Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK's rasevelger-Kjøpehund.no


QUEST
 Share

Recommended Posts

Så styret er ikke veldig interessert i helseproblematikk, men kan ikke byttes ut fordi ingen andre har lyst å sitte der? Ja det gir jo mening ?

Jeg tenker at det er de seriøse oppdretternes plikt å gjøre noe med dette, faktisk. Eller er det for få av dem? 

Beklager, men dette virker tvers gjennom useriøst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, QUEST skrev:

https://kjøpehund.no/raser/bull-terrier-article8223-815.html

Eller vi kan ta bullterrier..en rase som jeg har vært fascinert av i mange år. Ikke et ord om at rasen ikke er ukjent med både samkjønns og hundeaggresivitet.. En mangeårig bullterrieroppdretter som jeg var i kontakt med , sa rett ut ( takk for ærlige rase-entusiaster/oppdrettere) at hen ville absolutt ikke anbefale rasen til den type hundehold jeg hadde.. Altså ; har begge kjønn og hundene skilles ikke fra hverandre når jeg forlater heimen.. Faren for 'uhell' med alvorlig utgang ville være stor..

Nå er det langt i fra alle Bull terriere som er verken samkjønns og hundeaggresive da... Jeg har møtt flere eksemplarer av rasen, som har gått fint overens med min hannhund. Stort sett bare tisper, men også en og annen hannhund. 

Jeg sier ikke at det ikke forekommer i rasen, med tanke på hva de opprinnelig ble brukt de til. Men det finnes omgjengelige Bull terriere også :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Woola skrev:

Så styret er ikke veldig interessert i helseproblematikk, men kan ikke byttes ut fordi ingen andre har lyst å sitte der? Ja det gir jo mening ?

Jeg tenker at det er de seriøse oppdretternes plikt å gjøre noe med dette, faktisk. Eller er det for få av dem? 

Beklager, men dette virker tvers gjennom useriøst. 

 

55 minutter siden, Line skrev:

Det er deres plikt å gjøre noe med det om dere ønsker en forbedring på helsefokuset. Om dere ikke vil gjøre en jobb så er det i praksis det samme som å si at dere støtter praksisen pr i dag.

Det er mange som har prøvd seg i styret, men de blir fullstendig overkjørt av de som har dominert på toppen i "alle år" og det er ingen som gidder å bruke fritiden sin på å pisse i motvind. De virkelig seriøse oppdretterne møter akkurat like mye dritt og fordommer som de useriøse, og jeg vet at mange er på grensa til å gi seg fordi de ikke orker mer hets og negativ omtale. Noe som ville vært en tragedie for rasens fremtid, men det er konsekvensen når hvermannsen sitter på sin høye hest og dømmer alle som har en fot i cavaliermiljøet.

Ettersom det i praksis ikke er mulig å bytte ut styret kom det inn følgende forslag til klubben:

"Vi foreslår å sette en tidsfrist for helsearbeidet for rasen Cavalier King Charles Spaniel. Hvis man i løpet av kort tid; 1-2 år, ikke har greid å snu utviklingen i positiv retning, foreslår vi at rasen igjen går tilbake til Norges Miniatyrhund klubb. Årsaken til dette er rett og slett at raseklubben siden 1998 har hatt muligheten for å snu situasjonen, men på disse 19 årene ikke på langt nær har gitt helse det fokus som er nødvendig for å bedre situasjonen, mao, situasjonen blir stadig verre, uten at raseklubben tar affære."

Forslaget ble avvist, med følgende kommentar fra styret: "rasen er på ingen måte på kanten av en katastrofe helsemessig sett."

Så ja... det er mye som er galt i klubben, og nå gir kanskje den mangelfulle teksten på kjøpehund.no litt mer mening...?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

 

2 timer siden, Woola skrev:

Så styret er ikke veldig interessert i helseproblematikk, men kan ikke byttes ut fordi ingen andre har lyst å sitte der? Ja det gir jo mening ?

Jeg tenker at det er de seriøse oppdretternes plikt å gjøre noe med dette, faktisk. Eller er det for få av dem? 

Beklager, men dette virker tvers gjennom useriøst. 

 

1 time siden, Line skrev:

Det er deres plikt å gjøre noe med det om dere ønsker en forbedring på helsefokuset. Om dere ikke vil gjøre en jobb så er det i praksis det samme som å si at dere støtter praksisen pr i dag.

Det er mange som har prøvd seg i styret, men de blir fullstendig overkjørt av de som har dominert på toppen i "alle år" og det er ingen som gidder å bruke fritiden sin på å pisse i motvind. De virkelig seriøse oppdretterne møter akkurat like mye dritt og fordommer som de useriøse, og jeg vet at mange er på grensa til å gi seg fordi de ikke orker mer hets og negativ omtale. Noe som ville vært en tragedie for rasens fremtid, men det er konsekvensen når hvermannsen sitter på sin høye hest og dømmer alle som har en fot i cavaliermiljøet.

Ettersom det i praksis ikke er mulig å bytte ut styret kom det inn følgende forslag til klubben:

"Vi foreslår å sette en tidsfrist for helsearbeidet for rasen Cavalier King Charles Spaniel. Hvis man i løpet av kort tid; 1-2 år, ikke har greid å snu utviklingen i positiv retning, foreslår vi at rasen igjen går tilbake til Norges Miniatyrhund klubb. Årsaken til dette er rett og slett at raseklubben siden 1998 har hatt muligheten for å snu situasjonen, men på disse 19 årene ikke på langt nær har gitt helse det fokus som er nødvendig for å bedre situasjonen, mao, situasjonen blir stadig verre, uten at raseklubben tar affære."

Forslaget ble avvist, med følgende kommentar fra styret: "rasen er på ingen måte på kanten av en katastrofe helsemessig sett."

Så ja... det er mye som er galt i klubben, og nå gir kanskje den mangelfulle teksten på kjøpehund.no litt mer mening...?

 

Dette er vel dessverre ikke enestående..det finnes flere eksempler på hvor en håndfull rase'entusiaster' har nærmest overtatt en rase og forvaltningen av den.. 

Men det er et godt eksempel på at man ( meg selv inkludert) skal være litt forsiktig med å dømme en rases tilhengere  nord og ned, synet på rasens helse og eventuelle tiltak, kan være svært delt men det er jo oftest bare den 'offisielle' delen ( fattede vedtak) som kommer frem..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Dette er vel dessverre ikke enestående..det finnes flere eksempler på hvor en håndfull rase'entusiaster' har nærmest overtatt en rase og forvaltningen av den.. 

Men det er et godt eksempel på at man ( meg selv inkludert) skal være litt forsiktig med å dømme en rases tilhengere  nord og ned, synet på rasens helse og eventuelle tiltak, kan være svært delt men det er jo oftest bare den 'offisielle' delen ( fattede vedtak) som kommer frem..

Du har sikkert rett i det. Men jeg synes disse rasene ser ut til å utmerke seg spesielt når det gjelder å ikke informere kjøpere om helseproblemer.

Det er så mange ganger jeg snakker med helt vanlige eiere (som ikke er i noen klubber eller frekventerer sonen e.l) som aldri er blitt opplyst eller advart om helseplager, hvor eier plutselig sitter med en alvorlig syk hund og omtrent er blitt beskyldt for å ha fremkalt dette selv. Satt på spissen. 

Dette er ikke personlig myntet mot eiere her inne, men det er et inntrykk som har festet seg hos meg etter mange års hundehold med alt det innebærer.

F.eks samtale under en trening der eiere snakker om helseproblemer i rasen. En eier av en stor rase med mange helseutfordringer snakker åpent om dette, mens en mopseeier åpenbart enten ikke vet eller ellers føler seg så angrepet at vedkommende blånekter at rasen har store problemer, og snakker om hets og svartmaling.

Til sammenligning synes jeg det er mange raser med helseproblemer der dette åpenbart er i fokus, og hvor eiere tør å snakke helt åpent om dette uten å lukke øynene.

For å komme tilbake til hovedinnlegget er det jo det samme som at så utrolig mange rottiseiere fremstiller bikkja som en svær labrador (var det du som sa det Quest? ) og føler seg personlig angrepet og hetset av de som mener noe annet, sammenliknet med f.eks Dobereiere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, det er mange 'uorganiserte' eiere som ikke har hørt om helseplager på sin rase..Eller det blir bagatellisert, som på chihuahua med 'chihuahuahoste' som ikke er noe å ta på vei for.. Denne 'hosten' begrenser hundenes livskvalitet i stor grad, selvsagt i noe varierende grad, alt etter hvor alvorlig det er. 

Sant nok, i enkelte raser så er det alle pigger ut, hvis man nevner noe om dårlig helse eller skal vi si 'uheldig adferd'. Nevn hundeaggresjon til staffe-eiere og det pøses på med 'baby på hund' bilder og forsikringer om at dette er verdens beste nannydog..og dessuten så kan all mulig hundeaggresjon sosialiseres bort..så det så..:huh:

Rottweiler er bare utsatt for sverting  og er en fantastisk familiiehund.. ( nei det var ikke jeg som kom  med utsagnet om stor black/tan labrador men det var treffende)

Det er helt åpenbare forskjeller i de ulike rasemiljøene om hvor åpne eller ikke man er om diverse problemer i rasen , enten det gjelder helse eller gemytt. Så kan man jo spørre seg hvorfor det er slik? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Mardina skrev:

Nå er det langt i fra alle Bull terriere som er verken samkjønns og hundeaggresive da... Jeg har møtt flere eksemplarer av rasen, som har gått fint overens med min hannhund. Stort sett bare tisper, men også en og annen hannhund. 

Jeg sier ikke at det ikke forekommer i rasen, med tanke på hva de opprinnelig ble brukt de til. Men det finnes omgjengelige Bull terriere også :wink:

Betviles ikke :) Men det er ikke til å komme bort fra at det slett ikke er ukjent i rasen og når en mangeårig oppdretter advarer, så tror jeg hen snakker av erfaring. 

Da syns jeg det bør opplyses om i en rasebeskrivelse som dette, hundeaggressivitet kan legge store begrensninger på ens hundehold.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk om terrieroppdrettere (to forskjellige raser) som ikke selger hannhunder til førstegangseiere. Det ble jeg positivt overrasket over å høre. Som den ene sa: han vil mye heller sitte på noen hannvalper lenge enn å få dem tilbake i puberteten eller få melding om at bikkja var avlivet.

Men det var ikke hos staff, der er det nemlig litt hysj ? Det legges mye vekt på at de skal tidlig sosialiseres (det er jo veldig bra), men det kan fort se ut som at dette er noe som kan sosialiseres bort. Så det er på en måte flott og på den annen veldig villedende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...