Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange nye og sære hunderaser trenger vi egentlig i Norge?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, enna skrev:

Du må nesten lese HVA jeg skriver. 
Ift rasetypiske egenskaper a la jaktegenskaper, gjeteregenskaper osv, så er det klart raseforskjeller. Ift de egenskapene som omhandler aggresjon, sosialitet osv så vil de individuelle forskjellene være større enn raseforskjellene. 
Om du skaper en rase som har som mål å knerte andre hunder så avler du selvfølgelig på DE egenskapene. Så hundeagresjon blandt hunder er arvelig i raser der dette er avlet på. Det betyr ikke at de går etter folk... og der må hundefolk lære seg å skille. En stor hund er ikke nødvendigvis farlig for folk selv om den er hundeagressiv. Og selv hos såkallte "hundeagressive raser" vil dette trekket variere mellom linjer. 

Denne frykten for "store hunder" er overdrevet. Jeg har mye å gjøre med hund. Utover mine egne. Og har så langt i livet kun blitt skikkelig bitt av EN. En engelsk setter tispe. Skrullete individ. Som altså gikk på folk. 
Og skrullete individer finner man i alle raser. Jeg har hatt min andel av skrullete hunder, og passet enkelte skikkelig skrullete. 
At konsekvensen er større om en stor hun angriper enn en liten, er selvsagt. 

 

Jeg mener at en del av grunnen til dårlig rykte for enkelte raser spesielt og hunder generelt er at vi absolutt må ta vare på alt. I mine øyne er der en del hundeindivider som ikke har livets rett, som er en skade for hundens rykte, som er en terror for omgivelser osv. Og som burde fått sin siste sprøyte. Og blant disse er der like mange små som store hunder. Men i dag er det jo en større dødssynd å ta livet av en hund enn av et menneske, omtrent. 

Her tror jeg enten at jeg tidligere har uttalt meg uklart eller så misforstår du meg? Jeg har aldri møtt en hund jeg har vært redd, for EGEN del. Derimot har jeg truffet flere, som jeg absolutt ikke vil ha i nærheten eller for den del i det hele tatt innen rekkevidde, av mine hunder. 

Jeg tror det er ADSKILLIG færre hunder som er direkte farlige for folk flest (med mindre man nå spaserer ubedt inn i hus/på eiendom) enn det finnes hunder som er farlige for andre hunder. Derimot kan 'følgeskader' på folk oppstå ved angrep på egen/egne hunder ,der  man naturlig nok prøver å beskytte dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde

Det handler vel også litt om å ønske oppmerksomhet. Tenk å gå gjennom et utstillingsområde med åtte vestugriske pontohunder! (Og før noen begynner å google: de der fant jeg opp! ).  

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å he

Just now, QUEST said:

Her tror jeg enten at jeg tidligere har uttalt meg uklart eller så misforstår du meg? Jeg har aldri møtt en hund jeg har vært redd, for EGEN del. Derimot har jeg truffet flere, som jeg absolutt ikke vil ha i nærheten eller for den del i det hele tatt innen rekkevidde, av mine hunder. 

 

Og av de du har truffet som du opplever som aggressive ovenfor hund er jeg rimelig sikker på at mange ikke er fra såkallte "hundeaggressive" raser. 
Mye "hundeaggresjon" er "bare" kobbelaggresjon. Der forventning skrus over til frustrasjon og der veien fra frustrasjon til aggresjon deretter er kort. Vanlig mekanisme innen vanlig, helt normal adferd. Og er ikke egentlig aggresjon. Bare forventning ingen har snudd/tatt tak i og gjort noe med. 
Skyldes hundefører. Ikke rasen. Knappast individet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Og av de du har truffet som du opplever som aggressive ovenfor hund er jeg rimelig sikker på at mange ikke er fra såkallte "hundeaggressive" raser. 
Mye "hundeaggresjon" er "bare" kobbelaggresjon. Der forventning skrus over til frustrasjon og der veien fra frustrasjon til aggresjon deretter er kort. Vanlig mekanisme innen vanlig, helt normal adferd. Og er ikke egentlig aggresjon. Bare forventning ingen har snudd/tatt tak i og gjort noe med. 
Skyldes hundefører. Ikke rasen. Knappast individet. 

Nei, faktisk ikke.. Nå snakker jeg heller ikke om bare møter der hundene er i bånd. Man kan  ikke unnskylde all drittoppførsel  med at det er førerens feil heller.. I noen tilfeller ubetinget ja men det bortforklarer ikke det faktum at visse raser kan man knappest ha i hus sammen, i alle fall ikke med samme kjønn,  eller sjansen for at hunden din blir maltraktert eller drept av en møtende hund og nå snakker vi ikke om hunder i bånd. 

Å avfeie  raseforskjeller når det kommer til 'omgjengelighet' med andre hunder er ikke så lite uheldig og ikke minst så bakker man opp de som mener at det er 'bare sosialisering skal til, så blir alle bikkjer så greie så. ' Så er ikke tilfelle og det kan vel endel eiere av slike raser bekrefte..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Nei, faktisk ikke.. Nå snakker jeg heller ikke om bare møter der hundene er i bånd. Man kan  ikke unnskylde all drittoppførsel  med at det er førerens feil heller.. I noen tilfeller ubetinget ja men det bortforklarer ikke det faktum at visse raser kan man knappest ha i hus sammen, i alle fall ikke med samme kjønn,  eller sjansen for at hunden din blir maltraktert eller drept av en møtende hund og nå snakker vi ikke om hunder i bånd. 

Å avfeie  raseforskjeller når det kommer til 'omgjengelighet' med andre hunder er ikke så lite uheldig og ikke minst så bakker man opp de som mener at det er 'bare sosialisering skal til, så blir alle bikkjer så greie så. ' Så er ikke tilfelle og det kan vel endel eiere av slike raser bekrefte..

Du velger å tolke meg slik. Og jeg syns slik polemikk er kjedelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, QUEST said:

Jeg 'tolker' ikke. Jeg prøvde å spørre om du mente at det var slik at hunde/samkjønnsaggresjon var mer individavhengig enn raseavhengig. Hvilket jeg er uenig i. 

Igjen, du må nesten lese hva jeg skriver. 

Quote

Mye "hundeaggresjon" er "bare" kobbelaggresjon. Der forventning skrus over til frustrasjon og der veien fra frustrasjon til aggresjon deretter er kort. Vanlig mekanisme innen vanlig, helt normal adferd. Og er ikke egentlig aggresjon. Bare forventning ingen har snudd/tatt tak i og gjort noe med. 
Skyldes hundefører. Ikke rasen. Knappast individet. 

så du kan ikke vurdere utfra enkelthendelser om hunden er "hundeaggressiv" genetisk eller ikke. 
 

Quote

Om du skaper en rase som har som mål å knerte andre hunder så avler du selvfølgelig på DE egenskapene. Så hundeagresjon blandt hunder er arvelig i raser der dette er avlet på.

Og så har du selvfølgelig de hundene som på individbasis er skrullete, der man har avlet på skrullete foreldredyr og dratt med seg hundeaggresjon som del av den genetiske pakka. 

Mitt poeng er: Du kan ikke nødvendigvis vurdere en hund som hundeaggressiv utfra rase. OG:; en del individer som utagerer - av de du treffer når du går tur med egne hunder - det er bare kobbelfrustrasjon. 


I mitt snart 50 år lange liv har jeg (dvs hunder jeg har gått på tur med i kobbel) blitt angrepet noen få ganger av andre hunder. Dvs ANGREP - ikke utagerende snerring i enden av et kobbel. En gang av schæfer, en gang av blandingshund, og 2-3 ganger av småhunder a la pomeranian og jack-russel  som tror de er store i hodet. 

Jeg mener fremdeles at man skal vurdere hvert individ for seg. 
Manimal skriver en del om hundeaggresjon. http://manimal.no/forebygge-aggresjon-mellom-hunder/

 

Denne om arvbarhet er også verdt å lese: http://manimal.no/atferd-avl-og-arvbarhet/
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, enna skrev:

Igjen, du må nesten lese hva jeg skriver. 

så du kan ikke vurdere utfra enkelthendelser om hunden er "hundeaggressiv" genetisk eller ikke. 
 

Og så har du selvfølgelig de hundene som på individbasis er skrullete, der man har avlet på skrullete foreldredyr og dratt med seg hundeaggresjon som del av den genetiske pakka. 

Mitt poeng er: Du kan ikke nødvendigvis vurdere en hund som hundeaggressiv utfra rase. OG:; en del individer som utagerer - av de du treffer når du går tur med egne hunder - det er bare kobbelfrustrasjon. 


I mitt snart 50 år lange liv har jeg (dvs hunder jeg har gått på tur med i kobbel) blitt angrepet noen få ganger av andre hunder. Dvs ANGREP - ikke utagerende snerring i enden av et kobbel. En gang av schæfer, en gang av blandingshund, og 2-3 ganger av småhunder a la pomeranian og jack-russel  som tror de er store i hodet. 

Jeg mener fremdeles at man skal vurdere hvert individ for seg. 
Manimal skriver en del om hundeaggresjon. http://manimal.no/forebygge-aggresjon-mellom-hunder/

 

Denne om arvbarhet er også verdt å lese: http://manimal.no/atferd-avl-og-arvbarhet/
 

Jeg tror ikke vi kommer til å bli noe mer enige om saken med flere innlegg..for meg er det helt åpenbart at det er forskjell på raser i så måte . Forøvrig snakket jeg heller ikke 'bare' om hunder i bånd. Endel av oss går tur i skauen uten bånd og treffer andre hunder uten bånd. Sjansen for at en staff er en utrivelig sak er adskillig større enn om man møter en whippet. Bare for å bruke to raser som eksempel. 

Det er forøvrig revnende likegyldig for meg ( om enn interessant) hvorfor enkelte raser er utrivelige i møte med andre hunder. Blir min hund maltraktert/drept så gir jeg beng i om det var fordi hunden egentlig var fryktaggressiv eller om man har bevisst avlet inn 'hundespiseradferd' Resultatet er det samme og er dette et gjentagende mønster i rasen, så er det utrivelige hunder, okke som. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Jeg tror ikke vi kommer til å bli noe mer enige om saken med flere innlegg..for meg er det helt åpenbart at det er forskjell på raser i så måte . Forøvrig snakket jeg heller ikke 'bare' om hunder i bånd. Endel av oss går tur i skauen uten bånd og treffer andre hunder uten bånd. Sjansen for at en staff er en utrivelig sak er adskillig større enn om man møter en whippet. Bare for å bruke to raser som eksempel. 

Det er forøvrig revnende likegyldig for meg ( om enn interessant) hvorfor enkelte raser er utrivelige i møte med andre hunder. Blir min hund maltraktert/drept så gir jeg beng i om det var fordi hunden egentlig var fryktaggressiv eller om man har bevisst avlet inn 'hundespiseradferd' Resultatet er det samme og er dette et gjentagende mønster i rasen, så er det utrivelige hunder, okke som. 

Vi legger tydeligvis helt ulike ting i begreper og har helt ulikt språk. Så jeg tror ikke vi er verken uenig eller enig. Vi snakker om ulike ting. 
Jeg syns det interessante er hvorfor. 
Og jeg sørger for at ingen hunder får lov å skade mine - jeg har hoppet mellom de gangene mine hunder har blitt angrepet. De færreste hunder går på folk (de finnes, og de er totalt skrullete og bør avlives tvert), så hver gang har angriper da bråstoppet og trukket seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26. januar 2018 at 5:49 PM, enna skrev:

Vi legger tydeligvis helt ulike ting i begreper og har helt ulikt språk. Så jeg tror ikke vi er verken uenig eller enig. Vi snakker om ulike ting. 
Jeg syns det interessante er hvorfor. 
Og jeg sørger for at ingen hunder får lov å skade mine - jeg har hoppet mellom de gangene mine hunder har blitt angrepet. De færreste hunder går på folk (de finnes, og de er totalt skrullete og bør avlives tvert), så hver gang har angriper da bråstoppet og trukket seg. 

Jeg sa ikke at jeg ikke tenker at det kan være interessant å vite 'hvorfor' enkelte raser/individer er drittbikkjer mot andre hunder dog er det som jeg sa revnende likegyldig når du står der med en skadet/død hund. Resultatet er det samme.

Tja, du er nok åpenbart flere hakk mer atletisk enn jeg  er eller så har dine hunder en  veldig liten radius eller går  i bånd.. For det skal noe til for å 'hoppe imellom' hvis din og den fremmede hunden møtes 30 meter unna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, QUEST said:

Jeg sa ikke at jeg ikke tenker at det kan være interessant å vite 'hvorfor' enkelte raser/individer er drittbikkjer mot andre hunder dog er det som jeg sa revnende likegyldig når du står der med en skadet/død hund. Resultatet er det samme.

Tja, du er nok åpenbart flere hakk mer atletisk enn jeg  er eller så har dine hunder en  veldig liten radius eller går  i bånd.. For det skal noe til for å 'hoppe imellom' hvis din og den fremmede hunden møtes 30 meter unna..

Når jeg går med hundene mine i kobbel, går de ved min venstre fot. De er trent slik. Løse så holder de seg rundt meg (de løper rundt meg, frem og tilbake, radius varierer med hvilken hund, men alle har alltid kommet inn regelmessig og "meldt").  Løse har ingen av dem blitt angrepet, noen gang. 

Settingen med kobbel hindrer mye naturlig hundespråk, og derfor kan det lett bli "bråk" mellom hunder i  kobbel. Når de er løse så fikser de opp i mye ved å sende ut riktige signaler, ev de trekker seg og går unna. Noe de ikke kan gjøre i kobbel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Når jeg går med hundene mine i kobbel, går de ved min venstre fot. De er trent slik. Løse så holder de seg rundt meg (de løper rundt meg, frem og tilbake, radius varierer med hvilken hund, men alle har alltid kommet inn regelmessig og "meldt").  Løse har ingen av dem blitt angrepet, noen gang. 

Settingen med kobbel hindrer mye naturlig hundespråk, og derfor kan det lett bli "bråk" mellom hunder i  kobbel. Når de er løse så fikser de opp i mye ved å sende ut riktige signaler, ev de trekker seg og går unna. Noe de ikke kan gjøre i kobbel. 

Slett ikke uenig i at bånd gjerne fører til 'mer' bråk enn uten men det er en del men her.. Det hjelper lite at man unngår 'hilsing' i bånd  aldri så mye , krysser gata og går ut i grøfta hvis du møter en løs aggressiv hund, enten 'bare' løs eller på egenhånd, eieren av den andre hunden mener at de må da få hilse og slepper ut flexilina..Eller ikke klarer  å holde sin hund igjen med makt men henger etter som et ubrukelig anker ( ref.mitt møte med GD'en) 

Nå er det jo ikke alle hunder som hverken sender ut eller tar de riktige signalene men gyver på uten foranledning , i slike tilfeller hjelper det jo lite eller ingenting om egne  hunder er aldri så språksterke. Da hjelper det også fint lite å trekke seg unna, når antagonisten følger etter for å knerte din hund.

Det er jo ikke til å komme bort fra at utfallet av slike møter henger mye på størrelsen på både egen og møtende hund. Har du labrador så kan selvsagt hunden få alvorlige skader eller verre i møte med en utrivelig bølle på 50 kilo men har du chihuahua så er utfallet oftest av mer permanent sort, for å si det slik..

Det er forøvrig mye kørka  folk der ute.. Når man passerer en tomt med flere hunder med  sin hund, så stopper man ikke opp, går helt inn til gjerdet med egen hund( er) og forventer at de skal 'hilse pent' At de på innsiden gir alle tegn på at de slett ikke er interessert i å 'hiiilse pent da' :pinch: går ikke inn hos endel før den ennå mindre 'hilseinteresserte ' eieren dukker opp..:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, QUEST skrev:

Det er forøvrig mye kørka  folk der ute.. Når man passerer en tomt med flere hunder med  sin hund, så stopper man ikke opp, går helt inn til gjerdet med egen hund( er) og forventer at de skal 'hilse pent' At de på innsiden gir alle tegn på at de slett ikke er interessert i å 'hiiilse pent da' :pinch: går ikke inn hos endel før den ennå mindre 'hilseinteresserte ' eieren dukker opp..:P

Når jeg leser om sånt, tenker jeg at jeg må være hyperintelligent som bare går over på den andre siden av vegen når vi passerer steder der jeg vet det står hunder ute i bånd/hage :aww: Jeg vet - jeg er nok et unikum :aww: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Siri skrev:

Når jeg leser om sånt, tenker jeg at jeg må være hyperintelligent som bare går over på den andre siden av vegen når vi passerer steder der jeg vet det står hunder ute i bånd/hage :aww: Jeg vet - jeg er nok et unikum :aww: 

Du er helt åpenbart Mensamateriale. Hvis du ikke allerede er medlem, så er det bare å søke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Eller når du ber hunden din sitte midt på fortauet på høyre side selvfølgelig! Mens jeg strever på glatta med to hunder med tenna på tørk, hvorfor liksom!?!  

Jeg skal jo selvfølgelig ikke påstå at det forholder seg slik men..jeg har en liten mistanke om at enkelte vil demonstrere hvilken kontroll de har over SIN hund, i motsetning  til dine..:sleep:

Litt av det samme som når eier som er godt innpakket i boblejakke dekker sine absolutt korthårede hunder på bare asfalten i 25 minus.. Gurimalla jeg blir så imponert atte..:rolleyes:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Stine said:

Eller når du ber hunden din sitte midt på fortauet på høyre side selvfølgelig! Mens jeg strever på glatta med to hunder med tenna på tørk, hvorfor liksom!?!  

Bare for å forklare en 0,00212% sjans: det kan hende det er jeg som har en hund med opererte bein som også går i full mongomodus noen ganger når den møter hunder. En hund som har opererte bein og som plutselig går inn i sledehund-drag med krumme bein og klor inn i isen på glatta, og desp prøver å løpe bort til dere for å få kos. Da må jeg be hunden sette seg ned og håpe at "motparten" går forbi oss så ikke hunden min regelrett røsker hele kneimplantatet fra hverandre for å komme seg bort til dere.

Ja, vet det i 99% av tilfellene er late ignorante eiere, men ville gi en god grunn til hvorfor det en sjelden gang skjer :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, QUEST said:

Slett ikke uenig i at bånd gjerne fører til 'mer' bråk enn uten men det er en del men her.. Det hjelper lite at man unngår 'hilsing' i bånd  aldri så mye , krysser gata og går ut i grøfta hvis du møter en løs aggressiv hund, enten 'bare' løs eller på egenhånd, eieren av den andre hunden mener at de må da få hilse og slepper ut flexilina..Eller ikke klarer  å holde sin hund igjen med makt men henger etter som et ubrukelig anker ( ref.mitt møte med GD'en) 

Nå er det jo ikke alle hunder som hverken sender ut eller tar de riktige signalene men gyver på uten foranledning , i slike tilfeller hjelper det jo lite eller ingenting om egne  hunder er aldri så språksterke. Da hjelper det også fint lite å trekke seg unna, når antagonisten følger etter for å knerte din hund.

Det er jo ikke til å komme bort fra at utfallet av slike møter henger mye på størrelsen på både egen og møtende hund. Har du labrador så kan selvsagt hunden få alvorlige skader eller verre i møte med en utrivelig bølle på 50 kilo men har du chihuahua så er utfallet oftest av mer permanent sort, for å si det slik..

Det er forøvrig mye kørka  folk der ute.. Når man passerer en tomt med flere hunder med  sin hund, så stopper man ikke opp, går helt inn til gjerdet med egen hund( er) og forventer at de skal 'hilse pent' At de på innsiden gir alle tegn på at de slett ikke er interessert i å 'hiiilse pent da' :pinch: går ikke inn hos endel før den ennå mindre 'hilseinteresserte ' eieren dukker opp..:P

Joda, der er mye kørka folk. Men jeg tenker at jeg har styring på mine. Jeg har stor inngjerdet hage, og enkelte stopper opp og løfter opp sin egen lille hund over gjerdet, ev lar hunden sin presse snuten sin gjennom hull i gjerdet (støygjerde, så jeg får ikke gjort så mye med det annet enn å klage til kommunen). Og når så skjer roper jeg inn mine. Og de kommer -fordi jeg trener ekstremt mye innkalling med superbelønning. 
Jeg har aldri opplevd at utagerende hund har fulgt etter mine når jeg kommanderer inn mine og deretter går mellom. Jeg hadde en opplevelse to-tre mnd siden der en aggressiv pomeranian løp ut av egen hage og angrep Nova på 30 kg, vi gikk da på motsatt side av vegen, med Nova i kobbel (boligområde, by). Klart jeg ble sint på eier som stod der og hylte i nattkjolen i terrassedøra si og hadde null kontroll!. 
Men JEG tok kontroll på MIN hund og fikk den andre unna dels ved å avlede med en neve godbiter jeg slengte bortetter vegen, dels ved å holde den unna med ene benet mitt. 

Så selv om jeg ble rimelig sint der og da og lot eier få høre det så går jeg ikke rundt og ergrer meg over alle som ikke har kontroll. Det ble jeg ferdig med for mange år siden. Man får ikke gjort noe med andre uansett. Man kan kun gjøre noe med den måten man selv takler ting på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, enna skrev:

Joda, der er mye kørka folk. Men jeg tenker at jeg har styring på mine. Jeg har stor inngjerdet hage, og enkelte stopper opp og løfter opp sin egen lille hund over gjerdet

Har du faktisk opplevd at noen har løftet sin hund over gjerdet , inn i din hage? :blink: Sweet..hadde det skjedd i min hage hadde jeg gjort ett  av to.. ( alt etter situasjon/rase) Enten hadde jeg løftet opp hunden,takket pent og tatt den med inn i huset og låst døra. Eller så hadde de fått 'passet påskrevet' så pass kraftig, at  de neppe hadde foretatt seg noe så ufattelig idiotisk en gang til.. Slikt får jo 'mine' kørka folk til å fremstå som rene rakettforskere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Har du faktisk opplevd at noen har løftet sin hund over gjerdet , inn i din hage? :blink: Sweet..hadde det skjedd i min hage hadde jeg gjort ett  av to.. ( alt etter situasjon/rase) Enten hadde jeg løftet opp hunden,takket pent og tatt den med inn i huset og låst døra. Eller så hadde de fått 'passet påskrevet' så pass kraftig, at  de neppe hadde foretatt seg noe så ufattelig idiotisk en gang til.. Slikt får jo 'mine' kørka folk til å fremstå som rene rakettforskere..

De slipper de ikke ned nei. Men de løfter dem opp over kanten på gjerdet slik at de kan få "se inn" på mine, og ev snuse på dem om de kommer løpende. En hund som henger i løse luften blir jo så vennligstilt så!  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Bare for å forklare en 0,00212% sjans: det kan hende det er jeg som har en hund med opererte bein som også går i full mongomodus noen ganger når den møter hunder. En hund som har opererte bein og som plutselig går inn i sledehund-drag med krumme bein og klor inn i isen på glatta, og desp prøver å løpe bort til dere for å få kos. Da må jeg be hunden sette seg ned og håpe at "motparten" går forbi oss så ikke hunden min regelrett røsker hele kneimplantatet fra hverandre for å komme seg bort til dere.

Ja, vet det i 99% av tilfellene er late ignorante eiere, men ville gi en god grunn til hvorfor det en sjelden gang skjer :P 

Men da kan du ta hunden på venstre side av deg og be den sette seg på kanten av fortauet, ikke midt på mot de som kommer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Stine said:

Men da kan du ta hunden på venstre side av deg og be den sette seg på kanten av fortauet, ikke midt på mot de som kommer :lol:

Njei, altså, når hunden først har gått i modus, så må vi stoppe opp der og da. Jeg kan ikke "ta" hunden på noen som helst vis fordi det er 31kg med sta, tverr muskelmasse som har bestemt seg. For å beskytte beina kan jeg hverken "dytte eller skyve", da måtte jeg løftet hunden fysisk opp. Og det kan jeg ikke. Så da blir det full freeze for å beskytte beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har opplevd at noen har tatt min hund og løfta den oppi barnevogna til ungen sin, så ingenting forundrer meg lengre...

Her kunne du jo ( etter at hunden var trygt nede på bakken igjen) ha smilt søtt til misdederen og sagt noe slikt som; ' Ja nå er jo ikke lus på hunder egentlig smittsomt til mennesker men noen kan reagere likevel. Jeg ville bare si ifra i fall barnet begynner å klø. Hun ( hunden) har lus nå men vi har startet behandlig så det går sikkert bra' :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Her kunne du jo ( etter at hunden var trygt nede på bakken igjen) ha smilt søtt til misdederen og sagt noe slikt som; ' Ja nå er jo ikke lus på hunder egentlig smittsomt til mennesker men noen kan reagere likevel. Jeg ville bare si ifra i fall barnet begynner å klø. Hun ( hunden) har lus nå men vi har startet behandlig så det går sikkert bra' :)

Haha, det skal jeg ha i bakhodet til neste gang :lol: Jeg ble så paff at jeg ble helt målløs faktisk, og det skjer ikke ofte :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...