Korreksjon og nye adferder

[Benedicte]

Men, hvis det er sånn at hunder kan skifte mellom de to måtene å trene på (noe jeg har hevdet lenge), så faller argumentet om at hunder som NF/PS ikke vil tilby atferder, OG at å bytte på er ineffektivt, bort, for dere sier nå at det er faktisk mulig (igjen, det er noe jeg har sagt lenge)

Som jeg sa i forrige innlegg, så lærer hunden seg spillereglene i de forskjellige situasjonene. Om man sier "hunder trent med NF/PS", så tenker man som oftest at alle atferder (nesten) er innlært med NF/PS? Om en hund lærer å gå pent i bånd ved hjelp av nf, å sitte ved hjelp av nf, å ligge osv, og nesten alle atferder er under negativ forsterkning, så er det lite sannsynlig at hunden vil tilby atferder i den situasjonen! Fordi hunden er redd for å feile fordi det fører til positiv straff. Men så avhenger det selvsgat av styrken på den positive straffen. Og hvor konsekvent eier er med å påføre positiv straff hver gang hunden feiler. Men selv en hund som er trent for det meste med negativ forsterkning, så kan den lære seg andre spilleregler i andre situasjoner. F.eks kan den lære seg (av erfaring) at den aldri blir straffet i noen situasjoner, og derfor kan den tilby atferder for å oppnå en positiv forsterker. Det fins f.eks situasjoner hvor min hund ikke tør å tilby atferder, i fare for å bli straffet (f.eks foran naboen. Hvor hun har erfart å bli filleristet når hun gjør feil).

Jeg vil tro at det er mer effektivt å holde seg til f.eks nf i f.eks hver øvelse i et eliteprogram. For det tar tid for at hunden skal forstå i hvilke øvelser det gjelder å passe seg for positiv straff, og i hvilke øvelser det aldri forekommer positiv straff, og hunden heller kan jobbe for å oppnå. Men selvsagt funker det! Det jeg tror mange mener når de sier at det er ineffektivt å "mixe treningsprinsipper" (i hvert fall er det slik jeg mener det) er i hver enkelt atferd. Se for deg en hund som går fri ved foten for å unngå knip i øret. Hvis eier da plutselig bestemmer seg for at "nei i dag skal jammen bikja slippe å bli straffet! I dag skal hun gå fri ved fot for å oppnå en belønning!" - hvor effektivt er det? Da vil pøbelstrekene i hunden boble frem fordi den finner ut at den ikke blir straffet, og den går gjennom en "crossover-periode". Når den crossover-perioden er over har hunden lært seg at straff ikke opptrer om den feiler, men den får en belønning om den går pent! Om da eieren på neste trening bestemmer seg for at "nei, denne gangen vil jeg heller straffe hunden når den gjør feil", så vil hunden bli forvirra en periode, før den lærer seg de nye spillereglene. Er det effektiv trening? Det er i hvert fall det jeg mener med at det ikke er effektivt å mixe treningsmetoder (altså når det gjelder èn øvelse/atferd).

[ingar]

Som jeg sa i forrige innlegg, så lærer hunden seg spillereglene i de forskjellige situasjonene. Om man sier "hunder trent med NF/PS", så tenker man som oftest at alle atferder (nesten) er innlært med NF/PS? Om en hund lærer å gå pent i bånd ved hjelp av nf, å sitte ved hjelp av nf, å ligge osv, og nesten alle atferder er under negativ forsterkning, så er det lite sannsynlig at hunden vil tilby atferder i den situasjonen! Fordi hunden er redd for å feile fordi det fører til positiv straff. Men så avhenger det selvsgat av styrken på den positive straffen. Og hvor konsekvent eier er med å påføre positiv straff hver gang hunden feiler. Men selv en hund som er trent for det meste med negativ forsterkning, så kan den lære seg andre spilleregler i andre situasjoner. F.eks kan den lære seg (av erfaring) at den aldri blir straffet i noen situasjoner, og derfor kan den tilby atferder for å oppnå en positiv forsterker. Det fins f.eks situasjoner hvor min hund ikke tør å tilby atferder, i fare for å bli straffet (f.eks foran naboen. Hvor hun har erfart å bli filleristet når hun gjør feil).

Jeg vil tro at det er mer effektivt å holde seg til f.eks nf i f.eks hver øvelse i et eliteprogram. For det tar tid for at hunden skal forstå i hvilke øvelser det gjelder å passe seg for positiv straff, og i hvilke øvelser det aldri forekommer positiv straff, og hunden heller kan jobbe for å oppnå. Men selvsagt funker det! Det jeg tror mange mener når de sier at det er ineffektivt å "mixe treningsprinsipper" (i hvert fall er det slik jeg mener det) er i hver enkelt atferd. Se for deg en hund som går fri ved foten for å unngå knip i øret. Hvis eier da plutselig bestemmer seg for at "nei i dag skal jammen bikja slippe å bli straffet! I dag skal hun gå fri ved fot for å oppnå en belønning!" - hvor effektivt er det? Da vil pøbelstrekene i hunden boble frem fordi den finner ut at den ikke blir straffet, og den går gjennom en "crossover-periode". Når den crossover-perioden er over har hunden lært seg at straff ikke opptrer om den feiler, men den får en belønning om den går pent! Om da eieren på neste trening bestemmer seg for at "nei, denne gangen vil jeg heller straffe hunden når den gjør feil", så vil hunden bli forvirra en periode, før den lærer seg de nye spillereglene. Er det effektiv trening? Det er i hvert fall det jeg mener med at det ikke er effektivt å mixe treningsmetoder (altså når det gjelder èn øvelse/atferd).

Bra forklart syns jeg.

[ingar]

Men, hvis det er sånn at hunder kan skifte mellom de to måtene å trene på (noe jeg har hevdet lenge), så faller argumentet om at hunder som NF/PS ikke vil tilby atferder, OG at å bytte på er ineffektivt, bort, for dere sier nå at det er faktisk mulig (igjen, det er noe jeg har sagt lenge)

Det er vel slik at man til å begynne med ikke setter seg godt nok inn i hva man ikke er ening i? Eller tar jeg feil? Det har vel aldri vært hevdet noe annet en at "timeout" mellom modusene er viktig og at de bytter på? Om man setter seg helt inn i filosofien med alt hva den innebærer så ser man hva du har hevdet lenge. Jeg observerer også at i lydighetsringen er det vanlig å se hunder jobbe under ulike moduser. For hunder trent med Positiv straff...ser man ofte at appelløvelser blir utført med demping. Halen ned..ører bakover. Noen er raske og kvikke(også en måte å dempe på) mens andre viser det med å henge. To sider av samme sak egentlig.

Når man så kommer over på de rent tekniske øvelsene hvor hunden jobber lengre borte fra føreren, så kommer halen og ører opp. Det gjør vanligvis poengene også.

Ps..Et skifte av modus kan også skje i samme øvelsen. Apportering er en blanding av teknisk og apell øvelse og et godt eksempel på det. Hunden kan rase ut i stort tempo etter apporten(bytte og dermed selvforsterkende) med halen og ører opp for så å tusle tilbake til fører med den og jo nærmere den kommer jo mer synker halen og den legger på ørene(demper) Helt vanlig å se.