Gå til innhold
Hundesonen.no

Kromfohrländer ?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Har ingen personlig kjennskap til rasen men liker utseendet og egenskapene som blir omtalt i rasebeskrivelser. Nå kan jo rasebeskrivelser være en smule 'mangelfulle' om man skal si det slik i mange  tilfeller..mindre heldige egenskaper har en tendens til å bli glemt.. 

Er det noen her inne som har kjennskap til rasen / eller noen som helst erfaring med den?  Er den 'heit' når det gjelder andre hunder og har den virkelig lite jaktlyst? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mari skrev:

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

Ot, men har naboen din en gammel dogo også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11. august 2017 at 4:12 PM, Teserere skrev:

Jeg har trent med 1, og vet om en til, så min kunnskap baserer seg på de to individene. Kjempeallrighte hunder! Enkle, morsomme og trivelige hunder. Har ikke noe negativt å si om dem :) 

 

På 11. august 2017 at 4:35 PM, Mari skrev:

Naboen har tre. De virker som veldig trivelige hunder. De hopper høyt, susser matfar i fleisen lett :lol: Den ene er litt sky, de to andre uinteresserte. Har ikke sett de reagere på andre hunder i det hele tatt og her i nabolaget er det mange, tror ikke det er noe stress. Har heller ikke noe negativt å si om dem annet enn at de virker litt kjedelige.  Det er sikkert fordi jeg ikke kjenner dem så godt, men allikevel såpass at jeg plutselig ble usikker på om de faktisk har tre eller bare to. :P 

Takk for svar begge to :)Altså ingen  tegn til hundeaggresjon, overdreven varsling eller stor jaktlyst?  

Kjedelig kan være helt ok det.. :P Hvis man med det mener manglende interesse for andre hunder og minimal jaktlyst :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker wikipedias nøkkelord "Lynne: Føyelig, Lett å dressere, Tilpasningsdyktig, Omgjengelig, Vilter, Fredfull"

Vilter og fredfull, den perfekte hund altså :P

Her er to tyske foreninger (ser ut som det er uenighet i avlsmål og derfor to forskjellige klubber intra Tyskland..?), som sikkert kan si noen ord om sin endemiske rase;
https://www.pro-kromfohrlaender-zucht.de/

https://kromfohrlaender.de/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Elsker wikipedias nøkkelord "Lynne: Føyelig, Lett å dressere, Tilpasningsdyktig, Omgjengelig, Vilter, Fredfull"

Vilter og fredfull, den perfekte hund altså :P

Her er to tyske foreninger (ser ut som det er uenighet i avlsmål og derfor to forskjellige klubber intra Tyskland..?), som sikkert kan si noen ord om sin endemiske rase;
https://www.pro-kromfohrlaender-zucht.de/

https://kromfohrlaender.de/

Takk for linkene :) Den første hadde heldigvis engelsk oversettelse , tysken er en smule rusten :P

Oh..jeg var klar over at rasen hadde liten genpool men at det var så ille visste jeg ikke.. dette blir jo Tysklands svar på lundhund i så måte..:|

Nå ser det jo ut til at i alle fall førstnevnte ønsker å ta tak i problemet, håper de får gjennomslag. Nå var dette jo ett godt stykke frem i tid for min del, så kanskje jeg får se på rasen om noen år igjen. Under forutsetning av at man kan få tak i en 'utavla' hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal jo visstnok ha lite jaktinstinkt, men jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan det kan ha seg:P Bakgrunnen for rasen er jo en krysning av strihåra foxterrier og (en eller annen) griffon. Hvordan kan det bli LITE jaktinstinkt?

Jeg ikke forstå:P

Tror nok det er en ganske heterogen rase da, ettersom det ikke er noe særlig mange av dem på verdensbasis

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som trener samme sted som meg har en unghund,  glatthåret. Førsteinntrykket er at han er relativ enkel å trene, blid og omgjengelig, glad i de han kjenner, uinteressert i de han ikke kjenner. 

Sånn som jeg har forstått det så er det forskjell på hårlagene når det kommer til temperament. Strihårsvarianten har visst mer av "alt" og regnes som noe mer krevende enn glatthårsvarianten. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mokken skrev:

En som trener samme sted som meg har en unghund,  glatthåret. Førsteinntrykket er at han er relativ enkel å trene, blid og omgjengelig, glad i de han kjenner, uinteressert i de han ikke kjenner. 

Sånn som jeg har forstått det så er det forskjell på hårlagene når det kommer til temperament. Strihårsvarianten har visst mer av "alt" og regnes som noe mer krevende enn glatthårsvarianten. 

 

Interessant :) I en rase med en så liten genpool ( hele rasen stammer fra 3 individer) så kunne man jo være fristet til å tro at temperamentet var mer jevnt. Kan det tenkes at hårlagstype kan ha en kobling mot temperament? Det har jo f.eks vært hevdet at svarte individer i visse arter, er mer aggressive enn andre. ( og nei, før noen hiver seg over tastaturet, det er IKKE snakk om mennesker her..:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, QUEST skrev:

Interessant :) I en rase med en så liten genpool ( hele rasen stammer fra 3 individer) så kunne man jo være fristet til å tro at temperamentet var mer jevnt. Kan det tenkes at hårlagstype kan ha en kobling mot temperament? Det har jo f.eks vært hevdet at svarte individer i visse arter, er mer aggressive enn andre. ( og nei, før noen hiver seg over tastaturet, det er IKKE snakk om mennesker her..:ahappy:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så litt på rasen en stund, siden den er perfekt størrelse ift det jeg trenger, og de to jeg har sett virker veldig greie og lærevillige. Jeg snakket med en eier som da mente at det var ymse både med gemytt og sykdommer, og siden genpoolen er ganske liten så sliter de med å få bukt med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mokken skrev:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

 

3 timer siden, mokken skrev:

Det var tidliger diskutert om forskjeller på gemytt i de forskjellige hårlagene på parson russell terrier også, men hva de kom frem til aner jeg ikke.

Om du ønsker så kan jeg spørre om du kan kontakte henne pr mail? Hun kan nok sikkert gi et mye mer utfyllende svar enn meg :)

 

Siteringa tok litt av..:P   Interessant, var det en diskusjon som forgikk her på Sonen eller i miljøet? 

Takk, snillt av deg men siden jeg ble obs på hvor liten genpoolen faktisk var, så avventer jeg, inntil videre :)

3 timer siden, simira skrev:

Jeg så litt på rasen en stund, siden den er perfekt størrelse ift det jeg trenger, og de to jeg har sett virker veldig greie og lærevillige. Jeg snakket med en eier som da mente at det var ymse både med gemytt og sykdommer, og siden genpoolen er ganske liten så sliter de med å få bukt med det.

Ja, så ikke helt heldig ut, på bl.a den linken som Kanger la ut..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Siteringa tok litt av..:P   Interessant, var det en diskusjon som forgikk her på Sonen eller i miljøet? 

I rasemiljøet. 

7 minutter siden, QUEST skrev:

Takk, snillt av deg men siden jeg ble obs på hvor liten genpoolen faktisk var, så avventer jeg, inntil videre :)

No problem! Skulle du ombestemme deg så er det bare å gi en lyd :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noe av den samme diskusjonen på puddel, og på belger faktisk, og jeg veit det er diskutert på cocker spaniel, dette med at farger og gemytt hører sammen. Jeg tror at det er BS at røde cocker spaniels har et større problem med gemytt fordi de er røde, f.eks (det er jo et eget syndrom). Rødt er recessivt, så for å få rødt må de pare rødt med rødt, evt sort med anlegg for rødt - dvs at de har røde cockere i stamtavla de og. Jeg har liten tro på at en rød cocker med sorte foreldre har noe dårligere gemytt eller er mer disponert for raserianfall enn hva sorte søsken har, men når man selekterer for bare en egenskap, så vil man til en viss grad overse andre egenskaper, særlig hvis den ønskede egenskapen er vanskelig å få. 

Når man har noe eksteriørt som en av hovedegenskapene å selektere på, så snevrer man jo inn valget av partnere, og må kanskje gå litt på akkord for å få en pen farge. Eller strihår/glatthår. Og jo mindre en variant er, enten det er farge eller pelslag, jo mer vil et dårlig individ gjøre utslag i avlen. Som det dårlige gemyttet på røde cockere, så ble det sagt at de var sånn i Norge pga to hanner. Jeg er litt usikker på om det stemmer, da dette ikke var et problem bare i Norge, men klart - hvis de andre røde i andre land stammer fra samme linjer som de to hannene gjorde, så går alt tilbake til samme punktet allikevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Vi har noe av den samme diskusjonen på puddel, og på belger faktisk, og jeg veit det er diskutert på cocker spaniel, dette med at farger og gemytt hører sammen. Jeg tror at det er BS at røde cocker spaniels har et større problem med gemytt fordi de er røde, f.eks (det er jo et eget syndrom). Rødt er recessivt, så for å få rødt må de pare rødt med rødt, evt sort med anlegg for rødt - dvs at de har røde cockere i stamtavla de og. Jeg har liten tro på at en rød cocker med sorte foreldre har noe dårligere gemytt eller er mer disponert for raserianfall enn hva sorte søsken har, men når man selekterer for bare en egenskap, så vil man til en viss grad overse andre egenskaper, særlig hvis den ønskede egenskapen er vanskelig å få. 

Når man har noe eksteriørt som en av hovedegenskapene å selektere på, så snevrer man jo inn valget av partnere, og må kanskje gå litt på akkord for å få en pen farge. Eller strihår/glatthår. Og jo mindre en variant er, enten det er farge eller pelslag, jo mer vil et dårlig individ gjøre utslag i avlen. Som det dårlige gemyttet på røde cockere, så ble det sagt at de var sånn i Norge pga to hanner. Jeg er litt usikker på om det stemmer, da dette ikke var et problem bare i Norge, men klart - hvis de andre røde i andre land stammer fra samme linjer som de to hannene gjorde, så går alt tilbake til samme punktet allikevel. 

Ja de røde cockerne er jo vel kjent og som du sier, mulig det ikke har noen direkte sammenheng med farge men med opphavet. 

Den gang jeg var  katteutstiller, så husker jeg at jeg hørte fra flere hold at sølvkatter( uansett rase) var mer disponert for å 'sprekke' ( ikke tåle håndteringen på dommerbordet) enn andre. Skulle vært interessant å vite om det var et kjent problem i flere land. 

Når det kommer til hårlag/temperament så må man jo ta utgangspunkt i de raser hvor hårlagene parres om hverandre, altså ikke bare parres med egen hårlagstype. I sistnevnte tilfeller kan det jo være helt andre årsaker enn hårlaget i seg selv som gir utslag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 90tallet utførte Landbrukshøyskolen på Ås en større adferdsundersøkelse på en rekke raser, i samarbeid med raseklubbenes medlemmer. Når det gjelder rød cocker, klarte de å spore ragesyndromet tilbake til en felles stamfar(rød). Denne hunden var altså klin, hakkende gal, men hadde masser av avkom etter seg, siden han var så pen:-). Det var professor Bakken og en professorkollega som sto for undersøkelsen, mulig det er noe å finne på Google om den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21. august 2017 at 0:24 PM, patricia skrev:

På 90tallet utførte Landbrukshøyskolen på Ås en større adferdsundersøkelse på en rekke raser, i samarbeid med raseklubbenes medlemmer. Når det gjelder rød cocker, klarte de å spore ragesyndromet tilbake til en felles stamfar(rød). Denne hunden var altså klin, hakkende gal, men hadde masser av avkom etter seg, siden han var så pen:-). Det var professor Bakken og en professorkollega som sto for undersøkelsen, mulig det er noe å finne på Google om den.

Interessant :) Hvis noen skulle 'sitte på' en link til denne undersøkelsen, så del gjerne! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 17.8.2017 at 6:03 PM, QUEST said:

Takk for linkene :) Den første hadde heldigvis engelsk oversettelse , tysken er en smule rusten :P

Oh..jeg var klar over at rasen hadde liten genpool men at det var så ille visste jeg ikke.. dette blir jo Tysklands svar på lundhund i så måte..:|

Nå ser det jo ut til at i alle fall førstnevnte ønsker å ta tak i problemet, håper de får gjennomslag. Nå var dette jo ett godt stykke frem i tid for min del, så kanskje jeg får se på rasen om noen år igjen. Under forutsetning av at man kan få tak i en 'utavla' hund. 

Møtte naboen igjen i går (han har tre :teehe:) og snakket litt med ham. Den ene tispa er ganske sosial, så glad og fornøyd og hoppet opp i fleisen min for å stjele susser, de to andre var ikke spesielt interessert i meg. Tispa som glatt hopper halvannen meter for å kline er 11 (!!) år gammel, hannene er 9 og er kullsøsken. Veldig raske og spreke, alle friske. Naboen min hadde det første kullet av kromfohrländer i Norge, og det andre var fra en fra dette kullet igjen. Helsemessig er de friske, sier naboen. Noen "småting", katarakt f.eks var det å plukke på men ikke utbredt, ellers var det et tilfelle hist og her av epilepsi, men ikke noen man så sammenheng i. Noe "utavla" hund får du ikke med mindre de blander inn andre raser, noe det ikke helt virket som det var behov for pr dags dato. Blir de populære er vel saken fort noe annet. Men genpoolen er liten ja, og det er ikke store stammen av hunder i det hele tatt. Normal sosialisering for at de skal være ok med andre hunder, ellers er de enkle og greie hunder uten mye attåt. Kullet til naboen ble bra sa han, og det ble det andre kullet også (var det i Selbu han sa, tro?). Jeg har godt inntrykk av rasen jeg, så godt som man kan når typen hund ikke appellerer spesielt. Hadde nok ikke latt den lille genpoolen skremme meg vekk om det ikke står verre til enn det naboen fortalte om og han virker som en grepa kar. Klart, jeg ville selvsagt undersøkt mer på egen hånd.

@Pringlen Dogoen lever fortsatt i beste velgående :heart:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari Så bra. Har ikke hørt noe om at han er død, nei. Fine, gamle Ricko. Utvilsomt Norges eldste dogo :) Har også skjønt det slik at naboen din er veldig fornøyd med krommisene sine. Og han virker som en seriøs fyr. Aldri latt dogoen gå i avl, pga at den ikke er bra nok mentalt (selv om den nok er den mest premierte dogoen som har vært her til lands, og har uvanlig bra helse)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

@Mari Så bra. Har ikke hørt noe om at han er død, nei. Fine, gamle Ricko. Utvilsomt Norges eldste dogo :) Har også skjønt det slik at naboen din er veldig fornøyd med krommisene sine. Og han virker som en seriøs fyr. Aldri latt dogoen gå i avl, pga at den ikke er bra nok mentalt (selv om den nok er den mest premierte dogoen som har vært her til lands, og har uvanlig bra helse)

Ja, han sier så. Rico er en veldig fin fyr, og innmari leken. Gamle hunder er de fineste altså, han er så grå og brukt og fin. :heart: Varsler slik han skal, har ikke sett noe til dårlig mentalitet på ham. Må holde guttungen litt unna, men det er bare fordi han blir ivrig, kan hoppe og bjeffe. :) Nabo K virker seriøs og engasjert ja, veldig åpen og svarer godt på nerdete spørsmål. Det er noe med det siste liksom, om du skjønner? :) 

edit: sorry OT @QUEST

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Ja, han sier så. Rico er en veldig fin fyr, og innmari leken. Gamle hunder er de fineste altså, han er så grå og brukt og fin. :heart: Varsler slik han skal, har ikke sett noe til dårlig mentalitet på ham. Må holde guttungen litt unna, men det er bare fordi han blir ivrig, kan hoppe og bjeffe. :) Nabo K virker seriøs og engasjert ja, veldig åpen og svarer godt på nerdete spørsmål. Det er noe med det siste liksom, om du skjønner? :) 

 edit: sorry OT @QUEST

Nei, tror det var eier selv som mente han var for skarp for avl, aldri hørt noe annet galt om bikkja :) Kan jo hende han bare ikke ville blande seg inn i sirkus dogo :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...