Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør dyrehagene stenges?


mushi
 Share

Recommended Posts

"Britisk dokumentar fra 2016. Har dyrehagene utstpilt sin rolle? Bidrar de så mye til å bevare arter at det forsvarer å holde dyr i fangenskap for vår forlystelse? Vi kan jo like gjerne se dem på TV."

 

https://tv.nrk.no/program/KOID20002417/boer-dyrehagene-stenges

 

Synes dette dokumentaren var ganske bra med tanke på positive og negative ting i bransjen, men det er en kort dokumentar. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener nei. Men at det må aksepteres at ikke alle dyr egner seg i fangenskap. Og de MÅ ha stor plass og aktivisering. Men mange arter egner seg absolutt ikke til fangenskap.

 

Jeg mener dyrehager har en viktig rolle når det gjelder å skape interesse og følelser for dyr som barn. Jeg tror at det å se dem i levende live har mye å si for vårt forhold til dyra, og hvordan vi kan videreutvikle empati og respekt for dem. Hvis det er noe som for folk flest er noe fjernt og uvirkelig, hvor skal kjærligheten til naturen komme fra?

Hvem har ikke oppdaget sin brennende interesse for dyr gjennom dyrehagen?

Det er flere arter som kan ha det helt greit i fangenskap. Men langt fra så mange som man gjerne tror. Og det må tas hensyn til og aksepteres. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg mener dyrehager har en viktig rolle når det gjelder å skape interesse og følelser for dyr som barn. Jeg tror at det å se dem i levende live har mye å si for vårt forhold til dyra, og hvordan vi kan videreutvikle empati og respekt for dem. Hvis det er noe som for folk flest er noe fjernt og uvirkelig, hvor skal kjærligheten til naturen komme fra?

Hvem har ikke oppdaget sin brennende interesse for dyr gjennom dyrehagen?

Jeg er noe tvilende til om det å besøke en dyrehage ( og de fleste er jammen triste greier..) utvikler ett sunt syn på hvordan dyr skal behandles hos barn..? Ville man tatt barn med til et fengsel, for å lære dem om forskjellige mennesker og empati? 

Er det ikke en større fare for at barn i en slik setting lærer at det er ok å behandle/oppbevare dyr/mennesker på denne måten? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg er noe tvilende til om det å besøke en dyrehage ( og de fleste er jammen triste greier..) utvikler ett sunt syn på hvordan dyr skal behandles hos barn..? Ville man tatt barn med til et fengsel, for å lære dem om forskjellige mennesker og empati? 

Er det ikke en større fare for at barn i en slik setting lærer at det er ok å behandle/oppbevare dyr/mennesker på denne måten? 

Hva legger du i fengsel da? Jeg ser for meg bur eller gitter. Store, moderne dyrehager minner ikke meg mye om fengsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Orca said:

Hva legger du i fengsel da? Jeg ser for meg bur eller gitter. Store, moderne dyrehager minner ikke meg mye om fengsel.

Hvilken dyrehage har du vært i da? :P Polar zoo, dyreparken i kristiansand - alle har gitter og bur. Berlin zoo er en katastrofe, man kan få regelrett depresjon av å gå inn i dortmund zoo. En dyrepark er til for å tjene penger, og man tjener ikke penger på å ha store innhegninger hvor dyrene kan gjemme seg bort og dermed bli "kjedelig" for (de dustete) besøkerne.

23 minutes ago, Orca said:

Jeg mener dyrehager har en viktig rolle når det gjelder å skape interesse og følelser for dyr som barn. Jeg tror at det å se dem i levende live har mye å si for vårt forhold til dyra, og hvordan vi kan videreutvikle empati og respekt for dem. Hvis det er noe som for folk flest er noe fjernt og uvirkelig, hvor skal kjærligheten til naturen komme fra?

Hvem har ikke oppdaget sin brennende interesse for dyr gjennom dyrehagen?

Vi er enige i at svært få dyr passer til å være i dyrepark, men jeg er uenig i din påstand om at dyreparker skaper empati for dyr. Det finnes sogar vitenskaplige artikler som beviser at dette er en myte ala "alle innvandrere er snyltere". Det er noe man raskt kan hoppe på fordi det lager en slags logikk i hodet på enkelte mennesker, men når man tar en nærmere kikk på faktiske forhold så er det tvert i mot.

Jeg ble brennende interessert i dyr gjennom hund, jeg. Og etterhvert som jeg leste bøker og så på animal planet lærte jeg en hjertefølt connection med naturen. Gjennom lærerike programmer på FOX KIDS som f.eks "Albert sier: naturen vet best!" så lærte jeg å respektere naturen og dyr, og at dyr ikke skal ha det vondt.

 

After surveying over 2,800 children after both guided and unguided visits to the London Zoo, most children (62 percent, to be exact) showed no indication of learning new facts about animals or environmental conservation. What’s even better is that some kids even demonstrated what the study calls a “negative learning outcome.” This negative learning outcome was discovered when children were asked if they believed they could actively participate in conservation efforts. Based on the study’s findings, children “did not feel empowered to believe that they can take ‘effective ameliorative action’ on matters relating to conservation after their zoo experience.”

The director of the Captive Animals’ Protection Society (CAPS), Liz Tyson, explains the results of the study, “Zoos present an entirely false view of both the animals themselves, and of the real and very urgent issues facing many species in their natural homes. This new research appears to confirm what we have said for many years. Zoos do not educate nor do they empower or inspire children to become conservationists.”

 

Quote

The alleged ‘educational’ role of zoos needs to be challenged if we want to live in a just and equitable society that respects animals. If zoos teach anything, they teach us dangerous lessons. They teach us that humans have the right to enslave animals and reinforce the notion that animals have no other purpose other than for our benefit. Zoos do not teach us to respect other individuals and their lives. The behavior of animals in zoos is typical of many other animals in captivity. It is stunted and unnatural. Zoos do not teach children about the natural attributes of animals, on the contrary, zoos provide a distorted image and teach them how animals should NOT be living.

For hva er egentlig naturlig med å se en isbjørn på en betongmur? Eller en tiger som vandrer fram og tilbake? Vi forer de perverse behovene til mennesker som tror det er "en verdi" i at de kan stå å glane på dyr de ikke forstår atferden til. Mennesker som tror at stereotyp og stresset atferd er "søtt". Som tror at det er kult når dyr har "show" og nese-bopper en ball eller gjør noe "mennesklig" og vi alle jubler fordi vi tror dyret smiler og ler når det egentlig bare er stressa :(  Sukk. Blir dårlig bare av tanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et litt tosidig syn på dette. Med det tempoet vi mennesker utrydder dyrearter, er zoologiske hager snart det eneste stedet vi kan se  "ville" dyr. På den annen side får jeg vondt av å se dyr bak stengsler og gjerder, særlig de som er skapt for å vandre over svære avstander, eller jakte i flokk. Jeg har vært i London Zoo og sett dyr bak gjerder, i en nitrist park på Tenerife, og sett et par ulver trave hvileløst rundt i 8-tall i en liten innhengning på Langedrag. Dyr på sirkus er bare motbydelig, det samme er hoppende delfiner og klappende sjøløver i en vannpark. Ville dyr skal ikke "dresseres" for å more oss mennesker, og de skal ikke parkeres bak gitter for å bli beglodd.  Begynte nesten å gråte når jeg leste om dyrehagen i Syria, hvor noen av dyrene er reddet over til Jordan. Fy flate.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg er veldig delt i dette spørsmålet. På den ene siden er det klinkende klart at dyr ikke har noe i bur å gjøre. På den andre siden har parker en funksjon som kommer dyrene til gode, men det bør være høye krav til hvordan dyrene bor, og hvilke arter som skal bo i hver enkelt park. La meg utdype med et par eksempler:

I mai var jeg i Nordens ark. Jeg gledet meg veldig, for jeg hadde hørt så mye fint. Og fordi jeg har slitt med en angst som har mer eller mindre låst meg i en veldig lite radius i 26 år, men i våres plutselig ble bedre, så var denne turen en veldig stor milepæl for meg. Selv om det selvfølgelig var artig å se på nært hold dyrearter jeg elsker og er fascinert av, så ble jeg skuffet. Veldig mange av artene hadde veldig små innhegninger. Rødpandaenes bosted var så små at jeg sikkert kunne ha spytta på tvers. Amurtigrene og ulvene hadde i hvert fall så store hegn at vi ikke fikk sett ulvene, og tigrene har mye plass, selv om det selvfølgelig kunne vært enda større. Også jervene hadde forholdsvis stor plass, men de hadde høye gittergjerder rundt. Amurleopardene, pallaskattene og snøleoparden hadde små hegn. Det kanskje verste var ulike fugler. De hadde riktignok plass nok til å fly litt, men de var fullstendig buret inne, og uglene ble jo forstyrret hele dagen. 
Også i herptilhuset ble jeg litt sur. Herptiler er nok kanskje den dyregruppen som fungerer best i en slik setting, all den tid de fleste av disse artene beveger seg over små avstander i naturen, og trives best "hjemme". Men i enkelte glassbur var det veldig overfylt, og det er ikke greit.
I tillegg til plass, så er valg av arter problematisk for meg. De fleste artene i parken hører ikke hjemme i Skandinavia. Riktignok er artene utrydningstruet der de kommer fra, men de burde jo reddes der de faktisk bor. Samtidig så ser jeg poenget med at informasjon spres. Noen av artene hadde ikke jeg hørt om før jeg leste om dem på Nordens ark sine hjemmesider før besøket. Og ved å besøke parken, så bidro vi penger til arbeidet parken gjør i hjemlandene til disse dyrene. Kanskje må noen individer ofres til parker for å vekke interesse og lyst til å bidra for å redde artene? Mennesker er enkle i tankegangen, vi bryr oss jo som regel mer om det vi ser enn det vi bare leser om. Så kanskje er slike parker et nødvendig onde? Jeg hadde nok fint kunne leve med den tanken om alle artene hadde fått god plass, og parken var lagt opp på dyrenes premisser fremfor menneskenes. 

Så har vi Bjørneparken, som jeg besøkte i går. Denne parken har kun  pattedyrarter som hører hjemme i vår egen fauna, i tillegg til reptiler og skilpadder, og sauer, geiter og alpakkaer (tror jeg det var). At pattedyrene var enten husdyr eller lokale arter, var et stort pluss, synes jeg. Plassmessig var det vel kun 2 av bjørnehegna vi reagerte på. Det tredje var svært, med masse skog og et bjørneektepar. En hannbjørn bodde alene i en lite hegn uten en skikkelig dam, og det skuffa meg stort. De to siste hadde større plass, men ingen skog. Det fantes dog en port til et større hegn med mye skog, så jeg håper de hadde tilgang til den delen også utenom åpningstid. Disse to var veldig frempå, og var de som ble brukt til mating og fortelling om bjørner. Alle bjørnene ble klikkertrent til å vise frem kroppsdeler og åpne munnen slik at de kan undersøkes uten å måtte bedøves. Det synes jeg er flott, det er bedre for dyrene, og mindre stressende, i tillegg til at det gir dem litt mentale utfordringer de ellers slipper fordi de får alt servert. 

Ellers så det ut til at resten av dyrene hadde god plass (selvfølgelig kan de alltid ha bedre plass). Det var fascinerende å se den ene reven vise veldig tydelig slektskap til våre hunder, den hadde lært hva som lønte seg, og gjorde seg så søt han bare kunne for dyrepasserne. Selv om de spiste av hendene våre, så er de ikke tamme. De blir oppfordret til å oppføre seg som rever. Det samme gjaldt gaupene, hvor jaktinstinktene ble trigget. 
Hos reptilene var det et par av burene som inneholdt veldig mange dyr, og det gjorde meg litt trist, mens resten bodde en og en, eller et par. Her fikk vi muligheten til å holde en kongepyton, og det var veldig artig å få holde slange igjen etter nesten 30 år. Frister til gjentakelse. Det flotte med slike reptilhus er at det er med på å ødelegge fordommer folk har mot reptiler. Mange ser jo på dem som ondskapen selv, slimete og ekle som de visstnok er. Flere som holdt slange virket overrasket over hvor myke og deilige de var å ta på, og fikk nok justert litt på innstillinga si.

Det aller, aller flotteste med hele parken var Rovdyrsenteret. Det vil jeg virkelig anbefale alle, og jeg skulle ønske vi hadde hatt mer tid til å utforske det. Det er interaktivt, og inneholder mengder av informasjon om våre fire store rovdyr. Hver art har sin "hule", med egen Xbox man kan styre med hendene i luften for å lære mer om dyrenes anatomi og fysiologi. Det er også skjermer hvor det går filmer om artene. Det er installasjoner med hvordan potespor, kranier, avføring og pels ser og kjennes ut. Og det var utstillinger fra dyrenes "hverdagsliv" i naturen. Fantastisk laget, hele greia. Og jeg tror jeg kunne tilbragt flere timer der inne, for ikke å si en hel dag. 

Poenget jeg prøver å komme frem til her er at det er forskjell på parker og parker. De tradisjonelle med dyr i bur har utspilt sin rolle. Parker som jobber for å lære folk som dyrene samtidig som de stimuleres, som aktivt forsøker å bryte ned fordommer, og som jobber for å bevare arter der de hører hjemme, de synes jeg fortsatt har en funksjon. Ja, selvfølgelig hadde det vært flott om folk dro til Flå kun for Rovdyrsenteret, men det er nok ikke godt nok trekkplaster for flertallet. Og da er vi tilbake til spørsmålene jeg tenkte høyt tidligere: Er det verdt å ofre noen dyr til parker for å øke bevisstheten hos folk, for å spre informasjon om sårbare arter som ikke er så godt kjent som f.eks. kjempepanda, for å vekke en interesse for bevaring hos en liten andel? Ja, jeg mener det, forutsatt at parkene blir drevet på dyrenes premisser så godt som mulig. Altså, ingen betonggulv og gitterbur på 4x6 meter, men store hegn med skog, vann, bakker osv, med en størrelse som betyr at man ikke alltid er heldig og får se dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lene_S; jeg forstår hvor du vil hen men jeg er tvilende til at det å se dyr i fengsel( for det er jo det dyreparker er..) øker folks vilje til bevaring i det fri. Jeg tror kanskje det er større fare for at det å holde dyr i bur/innhegning normaliseres..

Omtrent på samme måte som det nå i motsetning til tidligere er blitt 'normalt' å oppbevare hunder i bur. Faktisk har det blitt så 'normalt' at en del oppriktig ikke forstår at det skal være noe galt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at det ikke er behov for dem. Den siste gangen jeg var i en dyrepark, for øvrig eneste gangen i voksen alder, fikk jeg bare vondt av dyra. Denne parken var veldig ille, dyrene i Namsskogan Familiepark har innhegninger disse dyra ville drømt om. Likevel synes jeg ikke alt er godt nok i sistnevnte park heller. Store arealer gjør også at besøkende ikke ser dem, og da blir hele poenget med å holde dyra i fangenskap borte.

Holdningene til folk flest blir ikke endret av en liten tur i en dyrepark. De kommer for å se dyrene, ikke reflektere over om dette er rett eller galt. De tenker det er synd at dyrene forsvinner i vill tilstand, gir seg et kort klapp på skulderen for at deler av inntektene i parken går til nettopp bevaring, og tenker aldri på det igjen. Det er litt fascinerende hvor uvitende og likegyldige mange som ikke interesserer seg for dyr er. Ulike bevaringprosjekter kan man støtte helt uten å gå i en dyrepark.

Bevaringprosjektene i fangenskap har også i stor grad mislyktes. Jeg har liten tro på at dyrehagene gjør noen forskjell der, annet enn å dra det unødvendig lenge ut før man kan kalle arten utdødd. Er en art på randen til utryddelse er det som regel en grunn til det, og da må bevaring av habitat, bekjempelse av krypskyting og sykdom fokuseres på først. Å holde populasjoner i fangenskap over generasjoner er det lite poeng i, jo lengre tid dyra tilbringer der jo dårlige blir overlevelses-statistikken.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke i tvil om at dyreparker er viktige virkemidler i bevaring av dyr. Både når det gjelder å faktisk bevare dem og å skape interesse for dem. At å se dyr i fangenskap normaliserer nettopp å ha dyr i fangenskap tror jeg ikke. Spesielt ikke hvis dyreparkene er optimale når det kommer til plass og stimulering. 

Det er et faktisk et faktum at dyrehager har vært sentrale i bevaringen av enkelte arter, og at flere arter faktisk ikke hadde eksistert i dag uten bevaringsprogrammene til enkelte dyrehager. Jeg tror ikke dyrehager bør stenges, men det bør jobbes for å øke standarden og kravene til bur, stimulering, plass per dyr osv. Alt dette basert på hvert enkelt dyr og dens natur. 

Dyr i fangenskap trenger ikke å ha et dårlig liv. Gjort på riktig måte, tror jeg mange dyr kan trives. Når det er sagt er det enkelte arter som aldri burde holdes i fangenskap. Mest fordi det er umulig på gi dem et fullverdig liv. For eksempel hvaler. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutes ago, brindle said:

Det er et faktisk et faktum at dyrehager har vært sentrale i bevaringen av enkelte arter, og at flere arter faktisk ikke hadde eksistert i dag uten bevaringsprogrammene til enkelte dyrehager.

Hvis det faktisk er et faktum, har du en artikkel eller noen form for kildemateriale til dette faktiske faktum?

Tvert i mot har forskning/statistikk vist at dyreparker ikke bidrar til conservation slik dyrevenner (/zoo-venner) ser for seg. Svært mange dyreparker er fulle av dyr som overhodet ikke er utrydningstruede. https://www.captiveanimals.org/news/2014/02/almost-half-of-species-part-of-zoo-breeding-programmes-are-not-endangered

Quote

CAPS researchers carried out an analysis of the EEPs run by EAZA member zoos and were surprised to find that, not only were almost half of the current EEP breeding programmes for species that are not classed[1] as endangered in the wild, almost 25% of the programme were for animals that are not threatened in the wild at all. As such, the continued publicity surrounding breeding programmes as a vehicle for protecting endangered species is clearly misleading and, in some cases, demonstrably false.

 

Quote

"Members of the public are led to believe that animals bred in zoos might one day be released to the wild and are helping to prevent the extinction of their species. The truth appears to be that animals are bred in zoos in order to ensure that zoos have animals to show the paying public for many years to come. Indeed, Zoological Society London (ZSL) suggests that zoo breeding programmes have much to do with ensuring an ongoing supply of animals for zoos but little to do with augmenting wild populations. On its website, ZSL states that: “Breeding in captivity also means that animals rarely need to be taken from wild populations, such as for zoos” whilst admitting that “most of these animals won’t be reintroduced”."

 

Et annet aspekt er hvorvidt dyreparkers "påtatte" forsøk på å "bevare en art" har noe for seg, enn så lenge vi ikke klarer å ta vare på habitatene til dyrene. Regnskoger hogges ned og byer utvides. Hvorfor skal vi bevare arter når vi ikke har plass til de? Skal ikke vi ta ansvar for vår egoisme? Når vi velger å bare utvide, utvide, ødelegge, hogge ned, forgifte og forskyve - er det da ok å ta "lettvint"-løsningen med å putte dyrene i bur og vips så er alt ok? Er det riktig å la individer av en art lide i fangenskap, for å lette på vår dårlige samvittighet? Hvis vi ikke evner å ta vare på dyr i sitt naturlige habitat, mener jeg vi må ta støyten for å være så dum. Da får vi stå rett opp og ned og fortelle våre barnebarn at nei, vi klarte ikke ta vare på dyrene. Vi klarte ikke ta vare på elefanten, vi var mer opptatt av økonomi og å være venner med asiaterene. Om vi tar utrydningstruede dyrearter under en kjapp lupe, hvilke av disse dyrene kan vi reellt sett gi et verdig liv i en dyrepark? Elefant? Som vandrer nesten 100km på en dag i afrika, som er høyst intelligente og sosiale dyr med komplekse kulturelle sammensetninger av familier og hierarkier? Orangutanger som er enda mer intelligente og lever i de mest frodige områdene på jorda, som kan skille mellom hundretalls forskjellige frukter og blomster, og når de er modne/blomstrer? Sibirske tigre som normalt sett har et territorium på mellom 1000-1500km^2? Ingen av disse artene kan blomstre i fangenskap, og ingen av disse artene fortjener å bli putta i en dyrepark fordi vi har dårlig samvittighet og synes det er for dyrt og for vanskelig å brette opp armene og ta vare på dyrene i deres naturlige habitat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, brindle skrev:

eg tror ikke dyrehager bør stenges, men det bør jobbes for å øke standarden og kravene til bur, stimulering, plass per dyr osv. Alt dette basert på hvert enkelt dyr og dens natur. 

Så er jo problemet at skal man øke størrelsen på burene/innhegningene som dyrene oppbevares i, til noe bare i nærheten av absolutt minimum , så vil nok veldig få i det hele tatt få sett dyrene..

Jeg har f.eks en tomt på noe i overkant av 1,5 mål. Hvor mange ville mene at det var helt greit at jeg aldri tok hunden med utenfor tomta? Og da snakker vi jo om et domestisert dyr, som tross alt har glede av menneskelig kontakt. 

1,5 mål er langt, langt over den størrelsen som mange ville dyr som beveger seg over store avstander pr.dag og som har store revirer i det fri, disponerer.. Og husk, dette er det området de må henslepe hele sitt liv i.. 

Men på selv et så minimalt område som 1,5 mål, så vil det ikke være særlig vanskelig for dyrene å holde seg mye skjult, hvis det er en del vegetasjon der. 

52 minutter siden, brindle skrev:

At å se dyr i fangenskap normaliserer nettopp å ha dyr i fangenskap tror jeg ikke. Spesielt ikke hvis dyreparkene er optimale når det kommer til plass og stimulering. 

Tja, som sagt før; jeg tror ikke det å ta med barn i fengsler for å se på de innsatte, er den beste måten å utvikle empati på..

Og igjen, hvilke dyreparker kan vise til 'optimale' forhold? Det vil vel komme en del an på hva man mener med 'optimalt' selvsagt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er noen eksempler på truede dyrearter som dyreparker bidrar i bevaringen av.  

Black footed ferret recovery programme: Blant annet Toronto Zoo bidrar. Dyr avlet i fangenskap slippes ut. 

Red wolf recovery program: Ja, det er mye diskusjon rundt denne bevaringen. Om det i det hele tatt er noe som heter rødulv lenger, eller om det stort sett dreier seg om coyotehybrider. Uansetter det bestemt at de skal bevares. Her er det en rekke dyreparker som er med på å avle. Dyr avlet i fangenskap slippes ut. 

Mexican gray wolf reintroduction programme: Lignende foretak tas ovenfor den Mexikanske ulven. Ja, den er en gråulv og det kan diskuteres om den faktisk er utryddningstruet når gråulv finnes så og si over hele kloden. Da er det viktig å huske på at denne er spesielt tilpasset sitt område, og mangler i sine naturlige leveområder. Dyr avlet i fangenskap slippes ut. 

Ethiopian wolf conservation programme: En av verdens mest utrydningstruede hundedyr. Flere dyrehager er med på å støtte dette økonomisk. Blant annet Houston Zoo og Saint Louis Zoo.

 

Ha som er optimalt kommer helt enkelt an på om dyret trives eller ikke. 

Dyr skal ikke lide i fangenskap, men jeg tror det er fullt mulig å unngå dette. Som tidligere sa er det også enkelte arter som det er "umulig" å tilfredstille i fangenskap. Jeg sier ikke at alle dyreparker er bra, tvert i mot. Jeg har sett mye dårlig opp gjennom årene. MEN det er også mye bra. 

Jeg må si jeg priser meg lykkelig at alle ikke er like pessimistiske som deg hvertfall. Forstår jeg deg riktig vil du heller bare la dyrene dø ut fordi toget allerede er kjørt... Takk og lov for at vi har ildsjeler der ute som til tross for omstendighetene ikke gir opp. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du at ulv har det bra i dyreparker?

Og hvor mener du disse dyrene skal leve? Har Indonesia ikke mistet 90% av sin regnskog? Hva med Amazonasjungelen? Amurleoparden har ingen store nok naturlige habitater lenger, samme med snøleoparden. De krever for store territorium til å ha plass til en bærekraftig bestand i det fri. Kina er en stk stor folkedigel med en del uberørt ørken og forurenset jord. India har ikke plass, Nord-Amerika har ikke plass... Ingen har plass til disse dyrene vi "redder"...

Du må gjerne kalle meg negativ, men jeg ser ikke noen bevis på bedring i verden. Tvert i mot skal mennesker stilles FØRST i alle sammenhenger (også her i Norge), og økonomiske behov som nummer to. Deretter kommer en stakkars snøleopard ca nederst på lista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, brindle skrev:

Her er noen eksempler på truede dyrearter som dyreparker bidrar i bevaringen av.  

Black footed ferret recovery programme: Blant annet Toronto Zoo bidrar. Dyr avlet i fangenskap slippes ut. 

Red wolf recovery program: Ja, det er mye diskusjon rundt denne bevaringen. Om det i det hele tatt er noe som heter rødulv lenger, eller om det stort sett dreier seg om coyotehybrider. Uansetter det bestemt at de skal bevares. Her er det en rekke dyreparker som er med på å avle. Dyr avlet i fangenskap slippes ut. 

Mexican gray wolf reintroduction programme: Lignende foretak tas ovenfor den Mexikanske ulven. Ja, den er en gråulv og det kan diskuteres om den faktisk er utryddningstruet når gråulv finnes så og si over hele kloden. Da er det viktig å huske på at denne er spesielt tilpasset sitt område, og mangler i sine naturlige leveområder. Dyr avlet i fangenskap slippes ut. 

Ethiopian wolf conservation programme: En av verdens mest utrydningstruede hundedyr. Flere dyrehager er med på å støtte dette økonomisk. Blant annet Houston Zoo og Saint Louis Zoo.

 

Ha som er optimalt kommer helt enkelt an på om dyret trives eller ikke. 

Dyr skal ikke lide i fangenskap, men jeg tror det er fullt mulig å unngå dette. Som tidligere sa er det også enkelte arter som det er "umulig" å tilfredstille i fangenskap. Jeg sier ikke at alle dyreparker er bra, tvert i mot. Jeg har sett mye dårlig opp gjennom årene. MEN det er også mye bra. 

Jeg må si jeg priser meg lykkelig at alle ikke er like pessimistiske som deg hvertfall. Forstår jeg deg riktig vil du heller bare la dyrene dø ut fordi toget allerede er kjørt... Takk og lov for at vi har ildsjeler der ute som til tross for omstendighetene ikke gir opp. 

 

Hvilke kriterier skal man bruke for å måle trivsel mener du? At dyrene formerer seg eller blir gamle i fangenskap? Mennesker er kjent for å formere seg både i fengsel, fangeleire, flyktningeleire  og kirkeasyl og svært gamle kan de også bli i fengsel. Skal man utgå fra slike kriterier, så er det jo helt åpenbart at de trives godt på alle de nevnte plasser, eller hva? 

Jeg syns det er en smule arrogant å mene at man kan si med sikkerhet om en annen person( menneske) trives eller ikke i en gitt setting. Hvis jeg skulle plassere deg i ett hus/nabolag og si,  'Her  kommer du til å trives, for her mener jeg at det er bra!' Er du sikker på at du ville vært enig?  Og vi er tross alt av samme art.. Hvordan man kan mene at man kan 'bestemme' at forhold er optimale eller bra nok, for en helt annen art ..ja det...

Bevare truede arter til hva ? Som Kanger nevnte lenger opp, det er liksom ikke så mye poeng i å 'redde' en art, hvis det ikke finnes noe habitat å sette den arten ut i , igjen.. Med mindre man med 'redde' mener oppbevare i dyreparker i uoverskuelig fremtid..

Som de fleste har fått med seg, så lider jorden av overbefolkning og det ser ikke ut til at den utviklingen reverseres med det første.. Med mindre det kommer en ny stor pandemi, eller etter 3.verdenskrig. Kall meg pessimist, men av en eller annen grunn, så tror jeg ikke bevaring av truede dyrearter kommer til å være første pri, i noen av de tilfellene..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...