Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Samojedvalpen vår på 4 mnd er livredd føneren/blåseren, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å godta den. Han hyler og klynker hvis jeg skrur den på, og prøver å løpe unna. Hvis han ikke har lenke på så løper han å gjemmer seg. Det er forferdelig å se og høre på ham, men det er nesten nødvendig å bruke den etter han for eksempel har badet og er gjennomvåt. Har ikke fått tørket ham helt med den ennå. Vi prøvde den etter en tur i regnet og det var da vi oppdaget av han var redd den. Vi blåste bare såvidt på ham, og han friket helt ut. Noen som vet hvordan vi kan gå frem slik at han kan like å bli blåst på?

Skrevet

Jeg ville hatt den fremme på stua en stund først slik at han blir vant til den, deretter begynne å slå den på så han venner seg til lyden,  belønne masse med godbit og spesielt når han går i nærheten av den når den er avslått. Det vil ikke hjelpe så mye å tvinge han til noe han er redd for, det må skje gradvis.

  • Like 3
Skrevet

Min var også ganske redd. Men pga kraftig soppinfeksjon under potene så MÅTTE hun fønes hver gang vi kom inn fra tur. Jeg bandt henne i stuebordet og bare fønte i vei. Nå er hun ikke redd lenger. Men jeg ville absolutt gått for gradvis tilvenning som nevnt ovenfor

Guest Belgerpia
Skrevet

Sett blåseren på laveste hastighet, hold valpen over armen - dvs. IKKE hold i halsbånd, bind den fast eller noe sånt - løft den opp og holden over armen, blås på ryggen, frem og tilbake og litt på låra. Gi deg om han er lugn og gi han godbit.
Om du ikke løfter han, så hold han i alle fall så han henger over armen. Neste gang blåser du opp mot nakken og nederst på bakbena, hold på til han roer seg om han freaker ut, men laveste hastighet.
Aldri aldri aldri hold han i halsbånd sånn at han spinner som en vill krokodille på en krok for å komme unna. Da kommer han garantert ikke til å like det.

Etterhvert som den er lugn når du blåser på rygg, rompe og bakbein så øker du styrken på blåsen og øker også områder du føner.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har hatt føneren fremme i stua avslått og da bryr han seg ikke. Han kan gå bort til den uten problem, men med en gang jeg slår den på (svakeste styrke) rygger han unna og bjeffer. Ikke bare litt småbjeffing, men konstante høylytte bjeff, og han stopper ikke før jeg slår føneren av. Noen som vet hva jeg må gjøre nå?

Skrevet

Jeg ville latt være å slå den på en stund, for så å starte tilvenning på nytt og da med vanlig hårføner. Jeg bruker alltid vanlig hårføner som tilvenning før de får prøve seg på blåseren.

Skrevet

Jeg har holdt mine fast/bundet med blåseren på laveste hastighet. Valpene mine har mislikt blåseren, alle som en. Holder dem bare bestemt fast og gjør meg ferdig mens jeg skryter når de er rolige. Nå, i voksen alder, krangler de om å bli blåst. Jeg kan ikke ha to stykker ute samtidig mens jeg blåser, for da dytter de hverandre vekk for å komme til selv. 

Skrevet

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Skrevet
1 time siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Alltid en sjanse. Men det kommer mye an på hvilke sinnstilstand hunden er i når du avslutter blåsingen. Og det må nok en del runder til. Hos meg får de ikke noe valg. Og jeg starter tidlig, for jeg hadde ikke hatt sjans til å holde dem igjen nå som de er voksne. Så dette må de lære seg mens jeg enda har det fysiske overtaket. 

Skrevet
1 time siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Jeg ville prøvd det @Belgerpia skriver lengre opp ??

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, Hannah skrev:

Er det ikke en sjanse for at han blir enda reddere hvis jeg tvinger han til å bli blåst på? Hva skal jeg eventuel gjøre hvis han ikke roer seg, men hisser seg mer opp?

Det er mye verre om han får sjansen til å stikke unna fordi du IKKE holder ham fast. Slik "flukt" har en tendens til å forsterke seg selv. Jeg har ingen tro på at det blir bedre av å sette på føneren og la den stå på - gjør heller som Belgerpia sier. Mild tvang er det enkleste når det gjelder slike ting. 

  • Like 3
Skrevet

Gradvis tilvenning, som nevnt over ville jeg ha gått for. Slik jeg forklarer under, er slik jeg må gå frem når hunden min skal få innført ting den er redd.

1. Finn frem føneren, og gjerne en godbit hunden digger. Pølse, leverpostei f.eks. Løft opp føneren mot hunden og gi godbit (uten at føneren er på), gjenta til hunden syns dette er greit.

2. Løft føneren over hunden og ta føneren frem og tilbake over ryggen på hunden (føneren fortsatt avskrudd) og gi godbit. Gjenta til hunden syns dette er greit.

3. Skru på føneren og gi hunden godbit, ikke rør føneren uten om å skru den av og på. Gjenta til hunden syns dette er greit.

4. Løft føneren opp, og føn såvidt det er på hunden, og gi godbit. 

Og slik fortsetter du helt til hunden lar deg føne den. Om hunden motsetter seg når du har kommet til et nytt steg, går du tilbake et steg igjen. Det er en skikkelig tålmodighetsprøve, men det skaper en trygg hund. Har jeg opplevd i allefall. :) 

Og etterhvert som hunden blir tryggere, kan du begynne å redusere bruken av godbiter litt og litt.

Min hund har med denne metoden gått fra å ty til bitt når den måtte dusjes, til å løpe inn i dusjen selv når jeg ber den om det ? Liker fortsatt dusjen dårlig, men vet det ikke er noe farlig, og at den får det beste den vet, nettop leverpostei når vi er ferdig??

Skrevet

Jeg har gjort det sånn @Belgerpia har gjort det, og vi har begge hunder som hopper frivillig opp på stellebordet for å bli blåst tørre :) 

Skrevet

Hei, gjorde det @Belgerpia sa, han ble redd først, bjeffet og sprellet som bare det. Ble beskymret først for at jeg bare hadde gjort det verre siden han ikke roet seg, men så tenkte jeg at jeg i alle fall ikke kunne stoppe nå som han var helt bajas, jeg måtte vente til han roet seg, og han gjorde det. Noen minutter senere roet han seg, og godtok at jeg fønet han. Nå går det helt greit å føne han. Han prøver så klart å rømme, men når han innser at det ikke går, setter han seg bare ned, så takk for tipset.

Nå som det problemet er løst, så har vi dusjen. Han er like redd dusjen, og vannet som føneren. Han kan gå inn i dusjen, men med en gang vannet kommer litt på, bjeffer han som en gal. Burde jeg gjøre det samme, "tvinge" han til å dusje, eller blir det annerledes nå som det er vann? Burde jeg heller ta en gradvis tilvenning?

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Hannah skrev:

Hei, gjorde det @Belgerpia sa, han ble redd først, bjeffet og sprellet som bare det. Ble beskymret først for at jeg bare hadde gjort det verre siden han ikke roet seg, men så tenkte jeg at jeg i alle fall ikke kunne stoppe nå som han var helt bajas, jeg måtte vente til han roet seg, og han gjorde det. Noen minutter senere roet han seg, og godtok at jeg fønet han. Nå går det helt greit å føne han. Han prøver så klart å rømme, men når han innser at det ikke går, setter han seg bare ned, så takk for tipset.

Nå som det problemet er løst, så har vi dusjen. Han er like redd dusjen, og vannet som føneren. Han kan gå inn i dusjen, men med en gang vannet kommer litt på, bjeffer han som en gal. Burde jeg gjøre det samme, "tvinge" han til å dusje, eller blir det annerledes nå som det er vann? Burde jeg heller ta en gradvis tilvenning?

Ville gjort det samme. Rose rikelig når han er rolig og gjøre deg ferdig med det du har påbegynt. Og selvsagt ta ham ut av dusjen til slutt når han er i noenlunde avslappet modus. 

Skrevet
14 timer siden, 2ne skrev:

Jeg har gjort det sånn @Belgerpia har gjort det, og vi har begge hunder som hopper frivillig opp på stellebordet for å bli blåst tørre :) 

Samme her. Den sorte var helt krakilsk som valp, skulle hverken fønes, gres eller barberes. Vel - det måtte ta slutt, og det gjorde det :P På den måten dere også har brukt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...