Gå til innhold
Hundesonen.no

Her får kalvene gå med melkekyrne i to måneder


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg meldte fra om forhold jeg syntes var kritikkverdig i fjor (tror jeg det var?) - der det var storfe som gikk i en liten innhegning der underlaget bare var gjørme. Selv ikke med halm mange steder, s

Dette er i forbindelse med noe annet (at melken i en str til en av produsentene blir tatt ut av den ene kjeden.) Men det som slo meg var skryten av at melken blir enda billigere. Hvor stor del av forb

http://www.norsklandbruk.no/nyhet/her-far-kalvene-ga-med-melkekyrne-i-to-maneder/

Hm, jeg har ikke peiling på ku, men, hvordan er det for disse dyra å få knytte seg så mye til kalvene før de så blir fratatt dem?

Som sagt har jeg ikke peiling på ku, men jeg ser det på sau, om lam må tas ifra mora av en eller annen grunn og flaskes opp, så reagerer ikke sauen nevneverdig om lammet blir tatt ifra med engang, men jo lengre sauen har hatt på å knytte seg til lammet, jo mer reagerer den om lammet forsvinner. Så da er jo spørsmålet hva som egentlig er det beste for dyra og ikke menneskefølelsene som sier at de bør få kose seg sammen.? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle klassekameraten min fra landbruksskoledagene:ahappy: Flink og meget sympatisk kar, som alltid har vært meget opptatt av dyras velferd:ahappy: (de aller, aller fleste bønder er jo det, men Ole Martin er bare i en klasse for seg:))

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Luma skrev:

Hm, jeg har ikke peiling på ku, men, hvordan er det for disse dyra å få knytte seg så mye til kalvene før de så blir fratatt dem?

Som sagt har jeg ikke peiling på ku, men jeg ser det på sau, om lam må tas ifra mora av en eller annen grunn og flaskes opp, så reagerer ikke sauen nevneverdig om lammet blir tatt ifra med engang, men jo lengre sauen har hatt på å knytte seg til lammet, jo mer reagerer den om lammet forsvinner. Så da er jo spørsmålet hva som egentlig er det beste for dyra og ikke menneskefølelsene som sier at de bør få kose seg sammen.? 

Har null peiling på ku jeg heller, men jeg tenker at for kalvene må det jo uansett være fint å få gå sammen moren i to måneder. Kanskje for kua også, å bli tilknyttet gjennom samvær er jo en ting, men alle pattedyr har vel et voldsomt beskyttelsesinstinkt overfor nyfødt avkom? Jeg regner med at det finnes forskning og kloke ord om dette. Driftige bønders uttalelser om at "det går så bra å skille dem atte" er jeg ørlitegrann mer skeptisk til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Har null peiling på ku jeg heller, men jeg tenker at for kalvene må det jo uansett være fint å få gå sammen moren i to måneder. Kanskje for kua også, å bli tilknyttet gjennom samvær er jo en ting, men alle pattedyr har vel et voldsomt beskyttelsesinstinkt overfor nyfødt avkom? Jeg regner med at det finnes forskning og kloke ord om dette. Driftige bønders uttalelser om at "det går så bra å skille dem atte" er jeg ørlitegrann mer skeptisk til.

Jeg er veldig opptatt av dyrevelferd og samtidig vokst opp på gård.

Men, det er faktisk nesten alltid uproblematisk å ta ifra en kalv med en gang etter fødsel. Det er faktisk mye værre den økologiske biten der de skal vente 3 dager før de tar kalvene ifra. Når man tar ifra kalven med en gang, så blir det som kalven er dødfødt. De leter ikke engang, som regel. 

Kalvene blir tatt hånd om av bøndene som nyfødte babyer, tørket og stellet. De får så mye råmelk som de vil, fra kua. Og deretter gjør "Vi" det at alle kalver får melk fra kuene og ikke erstatning. 

Men selvfølgelig, noen har beskyttelsestrang, og man alltid tar de forhåndsreglene for å ikke bli skadet. Men igjen, det kan utgjøre stor risiko for bonden å melke kyr som har kalver gående hos seg. Bare for å gi andre synsvinkler.

Men jeg synes det er kjempe bra at han har funnet en metode som funker å gjøre dette på denne måten. Jeg skulle gjerne ha gjort noe ala som dette, den dagen vi bygger nytt fjøs. Dessverre, er det ikke mange løsninger som gjør at dette funker på den størrelsen vi skal ha..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Har null peiling på ku jeg heller, men jeg tenker at for kalvene må det jo uansett være fint å få gå sammen moren i to måneder. Kanskje for kua også, å bli tilknyttet gjennom samvær er jo en ting, men alle pattedyr har vel et voldsomt beskyttelsesinstinkt overfor nyfødt avkom? Jeg regner med at det finnes forskning og kloke ord om dette. Driftige bønders uttalelser om at "det går så bra å skille dem atte" er jeg ørlitegrann mer skeptisk til.

Jeg har aldri opplevd noen stor beskyttelsestrang hos sau for lammet rett etter fødsel, 99% av dem leter ikke etter lammet overhodet om du tar det ifra med engang, de viser ingen tegn til å bry seg what so ever, og lammene vokser opp sammen med andre lam(og etterhvert sammen med resten av sauflokken her hos meg) og ser ikke ut til å savne noenting de. 

Det er derimot et fandens leven uten like de gangene jeg må ta ifra lam som sauen har fått knytte seg til over tid, det er breking og leting og styr fra både søye og lam, stressfaktoren er høy. Det er absolutt å foretrekke, for DYRAS del, å skille de tidligst mulig i slike tilfeller med sau hvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg er veldig opptatt av dyrevelferd og samtidig vokst opp på gård.

Men, det er faktisk nesten alltid uproblematisk å ta ifra en kalv med en gang etter fødsel. Det er faktisk mye værre den økologiske biten der de skal vente 3 dager før de tar kalvene ifra. Når man tar ifra kalven med en gang, så blir det som kalven er dødfødt. De leter ikke engang, som regel. 

Kalvene blir tatt hånd om av bøndene som nyfødte babyer, tørket og stellet. De får så mye råmelk som de vil, fra kua. Og deretter gjør "Vi" det at alle kalver får melk fra kuene og ikke erstatning. 

Men selvfølgelig, noen har beskyttelsestrang, og man alltid tar de forhåndsreglene for å ikke bli skadet. Men igjen, det kan utgjøre stor risiko for bonden å melke kyr som har kalver gående hos seg. Bare for å gi andre synsvinkler.

Men jeg synes det er kjempe bra at han har funnet en metode som funker å gjøre dette på denne måten. Jeg skulle gjerne ha gjort noe ala som dette, den dagen vi bygger nytt fjøs. Dessverre, er det ikke mange løsninger som gjør at dette funker på den størrelsen vi skal ha..

Ok, jeg har ikke noe grunnlag for å si meg uenig i dette altså. Som sagt så har jeg null peil på ku. :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke unikt for hverken ku eller sau, det er vanskeligere å adoptere bort et barn du har holdt i armene dine og ammet, enn et barn du har trykket ut og så forsvant det, liksom. Det er vel en hel hormonell prosess der også, som mennesker får hjelp til å håndtere når de mister/gir bort sine spedbarn? 

Jeg syns det er vanskelig å argumentere i mot at det er bedre for kua og kalven at de skilles med en gang, for ja, jeg kan se hvor det kommer fra. Men at det er bedre dyrevelferd.. Nei, jeg syns ikke vi kan kalle det det allikevel. Det høres ut som noe vi trøster oss selv med når kua eller sauen står og rauter eller breker etter kalv eller lam, vi veit det ikke er noe ålreit gjort, vi gjør det allikevel fordi det lønner seg for oss. 

Og joda, jeg drikker melk, jeg spiser kjøtt (hverken ku eller sau, da), jeg er ikke motstander av norsk landbruk på noen som helst måte, men å si at vi skiller mor fra spedbarn så tidlig som mulig for dyras skyld, syns jeg er litt drøyt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, 2ne skrev:

Dette er ikke unikt for hverken ku eller sau, det er vanskeligere å adoptere bort et barn du har holdt i armene dine og ammet, enn et barn du har trykket ut og så forsvant det, liksom. Det er vel en hel hormonell prosess der også, som mennesker får hjelp til å håndtere når de mister/gir bort sine spedbarn? 

Jeg syns det er vanskelig å argumentere i mot at det er bedre for kua og kalven at de skilles med en gang, for ja, jeg kan se hvor det kommer fra. Men at det er bedre dyrevelferd.. Nei, jeg syns ikke vi kan kalle det det allikevel. Det høres ut som noe vi trøster oss selv med når kua eller sauen står og rauter eller breker etter kalv eller lam, vi veit det ikke er noe ålreit gjort, vi gjør det allikevel fordi det lønner seg for oss. 

Og joda, jeg drikker melk, jeg spiser kjøtt (hverken ku eller sau, da), jeg er ikke motstander av norsk landbruk på noen som helst måte, men å si at vi skiller mor fra spedbarn så tidlig som mulig for dyras skyld, syns jeg er litt drøyt. 

Altså, man skiller ikke fra lam fordi det lønner seg for bonden(det gjør det aldri, det mest lønnsomme i lammeproduksjon er at søya har lammene sine), det gjøres pga sykdom/for lite melk o.l., om jeg kunne la søya gå med lammene en periode i starten så sparer jeg penger og arbeidstid på det, men det er ikke noe alright å la de knytte seg sånn for så å skille de, så jo, på sau hos meg så skilles dyra tidligst mulig der det vil være nødvendig å skille dem, utelukkende for dyras del.

 

Jeg er veldig interessert i å høre HVORFOR folk mener det er bedre at de får gå sammen en stund før de skilles? Sånn helt konkret, for alle ser jo ut til å være enige i at det er det beste(og det er det kanskje og, jeg vet ikke), men ingen har kommet med argumenter for det, annet enn at det "må" jo være bedre, vel, hvorfor må det det da, fordi våre følelser sier så, eller fordi folk har noen konkrete grunner til at den tiden sammen med kua har positive sider som overskygger stresset når dyra må skilles etter å ha få knytte bånd?

Jeg prøvde å finne forskning på det, men alt jeg klarer lete opp gjelder mest skånsomme metode å skille de når de først har knytt bånd.

 

(jeg er igrunn ikke ute etter noen stor diskusjon, jeg skulle vel bare ønske at folk tenkte litt over ting fremfor å hylle det som noe fantastisk uten å ha noe konkret å støtte opp den meningen med annet enn godfølelsen man selv får)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Luma said:

Altså, man skiller ikke fra lam fordi det lønner seg for bonden(det gjør det aldri, det mest lønnsomme i lammeproduksjon er at søya har lammene sine), det gjøres pga sykdom/for lite melk o.l., om jeg kunne la søya gå med lammene en periode i starten så sparer jeg penger og arbeidstid på det, men det er ikke noe alright å la de knytte seg sånn for så å skille de, så jo, på sau hos meg så skilles dyra tidligst mulig der det vil være nødvendig å skille dem, utelukkende for dyras del.

Jeg skjønner det på sau, og grunnen til at man ikke har for vane å skille de tidlig er jo at vi ikke melker sau, men vi melker ku. 

Just now, Luma said:

Jeg er veldig interessert i å høre HVORFOR folk mener det er bedre at de får gå sammen en stund før de skilles? Sånn helt konkret, for alle ser jo ut til å være enige i at det er det beste(og det er det kanskje og, jeg vet ikke), men ingen har kommet med argumenter for det, annet enn at det "må" jo være bedre, vel, hvorfor må det det da, fordi våre følelser sier så, eller fordi folk har noen konkrete grunner til at den tiden sammen med kua har positive sider som overskygger stresset når dyra må skilles etter å ha få knytte bånd?

Jeg prøvde å finne forskning på det, men alt jeg klarer lete opp gjelder mest skånsomme metode å skille de når de først har knytt bånd.

Hvorfor det er best for et spedbarn å være sammen med moren sin? Av samme grunn som at valper bør bo sammen med moren og søsknene sine, kattunger bør bo sammen med moren og søsknene sine, at elefanter bør bli hos moren sin osv. De får råmelk lenger, de lærer artsrelatert atferd, de får stell av moren sin, det er forholdsvis gode grunner til å la spedunger være med mødrene sine. Grunnene til at vi velger å skille dem, er ikke først og fremst for dyrenes del, det er å male bildet i litt for mye pastellfarger. Jeg selger valper når de er 8 uker fordi jeg ikke vil ha 5 ekstra hunder hver gang jeg har kull, og 8 uker er den beste alderen for dem å flytte på, i forhold til hvor langt de er utviklet mentalt, hva de vil trenge i tiden fremover og når det kommer en fryktperiode igjen. Ikke fordi det er best for de å flytte da, men fordi det blir veldig mye jobb å gi f.eks 5 valper det de trenger av sosialisering og miljøtrening, og når de førstes skal/må flytte, er 8 uker den beste alderen å la de flytte på. 

Jeg antar det er noe av det samme med ku og kalv. Det beste for kua og kalven er om de fikk gå sammen til kua avvenner kalven selv. Når vi allikevel ikke lar de gjøre det, fordi vi vil ha melka til kua sjøl, så er kanskje det beste å skille de når kalven er nyfødt, før de rekker å danne et bånd, men det er ikke for dyrets beste. Det kan du ikke mene seriøst. 

Just now, Luma said:

(jeg er igrunn ikke ute etter noen stor diskusjon, jeg skulle vel bare ønske at folk tenkte litt over ting fremfor å hylle det som noe fantastisk uten å ha noe konkret å støtte opp den meningen med annet enn godfølelsen man selv får)

Jepp, og jeg syns at vi skal tenke oss litt om før vi hevder at det vi gjør er for dyras beste, når det egentlig er "egoisme" og profitt som ligger bak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg skjønner det på sau, og grunnen til at man ikke har for vane å skille de tidlig er jo at vi ikke melker sau, men vi melker ku. 

Hvorfor det er best for et spedbarn å være sammen med moren sin? Av samme grunn som at valper bør bo sammen med moren og søsknene sine, kattunger bør bo sammen med moren og søsknene sine, at elefanter bør bli hos moren sin osv. De får råmelk lenger, de lærer artsrelatert atferd, de får stell av moren sin, det er forholdsvis gode grunner til å la spedunger være med mødrene sine. Grunnene til at vi velger å skille dem, er ikke først og fremst for dyrenes del, det er å male bildet i litt for mye pastellfarger. Jeg selger valper når de er 8 uker fordi jeg ikke vil ha 5 ekstra hunder hver gang jeg har kull, og 8 uker er den beste alderen for dem å flytte på, i forhold til hvor langt de er utviklet mentalt, hva de vil trenge i tiden fremover og når det kommer en fryktperiode igjen. Ikke fordi det er best for de å flytte da, men fordi det blir veldig mye jobb å gi f.eks 5 valper det de trenger av sosialisering og miljøtrening, og når de førstes skal/må flytte, er 8 uker den beste alderen å la de flytte på. 

Jeg antar det er noe av det samme med ku og kalv. Det beste for kua og kalven er om de fikk gå sammen til kua avvenner kalven selv. Når vi allikevel ikke lar de gjøre det, fordi vi vil ha melka til kua sjøl, så er kanskje det beste å skille de når kalven er nyfødt, før de rekker å danne et bånd, men det er ikke for dyrets beste. Det kan du ikke mene seriøst. 

Jepp, og jeg syns at vi skal tenke oss litt om før vi hevder at det vi gjør er for dyras beste, når det egentlig er "egoisme" og profitt som ligger bak. 

Bare for å komme med en kommentar;

De brukene jeg kjenner til, så får kalvene så mye råmelk de vil ha så lenge kua har råmelk.. Det går nemlig flere dager før man kan levere melka kua gir etter en kalving, uten å få trekk.. så dette går til kalvene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Bare for å komme med en kommentar;

De brukene jeg kjenner til, så får kalvene så mye råmelk de vil ha så lenge kua har råmelk.. Det går nemlig flere dager før man kan levere melka kua gir etter en kalving, uten å få trekk.. så dette går til kalvene.. 

Okay. Men grunnen til at man skiller kalver fra kuer er uansett at man heller vil selge melka kua produserer enn å gi den til kalven, og heller fore opp kalven på melkeerstatning. Eller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Okay. Men grunnen til at man skiller kalver fra kuer er uansett at man heller vil selge melka kua produserer enn å gi den til kalven, og heller fore opp kalven på melkeerstatning. Eller? 

Årsakene er ganske sammensatt. Før i tiden laget man jo mat til selvberging og man hadde et par urfe, og disse melker mindre enn dagens nrf og kalvene kunne da drikke opp all melka. Så jeg mistenker at hoved ideen henger litt igjen. På en annen side nå er mye logistikk problematisk. Feks hvordan skal man gjøre det fjøset der man melker kua og kalven får følge med? I tillegg øker risikoen betraktelig både for kalv og bonde for at kuer skal stange De, så risikoen på jobb øker betydelig. I tillegg fører det med seg mye merarbeid. Men det har vel slått fast at kalven tømmer ikke dagens kyr for melk.. så det er dessverre ikke så enkelt :-/ 

Men når det er sagt; gården vi skal ta over, har aldri brukt erstatning på kalvene og jeg har egentlig aldri fått noen godt svar på hvorfor noen velger å gjøre dette utenom at de har problemer med å fylle kvoten. Hos oss får alle kalvene, ca 50 stk i året, melk i fra ku til de er ferdig med melk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Årsakene er ganske sammensatt. Før i tiden laget man jo mat til selvberging og man hadde et par urfe, og disse melker mindre enn dagens nrf og kalvene kunne da drikke opp all melka. Så jeg mistenker at hoved ideen henger litt igjen. På en annen side nå er mye logistikk problematisk. Feks hvordan skal man gjøre det fjøset der man melker kua og kalven får følge med? I tillegg øker risikoen betraktelig både for kalv og bonde for at kuer skal stange De, så risikoen på jobb øker betydelig. I tillegg fører det med seg mye merarbeid. Men det har vel slått fast at kalven tømmer ikke dagens kyr for melk.. så det er dessverre ikke så enkelt :-/ 

Men når det er sagt; gården vi skal ta over, har aldri brukt erstatning på kalvene og jeg har egentlig aldri fått noen godt svar på hvorfor noen velger å gjøre dette utenom at de har problemer med å fylle kvoten. Hos oss får alle kalvene, ca 50 stk i året, melk i fra ku til de er ferdig med melk. 

Nei, det er ikke spesielt sammensatt, det handler om økonomi. Det der er bare et problem på melkekuer, fordi vi har avlet frem kuer som produserer langt mer melk enn en kalv kan drikke. På kjøttfe er ikke det der et problem. Og ikke misforstå, jeg syns at bønder skal tjene penger på jobben de gjør, men det er fortsatt ikke av dyrevelferdshensyn vi skiller ku og kalv, det er for vår del, av alle de grunnene du skriver om her *peke opp* Og når vi først "må" skille ku og kalv, så er det antageligvis kanskje best å gjøre det før de rekker å knytte bånd, men det er fortsatt å strekke strikken litt langt å kalle det for dyrevern. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, 2ne skrev:

Nei, det er ikke spesielt sammensatt, det handler om økonomi. Det der er bare et problem på melkekuer, fordi vi har avlet frem kuer som produserer langt mer melk enn en kalv kan drikke. På kjøttfe er ikke det der et problem. Og ikke misforstå, jeg syns at bønder skal tjene penger på jobben de gjør, men det er fortsatt ikke av dyrevelferdshensyn vi skiller ku og kalv, det er for vår del, av alle de grunnene du skriver om her *peke opp* Og når vi først "må" skille ku og kalv, så er det antageligvis kanskje best å gjøre det før de rekker å knytte bånd, men det er fortsatt å strekke strikken litt langt å kalle det for dyrevern. 

Ja, selvfølgelig skiller vi kalvene bort fordi vi er avhengig av å melke kyra for å få inntekt. Men vi velger ikke nødvendigvis den løsningen fordi det er bare snakk om å tjene mest mulig penger. Hvis du skjønner? Melkekyr blir satt på kalv fordi vi er ute etter Melk, mens kjøttdyr blir satt i avl fordi vi vil ha kjøtt..  Sånn enkelt sagt.. 

Men jeg vil ikke kalle det dyrevern nei.. Men jeg er kanskje ikke helt objektiv siden jeg er oppvokst i landbruket og ikke har samme syn på ting som mange andre, generelt, men jeg har fortsatt den meningen om at dyra må ha det bra og gjøre ting best mulig for dyra. Men der igjen mener jeg at det er ikke noen automatikk at kalvene ikke har det bra bare fordi de ikke går sammen med moren sin.. kalvene vokser fint opp, har et godt språk, fungerer videre godt i flokken og gruppene osv.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt praksis i melkefjøs og hvert med på kalving, der kalven ble født, tørket av og flyttet direkte inn i kalvefjøset, som var inn en dør fra kuene. Der stod ku og kalv likevel og kalte på hverandre lenge etterpå.

Ellers fant jeg denne artikkelen om temaet: 

 http://forskning.no/husdyr-dyreverden-samfunn/2015/04/kalver-bor-vaere-lenger-hos-mamma

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Krutsi said:

Ja, selvfølgelig skiller vi kalvene bort fordi vi er avhengig av å melke kyra for å få inntekt. Men vi velger ikke nødvendigvis den løsningen fordi det er bare snakk om å tjene mest mulig penger. Hvis du skjønner? Melkekyr blir satt på kalv fordi vi er ute etter Melk, mens kjøttdyr blir satt i avl fordi vi vil ha kjøtt..  Sånn enkelt sagt.. 

Come on. Hvilken andre grunner er det? Alt du nevnte i forrige post går tilbake til dette med økonomi. Det tar mindre plass og man bruker mindre tid når man tar kalven fra kua før den rekker å die av henne. Det er økonomisk. 

10 minutes ago, Krutsi said:

Men jeg vil ikke kalle det dyrevern nei.. Men jeg er kanskje ikke helt objektiv siden jeg er oppvokst i landbruket og ikke har samme syn på ting som mange andre, generelt, men jeg har fortsatt den meningen om at dyra må ha det bra og gjøre ting best mulig for dyra. Men der igjen mener jeg at det er ikke noen automatikk at kalvene ikke har det bra bare fordi de ikke går sammen med moren sin.. kalvene vokser fint opp, har et godt språk, fungerer videre godt i flokken og gruppene osv.. 

Jeg har tre år på landbruksskole og kan skryte på meg en agronomtittel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Come on. Hvilken andre grunner er det? Alt du nevnte i forrige post går tilbake til dette med økonomi. Det tar mindre plass og man bruker mindre tid når man tar kalven fra kua før den rekker å die av henne. Det er økonomisk. 

Jeg har tre år på landbruksskole og kan skryte på meg en agronomtittel. 

Ja, økonomi er et argument. Men la oss se på det praktiske da; hvordan skal man bygge et fjøs der det funker at ku og kalv går sammen i 2 mnd? Man kan ikke bruke verken robot eller melkestall, noe som betyr at man må ha et vesentlig lavere antall kyr på hver gård. Det vil før det første ikke være nok inntekt på en gård til å kunne drive da og det ville bli alt for lite produsert melk. Så jeg bare lurer; hvordan skal man løse det? For jeg er mer enn åpen til å evt bygge et fjøs der ku og kalv får gå sammen, men pr i dag har jeg ikke kommet over noen gode løsninger.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Ja, økonomi er et argument. Men la oss se på det praktiske da; hvordan skal man bygge et fjøs der det funker at ku og kalv går sammen i 2 mnd? Man kan ikke bruke verken robot eller melkestall, noe som betyr at man må ha et vesentlig lavere antall kyr på hver gård. Det vil før det første ikke være nok inntekt på en gård til å kunne drive da og det ville bli alt for lite produsert melk. Så jeg bare lurer; hvordan skal man løse det? For jeg er mer enn åpen til å evt bygge et fjøs der ku og kalv får gå sammen, men pr i dag har jeg ikke kommet over noen gode løsninger.. 

Jeg har ikke sagt at det ikke er det mest praktiske, jeg bare hevder at det ikke er for dyrevelferden at ku og kalv skilles rett etter fødsel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...