Gå til innhold
Hundesonen.no

Diffuse plager, noe er galt!


Midas
 Share

Recommended Posts

2 hours ago, Sprettballen said:

Ikke erfaring med leddgikt, men har en del erfaring med kortisonbruk. Din hund får en ganske så høy dose. 40mg i døgnet er mye. Så regn med at han blir helt manisk etter mat og må MYE på do. Luft han ofte. Kortisonbruk over tid kommer an på hvor høy dose det er snakk om. Kortison er ikke noe man gir over tid om man kan unngå det. Hvor lenge han har på kortison kommer an på døgndosen og så er det jo individuelt i tillegg. 

Det er en startdose, hun skriver jo at de skal redusere over tid. Det er heller ikke så mye annet man kan gi om hunden har gikt. Å snakke om langtidsbruk og hvor skadelig det er blir litt rart i det tilfellet her, syns jeg, hvis han har leddgikt og er så påvirket av det som det beskrives i denne tråden, så er det enten avlivning pga smerter, eller så er det å kjøre på med kortison så lenge det går. 

@Taz har en hund med leddgikt-diagnose, hennes var vel også ganske ung da den fikk den. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta.  Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør d

Ville ikke tatt han med til kiro før røntgen nei, men om fysio tar en sjekk burde ikke gjøre noe forskjell til eller fra ifht røntgen Om så så er det vell isåfall bare en fordel å evt få et litt mer

Er det sendt inn en ANA test på ham? Tollersyke kan ofte gi diffuse plager og vil bedres ved behandling med kortison.  Ellers kan det jo være lurt å røntge ryggen for eksempel for å se om det sit

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta. 
Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør det beste for meg og Midas. Dessverre synes jeg faktisk at den jobben som har blitt gjort her er fryktelig slett. Å sette han på kortison fremfor å undersøke i form av blodprøver eller røntgen er drøyt. Det er mange sykdommer som kan respondere på kortison, i tillegg ødelegger bruken av kortison muligheten for å finne markører for eventuell autoimmun sykdom på blodprøver. Så i går tok jeg kontakt med en veterinær som har toller selv og er god på helseproblematikk innen rasen. Hun bor ikke her jeg bor, men jeg var så heldig å få en liste over ting som bør sjekkes. Jeg har også bestilt time til en annen veterinær på en annen klinikk som jeg kjenner og som jeg vet vil ta meg på alvor når jeg ber om undersøkelser. 
Jeg har vært til veterinæren min tre ganger med dette nå og bestilt undersøkelser og røntgen, og ikke fått det. Det er kritikkverdig, og i værste fall kan jeg våkne opp til en død hund som jeg ikke aner hva feiler hvis han ikke blir undersøkt. 

Jeg gav han først kortison i går, men nå gir jeg han ikke det før jeg skal til den nye veterinæren i morgen. Jeg håper at kortisonen ikke har rukket å gjøre noen "skade" mtp blodprøver, men siden det er såpass høy dose så kan skaden allerede være gjort. Det kan jo hende at kortison blir den behandlingen han skal ha uansett, og at det er rheumatoid artritt han har, men det vil jeg vite med så stor sikkerhet som mulig og ikke bare gjette oss frem og putte på han forskjellige medisiner. 

Hun veterinæren jeg snakket med i går mente det var tre ting som i hovedsak skulle undersøkes, og det var spredning av mastcelletumor til lever/milt, autoimmun sykdom i form av leddgikt og forkalkninger. Hun sa også at det kan være forkalkninger selv om han ikke responderer på onsior, fordi det kan være nødvendig med støttebehandling i tillegg til onsior for å få ønsket effekt. Dermed er det egentlig ingenting som kan utelukkes ved hjelp av det vi har prøvd til nå... 

Sånn er det når man er for lojal ovenfor klinikken sin... 
 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sprettballen skrev:

Ikke erfaring med leddgikt, men har en del erfaring med kortisonbruk. Din hund får en ganske så høy dose. 40mg i døgnet er mye. Så regn med at han blir helt manisk etter mat og må MYE på do. Luft han ofte. Kortisonbruk over tid kommer an på hvor høy dose det er snakk om. Kortison er ikke noe man gir over tid om man kan unngå det. Hvor lenge han har på kortison kommer an på døgndosen og så er det jo individuelt i tillegg. 

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Midas said:

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Det er vanlig å starte med høy dose kortison når man behandler leddgikt, også på folk, altså. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Midas skrev:

Etter å ha fått summet meg litt etter veterinærbesøket i går så innser jeg jo det at dette kan jeg ikke godta. 
Jeg har brukt den aktuelle klinikken i mange år og alltid hatt tillit til at de gjør det beste for meg og Midas. Dessverre synes jeg faktisk at den jobben som har blitt gjort her er fryktelig slett. Å sette han på kortison fremfor å undersøke i form av blodprøver eller røntgen er drøyt. Det er mange sykdommer som kan respondere på kortison, i tillegg ødelegger bruken av kortison muligheten for å finne markører for eventuell autoimmun sykdom på blodprøver. Så i går tok jeg kontakt med en veterinær som har toller selv og er god på helseproblematikk innen rasen. Hun bor ikke her jeg bor, men jeg var så heldig å få en liste over ting som bør sjekkes. Jeg har også bestilt time til en annen veterinær på en annen klinikk som jeg kjenner og som jeg vet vil ta meg på alvor når jeg ber om undersøkelser. 
Jeg har vært til veterinæren min tre ganger med dette nå og bestilt undersøkelser og røntgen, og ikke fått det. Det er kritikkverdig, og i værste fall kan jeg våkne opp til en død hund som jeg ikke aner hva feiler hvis han ikke blir undersøkt. 

Jeg gav han først kortison i går, men nå gir jeg han ikke det før jeg skal til den nye veterinæren i morgen. Jeg håper at kortisonen ikke har rukket å gjøre noen "skade" mtp blodprøver, men siden det er såpass høy dose så kan skaden allerede være gjort. Det kan jo hende at kortison blir den behandlingen han skal ha uansett, og at det er rheumatoid artritt han har, men det vil jeg vite med så stor sikkerhet som mulig og ikke bare gjette oss frem og putte på han forskjellige medisiner. 

Hun veterinæren jeg snakket med i går mente det var tre ting som i hovedsak skulle undersøkes, og det var spredning av mastcelletumor til lever/milt, autoimmun sykdom i form av leddgikt og forkalkninger. Hun sa også at det kan være forkalkninger selv om han ikke responderer på onsior, fordi det kan være nødvendig med støttebehandling i tillegg til onsior for å få ønsket effekt. Dermed er det egentlig ingenting som kan utelukkes ved hjelp av det vi har prøvd til nå... 

Sånn er det når man er for lojal ovenfor klinikken sin... 
 

Min toller fikk påvist immunmediert polyartritt rett etter fireårsdagen sin. Den første veterinæren jeg gikk til ville sette ham på smertestillende, men jeg nektet, siden jeg hadde god kjennskap til sykdommen og linjene hans (han hadde en syk søster fra før - hun fikk det ved 2,5 års alder). 

Jeg er usikker på om det kortisonet du allerede har gitt ham ham kan ha en effekt på blodprøvene - du bør sende inn ANAtest (og send gjerne blodprøver til SLU samtidig, de forsker på det, men send prøvene til Tyskland for hurtig svar). En negativ ANA test betyr ikke at han ikke har polyartritt, men at han ikke har systemisk lupus. Det er tilnærmet umulig å fastslå polyartritt gjennom blodprøver eller røntgen (eller det skal ha gått ganske langt før man ser noe på røntgen), man må utelukke alt andre ting og se om de reagerer positivt på kortison eller ikke. Snakk med oppdretter, sjekk om det finnes på linjene. 

Man begynner alltid på høye doser med kortison som nevnt over, men trapper gradvis ned. Det er vanlig å gå på høye doser i ti dager for det tar så pass lang tid før man når full effekt av det. Ofte kan man trappe ned hver tiende dag etter det så lenge hunden holder seg symptomfri. Noen klarer å gå helt av eller feks gå på ett gram i uka eller mindre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Turb skrev:

Min toller fikk påvist immunmediert polyartritt rett etter fireårsdagen sin. Den første veterinæren jeg gikk til ville sette ham på smertestillende, men jeg nektet, siden jeg hadde god kjennskap til sykdommen og linjene hans (han hadde en syk søster fra før - hun fikk det ved 2,5 års alder). 

Jeg er usikker på om det kortisonet du allerede har gitt ham ham kan ha en effekt på blodprøvene - du bør sende inn ANAtest (og send gjerne blodprøver til SLU samtidig, de forsker på det, men send prøvene til Tyskland for hurtig svar). En negativ ANA test betyr ikke at han ikke har polyartritt, men at han ikke har systemisk lupus. Det er tilnærmet umulig å fastslå polyartritt gjennom blodprøver eller røntgen (eller det skal ha gått ganske langt før man ser noe på røntgen), man må utelukke alt andre ting og se om de reagerer positivt på kortison eller ikke. Snakk med oppdretter, sjekk om det finnes på linjene. 

Man begynner alltid på høye doser med kortison som nevnt over, men trapper gradvis ned. Det er vanlig å gå på høye doser i ti dager for det tar så pass lang tid før man når full effekt av det. Ofte kan man trappe ned hver tiende dag etter det så lenge hunden holder seg symptomfri. Noen klarer å gå helt av eller feks gå på ett gram i uka eller mindre. 

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Just now, Midas said:

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

UL vil påvise tumorer i milten i alle fall, så sørg for at det blir gjort - UL av buken. Tumorer synes ikke på røntgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

UL vil påvise tumorer i milten i alle fall, så sørg for at det blir gjort - UL av buken. Tumorer synes ikke på røntgen.

Nei, det er jeg klar over. Det blir i første omgang blodprøver og UL. Og hvis vi ikke finner noe så må vi ta røntgen for å se om det "bare" er forkalkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Midas skrev:

Ja, jeg må høre hva veterinæren sier om hvilke prøver vi skal ta nå, men siden det er mistanke om både artritt og eventuelt spredning av mastcelletumor så blir det nok flere typer undersøkelser. Hvordan ble det påvist på din hund? ANA test? Viser det om de har en form for autoimmun sykdom eller viser de hvilken type? Oppdretter er informert. Jeg skal snakke med hun som er oppdretter av mamman til Midas og, hun har god oversikt lenger bak i linjene. Er en del av diagnostiseringen å se om kortison hjelper? Det er jo så vanskelig for kortison kan jo hjelpe på symptomer på kreft og?

 

ANA test vil slå ut om hunden har visse former for antistoffer mot egen kropp. Det sier noe om typen autoimmun sykdom, men ikke om de har eller ikke. Min hund hadde feks negativ ANAtest, mens to søstre har hatt positiv ANAtest. Men det er en måte å lære noe om sykdomsbildet. Kortison demper immunforsvaret og vil derfor gi symptomfri hund, siden det er hundens eget immunforsvar som angriper kroppen. Det er viktig å sette inn kortison tidlig, ellers kan man få permanente leddforandringer som gir smerter.
Send meg en pm om du vil vite mer. Jeg vet ikke hvor du bor i landet, men kjenner til et par veterinærer som er veldig dyktige på dette. 

Generelt opplever jeg at veterinærer kan lite om de sykdommene som går under samlenavnet tollersyke. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, 2ne skrev:

Det er en startdose, hun skriver jo at de skal redusere over tid. Det er heller ikke så mye annet man kan gi om hunden har gikt. Å snakke om langtidsbruk og hvor skadelig det er blir litt rart i det tilfellet her, syns jeg, hvis han har leddgikt og er så påvirket av det som det beskrives i denne tråden, så er det enten avlivning pga smerter, eller så er det å kjøre på med kortison så lenge det går. 

@Taz har en hund med leddgikt-diagnose, hennes var vel også ganske ung da den fikk den. 

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

4 timer siden, Midas skrev:

Han ble satt på to tabletter morgen og to kveld á 20mg dvs 80mg i døgnet de første tre til fem dager.
Dét er en skrekkelig høy dose... 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Vanligvis går allergihunder på mye høyere doser enn IMPA/SLE hunder gjør. Det er også vanligere at disse hundene utvikler bivirkninger på kortison enn IMPA/SLE hunder gjør, dette i følge den veterinæren jeg brukte på Turbo som var spesialist på allergi/autoimmune sykdommer. De aller fleste IMPA/SLE hunder kan gå ned på vedlikeholdsdose ganske radig (dvs gradvis reduksjon hver tiende-fjortende dag) og mange klarer seg på 1mg i uka eller hverannen uke resten av livet. Allergihunder må ofte gå på mye høyere doser over mye lengre tid.

Ja kortison har bivirkninger, min hund døde jo av de, men det å ikke sette hunden på kortison er jo ikke noe alternativ om den får den typen diagnose, for da har den konstant smerter. De aller fleste hunder klarer seg også veldig bra uten store bivirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Vanligvis går allergihunder på mye høyere doser enn IMPA/SLE hunder gjør. Det er også vanligere at disse hundene utvikler bivirkninger på kortison enn IMPA/SLE hunder gjør, dette i følge den veterinæren jeg brukte på Turbo som var spesialist på allergi/autoimmune sykdommer. De aller fleste IMPA/SLE hunder kan gå ned på vedlikeholdsdose ganske radig (dvs gradvis reduksjon hver tiende-fjortende dag) og mange klarer seg på 1mg i uka eller hverannen uke resten av livet. Allergihunder må ofte gå på mye høyere doser over mye lengre tid.

Ja kortison har bivirkninger, min hund døde jo av de, men det å ikke sette hunden på kortison er jo ikke noe alternativ om den får den typen diagnose, for da har den konstant smerter. De aller fleste hunder klarer seg også veldig bra uten store bivirkninger.

Åh, det var jeg ikke klar over. På så små vedlikeholdsdoser ville jeg ikke bekymra meg nei. Det er jo nesten ingenting. Selvfølgelig enig i at man heller setter hunden på kortison enn å avlive. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Sprettballen skrev:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

Med den helsa han har hatt de to siste årene så tror jeg dessverre ikke han blir så gammel ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
33 minutes ago, Sprettballen said:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Oh, shit! Håper virkerlig det hjelper! Har aldri brukt så høye doser selv. Min hund hadde helt andre plager da. Hun sto på 30mg i døgnet på det meste. God bedring til voffsen, håper dere finner ut av det!

7,5 år er vel kanskje ikke definert som en relativt ung hund?
Jeg vil jo si at det er en voksen hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutes ago, Sprettballen said:

Ja, selvfølgelig er det startdose. Og ja, jeg er fullt klar over at man reduserer over tid. Jeg sier heller ikke at man ikke skal gi kortison. Det er snakk om en forholdsvis ung hund, og når startdosen er såpass høy, kan en jo tenke seg til hva som mulig ville vært en vedlikeholdsdose hvis det viser seg å hjelpe og det er leddgikt. Synes ikke det er irrelevant å nevne at det kan være skadelig. Man kjøper seg tid med kortison, og det har jeg ingen motforestillinger mot hvis det er det eneste som hjelper hunden. Men det er kanskje greit å være klar over at det kanskje ikke blir en gammel hund, om den må stå på høye dose kortison over tid. 

Ja, man kjøper seg tid med kortison. Det er liksom poenget med sykdommer som dette. En hund som settes på kortison for resten av dens liv ville ikke blitt en gammel hund uten kortisonen heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Belgerpia skrev:

7,5 år er vel kanskje ikke definert som en relativt ung hund?
Jeg vil jo si at det er en voksen hund :)

Sorry, my bad :) Trodde den var yngre. Fikk inntrykk av det. Enig med deg. Den er ikke veldig ung lenger når den er 7,5. Jeg er åpenbart ikke så flink til å lese alltid :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært til den nye veterinæren. 
Første runde ble han lyttet på og prostata undersøkt. Blodprøver og røntging ble avventet fordi når han skal ta blodprøver og røntges må han sederes, og for å slippe å sedere to ganger og siden han hadde kortison i kroppen måtte vi vente noen dager. 
I dag har vi vært der igjen og røntget igjennom hele hunden. Nye blodprøver ble tatt, for de var særdeles mangelfulle de som kom fra den første klinikken. Han ble røntget fra topp til tå. 
Han har noe som likner veldig på en svulst på hjertet :icon_cry:
Vi tok røntgen av brystet fra flere vinkler for å forsikre oss om at det ikke lå utenfor, men det ligger i hjertet. En stor flekk. 
Etter røntgen tok vi ultralyd, men uten det beste utstyret for ultralyd på hjerte så ble det litt så som så, men også der så vi flekken. 
Det stemmer så godt med symptomene han har vist, med å være sliten og slapp og fort andpusten. Smertene det har sett ut som han har hatt kan være rett og slett dårlig med næring og oksygen til muskler hvis hjertet jobber dårlig. 
Han skal til hjertespesialist for å få bekreftet/avkreftet at det er en svulst vi har med å gjøre. Jeg skal ringe de i morgen og håper at vi får komme inn fort. Det kan hende det er en hjertesykdom som kan medisineres, men mest trolig er det svulst, også fordi han har en historie med mastcelletumorer. 

Dette er så j***** dårlig nytt og så vanvittig trist og vondt at jeg nesten ikke klarer å ta det innover meg. 
Jeg kan ha flaks og at det viser seg at det er en sykdom som kan medisineres, men det virker som hjertet har fått store skader siden han er såpass dårlig. Så det er dårlige utsikter for elskede gutten min :icon_cry:

Jeg er så glad for at jeg har fulgt min egen magefølelse og ikke trent som jeg ble anbefalt med han (utenom den idiotiske langturen), at jeg ikke har gitt meg og tatt for god fisk det den gamle veterinæren min sa, og at jeg har seponert medisinene når jeg så de ikke hadde noen effekt. Kortison kunne gjort mer skade enn hjelp på han i denne situasjonen. 

:icon_cry::icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...