Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen i sofaen - var det lurt...?!


Jippi Jaja
 Share

Recommended Posts

Vi har en valp på 12 uker, fikk henne da hun var 9 uker. I starten fikk hun ikke være i sofaen, fordi vi med forrige hund ikke tillot det og vi var veldig fornøyde med at hundens plass var i eget bur/hundeseng på gulvet. Vi har heller vært flinke til å sitte på gulvet og gi kos enn å ha hunden i sofaen. 

Men så kom valpen og da vi lurte på om hun fikk litt lite nærhet, tillot vi henne en fast plass i sofaen. Nå er jeg derimot usikker på om det var så lurt... For jeg opplever at hun sjefer i sofaen, løper frem og tilbake, legger seg ikke ned, bjeffer og biter (valp!). Er ekstra hissig mot guttungen. Så jeg vil gjerne høre andres meninger om dette? 

Bør hun få være i sofaen for nærhetens skyld eller bør vi ta en kontra på grunn av adferden hennes? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt opp til dere hvilke regler dere vil ha. Her i huset får hundene være i sofaen, men de får ikke herje der. Da er det ned. Det viktige er at dere bestemmer dere for hvilke regler som gjelder og er konsekvente på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss får ikke hundene herje i sofa. De må be om å få hoppe opp og få lov før de får legge seg der på fast plass. Prøver de å herje, så må de ned (skjedde kun i starten, nå prøver de ikke engang, de vet reglene vi har satt) Forøvrig ber de om å få hoppe oppi ved å legge haka oppå sofaputa.
Nærheten tror jeg ikke er viktig begrunnelse for at hunden skal få være der, for hundens vegne. Hva dere selv syns og deres behov, må nesten dere selv svare på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, KarpeSkrotum skrev:

Hos oss får ikke hundene herje i sofa. De må be om å få hoppe opp og få lov før de får legge seg der på fast plass. Prøver de å herje, så må de ned (skjedde kun i starten, nå prøver de ikke engang, de vet reglene vi har satt) Forøvrig ber de om å få hoppe oppi ved å legge haka oppå sofaputa.
Nærheten tror jeg ikke er viktig begrunnelse for at hunden skal få være der, for hundens vegne. Hva dere selv syns og deres behov, må nesten dere selv svare på

Bra svar! :-) Jeg har ikke noe i mot å ha henne i sofaen, men jeg har noe i mot herjinga hennes - spesielt mot guttungen. Vi får sette tydelige regler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ... må bare humre litt. Det høres kjent ut med grenser som flyttes litt og som man etterpå tenker om var så lurt.

Fikk min for et år siden. Seng og møbler ... aldri i verden. Det første som røk var lenestolen. Rett og slett fordi hun sov som en sten i den om natta. Det neste var senga. Fordi jeg var lat enkelte morgener og fikk dårlig samvittighet. Så var det sofaen, i håp om at vi skulle slutte å konkurrere om lenestolen - vi kunne jo kanskje ha vær vår plass? Vel hun ville jo åpenbart ligge i lenestolen når jeg satt der, så da fikk jeg prøve sofaen selv. Men da ville hun heller ligge der. Tilbake til lenestolen - hun kom etter. Langsomt gikk det vel opp for meg at det ikke var stolen eller sofaen hun var ute etter, men meg. Helst fanget mitt :) Så jeg ville ikke avskrevet behovet for nærhet jeg i alle fall ... Men så har hun fritt valg når jeg ikke er der da, og det setter hun også pris på.

Herjing har jeg sluppet unna - hun går inn i en slags dvalefunksjon når vi kommer inn døra hjemme. Men om valpen deres setter pris på å være i sofaen, så skal det nok ikke mange gangene med å løfte den ned på gulvet hvis den herjer, før den skjønner tegninga.

Ellers så har jeg ikke angret på noe av det jeg etterhvert har tillatt. Med et lite spørsmålstegn ved senga. Ikke fordi det gjør noe at hun ligger der en times tid om morgenen, men fordi jeg er usikker på om hun har forventninger tidligere på natten (noe jeg ikka kan oppfylle om jeg selv skal sove godt) og at hun blir urolig av den grunn. Har funnet henne stående utenfor døra mi et par netter - åpenbart klar for senga. Men vi får se.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...