Gå til innhold
Hundesonen.no

Liv i stua, høsten 2017!


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Lille Cullen, Eller Before the Dawn, flytter til en koselig familie etter 20. januar. :) Det var full klaff mellom alle parter, og jeg tror kosegutten vil få det gøy hos ny eier! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 260
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vi som låner Cullen litt nå  Det går veldig fint. Han er relativt rolig inne (bortsett fra når han leker med ungene ), sover hele  natta og gjør nesten ikke fra seg inne. Har møtt hunder (litt

Her er mitt forslag til tekst i annonsen . Jeg har fjernet mye overflødig og tenker at man trenger ikke å ha med så mye mer enn dette kanskje? Det er bare et forslag herfra altså   

Nå må du få ut fingeren og ta noen ordentlige bilder! Bilder selger! Kjøp deg et digitalkamera eller lån av en venn. Dra i fotostudio er heller ikke superdyrt. Tispa ser ikke bra ut i pelsen på bildet

Posted Images

Guest Michellus

Ja, det er superdigg! De fortjener det, alle sammen. :heart:

Nå er forøvrig alle hannhundene mest sannsynlig solgt. Jeg trodde faktisk tispene skulle gå først, men neeeeida. Hannhundene stikker først. :P

Dette fører til at det er to valper hjemme, og det antallet er SÅ mye bedre. Tispen vi skulle beholde hjemme skal ut på deleie når den perfekte deleieren dukker opp. En annen valp som trenger litt mer TLC får bli hjemme. Hun har skada halen sin og fått en stygg betennelse i den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Michellus

Mye har skjedd siden sist.

Iron Bull kom tilbake etter et døgn, da han har egne meninger om ting, som sin far. Dette skremte ny eier, så han kom tilbake. Tråden oppdateres i dag, da han ble solgt igjen.

Først ute var den rolige og herlige Varric, som nå heter Chico. Han flyttet til min arbeidskollega som førstegangshund, og det har gått over all forventning. De har ingen konkrete planer, annet enn å gå masse tur og ha det gøy, og det ser ut som det allerede innfrir.

Nestemann ute var Dorian, som nå heter Zlatan (noen er fotballfans i familien). Han bor i Sarpsborg i en stor familie, noe han passer bra til. Fruen i husstanden er overrasket over hvor lærevillig han er, og vil gå mer kurs. Jeg har anbefalt bronsemerkekurs og eventuelt rally.

Neste valp ute var Blackwall, som heter Warden. Hannhunden som var mest usikker. Han bor hos min andre arbeidskollega som har mye erfaring med hunder med vokt. Kollega er veldig positivt overrasket over hvor raskt han lærer ting og hvor ivrig han er på å få godt. Kånå vil trene agility med han.

Cullen var nestemann ut, og han heter Nano nå (som er morsomt, da han er den største hannhunden i kullet). En supersnill og sosial hund som også har flyttet i Mosseområdet til en familie på 3. Han blir en aktiv familiehund.

Nestemann var en tispe. Cassandra, som nå heter Sandra bor hos en dame i Moss. Hun skal bli en aktiv turhund og prøve potene sine i lydighet og spor. Ny eier gir meg masse tilbakemeldinger om hvordan det går, og jeg liker det jeg leser.

I dag flyttet hunden jeg gjerne skulle beholdt selv. Dette er første valpen jeg har fysisk begynt å grine over å ha flyttet. Iron Bull, som ser ut til å bli hva jeg anser som min drømmehund, flyttet i dag til en familie som har stor erfaring med denne typen hund. Det var full klaff mellom eier og hund, og det føles som en god match. De skal ha en løpekamerat til sønn på 16 og får vil ha en lydighetshund og turkamerat. Jeg mener sterkt at han vil passe bra til det.

Dette betyr at vi har to tisper igjen. Leliana blir værende her. Hun opererte ut en sokk fra tynntarmen for en drøy uke siden, forresten. Hun passer godt inn i flokken her.

Sera bør komme til noen som ønsker å jobbe mer med henne. Hun er noe usikker sosialt, men jeg (og flere som har møtt henne) mener hun kan jobbes med. Spørsmålet er hvem som eventuelt vil ha den jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Vel, det tok jo ikke lang tid. :lol:

Mamma, som allerede har gått en del turer med Sera vil ha henne. Hun får en del hjelp av meg med trening og slikt, men har god følelse på dette. Jeg digger at jeg får henne i familien og til en viss grad får trene med henne, for det er mye luft under beina hennes. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Michellus
22 hours ago, Gro og Sienna said:

Nysgjerrig som eg er, så lurer eg på korlris det går med kvalpene fra kullet? Dei begynner vel å bli 7 mnd snart? :-D

De ble 6 mnd gamle på torsdag som var! :D

Ut ifra tilbakemeldinger går alt veldig bra. :) Ingen "klager" er mottatt enda, og jeg troller Finn.no typ hver dag for å se om de legges ut til omplassering. :lol:

Leliana (som vi beholdt) har vært en del syk med både spising av sokker, demodex og sår på halen. Nå er hun endelig fit for fight! Vi trener på enkle ting, samt jobber mye med belønninger i forskjellige miljøer og lekerutiner. Det overrasker meg hvor intens hun kan bli uten å bikke over i stress. Hun er en utrolig kul jente, selv om hun ser helt forferdelig ut, med rare ører og krøller på ryggen.:lol: Vi krysser fingrene for at valpen vokser seg pen!

Blackwall/Warden manglet en testikkel ved overtagelsestidspunktet, men den har nå kommet ned! :D

Den eneste det ikke går så bra med, er Sara (Sera). Der de usikre valpene har åpnet seg opp og ikke er noe særlig usikre lenger, skjer det ikke noe særlig med henne. Mamma gjør en virkelig super jobb med henne, men det er også hennes første hund, og hundeholdet er ikke så veldig morsomt om dagen. Hun har en energi som de resterende 3 i flokken ikke liker også. Vi forsøker derfor med en omplassering av henne. Det kan jo hende at noen med mer kunnskap ønsker en utfordring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok sin tid, men 

On 25.3.2018 at 12:29 PM, Michellus said:

De ble 6 mnd gamle på torsdag som var! :D

Ut ifra tilbakemeldinger går alt veldig bra. :) Ingen "klager" er mottatt enda, og jeg troller Finn.no typ hver dag for å se om de legges ut til omplassering. :lol:

Leliana (som vi beholdt) har vært en del syk med både spising av sokker, demodex og sår på halen. Nå er hun endelig fit for fight! Vi trener på enkle ting, samt jobber mye med belønninger i forskjellige miljøer og lekerutiner. Det overrasker meg hvor intens hun kan bli uten å bikke over i stress. Hun er en utrolig kul jente, selv om hun ser helt forferdelig ut, med rare ører og krøller på ryggen.:lol: Vi krysser fingrene for at valpen vokser seg pen!

Blackwall/Warden manglet en testikkel ved overtagelsestidspunktet, men den har nå kommet ned! :D

Den eneste det ikke går så bra med, er Sara (Sera). Der de usikre valpene har åpnet seg opp og ikke er noe særlig usikre lenger, skjer det ikke noe særlig med henne. Mamma gjør en virkelig super jobb med henne, men det er også hennes første hund, og hundeholdet er ikke så veldig morsomt om dagen. Hun har en energi som de resterende 3 i flokken ikke liker også. Vi forsøker derfor med en omplassering av henne. Det kan jo hende at noen med mer kunnskap ønsker en utfordring?

Så bra det har gått bra med dei fleste :-D min lilla på 8 mnd har også en stygg historikk med spising av ting, så kan relatere meg til den... Håper at Sara får seg ein heim som kan passe henne bra ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...