3 år rottweilerblanding med tegn til aggresivitet

[Trultz]

Hei,

Skriver her i håp om tips og hjelp til et problem som har blitt stort i vår familie...vår kjære blandingshund på 3 år og 45 kg.

Problemet:

Vi er et samboerpar som begge har hatt hund hele livet. Vi er begge oppvokst med hunder og har hatt egne hunder hele vår voksne alder, men kun som familiehunder. Når vi bestemte oss for å skaffe oss hund sammen, besluttet vi begge at vi ville ha en psykisk sterk hund som krevde normal mosjon og når vi så Fia på Finn var vi begge solgte  Det første året var mildt sagt utfordrende da ingen hadde hatt en så stor hund før. Det var de vanlige valpefaktene hvor størrelsen hennes ble et problem...men vi kom oss igjennom det! Min samboer som er mest interessert i annen type hundehold gikk på valpekurs, lydighetskurs og tilogmed agility kurs med vårt "lille" beist. Vi har hatt meFia i en hundepark i byen helt fra hun var valp, og tidlig så vi at hun var til tider underdanig ovenfor andre hunder. Noe vi var glad for i forhold til størrelse  Hun var også med meg på jobb hver eneste dag det første året av den grunn at hun skulle være vant til å ha masse mennesker rundt seg.

Så ble min samboer gravid (fra før var det to barn i huset på 13 og 15 som gikk/går svært godt overens med Fia) og vi gleder oss til familieforøkelsen. Vi lagde planer på hvordan vi skulle integrere babyen i huset i forhold til hund og alt var på stell!  Da skjedde første hendelse:

Fia var rundt 1,5 år og begynt å bli "voksen". Vi hadde familien på besøk, blant annet en 4 år gammel gutt (som også er vokst opp med en Staff). Mens vi satt i sofaen lå han på gulvet og tittet på en Ipad med en potetgullskål ved siden av. Lotta lå lydig bak ham og håpte noe falt ned som hun kunne ta...når disse skulle dra reiste alle seg opp og beveget seg mot utgangen...uten at vi så det, så selvfølgelig Fia sitt snitt til å forsyne seg av potetgullskålen på gulvet. Da 4-åringen plutselig ville gå til Fia og gi henne en hadet klem, så vi en hund vi ikke hadde sett før...hun flekket tenner og gikk mer eller mindre til angrep. Hun ga ikke bare beskjed, hun var ute etter ham (ingenting skjedde, vi fikk stoppet alt før noe alvorlig kunne skje).....Vi vet selvfølgelig hva og hvorfor denne hendelsen skjedde, men spesielt min samboer ble svært redd da det tross alt var en baby på vei.

Babyen kom til verden og alt var på stell. Vi gjennomførte de tiltak vi hadde bestemt oss for (f.eks jeg hilste alltid på Fia før babyen når jeg kom hjem fra jobb) og Fia tok imot babyen med åpne labber  Han er nå 1,5 år og de er verdens beste venner! Bruker henne som hest, kler henne ut og Fia har ingen problemer med herjingen hans  

Men hun forandret seg etter han kom i hus...vi bor midt i sentrum av en by og hun går løs i gården da alt er trygt inn gjerdet. Men nå har hun begynt å reagere på blant annet postmann, avfallsbilen og generelt folk som tilfeldigvis går forbi. Dette er en hund som aldri bjeffer eller lager en lyd, men når de tilfellene kommer er det en SVÆRT skummel bjeffing/knurring som kommer frem. Vi forsto da kjapt at hun har blitt mye mer territorial etter at babyen kom i hus. Ikke bare mye mer, men ekstremt mer..

Min samboer ble dessverre for skremt av den hendelsen som jeg forklarte over, så etter dette var det jeg som tok over mosjon og sosialiseringen. Fia har et "panisk" forhold til tennisballer, hvor dette overgår alt annet i hele verden. Det har vi alltid vært takknemlig for, da vi har kunnet brukt dette på gå turer eller andre ting vi gjør. Et pip fra tennisballen i lomma, så stopper hun med absolutt alt hun gjør og kommer løpende. Vi er i hundeparken enda, 2-4 ganger i uken, men hun har nå ingen interesse av de andre hundene. Hun har gått fra å være underdanig til å være en snerrete hund som helst ikke vil ha for mye kontakt med de andre hundene. Kun leke med ball...problemet i en hundepark er at andre hunder også vil leke med ball, og det takler hun dårlig: Ballen er hennes...og det gir hun beskjed om på en svært voldsom måte. Etter måneder i hundeparken har jeg skjønt og forstått hva som trigger henne:

1. Hunder av hennes størrelse eller større og samme lynne går veldig bra. Mye lekeslossing og går godt overens

2. Små hunder som er "innpåslitne" blir tatt så busta fyker. Hun biter ikke for å skade, men de får beskjed

3. Hunder med MYE energi takler hun ikke. De trenger ikke engang å ha interesse for henne, de skal hun "ta". Sist gang tror jeg hun var ute etter å skade eller verre med en border collie og det er første gangen pip fra tennisball ikke stoppet henne.

 

Uansett, problemstillingen i hjemmet er at min samboer nå har kommet til den diskusjonen om hva vi gjør med Fia, hun stoler nemlig ikke på henne lenger. Siste hendelse er at min sønn på nå 15 hadde med seg en kompis hjem fra skolen som Fia ikke hadde møtt før...og hun kjeppjagde ham ut av gården uten forvarsel. Han er av utenlandsk opprinnelse og har et skeptisk forhold til hunder, noe selvfølgelig trigget Fia enda mer. Dette fikk da begeret til å renne over for min samboer og hun vil omplassere henne. For meg så er dette et familiemedlem og vil heller gjøre det vi kan for å fikse "problemet". Derfor skriver jeg dette lange innlegget her for å få hjelp og/eller info om hva vi kan gjøre! Håper noen der ute kan tipse oss om hva som kan gjøres!

 

 

[Guest lijenta]

Jeg ville fått inn hjelp i huset.

Ut fra det du skriver så er dette egentlig en forsiktig hund som har fått lov til å passe på og sette grenser selv. Å det er utrolig fort gjort å havne der og kan være vanskelig å komme ut av setingen. Men du må ta over alt ansvar for alt igjen så hunden forstår at det er du som har ansvaret og ikke henne.

Ser ikke ut til at hun har så mye glede av hundeparken så der ville jeg heller lagt inn dressur trening så hun får mer klare grenser og hun ser at det er du som tar ansvaret. Så klart skal dere se andre hunder men kan hende det for hennes del holder med at hun ser dem på tur og kun er sammen med noen få faste som er gode rollemodeller.

Dette er bre noen få forslag

[Gjest]

Jeg hakke peiling på noe av det andre, men dette med hundepark: må dere gjøre det? I de 15-20 årene vi har hatt hund i hus har jeg aldri hatt interesse av, eller noe behov, for å dra til disse smeltedigelne av varierende hunder og hundeeiere. Må jo være bedre for hunden å evt ha noen lokale venner dere kan treffe i ny og ne, framfor alle de rare hundene i hundeparken? Kan dere ikke bare slutte med det, så er det én ting løst?  

[Tonje]

Her har dere ikke annet valg enn å la noen med peiling, da snakker jeg skikkelig peiling, ikke sånne selvutnevnte "hundehviskere" som reklamerer for lydig hund på facebook, til å ta en titt på henne og finne ut hva dere bør gjøre videre. Inntil da bør dere ikke gi henne mulighet til å være sammen barn som kommer på besøk og slutt med hundeparker før hun en dag tenner skikkelig og skader en annen hund. Det å kaste ball i en hundemølje er selve oppskriften på å trigge ressursforsvar og bråk og bør bare gjøres når det ikke er andre hunder til stede. 

 

[Guest Kåre Lise]

Her er det vel bare å begynne i heimen før noe annet. En samboer som:

a) Vil bli kvitt dyret

Og

b) Ikke stoler på dyret

er nok en større utfordring enn hunden.

 

[simira]

Dere ville ha en psykisk stabil hund som krevde normalt med mosjon, derfor valgte dere en blanding av en krevende rase hvor dere ikke kjenner hvilke egenskaper den kan arve?

Dere har en hund med ressursforsvar som har blitt tatt inn i settinger den burde slippe. Som flere her er inne på, kutt ut hundeparken. Og kasting av ball, bruk av leker, godis eller andre ressurser i en setting med flere hunder der man ikke nødvendigvis kjenner alle er en uting og en oppskrift på bråk. Dere skal være glad dette ikke har gått alvorlig galt allerede! Og hadde jeg opplevd en hund som "bare gir beskjed" til småhunder i hunderparken slik du beskriver så hadde JEG gitt tydelig beskjed til eieren om at dette ikke er greit. Kanskje uten å bite... Slik oppførsel er ikke greit, og gjør det enda mer tydelig at hunden ikke har noe som helst i en hundepark å gjøre.

Hvis hun i tillegg flyr etter hunder så kan dere faktisk ikke ha henne løs. Selv om hun ikke nødvendigvis biter så kan det være ille nok, jeg har selv brukt årevis på å rehabilitere hunden min etter et slikt angrep da han var ung. Igjen er det deres ansvar å sørge for å ha kontroll på hunden.

Rent bortsett fra det så er overdreven bruk av ballkasting og ballfokus hos hunden et stressmoment som kan trigge mange problemer hos hunden. Bruk gjerne ballen til innkalling, men finn bedre måter å aktivisere hunden på for å få ut energi. Lydighetstrening, triks og søksøvelser er gode alternativer. Dette vil også bedre samarbeidet mellom hunden og dere/deg som fører.

Slik du beskriver at ungen får holde på med hunden ville jeg også kuttet ut. Kos og normal håndtering er greit, men hunden er ikke et leketøy! Hvis ungen vokser opp med å lære at han kan gjøre som han vil med hunden så kommer hun før eller senere til å måtte si fra at dette ikke er greit. Dette er deres ansvar.

Jeg forstår godt at din samboer er skeptisk, og dette er en hund som krever at dere er sammen om hvilke regler og rutiner som gjelder. Og det innebærer å ikke sette hunden i noen situasjon der den vil "ta", skremme, skade eller "bare gi beskjed" enten det er andre hunder eller mennesker det gjelder.

Som flere her har anbefalt kan det være greit å få inn en flink hundetrener. Om dere er i Osloområdet kan jeg anbefale Kjersti på DogAcademy, Nina på Hund i Fokus, evt Lundqvist hundeskole.

[Tuvane]

Her har jeg kun to ord å si, og det er profesjonell hjelp.

Jeg skjønner godt at din samboer ikke føler seg trygg på hunden, det hadde ikke jeg gjort heller. Å ha en slik hund er mye jobb og gir dere som hundeeiere et stort ansvar.

[Orca]

12 minutter siden, simira skrev:

Dere ville ha en psykisk stabil hund som krevde normalt med mosjon, derfor valgte dere en blanding av en krevende rase hvor dere ikke kjenner hvilke egenskaper den kan arve?

Dere har en hund med ressursforsvar som har blitt tatt inn i settinger den burde slippe. Som flere her er inne på, kutt ut hundeparken. Og kasting av ball, bruk av leker, godis eller andre ressurser i en setting med flere hunder der man ikke nødvendigvis kjenner alle er en uting og en oppskrift på bråk. Dere skal være glad dette ikke har gått alvorlig galt allerede! Og hadde jeg opplevd en hund som "bare gir beskjed" til småhunder i hunderparken slik du beskriver så hadde JEG gitt tydelig beskjed til eieren om at dette ikke er greit. Kanskje uten å bite... Slik oppførsel er ikke greit, og gjør det enda mer tydelig at hunden ikke har noe som helst i en hundepark å gjøre.

Hvis hun i tillegg flyr etter hunder så kan dere faktisk ikke ha henne løs. Selv om hun ikke nødvendigvis biter så kan det være ille nok, jeg har selv brukt årevis på å rehabilitere hunden min etter et slikt angrep da han var ung. Igjen er det deres ansvar å sørge for å ha kontroll på hunden.

Rent bortsett fra det så er overdreven bruk av ballkasting og ballfokus hos hunden et stressmoment som kan trigge mange problemer hos hunden. Bruk gjerne ballen til innkalling, men finn bedre måter å aktivisere hunden på for å få ut energi. Lydighetstrening, triks og søksøvelser er gode alternativer. Dette vil også bedre samarbeidet mellom hunden og dere/deg som fører.

Slik du beskriver at ungen får holde på med hunden ville jeg også kuttet ut. Kos og normal håndtering er greit, men hunden er ikke et leketøy! Hvis ungen vokser opp med å lære at han kan gjøre som han vil med hunden så kommer hun før eller senere til å måtte si fra at dette ikke er greit. Dette er deres ansvar.

Jeg forstår godt at din samboer er skeptisk, og dette er en hund som krever at dere er sammen om hvilke regler og rutiner som gjelder. Og det innebærer å ikke sette hunden i noen situasjon der den vil "ta", skremme, skade eller "bare gi beskjed" enten det er andre hunder eller mennesker det gjelder.

Som flere her har anbefalt kan det være greit å få inn en flink hundetrener. Om dere er i Osloområdet kan jeg anbefale Kjersti på DogAcademy, Nina på Hund i Fokus, evt Lundqvist hundeskole.

Signerer denne!

En annen ting, det er så utrooolig viktig, at barn ALDRI aldri får bruke hunden som leketøy/lekekompis ved å sitte på, herje med, kle på og alt annet sånt. Ikke bare fordi det ikke er riktig for din egen hund, men fordi barnet lærer at det er greit å gjøre slik med hunder - og barn er ikke så flinke til å skille på sin egen hund og andres. Jeg har ofte møtt på barn som tydelig er komfortable med hund, faktisk for mye - de er gjerne vandt til sin egen, og hva den tillater og liker, og antar ofte automatisk at andre hunder også er slik. MANGE ganger har barn gått direkte bort til min hund og gitt henne en klem. Hunden min tolererr dette greit, men hun liker det ikke, og det kunne vært livsfarlig for barnet dersom det var en hund som virkelig ikke likte dette og reagerte med å bite. Lær barnet riktig omgang med hund! Aldri forfølge, aldri klappe oppå hodet, aldri løpe av gårde, aldri gå bort itl hunder uten å spørre osv osv. Og gjerne prøve litt enkel triksetrening når barnet er gammelt nok! Men aldri bruke hunden som leketøy uansett hvor mye hunden ser ut til å tåle det

[Trultz]

Jeg setter stor pris på alle tilbakemeldinger fra dere her inne, dette var grunnen til at jeg postet dette her. Ser at flere av argumentene og meningene er like hennes og som jeg er "uenig" i, men setter stor pris på at de blir fastsatt av flere

 

1. Hundeparken: Dette er et poeng som jeg/vi vil ta tak i med en gang. Grunnen til at jeg har brukt dette er at jeg har villet sosialisere henne, men forstår godt poengene til alle her. Jeg kan heller avtale privat med de som hun går veldig godt overens med for "playdates"

2. @Simira : Jeg forstår ditt utgangspunkt utifra ditt svar, men føler det er litt overilt. Men det er kanskje også hvordan det føles her hjemme, vårt problem ble skrevet av meg og mitt synspunkt uten den andres part utgangspunkt   Uansett, svar til ditt svar:

- Rasen og holdning innenfor rasen kjente vi til...var kun "størrelsen" som var ukjent for oss. (misforstå meg rett)'

-  Hun flyr ikke etter andre hunder, hun bryr seg faktisk ikke om andre hunder i det hele tatt. Når vi går en vanlig tur overser hun alle hunder vi går forbi og er totalt uinteressert. Dette er viktig for meg, for min forrige hune (border collie) var nær å bli drept av en rottweiler som angrep når vi gikk tur. Men det som du og flere sier her om hundepark: Point taken, uten tvil!

3. Simira og fler tar opp småpjokkens lek med Fia som et "kanskje" problem og jeg er ikke direkte uenig i det. Men jeg (personlig mening) syntes også at både dyret og barnet skal lære gjensidig respekt for hverandre gjennom lek og hverdag. Pr idag så forguder de hverandre, men vi skjønner at begge er av forskjellig rase og at rasene (hund/menneske) kan reagere forskjellig.

 

De som kommer med forslag at vi trenger profesjonell hjelp setter jeg veldig pris på, i vår "private" diskusjon mener jeg det samme før vi bare omplasserer henne.

 

Alt i alt, tusen takk for tilbakemeldinger!

[simira]

Hunden er forbi den alderen der sosialisering er et poeng. Omgang med andre hunder er fint, men hun har helt åpenbart ikke behov for å leke og herje med fremmede hunder i hundeparken. Turer hvor dere er i bevegelse, sammen med faste, kjente hunder hun fungerer fint sammen med, er mye bedre. Det at eierene står stille og skravler eller røyker, eller som nevnt har med leker eller godbiter, er også en kilde til konflikt i hundeparker.

Hvis tilfellene du beskriver med konflikt med småhunder og energiske hunder er i hundeparken så er det igjen et godt poeng at hun ikke har noe positivt igjen ut av dette. En annen ting er at jo flere erfaringer hun får med dette jo vanskeligere vil det være å bli kvitt det, i tillegg til at det KAN utvide seg til å også gjelde på tur. Hun har også åpenbart ressursforsvar i enkelte situasjoner hjemme, og må holdes under kontroll når det er andre folk og hunder på besøk.

Det er ingen her som er uenig i at gjensidig respekt mellom dyr og barn er en god ting, det de fleste her er uenige i er at barnet lærer respekt for dyret ved å behandle det på den måten du beskriver. Hunden er hverken hest eller tøydokke, lær heller barnet normalt og fornuftig samspill med hunden.

For oss som, på godt og vondt, har erfaring med og kunnskap om lignende problemer er det flere røde lys som blinker her, både årsaker til problemene dere allerede har, og potensielle verre problemer. Det er viktig å ta dette på alvor, men det regner jeg med at du gjør siden du ber om råd her. Med en så stor hund er det desto viktigere å håndtere dette riktig, som du jo allerede erfarte i valpetiden.

Håper dere får god hjelp og får løst problemene!

[Guest 2ne]

Jeg syns jo det er mer problematisk at denne hunden får sjansen til å jage bort noe hun anser som en trussel, enn at hun blir lekt med av et barn hun forguder. Nei, hunder er ikke leketøy, men ut fra det jeg kan lese, så er hun delaktig i det hun tror er valpeoppdragelse, og unger har ofte valpelisens hos sånne hunder. 

At de ufyselige sidene ved henne - for jo, det er ufyselig at hun jager folk av gårdsplassen, samme hvor lite vant de er til hund og kanskje har hatt et for henne rart kroppsspråk - kommer nå, er antageligvis av to grunner. Det ene er at hun er blitt voksen og har litt mer tyngde i det hun mener, det andre er at dere har en liten baby hun åpenbart føler litt ansvar for - det er ingen god kombinasjon. 

Hvorfor hilser du på bikkja før ungen, egentlig? 

Men, det jeg ville gjort var å ta fra henne det ansvaret hun mener hun har. Det er ikke lov å passe på. Hun trenger ikke å få muligheten til det - så nei, ingen lufting i hagen så hun kan jage postmannen og forbipasserende eller ungdom som kommer på besøk. Heller ingen deling av mat med barn, ikke dine egne, og ikke med barn som er på besøk. Misforstå meg rett, barn må gjerne gi henne mat, men ingen potetgullbolle stående på gulvet hun kan finne ut at hun skal passe på eller lignende, og er det noe som må fjernes, så gjør DU det, ikke en unge, ikke samboeren din som er litt utrygg. Aller mest fordi at kroppsspråk har mye å si ved håndtering av hunder med ressursforsvar - som jeg tror hunden din har - og så lenge du tror du ikke blir bitt, så vil du antageligvis ikke bli det heller. 

Dette med hundeparker har blitt tatt opp og du har svart på det, og jeg syns du tar litt lett på det. Du sier at hun har tatt "så busta fyker" små hunder, og at hun ikke "takler" hunder med mye energi, de skal hun ta. Hadde jeg møtt deg og hunden din i en hundepark og den hadde tatt enten de små jeg har (som forøvrig har mye energi) eller terven jeg hadde (som hadde mye energi), så hadde du fått så øra flagra. Du slipper ikke en så stor hund med fremmede hunder når du veit at den ikke liker ditten og ikke liker datten. Hun trenger ikke å mene det for at konsekvensene skal være alvorlig. En hund med sånne forsvarstendenser som hun har, trenger heller ingen erfaringer i at hun kan bølle, hverken med andre hunder eller folk. 

Du må få bedre kontroll på situasjoner som trigger den ikke så trivelige siden til hunden din. Hun er bare 3 år, men hun veier 45 kg. Hun vil bare bli mer og mer "selvsikker" i reaksjonene sine, og da blir det brått mer alvorlig, så stopp det nå før det er så alvorlig at du må avlive henne fremfor å omplassere henne. 

 

[Heidiheidien]

Ser det er en gammel tråd, men... er det virkelig INGEN som reagerer på det at hunden faktisk angrep et barn??? Vil du virkelig ha en hund som det? Og plutselig ha et barneliv på samvittigheten? Sønnen din vil jo ha med seg venner hjem etterhvert, som ikke vet hva man kan og ikke kan gjøre med hunder. Av og til skjemmes jeg over hundeeiere. Når man likestiller hundeliv med menneskeliv og ikke innser at så farlige hunder ikke har noe blandt mennesker å gjøre.