Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Samojedvalpen vår på 4 mnd er livredd føneren/blåseren, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å godta den. Han hyler og klynker hvis jeg skrur den på, og prøver å løpe unna. Hvis han ikke har lenke på så løper han å gjemmer seg. Det er forferdelig å se og høre på ham, men det er nesten nødvendig å bruke den etter han for eksempel har badet og er gjennomvåt. Har ikke fått tørket ham helt med den ennå. Vi prøvde den etter en tur i regnet og det var da vi oppdaget av han var redd den. Vi blåste bare såvidt på ham, og han friket helt ut. Noen som vet hvordan vi kan gå frem slik at han kan like å bli blåst på?

Skrevet

Jeg ville hatt den fremme på stua en stund først slik at han blir vant til den, deretter begynne å slå den på så han venner seg til lyden,  belønne masse med godbit og spesielt når han går i nærheten av den når den er avslått. Det vil ikke hjelpe så mye å tvinge han til noe han er redd for, det må skje gradvis.

  • Like 3
Skrevet

Min var også ganske redd. Men pga kraftig soppinfeksjon under potene så MÅTTE hun fønes hver gang vi kom inn fra tur. Jeg bandt henne i stuebordet og bare fønte i vei. Nå er hun ikke redd lenger. Men jeg ville absolutt gått for gradvis tilvenning som nevnt ovenfor

Guest Belgerpia
Skrevet

Sett blåseren på laveste hastighet, hold valpen over armen - dvs. IKKE hold i halsbånd, bind den fast eller noe sånt - løft den opp og holden over armen, blås på ryggen, frem og tilbake og litt på låra. Gi deg om han er lugn og gi han godbit.
Om du ikke løfter han, så hold han i alle fall så han henger over armen. Neste gang blåser du opp mot nakken og nederst på bakbena, hold på til han roer seg om han freaker ut, men laveste hastighet.
Aldri aldri aldri hold han i halsbånd sånn at han spinner som en vill krokodille på en krok for å komme unna. Da kommer han garantert ikke til å like det.

Etterhvert som den er lugn når du blåser på rygg, rompe og bakbein så øker du styrken på blåsen og øker også områder du føner.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har hatt føneren fremme i stua avslått og da bryr han seg ikke. Han kan gå bort til den uten problem, men med en gang jeg slår den på (svakeste styrke) rygger han unna og bjeffer. Ikke bare litt småbjeffing, men konstante høylytte bjeff, og han stopper ikke før jeg slår føneren av. Noen som vet hva jeg må gjøre nå?

Skrevet

Jeg ville latt være å slå den på en stund, for så å starte tilvenning på nytt og da med vanlig hårføner. Jeg bruker alltid vanlig hårføner som tilvenning før de får prøve seg på blåseren.

Skrevet

Jeg har holdt mine fast/bundet med blåseren på laveste hastighet. Valpene mine har mislikt blåseren, alle som en. Holder dem bare bestemt fast og gjør meg ferdig mens jeg skryter når de er rolige. Nå, i voksen alder, krangler de om å bli blåst. Jeg kan ikke ha to stykker ute samtidig mens jeg blåser, for da dytter de hverandre vekk for å komme til selv. 

Skrevet

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Skrevet
1 time siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Alltid en sjanse. Men det kommer mye an på hvilke sinnstilstand hunden er i når du avslutter blåsingen. Og det må nok en del runder til. Hos meg får de ikke noe valg. Og jeg starter tidlig, for jeg hadde ikke hatt sjans til å holde dem igjen nå som de er voksne. Så dette må de lære seg mens jeg enda har det fysiske overtaket. 

Skrevet
1 time siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Jeg ville prøvd det @Belgerpia skriver lengre opp ??

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Det er mye verre om han får sjansen til å stikke unna fordi du IKKE holder ham fast. Slik "flukt" har en tendens til å forsterke seg selv. Jeg har ingen tro på at det blir bedre av å sette på føneren og la den stå på - gjør heller som Belgerpia sier. Mild tvang er det enkleste når det gjelder slike ting. 

  • Like 3
Skrevet

Gradvis tilvenning, som nevnt over ville jeg ha gått for. Slik jeg forklarer under, er slik jeg må gå frem når hunden min skal få innført ting den er redd.

1. Finn frem føneren, og gjerne en godbit hunden digger. Pølse, leverpostei f.eks. Løft opp føneren mot hunden og gi godbit (uten at føneren er på), gjenta til hunden syns dette er greit.

2. Løft føneren over hunden og ta føneren frem og tilbake over ryggen på hunden (føneren fortsatt avskrudd) og gi godbit. Gjenta til hunden syns dette er greit.

3. Skru på føneren og gi hunden godbit, ikke rør føneren uten om å skru den av og på. Gjenta til hunden syns dette er greit.

4. Løft føneren opp, og føn såvidt det er på hunden, og gi godbit. 

Og slik fortsetter du helt til hunden lar deg føne den. Om hunden motsetter seg når du har kommet til et nytt steg, går du tilbake et steg igjen. Det er en skikkelig tålmodighetsprøve, men det skaper en trygg hund. Har jeg opplevd i allefall. :) 

Og etterhvert som hunden blir tryggere, kan du begynne å redusere bruken av godbiter litt og litt.

Min hund har med denne metoden gått fra å ty til bitt når den måtte dusjes, til å løpe inn i dusjen selv når jeg ber den om det ? Liker fortsatt dusjen dårlig, men vet det ikke er noe farlig, og at den får det beste den vet, nettop leverpostei når vi er ferdig??

Skrevet

Jeg har gjort det sånn @Belgerpia har gjort det, og vi har begge hunder som hopper frivillig opp på stellebordet for å bli blåst tørre :) 

Skrevet

Hei, gjorde det @Belgerpia sa, han ble redd først, bjeffet og sprellet som bare det. Ble beskymret først for at jeg bare hadde gjort det verre siden han ikke roet seg, men så tenkte jeg at jeg i alle fall ikke kunne stoppe nå som han var helt bajas, jeg måtte vente til han roet seg, og han gjorde det. Noen minutter senere roet han seg, og godtok at jeg fønet han. Nå går det helt greit å føne han. Han prøver så klart å rømme, men når han innser at det ikke går, setter han seg bare ned, så takk for tipset.

Nå som det problemet er løst, så har vi dusjen. Han er like redd dusjen, og vannet som føneren. Han kan gå inn i dusjen, men med en gang vannet kommer litt på, bjeffer han som en gal. Burde jeg gjøre det samme, "tvinge" han til å dusje, eller blir det annerledes nå som det er vann? Burde jeg heller ta en gradvis tilvenning?

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Hannah skrev:

Hei, gjorde det @Belgerpia sa, han ble redd først, bjeffet og sprellet som bare det. Ble beskymret først for at jeg bare hadde gjort det verre siden han ikke roet seg, men så tenkte jeg at jeg i alle fall ikke kunne stoppe nå som han var helt bajas, jeg måtte vente til han roet seg, og han gjorde det. Noen minutter senere roet han seg, og godtok at jeg fønet han. Nå går det helt greit å føne han. Han prøver så klart å rømme, men når han innser at det ikke går, setter han seg bare ned, så takk for tipset.

Nå som det problemet er løst, så har vi dusjen. Han er like redd dusjen, og vannet som føneren. Han kan gå inn i dusjen, men med en gang vannet kommer litt på, bjeffer han som en gal. Burde jeg gjøre det samme, "tvinge" han til å dusje, eller blir det annerledes nå som det er vann? Burde jeg heller ta en gradvis tilvenning?

Ville gjort det samme. Rose rikelig når han er rolig og gjøre deg ferdig med det du har påbegynt. Og selvsagt ta ham ut av dusjen til slutt når han er i noenlunde avslappet modus. 

Skrevet
14 timer siden, 2ne skrev:

Jeg har gjort det sånn @Belgerpia har gjort det, og vi har begge hunder som hopper frivillig opp på stellebordet for å bli blåst tørre :) 

Samme her. Den sorte var helt krakilsk som valp, skulle hverken fønes, gres eller barberes. Vel - det måtte ta slutt, og det gjorde det :P På den måten dere også har brukt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...