Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange nye og sære hunderaser trenger vi egentlig i Norge?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, enna skrev:

Du må nesten lese HVA jeg skriver. 
Ift rasetypiske egenskaper a la jaktegenskaper, gjeteregenskaper osv, så er det klart raseforskjeller. Ift de egenskapene som omhandler aggresjon, sosialitet osv så vil de individuelle forskjellene være større enn raseforskjellene. 
Om du skaper en rase som har som mål å knerte andre hunder så avler du selvfølgelig på DE egenskapene. Så hundeagresjon blandt hunder er arvelig i raser der dette er avlet på. Det betyr ikke at de går etter folk... og der må hundefolk lære seg å skille. En stor hund er ikke nødvendigvis farlig for folk selv om den er hundeagressiv. Og selv hos såkallte "hundeagressive raser" vil dette trekket variere mellom linjer. 

Denne frykten for "store hunder" er overdrevet. Jeg har mye å gjøre med hund. Utover mine egne. Og har så langt i livet kun blitt skikkelig bitt av EN. En engelsk setter tispe. Skrullete individ. Som altså gikk på folk. 
Og skrullete individer finner man i alle raser. Jeg har hatt min andel av skrullete hunder, og passet enkelte skikkelig skrullete. 
At konsekvensen er større om en stor hun angriper enn en liten, er selvsagt. 

 

Jeg mener at en del av grunnen til dårlig rykte for enkelte raser spesielt og hunder generelt er at vi absolutt må ta vare på alt. I mine øyne er der en del hundeindivider som ikke har livets rett, som er en skade for hundens rykte, som er en terror for omgivelser osv. Og som burde fått sin siste sprøyte. Og blant disse er der like mange små som store hunder. Men i dag er det jo en større dødssynd å ta livet av en hund enn av et menneske, omtrent. 

Her tror jeg enten at jeg tidligere har uttalt meg uklart eller så misforstår du meg? Jeg har aldri møtt en hund jeg har vært redd, for EGEN del. Derimot har jeg truffet flere, som jeg absolutt ikke vil ha i nærheten eller for den del i det hele tatt innen rekkevidde, av mine hunder. 

Jeg tror det er ADSKILLIG færre hunder som er direkte farlige for folk flest (med mindre man nå spaserer ubedt inn i hus/på eiendom) enn det finnes hunder som er farlige for andre hunder. Derimot kan 'følgeskader' på folk oppstå ved angrep på egen/egne hunder ,der  man naturlig nok prøver å beskytte dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde

Det handler vel også litt om å ønske oppmerksomhet. Tenk å gå gjennom et utstillingsområde med åtte vestugriske pontohunder! (Og før noen begynner å google: de der fant jeg opp! ).  

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å he

Just now, QUEST said:

Her tror jeg enten at jeg tidligere har uttalt meg uklart eller så misforstår du meg? Jeg har aldri møtt en hund jeg har vært redd, for EGEN del. Derimot har jeg truffet flere, som jeg absolutt ikke vil ha i nærheten eller for den del i det hele tatt innen rekkevidde, av mine hunder. 

 

Og av de du har truffet som du opplever som aggressive ovenfor hund er jeg rimelig sikker på at mange ikke er fra såkallte "hundeaggressive" raser. 
Mye "hundeaggresjon" er "bare" kobbelaggresjon. Der forventning skrus over til frustrasjon og der veien fra frustrasjon til aggresjon deretter er kort. Vanlig mekanisme innen vanlig, helt normal adferd. Og er ikke egentlig aggresjon. Bare forventning ingen har snudd/tatt tak i og gjort noe med. 
Skyldes hundefører. Ikke rasen. Knappast individet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Og av de du har truffet som du opplever som aggressive ovenfor hund er jeg rimelig sikker på at mange ikke er fra såkallte "hundeaggressive" raser. 
Mye "hundeaggresjon" er "bare" kobbelaggresjon. Der forventning skrus over til frustrasjon og der veien fra frustrasjon til aggresjon deretter er kort. Vanlig mekanisme innen vanlig, helt normal adferd. Og er ikke egentlig aggresjon. Bare forventning ingen har snudd/tatt tak i og gjort noe med. 
Skyldes hundefører. Ikke rasen. Knappast individet. 

Nei, faktisk ikke.. Nå snakker jeg heller ikke om bare møter der hundene er i bånd. Man kan  ikke unnskylde all drittoppførsel  med at det er førerens feil heller.. I noen tilfeller ubetinget ja men det bortforklarer ikke det faktum at visse raser kan man knappest ha i hus sammen, i alle fall ikke med samme kjønn,  eller sjansen for at hunden din blir maltraktert eller drept av en møtende hund og nå snakker vi ikke om hunder i bånd. 

Å avfeie  raseforskjeller når det kommer til 'omgjengelighet' med andre hunder er ikke så lite uheldig og ikke minst så bakker man opp de som mener at det er 'bare sosialisering skal til, så blir alle bikkjer så greie så. ' Så er ikke tilfelle og det kan vel endel eiere av slike raser bekrefte..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Nei, faktisk ikke.. Nå snakker jeg heller ikke om bare møter der hundene er i bånd. Man kan  ikke unnskylde all drittoppførsel  med at det er førerens feil heller.. I noen tilfeller ubetinget ja men det bortforklarer ikke det faktum at visse raser kan man knappest ha i hus sammen, i alle fall ikke med samme kjønn,  eller sjansen for at hunden din blir maltraktert eller drept av en møtende hund og nå snakker vi ikke om hunder i bånd. 

Å avfeie  raseforskjeller når det kommer til 'omgjengelighet' med andre hunder er ikke så lite uheldig og ikke minst så bakker man opp de som mener at det er 'bare sosialisering skal til, så blir alle bikkjer så greie så. ' Så er ikke tilfelle og det kan vel endel eiere av slike raser bekrefte..

Du velger å tolke meg slik. Og jeg syns slik polemikk er kjedelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, QUEST said:

Jeg 'tolker' ikke. Jeg prøvde å spørre om du mente at det var slik at hunde/samkjønnsaggresjon var mer individavhengig enn raseavhengig. Hvilket jeg er uenig i. 

Igjen, du må nesten lese hva jeg skriver. 

Quote

Mye "hundeaggresjon" er "bare" kobbelaggresjon. Der forventning skrus over til frustrasjon og der veien fra frustrasjon til aggresjon deretter er kort. Vanlig mekanisme innen vanlig, helt normal adferd. Og er ikke egentlig aggresjon. Bare forventning ingen har snudd/tatt tak i og gjort noe med. 
Skyldes hundefører. Ikke rasen. Knappast individet. 

så du kan ikke vurdere utfra enkelthendelser om hunden er "hundeaggressiv" genetisk eller ikke. 
 

Quote

Om du skaper en rase som har som mål å knerte andre hunder så avler du selvfølgelig på DE egenskapene. Så hundeagresjon blandt hunder er arvelig i raser der dette er avlet på.

Og så har du selvfølgelig de hundene som på individbasis er skrullete, der man har avlet på skrullete foreldredyr og dratt med seg hundeaggresjon som del av den genetiske pakka. 

Mitt poeng er: Du kan ikke nødvendigvis vurdere en hund som hundeaggressiv utfra rase. OG:; en del individer som utagerer - av de du treffer når du går tur med egne hunder - det er bare kobbelfrustrasjon. 


I mitt snart 50 år lange liv har jeg (dvs hunder jeg har gått på tur med i kobbel) blitt angrepet noen få ganger av andre hunder. Dvs ANGREP - ikke utagerende snerring i enden av et kobbel. En gang av schæfer, en gang av blandingshund, og 2-3 ganger av småhunder a la pomeranian og jack-russel  som tror de er store i hodet. 

Jeg mener fremdeles at man skal vurdere hvert individ for seg. 
Manimal skriver en del om hundeaggresjon. http://manimal.no/forebygge-aggresjon-mellom-hunder/

 

Denne om arvbarhet er også verdt å lese: http://manimal.no/atferd-avl-og-arvbarhet/
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, enna skrev:

Igjen, du må nesten lese hva jeg skriver. 

så du kan ikke vurdere utfra enkelthendelser om hunden er "hundeaggressiv" genetisk eller ikke. 
 

Og så har du selvfølgelig de hundene som på individbasis er skrullete, der man har avlet på skrullete foreldredyr og dratt med seg hundeaggresjon som del av den genetiske pakka. 

Mitt poeng er: Du kan ikke nødvendigvis vurdere en hund som hundeaggressiv utfra rase. OG:; en del individer som utagerer - av de du treffer når du går tur med egne hunder - det er bare kobbelfrustrasjon. 


I mitt snart 50 år lange liv har jeg (dvs hunder jeg har gått på tur med i kobbel) blitt angrepet noen få ganger av andre hunder. Dvs ANGREP - ikke utagerende snerring i enden av et kobbel. En gang av schæfer, en gang av blandingshund, og 2-3 ganger av småhunder a la pomeranian og jack-russel  som tror de er store i hodet. 

Jeg mener fremdeles at man skal vurdere hvert individ for seg. 
Manimal skriver en del om hundeaggresjon. http://manimal.no/forebygge-aggresjon-mellom-hunder/

 

Denne om arvbarhet er også verdt å lese: http://manimal.no/atferd-avl-og-arvbarhet/
 

Jeg tror ikke vi kommer til å bli noe mer enige om saken med flere innlegg..for meg er det helt åpenbart at det er forskjell på raser i så måte . Forøvrig snakket jeg heller ikke 'bare' om hunder i bånd. Endel av oss går tur i skauen uten bånd og treffer andre hunder uten bånd. Sjansen for at en staff er en utrivelig sak er adskillig større enn om man møter en whippet. Bare for å bruke to raser som eksempel. 

Det er forøvrig revnende likegyldig for meg ( om enn interessant) hvorfor enkelte raser er utrivelige i møte med andre hunder. Blir min hund maltraktert/drept så gir jeg beng i om det var fordi hunden egentlig var fryktaggressiv eller om man har bevisst avlet inn 'hundespiseradferd' Resultatet er det samme og er dette et gjentagende mønster i rasen, så er det utrivelige hunder, okke som. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Jeg tror ikke vi kommer til å bli noe mer enige om saken med flere innlegg..for meg er det helt åpenbart at det er forskjell på raser i så måte . Forøvrig snakket jeg heller ikke 'bare' om hunder i bånd. Endel av oss går tur i skauen uten bånd og treffer andre hunder uten bånd. Sjansen for at en staff er en utrivelig sak er adskillig større enn om man møter en whippet. Bare for å bruke to raser som eksempel. 

Det er forøvrig revnende likegyldig for meg ( om enn interessant) hvorfor enkelte raser er utrivelige i møte med andre hunder. Blir min hund maltraktert/drept så gir jeg beng i om det var fordi hunden egentlig var fryktaggressiv eller om man har bevisst avlet inn 'hundespiseradferd' Resultatet er det samme og er dette et gjentagende mønster i rasen, så er det utrivelige hunder, okke som. 

Vi legger tydeligvis helt ulike ting i begreper og har helt ulikt språk. Så jeg tror ikke vi er verken uenig eller enig. Vi snakker om ulike ting. 
Jeg syns det interessante er hvorfor. 
Og jeg sørger for at ingen hunder får lov å skade mine - jeg har hoppet mellom de gangene mine hunder har blitt angrepet. De færreste hunder går på folk (de finnes, og de er totalt skrullete og bør avlives tvert), så hver gang har angriper da bråstoppet og trukket seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26. januar 2018 at 5:49 PM, enna skrev:

Vi legger tydeligvis helt ulike ting i begreper og har helt ulikt språk. Så jeg tror ikke vi er verken uenig eller enig. Vi snakker om ulike ting. 
Jeg syns det interessante er hvorfor. 
Og jeg sørger for at ingen hunder får lov å skade mine - jeg har hoppet mellom de gangene mine hunder har blitt angrepet. De færreste hunder går på folk (de finnes, og de er totalt skrullete og bør avlives tvert), så hver gang har angriper da bråstoppet og trukket seg. 

Jeg sa ikke at jeg ikke tenker at det kan være interessant å vite 'hvorfor' enkelte raser/individer er drittbikkjer mot andre hunder dog er det som jeg sa revnende likegyldig når du står der med en skadet/død hund. Resultatet er det samme.

Tja, du er nok åpenbart flere hakk mer atletisk enn jeg  er eller så har dine hunder en  veldig liten radius eller går  i bånd.. For det skal noe til for å 'hoppe imellom' hvis din og den fremmede hunden møtes 30 meter unna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, QUEST said:

Jeg sa ikke at jeg ikke tenker at det kan være interessant å vite 'hvorfor' enkelte raser/individer er drittbikkjer mot andre hunder dog er det som jeg sa revnende likegyldig når du står der med en skadet/død hund. Resultatet er det samme.

Tja, du er nok åpenbart flere hakk mer atletisk enn jeg  er eller så har dine hunder en  veldig liten radius eller går  i bånd.. For det skal noe til for å 'hoppe imellom' hvis din og den fremmede hunden møtes 30 meter unna..

Når jeg går med hundene mine i kobbel, går de ved min venstre fot. De er trent slik. Løse så holder de seg rundt meg (de løper rundt meg, frem og tilbake, radius varierer med hvilken hund, men alle har alltid kommet inn regelmessig og "meldt").  Løse har ingen av dem blitt angrepet, noen gang. 

Settingen med kobbel hindrer mye naturlig hundespråk, og derfor kan det lett bli "bråk" mellom hunder i  kobbel. Når de er løse så fikser de opp i mye ved å sende ut riktige signaler, ev de trekker seg og går unna. Noe de ikke kan gjøre i kobbel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Når jeg går med hundene mine i kobbel, går de ved min venstre fot. De er trent slik. Løse så holder de seg rundt meg (de løper rundt meg, frem og tilbake, radius varierer med hvilken hund, men alle har alltid kommet inn regelmessig og "meldt").  Løse har ingen av dem blitt angrepet, noen gang. 

Settingen med kobbel hindrer mye naturlig hundespråk, og derfor kan det lett bli "bråk" mellom hunder i  kobbel. Når de er løse så fikser de opp i mye ved å sende ut riktige signaler, ev de trekker seg og går unna. Noe de ikke kan gjøre i kobbel. 

Slett ikke uenig i at bånd gjerne fører til 'mer' bråk enn uten men det er en del men her.. Det hjelper lite at man unngår 'hilsing' i bånd  aldri så mye , krysser gata og går ut i grøfta hvis du møter en løs aggressiv hund, enten 'bare' løs eller på egenhånd, eieren av den andre hunden mener at de må da få hilse og slepper ut flexilina..Eller ikke klarer  å holde sin hund igjen med makt men henger etter som et ubrukelig anker ( ref.mitt møte med GD'en) 

Nå er det jo ikke alle hunder som hverken sender ut eller tar de riktige signalene men gyver på uten foranledning , i slike tilfeller hjelper det jo lite eller ingenting om egne  hunder er aldri så språksterke. Da hjelper det også fint lite å trekke seg unna, når antagonisten følger etter for å knerte din hund.

Det er jo ikke til å komme bort fra at utfallet av slike møter henger mye på størrelsen på både egen og møtende hund. Har du labrador så kan selvsagt hunden få alvorlige skader eller verre i møte med en utrivelig bølle på 50 kilo men har du chihuahua så er utfallet oftest av mer permanent sort, for å si det slik..

Det er forøvrig mye kørka  folk der ute.. Når man passerer en tomt med flere hunder med  sin hund, så stopper man ikke opp, går helt inn til gjerdet med egen hund( er) og forventer at de skal 'hilse pent' At de på innsiden gir alle tegn på at de slett ikke er interessert i å 'hiiilse pent da' :pinch: går ikke inn hos endel før den ennå mindre 'hilseinteresserte ' eieren dukker opp..:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, QUEST skrev:

Det er forøvrig mye kørka  folk der ute.. Når man passerer en tomt med flere hunder med  sin hund, så stopper man ikke opp, går helt inn til gjerdet med egen hund( er) og forventer at de skal 'hilse pent' At de på innsiden gir alle tegn på at de slett ikke er interessert i å 'hiiilse pent da' :pinch: går ikke inn hos endel før den ennå mindre 'hilseinteresserte ' eieren dukker opp..:P

Når jeg leser om sånt, tenker jeg at jeg må være hyperintelligent som bare går over på den andre siden av vegen når vi passerer steder der jeg vet det står hunder ute i bånd/hage :aww: Jeg vet - jeg er nok et unikum :aww: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Siri skrev:

Når jeg leser om sånt, tenker jeg at jeg må være hyperintelligent som bare går over på den andre siden av vegen når vi passerer steder der jeg vet det står hunder ute i bånd/hage :aww: Jeg vet - jeg er nok et unikum :aww: 

Du er helt åpenbart Mensamateriale. Hvis du ikke allerede er medlem, så er det bare å søke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Eller når du ber hunden din sitte midt på fortauet på høyre side selvfølgelig! Mens jeg strever på glatta med to hunder med tenna på tørk, hvorfor liksom!?!  

Jeg skal jo selvfølgelig ikke påstå at det forholder seg slik men..jeg har en liten mistanke om at enkelte vil demonstrere hvilken kontroll de har over SIN hund, i motsetning  til dine..:sleep:

Litt av det samme som når eier som er godt innpakket i boblejakke dekker sine absolutt korthårede hunder på bare asfalten i 25 minus.. Gurimalla jeg blir så imponert atte..:rolleyes:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, Stine said:

Eller når du ber hunden din sitte midt på fortauet på høyre side selvfølgelig! Mens jeg strever på glatta med to hunder med tenna på tørk, hvorfor liksom!?!  

Bare for å forklare en 0,00212% sjans: det kan hende det er jeg som har en hund med opererte bein som også går i full mongomodus noen ganger når den møter hunder. En hund som har opererte bein og som plutselig går inn i sledehund-drag med krumme bein og klor inn i isen på glatta, og desp prøver å løpe bort til dere for å få kos. Da må jeg be hunden sette seg ned og håpe at "motparten" går forbi oss så ikke hunden min regelrett røsker hele kneimplantatet fra hverandre for å komme seg bort til dere.

Ja, vet det i 99% av tilfellene er late ignorante eiere, men ville gi en god grunn til hvorfor det en sjelden gang skjer :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, QUEST said:

Slett ikke uenig i at bånd gjerne fører til 'mer' bråk enn uten men det er en del men her.. Det hjelper lite at man unngår 'hilsing' i bånd  aldri så mye , krysser gata og går ut i grøfta hvis du møter en løs aggressiv hund, enten 'bare' løs eller på egenhånd, eieren av den andre hunden mener at de må da få hilse og slepper ut flexilina..Eller ikke klarer  å holde sin hund igjen med makt men henger etter som et ubrukelig anker ( ref.mitt møte med GD'en) 

Nå er det jo ikke alle hunder som hverken sender ut eller tar de riktige signalene men gyver på uten foranledning , i slike tilfeller hjelper det jo lite eller ingenting om egne  hunder er aldri så språksterke. Da hjelper det også fint lite å trekke seg unna, når antagonisten følger etter for å knerte din hund.

Det er jo ikke til å komme bort fra at utfallet av slike møter henger mye på størrelsen på både egen og møtende hund. Har du labrador så kan selvsagt hunden få alvorlige skader eller verre i møte med en utrivelig bølle på 50 kilo men har du chihuahua så er utfallet oftest av mer permanent sort, for å si det slik..

Det er forøvrig mye kørka  folk der ute.. Når man passerer en tomt med flere hunder med  sin hund, så stopper man ikke opp, går helt inn til gjerdet med egen hund( er) og forventer at de skal 'hilse pent' At de på innsiden gir alle tegn på at de slett ikke er interessert i å 'hiiilse pent da' :pinch: går ikke inn hos endel før den ennå mindre 'hilseinteresserte ' eieren dukker opp..:P

Joda, der er mye kørka folk. Men jeg tenker at jeg har styring på mine. Jeg har stor inngjerdet hage, og enkelte stopper opp og løfter opp sin egen lille hund over gjerdet, ev lar hunden sin presse snuten sin gjennom hull i gjerdet (støygjerde, så jeg får ikke gjort så mye med det annet enn å klage til kommunen). Og når så skjer roper jeg inn mine. Og de kommer -fordi jeg trener ekstremt mye innkalling med superbelønning. 
Jeg har aldri opplevd at utagerende hund har fulgt etter mine når jeg kommanderer inn mine og deretter går mellom. Jeg hadde en opplevelse to-tre mnd siden der en aggressiv pomeranian løp ut av egen hage og angrep Nova på 30 kg, vi gikk da på motsatt side av vegen, med Nova i kobbel (boligområde, by). Klart jeg ble sint på eier som stod der og hylte i nattkjolen i terrassedøra si og hadde null kontroll!. 
Men JEG tok kontroll på MIN hund og fikk den andre unna dels ved å avlede med en neve godbiter jeg slengte bortetter vegen, dels ved å holde den unna med ene benet mitt. 

Så selv om jeg ble rimelig sint der og da og lot eier få høre det så går jeg ikke rundt og ergrer meg over alle som ikke har kontroll. Det ble jeg ferdig med for mange år siden. Man får ikke gjort noe med andre uansett. Man kan kun gjøre noe med den måten man selv takler ting på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, enna skrev:

Joda, der er mye kørka folk. Men jeg tenker at jeg har styring på mine. Jeg har stor inngjerdet hage, og enkelte stopper opp og løfter opp sin egen lille hund over gjerdet

Har du faktisk opplevd at noen har løftet sin hund over gjerdet , inn i din hage? :blink: Sweet..hadde det skjedd i min hage hadde jeg gjort ett  av to.. ( alt etter situasjon/rase) Enten hadde jeg løftet opp hunden,takket pent og tatt den med inn i huset og låst døra. Eller så hadde de fått 'passet påskrevet' så pass kraftig, at  de neppe hadde foretatt seg noe så ufattelig idiotisk en gang til.. Slikt får jo 'mine' kørka folk til å fremstå som rene rakettforskere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Har du faktisk opplevd at noen har løftet sin hund over gjerdet , inn i din hage? :blink: Sweet..hadde det skjedd i min hage hadde jeg gjort ett  av to.. ( alt etter situasjon/rase) Enten hadde jeg løftet opp hunden,takket pent og tatt den med inn i huset og låst døra. Eller så hadde de fått 'passet påskrevet' så pass kraftig, at  de neppe hadde foretatt seg noe så ufattelig idiotisk en gang til.. Slikt får jo 'mine' kørka folk til å fremstå som rene rakettforskere..

De slipper de ikke ned nei. Men de løfter dem opp over kanten på gjerdet slik at de kan få "se inn" på mine, og ev snuse på dem om de kommer løpende. En hund som henger i løse luften blir jo så vennligstilt så!  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Bare for å forklare en 0,00212% sjans: det kan hende det er jeg som har en hund med opererte bein som også går i full mongomodus noen ganger når den møter hunder. En hund som har opererte bein og som plutselig går inn i sledehund-drag med krumme bein og klor inn i isen på glatta, og desp prøver å løpe bort til dere for å få kos. Da må jeg be hunden sette seg ned og håpe at "motparten" går forbi oss så ikke hunden min regelrett røsker hele kneimplantatet fra hverandre for å komme seg bort til dere.

Ja, vet det i 99% av tilfellene er late ignorante eiere, men ville gi en god grunn til hvorfor det en sjelden gang skjer :P 

Men da kan du ta hunden på venstre side av deg og be den sette seg på kanten av fortauet, ikke midt på mot de som kommer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Stine said:

Men da kan du ta hunden på venstre side av deg og be den sette seg på kanten av fortauet, ikke midt på mot de som kommer :lol:

Njei, altså, når hunden først har gått i modus, så må vi stoppe opp der og da. Jeg kan ikke "ta" hunden på noen som helst vis fordi det er 31kg med sta, tverr muskelmasse som har bestemt seg. For å beskytte beina kan jeg hverken "dytte eller skyve", da måtte jeg løftet hunden fysisk opp. Og det kan jeg ikke. Så da blir det full freeze for å beskytte beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har opplevd at noen har tatt min hund og løfta den oppi barnevogna til ungen sin, så ingenting forundrer meg lengre...

Her kunne du jo ( etter at hunden var trygt nede på bakken igjen) ha smilt søtt til misdederen og sagt noe slikt som; ' Ja nå er jo ikke lus på hunder egentlig smittsomt til mennesker men noen kan reagere likevel. Jeg ville bare si ifra i fall barnet begynner å klø. Hun ( hunden) har lus nå men vi har startet behandlig så det går sikkert bra' :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Her kunne du jo ( etter at hunden var trygt nede på bakken igjen) ha smilt søtt til misdederen og sagt noe slikt som; ' Ja nå er jo ikke lus på hunder egentlig smittsomt til mennesker men noen kan reagere likevel. Jeg ville bare si ifra i fall barnet begynner å klø. Hun ( hunden) har lus nå men vi har startet behandlig så det går sikkert bra' :)

Haha, det skal jeg ha i bakhodet til neste gang :lol: Jeg ble så paff at jeg ble helt målløs faktisk, og det skjer ikke ofte :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...