Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en fransk bulldog på to år, og som tittelen sier, tur er ikke gøy lenger... 

Han tåler ikke å møte på andre hunder. Ser han en hund så klorer han seg fast i bakken, nekter å følge oss og skyter bust. Han har klort seg til blods på neglene flere ganger. Når hunden kommer nærme nok begynner han å bjeffe og dra i båndet så mye at han brekker seg. Han virker besatt.. Han har røket to langliner og klart å komme seg løs en gang fra bånd. Da løp han rett på en Husky og endte hos veterinæren. 

Løsninga vi har nå er å hele tiden speide området for hunder. Kommer det hund trekker vi oss godt til siden, får han til å sitte og holder godbiten foran nesa hans. Denne må han jobbe ut av hånda vår. Noen ganger fungerer det, andre ganger blir han besatt igjen. 

Han har hundevenner på området vi bor på som han kjenner fra han var valp, og det er ingen problemer med de. Han leker litt hardt og brått, men det er kanskje fordi han er en Bully? 

Da han var tre/fire måneder gammel fikk han og vi (!) et dårlig møte med en Staff. Han prøvde å trekke seg unna da Staffen skulle dominere han. Staffen bet seg fast rundt nakke/hals og nektet å slippe. Endte hos veterinær og et sint mammahjerte som har holdt han unna Staffer. 

Vi var raskt ute igjen dagen etter og oppsøkte hunder. Å møte andre hunder gikk helt fint til tross for hendelsen.

Han liker heller ikke fremmede mennesker. Om noen stopper oss på tur, bjeffer han og gir seg ikke. Gjelder ikke mennesker han har hatt rundt seg siden han var liten.

Er hunden vår aggressiv?

 

Ellers kanskje verdt å nevne:

Vi har vært på valpekurs og også nyere kurs som ble anbefalt da vi forklarte kurslederen om dette problemet. Av en eller annen grunn oppførte han seg utmerket på det siste kurset. Ca 9 måneder siden. Dette kurset var ikke riktig for oss, for da vi gikk hjem fra kursplassen og møtte en hund var han tilbake til sitt gamle seg. Kurset ble satt på vent da han fikk kennelhoste. Vi kom tilbake til en eller to kurskvelder og måtte hoppe helt av da han skulle gjennom første øyeoperasjon. 

Han er mye syk pga rase. Summen vi har lagt igjen hos veterinær er skyhøy. 

Han er lydig ellers. Sitt, dekk, bli og vent lærte han seg raskt og gjør ellers ikke noe galt. 

Vi har selvfølgelig også andre problemer på tur. Han legger seg ned veldig ofte og begynner å rulle når vi går mot han for å hente han inn, han skal lukte på alt - leeenge, når vi skal til venstre vil han til høyre og har nå begynt å gå veldig sakte... 

Men for fredens skyld må vi ta tak i det over her først. Håper noen her har gode råd til fortvilte bullyeiere. 

 

Skrevet

Vanskelig å si hva som er problemet ut fra det du skriver. Jeg ville tatt en tur til noen profesjonelle, Rune Moens hundesenter eller Østlie for eksempel, så får du god oppfølging fra noen som faktisk ser hunden og har masse erfaring.

  • Like 1
Skrevet

Hunden deres er helt klart aggressiv, spørsmålet er bare hvorfor (i den grad det spiller inn) og hva som bør gjøres med det.

Den staffen som angrep hunden din var overhodet ikke dominant, en dominant hund har ikke behov for å angripe andre. Mest sannsynlig var den usikker eller hadde ressursforsvar.

Ut fra at han brekker seg så antar jeg dere bruker halsbånd. Finn en god sele som sitter godt på kroppen til hunden, så skader han ihvertfall ikke nakke og luftveier ved disse utfallene. Pass på å bruke solide bånd som ikke ryker lett, men det har dere sikkert lært.

Dere er på riktig vei med godbit foran ham ved passeringer. De gangene det ikke går er de andre rett og slett for nærme. Det spiller ingen rolle om samme hund gikk forbi nærmere i går, eller en annen hund gikk helt fint forbi, dette avhenger av flere ting og dere må lære dere å lese hvor mye han takler og hvor langt dere må gå unna (en treningssak, men ikke ufeilbarlig, jeg gjør også feil selv etter 10 år med samme hunden). Lag større avstand, eller snu og gå andre veien, inn i innkjørsler eller hva dere må for å få nok avstand. Jo oftere dere greier å jobbe med godbit og kontakt i passeringer, jo lengre vil dere komme i treningen.

Det høres ut for meg som dere kunne trenge et godt passeringskurs. Jeg kan på det varmeste anbefale Hund i Fokus i Hokksund, om det ikke er for langt unna, eller Lundqvist hundeskole i Oslo/Hellerudsletta. Et bra passeringskurs har trening ulike steder og med ulike hunder, ikke bare de samme hundene på det samme kursstedet. Hunder blir kloke på slikt, og da fungerer det ikke i nabolaget. Begge kursene jeg nevner har treninger på forskjellige steder hvor det også ferdes folk og hunder, og har folk med hunder som kommer inn som figuranter i løpet av kurset, så man er sikker på å få trent på kontrollerte men relativt naturlige tilfeller.

Hvis du er komfortabel med å lese engelsk vil jeg også anbefale BAT av Grisha Stewart, jeg tror det kan være til god hjelp her. Det er forsåvidt de teknikkene Nina på Hund i Fokus bruker på sine kurs.

  • Like 5
Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

Ut fra at han brekker seg så antar jeg dere bruker halsbånd. Finn en god sele som sitter godt på kroppen til hunden, så skader han ihvertfall ikke nakke og luftveier ved disse utfallene.

Tusen takk for gode råd! 

Passeringskurs er noe vi absolutt skal sjekke ut. Er nok det vi skulle vært på sist gang og ikke hverdagslydighet. Inntil kurstid igjen fortsetter vi med å trekke oss til siden, sitt og godbit. Godt å høre at vi hvertfall har en start i det. 

Både jeg og samboer var helt imot halsbånd og det var ikke snakk om at det skulle inn i hus. I Mars fant vi endelig den perfekte selen til en voksen franskmanns kropp. Men i sele blir all oppførsel enda verre, noe vi ikke trodde var mulig. Oslo Hundeskole anbefalte også halsbånd, så her er vi veldig usikre. Men han blir faktisk mye verre i sele... :( 

Skrevet

Min første tanke er at utageringen blir verre i sele fordi det da faktisk er mindre ubehag, han får faktisk puste! Så jeg ville nok gått tilbake til det og jobbet fra scratch med mer kontakt (masse trening på dette utenom passeringssituasjoner hjelper), større avstand og bedre godbiter!

Oslo hundeskole har jeg hørt ymse erfaringer med, så ville heller sjekket ut en av de to jeg nevner.

På Lundqvist må dere også gå grunnkurs først, men det er vel verdt det. Ikke minst har de en hel dag, ikke bare et par timer, med teori om språk, adferd og læring hos hund. Grunnkurset er grundig med personlig oppfølging med fokus på deres målsetninger og eventuelle utfordringer, og legger grunnlaget for videre trening. Etterpå er det en ny teoridel med mer og grundigere gjennomgang av språk og sånt før passeringskurs. Utrolig lærerikt, og jeg skulle ønske vært enten der eller på Hund i Fokus da jeg fikk min første hund, som også fikk problemer med fryktaggresjon. Det hadde spart oss for mye frustrasjon og arbeid!

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg ville ha sjekket om hunden har vondt noen steder jeg. 

Han har vondt ofte... 

Han er veldig plaga med potene, slikker og gnager hele tiden. Vi har tatt allergitester hos veterinær, men han viser ikke tegn på noe allergi. Prøvd alt av kremer, og har funnet noe som fungerer OK nå. 

Han har øyeproblemer og hatt fire runder med operasjon.

Han er dessverre veldig plaget, men jeg aner ikke hva mer vi kan gjøre enn å kjøre land og strand rundt for å treffe de spesialistene vi må og betale uansett sum. 

Ganske fortvilte nå, for har han det i det hele tatt noe godt? Venter fortsatt på en veterinær som sier "nei han har det og det, og sånn her blir han kvitt det."

Skrevet
2 minutter siden, simira skrev:

Min første tanke er at utageringen blir verre i sele fordi det da faktisk er mindre ubehag, han får faktisk puste! Så jeg ville nok gått tilbake til det og jobbet fra scratch med mer kontakt (masse trening på dette utenom passeringssituasjoner hjelper), større avstand og bedre godbiter!

Oslo hundeskole har jeg hørt ymse erfaringer med, så ville heller sjekket ut en av de to jeg nevner.

På Lundqvist må dere også gå grunnkurs først, men det er vel verdt det. Ikke minst har de en hel dag, ikke bare et par timer, med teori om språk, adferd og læring hos hund. Grunnkurset er grundig med personlig oppfølging med fokus på deres målsetninger og eventuelle utfordringer, og legger grunnlaget for videre trening. Etterpå er det en ny teoridel med mer og grundigere gjennomgang av språk og sånt før passeringskurs. Utrolig lærerikt, og jeg skulle ønske vært enten der eller på Hund i Fokus da jeg fikk min første hund, som også fikk problemer med fryktaggresjon. Det hadde spart oss for mye frustrasjon og arbeid!

Helt sant det du sier om sele. Morsomt det du nevner med å starte på scratch, for det har vi snakket om. Vi må late som om han er en valp og lære han alt på nytt. 

Det blir et nytt kurs på oss og skal sjekke ut de to du nevner. Tusen takk! 

I skrivende stund er vi på vei ut døra i sele og med en godbitpose med biff og lam. Nå skal det trenes! :) 

  • Like 1
Skrevet

Går han på smertestillende? Hvis han har mye vondt er det jo ikke rart han synes det er ubehagelig med andre hunder. Jeg ville nok også unngått lek med andre, siden det kan slå veldig feil ut hvis han får vondt midt i leken. Helseproblemene kan jeg dessverre lite om, men det høres ut som han har vært gjennom mye for en så ung hund.

Skrevet
29 minutter siden, Bulldog-W skrev:

Oslo Hundeskole anbefalte også halsbånd, så her er vi veldig usikre. Men han blir faktisk mye verre i sele... :( 

Oslo Hundeskole anbefaler mye rart, de ville jeg styrt unna :whistle:

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Bulldog-W skrev:

Han har vondt ofte... 

Han er veldig plaga med potene, slikker og gnager hele tiden. Vi har tatt allergitester hos veterinær, men han viser ikke tegn på noe allergi. Prøvd alt av kremer, og har funnet noe som fungerer OK nå. 

Han har øyeproblemer og hatt fire runder med operasjon.

Han er dessverre veldig plaget, men jeg aner ikke hva mer vi kan gjøre enn å kjøre land og strand rundt for å treffe de spesialistene vi må og betale uansett sum. 

Ganske fortvilte nå, for har han det i det hele tatt noe godt? Venter fortsatt på en veterinær som sier "nei han har det og det, og sånn her blir han kvitt det."

Hvis han har mye vondt og store plager, så er det vel ikke noe rart at han er som han er og ikke vil gå tur uten tull? 

Kanskje det er på tide å vurdere om han har noen god livskvalitet hvis han har store plager? For det er faktisk ikke alt som kan fikses, og selv om det ikke direkte tar livet av dem, så betyr det ikke nødvendigvis at de skal behøve å leve med det..

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hvis han har mye vondt og store plager, så er det vel ikke noe rart at han er som han er og ikke vil gå tur uten tull? 

Kanskje det er på tide å vurdere om han har noen god livskvalitet hvis han har store plager? For det er faktisk ikke alt som kan fikses, og selv om det ikke direkte tar livet av dem, så betyr det ikke nødvendigvis at de skal behøve å leve med det..

Vi har tenkt tanken... Men det er samtidig ikke noe tema, før noen sier at han ikke har det godt og vil aldri få det godt. Alle veterinærene vi har snakket med mener det kan løses men alle med forskjellige meninger.

Samtidig har han veldig gode perioder. Potene er ikke plaga på vinteren. Her har vi prøvd mye, får aldri et tydelig svar. Vi er anbefalt nå å dra til hudspesialist...

Øynene skyldes to ting. Han har en valk i fjeset som dytter nedre øyelokk inn på øyet. Dette kan opereres, men går ikke på forsikring så vi må spare. Dette pga rase. På det ene øyet har han et sår som aldri vil gro... Gurimalla vi har måttet prøve mye rart! Første gang han var inne pga øyelokka, fikk vi han tilbake med ett sting mellom øyelokka for å holde en linse på plass. Dette fungerte ikke.. Vi har prøvd øyedråper med blodet hans, skilt det hvite fra det røde og hundre andre dråper. 

Altså, det finnes jo en måte? Vi må bare finne en veterinær som ikke vil holde oss som verdens beste kunde...

Skrevet

Men fra sykdom til temaet: vi er tilbake fra en bedre tur!

Ble lett å gå innom butikken for å kjøpe livretten hans: wienerpølse. Trakk til siden når det kom hund, ba han om å sitte og med hånda full av pølse foran snuta gikk dette fint på 3 av 4 hunder! 

Det skal nevnes at han ikke hadde tid til å kjefte på de to første, for pølse var det nok av. Den tredje hunden fikk han kun pølse når han så på meg og ikke hunden. Etter godbit kikket han på hunden og tilbake på meg uten en eneste lyd. 

Beste turen vi har hatt på leeeenge! 

  • Like 5
Skrevet
24 minutter siden, Bulldog-W skrev:

Vi har tenkt tanken... Men det er samtidig ikke noe tema, før noen sier at han ikke har det godt og vil aldri få det godt. Alle veterinærene vi har snakket med mener det kan løses men alle med forskjellige meninger.

Samtidig har han veldig gode perioder. Potene er ikke plaga på vinteren. Her har vi prøvd mye, får aldri et tydelig svar. Vi er anbefalt nå å dra til hudspesialist...

Øynene skyldes to ting. Han har en valk i fjeset som dytter nedre øyelokk inn på øyet. Dette kan opereres, men går ikke på forsikring så vi må spare. Dette pga rase. På det ene øyet har han et sår som aldri vil gro... Gurimalla vi har måttet prøve mye rart! Første gang han var inne pga øyelokka, fikk vi han tilbake med ett sting mellom øyelokka for å holde en linse på plass. Dette fungerte ikke.. Vi har prøvd øyedråper med blodet hans, skilt det hvite fra det røde og hundre andre dråper. 

Altså, det finnes jo en måte? Vi må bare finne en veterinær som ikke vil holde oss som verdens beste kunde...

Men nå er det ikke alle dyrleger som faktisk sier at nok er nok før de har prøvd alt. Det er din jobb å si at nok er nok, ikke en dyrlege som ikke ser hunden i hverdagen..

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...