Gå til innhold
Hundesonen.no

Her får kalvene gå med melkekyrne i to måneder


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg meldte fra om forhold jeg syntes var kritikkverdig i fjor (tror jeg det var?) - der det var storfe som gikk i en liten innhegning der underlaget bare var gjørme. Selv ikke med halm mange steder, s

Dette er i forbindelse med noe annet (at melken i en str til en av produsentene blir tatt ut av den ene kjeden.) Men det som slo meg var skryten av at melken blir enda billigere. Hvor stor del av forb

http://www.norsklandbruk.no/nyhet/her-far-kalvene-ga-med-melkekyrne-i-to-maneder/

Hm, jeg har ikke peiling på ku, men, hvordan er det for disse dyra å få knytte seg så mye til kalvene før de så blir fratatt dem?

Som sagt har jeg ikke peiling på ku, men jeg ser det på sau, om lam må tas ifra mora av en eller annen grunn og flaskes opp, så reagerer ikke sauen nevneverdig om lammet blir tatt ifra med engang, men jo lengre sauen har hatt på å knytte seg til lammet, jo mer reagerer den om lammet forsvinner. Så da er jo spørsmålet hva som egentlig er det beste for dyra og ikke menneskefølelsene som sier at de bør få kose seg sammen.? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle klassekameraten min fra landbruksskoledagene:ahappy: Flink og meget sympatisk kar, som alltid har vært meget opptatt av dyras velferd:ahappy: (de aller, aller fleste bønder er jo det, men Ole Martin er bare i en klasse for seg:))

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Luma skrev:

Hm, jeg har ikke peiling på ku, men, hvordan er det for disse dyra å få knytte seg så mye til kalvene før de så blir fratatt dem?

Som sagt har jeg ikke peiling på ku, men jeg ser det på sau, om lam må tas ifra mora av en eller annen grunn og flaskes opp, så reagerer ikke sauen nevneverdig om lammet blir tatt ifra med engang, men jo lengre sauen har hatt på å knytte seg til lammet, jo mer reagerer den om lammet forsvinner. Så da er jo spørsmålet hva som egentlig er det beste for dyra og ikke menneskefølelsene som sier at de bør få kose seg sammen.? 

Har null peiling på ku jeg heller, men jeg tenker at for kalvene må det jo uansett være fint å få gå sammen moren i to måneder. Kanskje for kua også, å bli tilknyttet gjennom samvær er jo en ting, men alle pattedyr har vel et voldsomt beskyttelsesinstinkt overfor nyfødt avkom? Jeg regner med at det finnes forskning og kloke ord om dette. Driftige bønders uttalelser om at "det går så bra å skille dem atte" er jeg ørlitegrann mer skeptisk til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Har null peiling på ku jeg heller, men jeg tenker at for kalvene må det jo uansett være fint å få gå sammen moren i to måneder. Kanskje for kua også, å bli tilknyttet gjennom samvær er jo en ting, men alle pattedyr har vel et voldsomt beskyttelsesinstinkt overfor nyfødt avkom? Jeg regner med at det finnes forskning og kloke ord om dette. Driftige bønders uttalelser om at "det går så bra å skille dem atte" er jeg ørlitegrann mer skeptisk til.

Jeg er veldig opptatt av dyrevelferd og samtidig vokst opp på gård.

Men, det er faktisk nesten alltid uproblematisk å ta ifra en kalv med en gang etter fødsel. Det er faktisk mye værre den økologiske biten der de skal vente 3 dager før de tar kalvene ifra. Når man tar ifra kalven med en gang, så blir det som kalven er dødfødt. De leter ikke engang, som regel. 

Kalvene blir tatt hånd om av bøndene som nyfødte babyer, tørket og stellet. De får så mye råmelk som de vil, fra kua. Og deretter gjør "Vi" det at alle kalver får melk fra kuene og ikke erstatning. 

Men selvfølgelig, noen har beskyttelsestrang, og man alltid tar de forhåndsreglene for å ikke bli skadet. Men igjen, det kan utgjøre stor risiko for bonden å melke kyr som har kalver gående hos seg. Bare for å gi andre synsvinkler.

Men jeg synes det er kjempe bra at han har funnet en metode som funker å gjøre dette på denne måten. Jeg skulle gjerne ha gjort noe ala som dette, den dagen vi bygger nytt fjøs. Dessverre, er det ikke mange løsninger som gjør at dette funker på den størrelsen vi skal ha..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Har null peiling på ku jeg heller, men jeg tenker at for kalvene må det jo uansett være fint å få gå sammen moren i to måneder. Kanskje for kua også, å bli tilknyttet gjennom samvær er jo en ting, men alle pattedyr har vel et voldsomt beskyttelsesinstinkt overfor nyfødt avkom? Jeg regner med at det finnes forskning og kloke ord om dette. Driftige bønders uttalelser om at "det går så bra å skille dem atte" er jeg ørlitegrann mer skeptisk til.

Jeg har aldri opplevd noen stor beskyttelsestrang hos sau for lammet rett etter fødsel, 99% av dem leter ikke etter lammet overhodet om du tar det ifra med engang, de viser ingen tegn til å bry seg what so ever, og lammene vokser opp sammen med andre lam(og etterhvert sammen med resten av sauflokken her hos meg) og ser ikke ut til å savne noenting de. 

Det er derimot et fandens leven uten like de gangene jeg må ta ifra lam som sauen har fått knytte seg til over tid, det er breking og leting og styr fra både søye og lam, stressfaktoren er høy. Det er absolutt å foretrekke, for DYRAS del, å skille de tidligst mulig i slike tilfeller med sau hvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg er veldig opptatt av dyrevelferd og samtidig vokst opp på gård.

Men, det er faktisk nesten alltid uproblematisk å ta ifra en kalv med en gang etter fødsel. Det er faktisk mye værre den økologiske biten der de skal vente 3 dager før de tar kalvene ifra. Når man tar ifra kalven med en gang, så blir det som kalven er dødfødt. De leter ikke engang, som regel. 

Kalvene blir tatt hånd om av bøndene som nyfødte babyer, tørket og stellet. De får så mye råmelk som de vil, fra kua. Og deretter gjør "Vi" det at alle kalver får melk fra kuene og ikke erstatning. 

Men selvfølgelig, noen har beskyttelsestrang, og man alltid tar de forhåndsreglene for å ikke bli skadet. Men igjen, det kan utgjøre stor risiko for bonden å melke kyr som har kalver gående hos seg. Bare for å gi andre synsvinkler.

Men jeg synes det er kjempe bra at han har funnet en metode som funker å gjøre dette på denne måten. Jeg skulle gjerne ha gjort noe ala som dette, den dagen vi bygger nytt fjøs. Dessverre, er det ikke mange løsninger som gjør at dette funker på den størrelsen vi skal ha..

Ok, jeg har ikke noe grunnlag for å si meg uenig i dette altså. Som sagt så har jeg null peil på ku. :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke unikt for hverken ku eller sau, det er vanskeligere å adoptere bort et barn du har holdt i armene dine og ammet, enn et barn du har trykket ut og så forsvant det, liksom. Det er vel en hel hormonell prosess der også, som mennesker får hjelp til å håndtere når de mister/gir bort sine spedbarn? 

Jeg syns det er vanskelig å argumentere i mot at det er bedre for kua og kalven at de skilles med en gang, for ja, jeg kan se hvor det kommer fra. Men at det er bedre dyrevelferd.. Nei, jeg syns ikke vi kan kalle det det allikevel. Det høres ut som noe vi trøster oss selv med når kua eller sauen står og rauter eller breker etter kalv eller lam, vi veit det ikke er noe ålreit gjort, vi gjør det allikevel fordi det lønner seg for oss. 

Og joda, jeg drikker melk, jeg spiser kjøtt (hverken ku eller sau, da), jeg er ikke motstander av norsk landbruk på noen som helst måte, men å si at vi skiller mor fra spedbarn så tidlig som mulig for dyras skyld, syns jeg er litt drøyt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, 2ne skrev:

Dette er ikke unikt for hverken ku eller sau, det er vanskeligere å adoptere bort et barn du har holdt i armene dine og ammet, enn et barn du har trykket ut og så forsvant det, liksom. Det er vel en hel hormonell prosess der også, som mennesker får hjelp til å håndtere når de mister/gir bort sine spedbarn? 

Jeg syns det er vanskelig å argumentere i mot at det er bedre for kua og kalven at de skilles med en gang, for ja, jeg kan se hvor det kommer fra. Men at det er bedre dyrevelferd.. Nei, jeg syns ikke vi kan kalle det det allikevel. Det høres ut som noe vi trøster oss selv med når kua eller sauen står og rauter eller breker etter kalv eller lam, vi veit det ikke er noe ålreit gjort, vi gjør det allikevel fordi det lønner seg for oss. 

Og joda, jeg drikker melk, jeg spiser kjøtt (hverken ku eller sau, da), jeg er ikke motstander av norsk landbruk på noen som helst måte, men å si at vi skiller mor fra spedbarn så tidlig som mulig for dyras skyld, syns jeg er litt drøyt. 

Altså, man skiller ikke fra lam fordi det lønner seg for bonden(det gjør det aldri, det mest lønnsomme i lammeproduksjon er at søya har lammene sine), det gjøres pga sykdom/for lite melk o.l., om jeg kunne la søya gå med lammene en periode i starten så sparer jeg penger og arbeidstid på det, men det er ikke noe alright å la de knytte seg sånn for så å skille de, så jo, på sau hos meg så skilles dyra tidligst mulig der det vil være nødvendig å skille dem, utelukkende for dyras del.

 

Jeg er veldig interessert i å høre HVORFOR folk mener det er bedre at de får gå sammen en stund før de skilles? Sånn helt konkret, for alle ser jo ut til å være enige i at det er det beste(og det er det kanskje og, jeg vet ikke), men ingen har kommet med argumenter for det, annet enn at det "må" jo være bedre, vel, hvorfor må det det da, fordi våre følelser sier så, eller fordi folk har noen konkrete grunner til at den tiden sammen med kua har positive sider som overskygger stresset når dyra må skilles etter å ha få knytte bånd?

Jeg prøvde å finne forskning på det, men alt jeg klarer lete opp gjelder mest skånsomme metode å skille de når de først har knytt bånd.

 

(jeg er igrunn ikke ute etter noen stor diskusjon, jeg skulle vel bare ønske at folk tenkte litt over ting fremfor å hylle det som noe fantastisk uten å ha noe konkret å støtte opp den meningen med annet enn godfølelsen man selv får)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Luma said:

Altså, man skiller ikke fra lam fordi det lønner seg for bonden(det gjør det aldri, det mest lønnsomme i lammeproduksjon er at søya har lammene sine), det gjøres pga sykdom/for lite melk o.l., om jeg kunne la søya gå med lammene en periode i starten så sparer jeg penger og arbeidstid på det, men det er ikke noe alright å la de knytte seg sånn for så å skille de, så jo, på sau hos meg så skilles dyra tidligst mulig der det vil være nødvendig å skille dem, utelukkende for dyras del.

Jeg skjønner det på sau, og grunnen til at man ikke har for vane å skille de tidlig er jo at vi ikke melker sau, men vi melker ku. 

Just now, Luma said:

Jeg er veldig interessert i å høre HVORFOR folk mener det er bedre at de får gå sammen en stund før de skilles? Sånn helt konkret, for alle ser jo ut til å være enige i at det er det beste(og det er det kanskje og, jeg vet ikke), men ingen har kommet med argumenter for det, annet enn at det "må" jo være bedre, vel, hvorfor må det det da, fordi våre følelser sier så, eller fordi folk har noen konkrete grunner til at den tiden sammen med kua har positive sider som overskygger stresset når dyra må skilles etter å ha få knytte bånd?

Jeg prøvde å finne forskning på det, men alt jeg klarer lete opp gjelder mest skånsomme metode å skille de når de først har knytt bånd.

Hvorfor det er best for et spedbarn å være sammen med moren sin? Av samme grunn som at valper bør bo sammen med moren og søsknene sine, kattunger bør bo sammen med moren og søsknene sine, at elefanter bør bli hos moren sin osv. De får råmelk lenger, de lærer artsrelatert atferd, de får stell av moren sin, det er forholdsvis gode grunner til å la spedunger være med mødrene sine. Grunnene til at vi velger å skille dem, er ikke først og fremst for dyrenes del, det er å male bildet i litt for mye pastellfarger. Jeg selger valper når de er 8 uker fordi jeg ikke vil ha 5 ekstra hunder hver gang jeg har kull, og 8 uker er den beste alderen for dem å flytte på, i forhold til hvor langt de er utviklet mentalt, hva de vil trenge i tiden fremover og når det kommer en fryktperiode igjen. Ikke fordi det er best for de å flytte da, men fordi det blir veldig mye jobb å gi f.eks 5 valper det de trenger av sosialisering og miljøtrening, og når de førstes skal/må flytte, er 8 uker den beste alderen å la de flytte på. 

Jeg antar det er noe av det samme med ku og kalv. Det beste for kua og kalven er om de fikk gå sammen til kua avvenner kalven selv. Når vi allikevel ikke lar de gjøre det, fordi vi vil ha melka til kua sjøl, så er kanskje det beste å skille de når kalven er nyfødt, før de rekker å danne et bånd, men det er ikke for dyrets beste. Det kan du ikke mene seriøst. 

Just now, Luma said:

(jeg er igrunn ikke ute etter noen stor diskusjon, jeg skulle vel bare ønske at folk tenkte litt over ting fremfor å hylle det som noe fantastisk uten å ha noe konkret å støtte opp den meningen med annet enn godfølelsen man selv får)

Jepp, og jeg syns at vi skal tenke oss litt om før vi hevder at det vi gjør er for dyras beste, når det egentlig er "egoisme" og profitt som ligger bak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg skjønner det på sau, og grunnen til at man ikke har for vane å skille de tidlig er jo at vi ikke melker sau, men vi melker ku. 

Hvorfor det er best for et spedbarn å være sammen med moren sin? Av samme grunn som at valper bør bo sammen med moren og søsknene sine, kattunger bør bo sammen med moren og søsknene sine, at elefanter bør bli hos moren sin osv. De får råmelk lenger, de lærer artsrelatert atferd, de får stell av moren sin, det er forholdsvis gode grunner til å la spedunger være med mødrene sine. Grunnene til at vi velger å skille dem, er ikke først og fremst for dyrenes del, det er å male bildet i litt for mye pastellfarger. Jeg selger valper når de er 8 uker fordi jeg ikke vil ha 5 ekstra hunder hver gang jeg har kull, og 8 uker er den beste alderen for dem å flytte på, i forhold til hvor langt de er utviklet mentalt, hva de vil trenge i tiden fremover og når det kommer en fryktperiode igjen. Ikke fordi det er best for de å flytte da, men fordi det blir veldig mye jobb å gi f.eks 5 valper det de trenger av sosialisering og miljøtrening, og når de førstes skal/må flytte, er 8 uker den beste alderen å la de flytte på. 

Jeg antar det er noe av det samme med ku og kalv. Det beste for kua og kalven er om de fikk gå sammen til kua avvenner kalven selv. Når vi allikevel ikke lar de gjøre det, fordi vi vil ha melka til kua sjøl, så er kanskje det beste å skille de når kalven er nyfødt, før de rekker å danne et bånd, men det er ikke for dyrets beste. Det kan du ikke mene seriøst. 

Jepp, og jeg syns at vi skal tenke oss litt om før vi hevder at det vi gjør er for dyras beste, når det egentlig er "egoisme" og profitt som ligger bak. 

Bare for å komme med en kommentar;

De brukene jeg kjenner til, så får kalvene så mye råmelk de vil ha så lenge kua har råmelk.. Det går nemlig flere dager før man kan levere melka kua gir etter en kalving, uten å få trekk.. så dette går til kalvene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Bare for å komme med en kommentar;

De brukene jeg kjenner til, så får kalvene så mye råmelk de vil ha så lenge kua har råmelk.. Det går nemlig flere dager før man kan levere melka kua gir etter en kalving, uten å få trekk.. så dette går til kalvene.. 

Okay. Men grunnen til at man skiller kalver fra kuer er uansett at man heller vil selge melka kua produserer enn å gi den til kalven, og heller fore opp kalven på melkeerstatning. Eller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Okay. Men grunnen til at man skiller kalver fra kuer er uansett at man heller vil selge melka kua produserer enn å gi den til kalven, og heller fore opp kalven på melkeerstatning. Eller? 

Årsakene er ganske sammensatt. Før i tiden laget man jo mat til selvberging og man hadde et par urfe, og disse melker mindre enn dagens nrf og kalvene kunne da drikke opp all melka. Så jeg mistenker at hoved ideen henger litt igjen. På en annen side nå er mye logistikk problematisk. Feks hvordan skal man gjøre det fjøset der man melker kua og kalven får følge med? I tillegg øker risikoen betraktelig både for kalv og bonde for at kuer skal stange De, så risikoen på jobb øker betydelig. I tillegg fører det med seg mye merarbeid. Men det har vel slått fast at kalven tømmer ikke dagens kyr for melk.. så det er dessverre ikke så enkelt :-/ 

Men når det er sagt; gården vi skal ta over, har aldri brukt erstatning på kalvene og jeg har egentlig aldri fått noen godt svar på hvorfor noen velger å gjøre dette utenom at de har problemer med å fylle kvoten. Hos oss får alle kalvene, ca 50 stk i året, melk i fra ku til de er ferdig med melk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Årsakene er ganske sammensatt. Før i tiden laget man jo mat til selvberging og man hadde et par urfe, og disse melker mindre enn dagens nrf og kalvene kunne da drikke opp all melka. Så jeg mistenker at hoved ideen henger litt igjen. På en annen side nå er mye logistikk problematisk. Feks hvordan skal man gjøre det fjøset der man melker kua og kalven får følge med? I tillegg øker risikoen betraktelig både for kalv og bonde for at kuer skal stange De, så risikoen på jobb øker betydelig. I tillegg fører det med seg mye merarbeid. Men det har vel slått fast at kalven tømmer ikke dagens kyr for melk.. så det er dessverre ikke så enkelt :-/ 

Men når det er sagt; gården vi skal ta over, har aldri brukt erstatning på kalvene og jeg har egentlig aldri fått noen godt svar på hvorfor noen velger å gjøre dette utenom at de har problemer med å fylle kvoten. Hos oss får alle kalvene, ca 50 stk i året, melk i fra ku til de er ferdig med melk. 

Nei, det er ikke spesielt sammensatt, det handler om økonomi. Det der er bare et problem på melkekuer, fordi vi har avlet frem kuer som produserer langt mer melk enn en kalv kan drikke. På kjøttfe er ikke det der et problem. Og ikke misforstå, jeg syns at bønder skal tjene penger på jobben de gjør, men det er fortsatt ikke av dyrevelferdshensyn vi skiller ku og kalv, det er for vår del, av alle de grunnene du skriver om her *peke opp* Og når vi først "må" skille ku og kalv, så er det antageligvis kanskje best å gjøre det før de rekker å knytte bånd, men det er fortsatt å strekke strikken litt langt å kalle det for dyrevern. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, 2ne skrev:

Nei, det er ikke spesielt sammensatt, det handler om økonomi. Det der er bare et problem på melkekuer, fordi vi har avlet frem kuer som produserer langt mer melk enn en kalv kan drikke. På kjøttfe er ikke det der et problem. Og ikke misforstå, jeg syns at bønder skal tjene penger på jobben de gjør, men det er fortsatt ikke av dyrevelferdshensyn vi skiller ku og kalv, det er for vår del, av alle de grunnene du skriver om her *peke opp* Og når vi først "må" skille ku og kalv, så er det antageligvis kanskje best å gjøre det før de rekker å knytte bånd, men det er fortsatt å strekke strikken litt langt å kalle det for dyrevern. 

Ja, selvfølgelig skiller vi kalvene bort fordi vi er avhengig av å melke kyra for å få inntekt. Men vi velger ikke nødvendigvis den løsningen fordi det er bare snakk om å tjene mest mulig penger. Hvis du skjønner? Melkekyr blir satt på kalv fordi vi er ute etter Melk, mens kjøttdyr blir satt i avl fordi vi vil ha kjøtt..  Sånn enkelt sagt.. 

Men jeg vil ikke kalle det dyrevern nei.. Men jeg er kanskje ikke helt objektiv siden jeg er oppvokst i landbruket og ikke har samme syn på ting som mange andre, generelt, men jeg har fortsatt den meningen om at dyra må ha det bra og gjøre ting best mulig for dyra. Men der igjen mener jeg at det er ikke noen automatikk at kalvene ikke har det bra bare fordi de ikke går sammen med moren sin.. kalvene vokser fint opp, har et godt språk, fungerer videre godt i flokken og gruppene osv.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt praksis i melkefjøs og hvert med på kalving, der kalven ble født, tørket av og flyttet direkte inn i kalvefjøset, som var inn en dør fra kuene. Der stod ku og kalv likevel og kalte på hverandre lenge etterpå.

Ellers fant jeg denne artikkelen om temaet: 

 http://forskning.no/husdyr-dyreverden-samfunn/2015/04/kalver-bor-vaere-lenger-hos-mamma

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Krutsi said:

Ja, selvfølgelig skiller vi kalvene bort fordi vi er avhengig av å melke kyra for å få inntekt. Men vi velger ikke nødvendigvis den løsningen fordi det er bare snakk om å tjene mest mulig penger. Hvis du skjønner? Melkekyr blir satt på kalv fordi vi er ute etter Melk, mens kjøttdyr blir satt i avl fordi vi vil ha kjøtt..  Sånn enkelt sagt.. 

Come on. Hvilken andre grunner er det? Alt du nevnte i forrige post går tilbake til dette med økonomi. Det tar mindre plass og man bruker mindre tid når man tar kalven fra kua før den rekker å die av henne. Det er økonomisk. 

10 minutes ago, Krutsi said:

Men jeg vil ikke kalle det dyrevern nei.. Men jeg er kanskje ikke helt objektiv siden jeg er oppvokst i landbruket og ikke har samme syn på ting som mange andre, generelt, men jeg har fortsatt den meningen om at dyra må ha det bra og gjøre ting best mulig for dyra. Men der igjen mener jeg at det er ikke noen automatikk at kalvene ikke har det bra bare fordi de ikke går sammen med moren sin.. kalvene vokser fint opp, har et godt språk, fungerer videre godt i flokken og gruppene osv.. 

Jeg har tre år på landbruksskole og kan skryte på meg en agronomtittel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Come on. Hvilken andre grunner er det? Alt du nevnte i forrige post går tilbake til dette med økonomi. Det tar mindre plass og man bruker mindre tid når man tar kalven fra kua før den rekker å die av henne. Det er økonomisk. 

Jeg har tre år på landbruksskole og kan skryte på meg en agronomtittel. 

Ja, økonomi er et argument. Men la oss se på det praktiske da; hvordan skal man bygge et fjøs der det funker at ku og kalv går sammen i 2 mnd? Man kan ikke bruke verken robot eller melkestall, noe som betyr at man må ha et vesentlig lavere antall kyr på hver gård. Det vil før det første ikke være nok inntekt på en gård til å kunne drive da og det ville bli alt for lite produsert melk. Så jeg bare lurer; hvordan skal man løse det? For jeg er mer enn åpen til å evt bygge et fjøs der ku og kalv får gå sammen, men pr i dag har jeg ikke kommet over noen gode løsninger.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Ja, økonomi er et argument. Men la oss se på det praktiske da; hvordan skal man bygge et fjøs der det funker at ku og kalv går sammen i 2 mnd? Man kan ikke bruke verken robot eller melkestall, noe som betyr at man må ha et vesentlig lavere antall kyr på hver gård. Det vil før det første ikke være nok inntekt på en gård til å kunne drive da og det ville bli alt for lite produsert melk. Så jeg bare lurer; hvordan skal man løse det? For jeg er mer enn åpen til å evt bygge et fjøs der ku og kalv får gå sammen, men pr i dag har jeg ikke kommet over noen gode løsninger.. 

Jeg har ikke sagt at det ikke er det mest praktiske, jeg bare hevder at det ikke er for dyrevelferden at ku og kalv skilles rett etter fødsel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...