre krevende enn bc? Så da kan vell ts likegjerne kjøpe den bc hen har lyst på..?

Jeg tenker også collie, kanskje fortrinnsvis korthår. Jeg Skal ikke påberope meg noen kunnskap om linjer, men jeg har ihvertfall sett meg ut en kennel(når jeg har sett på collie) som jeg synes virker å skille seg positivt ut ifht fokus på bruksegenskaper. Det er gemdales, svensk. Svenskene er også veldig flinke på mentaltesting så man har god oversikt over skuddredsel osv på linjene. Jeg tror nok ikke man skal sammenligne med bc e.l. uansett, da kan man vell raskt bli litt skuffet, men de har så vidt jeg husker, mange hunder i sitt eie eller etter sitt oppdrett som er i høyere klasser i bruks og flere bruks og lp championer og da må det jo være litt og jobbe med tenker jeg. 

  • Like 1
Skrevet

Og noen andre tanker, om du vil ha bc, og du bil pusle litt med hundesport, kan du ikke kjøpe en bc? Nå skriver du jo ikke noe om hva du kan tilby selvsagt, men det er jo ikke så hokus pokus å ha en bc heller? Og det finnes jo linjeforskjeller så man må jo ikke nødvendigvis gå for det mest hardbarka bruksavlede(selv om jeg ikke helt skal fremme rein show avl av brukshunder heller, men det finnes vell noen variasjoner også innenfor det som er en god bc eller?)

Nå har ikke jeg bc og har aldri hatt det, men synes det er helt uproblematisk å ha malle/hollender selv om jeg tildels er varierende aktiv med dem, spesielt på treningsbiten. Vi er aktive rett nok, men ja, med lite barn osv må hunden ofte tilpasse seg hverdagen. Det jeg dog opplever er, at i en sånn hverdag er det enklere å ha en aktiv hund, for de er gjerne med på alt og man får mye gratis. Jeg må kanskje være litt kreativ noen ganger, men likevel blir det ikke noe vanskeligere eller mer tungvint for meg i gjennomføring. Og hunden blir fornøyd.

Har man en arbeidsom hund så kan man gå rett utom døra å tråkke opp et lite feltsøk på grus /asfalt/plen å kaste uroen binders å la hunden tømme seg selv, eller sette seg på sykkelen og bare henge på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...