Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Samojedvalpen vår på 4 mnd er livredd føneren/blåseren, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å godta den. Han hyler og klynker hvis jeg skrur den på, og prøver å løpe unna. Hvis han ikke har lenke på så løper han å gjemmer seg. Det er forferdelig å se og høre på ham, men det er nesten nødvendig å bruke den etter han for eksempel har badet og er gjennomvåt. Har ikke fått tørket ham helt med den ennå. Vi prøvde den etter en tur i regnet og det var da vi oppdaget av han var redd den. Vi blåste bare såvidt på ham, og han friket helt ut. Noen som vet hvordan vi kan gå frem slik at han kan like å bli blåst på?

Skrevet

Jeg ville hatt den fremme på stua en stund først slik at han blir vant til den, deretter begynne å slå den på så han venner seg til lyden,  belønne masse med godbit og spesielt når han går i nærheten av den når den er avslått. Det vil ikke hjelpe så mye å tvinge han til noe han er redd for, det må skje gradvis.

  • Like 3
Skrevet

Min var også ganske redd. Men pga kraftig soppinfeksjon under potene så MÅTTE hun fønes hver gang vi kom inn fra tur. Jeg bandt henne i stuebordet og bare fønte i vei. Nå er hun ikke redd lenger. Men jeg ville absolutt gått for gradvis tilvenning som nevnt ovenfor

Guest Belgerpia
Skrevet

Sett blåseren på laveste hastighet, hold valpen over armen - dvs. IKKE hold i halsbånd, bind den fast eller noe sånt - løft den opp og holden over armen, blås på ryggen, frem og tilbake og litt på låra. Gi deg om han er lugn og gi han godbit.
Om du ikke løfter han, så hold han i alle fall så han henger over armen. Neste gang blåser du opp mot nakken og nederst på bakbena, hold på til han roer seg om han freaker ut, men laveste hastighet.
Aldri aldri aldri hold han i halsbånd sånn at han spinner som en vill krokodille på en krok for å komme unna. Da kommer han garantert ikke til å like det.

Etterhvert som den er lugn når du blåser på rygg, rompe og bakbein så øker du styrken på blåsen og øker også områder du føner.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har hatt føneren fremme i stua avslått og da bryr han seg ikke. Han kan gå bort til den uten problem, men med en gang jeg slår den på (svakeste styrke) rygger han unna og bjeffer. Ikke bare litt småbjeffing, men konstante høylytte bjeff, og han stopper ikke før jeg slår føneren av. Noen som vet hva jeg må gjøre nå?

Skrevet

Jeg ville latt være å slå den på en stund, for så å starte tilvenning på nytt og da med vanlig hårføner. Jeg bruker alltid vanlig hårføner som tilvenning før de får prøve seg på blåseren.

Skrevet

Jeg har holdt mine fast/bundet med blåseren på laveste hastighet. Valpene mine har mislikt blåseren, alle som en. Holder dem bare bestemt fast og gjør meg ferdig mens jeg skryter når de er rolige. Nå, i voksen alder, krangler de om å bli blåst. Jeg kan ikke ha to stykker ute samtidig mens jeg blåser, for da dytter de hverandre vekk for å komme til selv. 

Skrevet

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Skrevet
1 time siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Alltid en sjanse. Men det kommer mye an på hvilke sinnstilstand hunden er i når du avslutter blåsingen. Og det må nok en del runder til. Hos meg får de ikke noe valg. Og jeg starter tidlig, for jeg hadde ikke hatt sjans til å holde dem igjen nå som de er voksne. Så dette må de lære seg mens jeg enda har det fysiske overtaket. 

Skrevet
1 time siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Jeg ville prøvd det @Belgerpia skriver lengre opp ??

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Det er mye verre om han får sjansen til å stikke unna fordi du IKKE holder ham fast. Slik "flukt" har en tendens til å forsterke seg selv. Jeg har ingen tro på at det blir bedre av å sette på føneren og la den stå på - gjør heller som Belgerpia sier. Mild tvang er det enkleste når det gjelder slike ting. 

  • Like 3
Skrevet

Gradvis tilvenning, som nevnt over ville jeg ha gått for. Slik jeg forklarer under, er slik jeg må gå frem når hunden min skal få innført ting den er redd.

1. Finn frem føneren, og gjerne en godbit hunden digger. Pølse, leverpostei f.eks. Løft opp føneren mot hunden og gi godbit (uten at føneren er på), gjenta til hunden syns dette er greit.

2. Løft føneren over hunden og ta føneren frem og tilbake over ryggen på hunden (føneren fortsatt avskrudd) og gi godbit. Gjenta til hunden syns dette er greit.

3. Skru på føneren og gi hunden godbit, ikke rør føneren uten om å skru den av og på. Gjenta til hunden syns dette er greit.

4. Løft føneren opp, og føn såvidt det er på hunden, og gi godbit. 

Og slik fortsetter du helt til hunden lar deg føne den. Om hunden motsetter seg når du har kommet til et nytt steg, går du tilbake et steg igjen. Det er en skikkelig tålmodighetsprøve, men det skaper en trygg hund. Har jeg opplevd i allefall. :) 

Og etterhvert som hunden blir tryggere, kan du begynne å redusere bruken av godbiter litt og litt.

Min hund har med denne metoden gått fra å ty til bitt når den måtte dusjes, til å løpe inn i dusjen selv når jeg ber den om det ? Liker fortsatt dusjen dårlig, men vet det ikke er noe farlig, og at den får det beste den vet, nettop leverpostei når vi er ferdig??

Skrevet

Jeg har gjort det sånn @Belgerpia har gjort det, og vi har begge hunder som hopper frivillig opp på stellebordet for å bli blåst tørre :) 

Skrevet

Hei, gjorde det @Belgerpia sa, han ble redd først, bjeffet og sprellet som bare det. Ble beskymret først for at jeg bare hadde gjort det verre siden han ikke roet seg, men så tenkte jeg at jeg i alle fall ikke kunne stoppe nå som han var helt bajas, jeg måtte vente til han roet seg, og han gjorde det. Noen minutter senere roet han seg, og godtok at jeg fønet han. Nå går det helt greit å føne han. Han prøver så klart å rømme, men når han innser at det ikke går, setter han seg bare ned, så takk for tipset.

Nå som det problemet er løst, så har vi dusjen. Han er like redd dusjen, og vannet som føneren. Han kan gå inn i dusjen, men med en gang vannet kommer litt på, bjeffer han som en gal. Burde jeg gjøre det samme, "tvinge" han til å dusje, eller blir det annerledes nå som det er vann? Burde jeg heller ta en gradvis tilvenning?

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Hannah skrev:

Hei, gjorde det @Belgerpia sa, han ble redd først, bjeffet og sprellet som bare det. Ble beskymret først for at jeg bare hadde gjort det verre siden han ikke roet seg, men så tenkte jeg at jeg i alle fall ikke kunne stoppe nå som han var helt bajas, jeg måtte vente til han roet seg, og han gjorde det. Noen minutter senere roet han seg, og godtok at jeg fønet han. Nå går det helt greit å føne han. Han prøver så klart å rømme, men når han innser at det ikke går, setter han seg bare ned, så takk for tipset.

Nå som det problemet er løst, så har vi dusjen. Han er like redd dusjen, og vannet som føneren. Han kan gå inn i dusjen, men med en gang vannet kommer litt på, bjeffer han som en gal. Burde jeg gjøre det samme, "tvinge" han til å dusje, eller blir det annerledes nå som det er vann? Burde jeg heller ta en gradvis tilvenning?

Ville gjort det samme. Rose rikelig når han er rolig og gjøre deg ferdig med det du har påbegynt. Og selvsagt ta ham ut av dusjen til slutt når han er i noenlunde avslappet modus. 

Skrevet
14 timer siden, 2ne skrev:

Jeg har gjort det sånn @Belgerpia har gjort det, og vi har begge hunder som hopper frivillig opp på stellebordet for å bli blåst tørre :) 

Samme her. Den sorte var helt krakilsk som valp, skulle hverken fønes, gres eller barberes. Vel - det måtte ta slutt, og det gjorde det :P På den måten dere også har brukt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...