Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen i sofaen - var det lurt...?!


Recommended Posts

Skrevet

Vi har en valp på 12 uker, fikk henne da hun var 9 uker. I starten fikk hun ikke være i sofaen, fordi vi med forrige hund ikke tillot det og vi var veldig fornøyde med at hundens plass var i eget bur/hundeseng på gulvet. Vi har heller vært flinke til å sitte på gulvet og gi kos enn å ha hunden i sofaen. 

Men så kom valpen og da vi lurte på om hun fikk litt lite nærhet, tillot vi henne en fast plass i sofaen. Nå er jeg derimot usikker på om det var så lurt... For jeg opplever at hun sjefer i sofaen, løper frem og tilbake, legger seg ikke ned, bjeffer og biter (valp!). Er ekstra hissig mot guttungen. Så jeg vil gjerne høre andres meninger om dette? 

Bør hun få være i sofaen for nærhetens skyld eller bør vi ta en kontra på grunn av adferden hennes? 

Skrevet

Det er helt opp til dere hvilke regler dere vil ha. Her i huset får hundene være i sofaen, men de får ikke herje der. Da er det ned. Det viktige er at dere bestemmer dere for hvilke regler som gjelder og er konsekvente på det.

  • Like 1
Skrevet

Hos oss får ikke hundene herje i sofa. De må be om å få hoppe opp og få lov før de får legge seg der på fast plass. Prøver de å herje, så må de ned (skjedde kun i starten, nå prøver de ikke engang, de vet reglene vi har satt) Forøvrig ber de om å få hoppe oppi ved å legge haka oppå sofaputa.
Nærheten tror jeg ikke er viktig begrunnelse for at hunden skal få være der, for hundens vegne. Hva dere selv syns og deres behov, må nesten dere selv svare på

Skrevet
1 minutt siden, KarpeSkrotum skrev:

Hos oss får ikke hundene herje i sofa. De må be om å få hoppe opp og få lov før de får legge seg der på fast plass. Prøver de å herje, så må de ned (skjedde kun i starten, nå prøver de ikke engang, de vet reglene vi har satt) Forøvrig ber de om å få hoppe oppi ved å legge haka oppå sofaputa.
Nærheten tror jeg ikke er viktig begrunnelse for at hunden skal få være der, for hundens vegne. Hva dere selv syns og deres behov, må nesten dere selv svare på

Bra svar! :-) Jeg har ikke noe i mot å ha henne i sofaen, men jeg har noe i mot herjinga hennes - spesielt mot guttungen. Vi får sette tydelige regler!

Skrevet

Hehe ... må bare humre litt. Det høres kjent ut med grenser som flyttes litt og som man etterpå tenker om var så lurt.

Fikk min for et år siden. Seng og møbler ... aldri i verden. Det første som røk var lenestolen. Rett og slett fordi hun sov som en sten i den om natta. Det neste var senga. Fordi jeg var lat enkelte morgener og fikk dårlig samvittighet. Så var det sofaen, i håp om at vi skulle slutte å konkurrere om lenestolen - vi kunne jo kanskje ha vær vår plass? Vel hun ville jo åpenbart ligge i lenestolen når jeg satt der, så da fikk jeg prøve sofaen selv. Men da ville hun heller ligge der. Tilbake til lenestolen - hun kom etter. Langsomt gikk det vel opp for meg at det ikke var stolen eller sofaen hun var ute etter, men meg. Helst fanget mitt :) Så jeg ville ikke avskrevet behovet for nærhet jeg i alle fall ... Men så har hun fritt valg når jeg ikke er der da, og det setter hun også pris på.

Herjing har jeg sluppet unna - hun går inn i en slags dvalefunksjon når vi kommer inn døra hjemme. Men om valpen deres setter pris på å være i sofaen, så skal det nok ikke mange gangene med å løfte den ned på gulvet hvis den herjer, før den skjønner tegninga.

Ellers så har jeg ikke angret på noe av det jeg etterhvert har tillatt. Med et lite spørsmålstegn ved senga. Ikke fordi det gjør noe at hun ligger der en times tid om morgenen, men fordi jeg er usikker på om hun har forventninger tidligere på natten (noe jeg ikka kan oppfylle om jeg selv skal sove godt) og at hun blir urolig av den grunn. Har funnet henne stående utenfor døra mi et par netter - åpenbart klar for senga. Men vi får se.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...