Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten - mellomstor hund med lite pelstell


Kaisen
 Share

Recommended Posts

Har begynt å snuse litt på hund nr 2. Denne gangen vil jeg ikke gå i samme fella som sist og kjøpe helt spontant. Ønsker å gjøre grundig research og bruke GOD tid, men det er litt vanskelig når jeg er helt blank på aktuelle raser :lol:

Vi ønsker en liten til mellomstor hund (størrelse er ikke så viktig egentlig, men ikke miniatyr) med lite lyd og pelsstell. Hun vi har nå er ei skikkelig gneldre og jeg orker ikke det med en eventuell hund nr 2! (Men er klar over at det kan smitte) Krever selfølgelig ikke at hunden skal være lydløs, men ønsker ikke en rase som er kjent for lyd...

hun vi har nå krever også litt pelsstell og må gres hver dag, samt barberes og klippes rundt om kring. Har funnet ut at det ikke er noe for meg...

Ønsker en hund som har noenlunde samme aktivitetsnivå som hun vi har fra før. Bruker å gå 1 times tur på formiddagen og ca en halvtime på ettermiddag/kveld. I tillegg til diverse aktivisering inne og mulighet til å være en del ute i hagen. Ca 2 ganger i uken kjører vi ut sånn at hun får springe løs, eller i langline nå i disse båndtvangstider.

Vet du om noen raser som kan passe for oss? Fyr løs:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva dine hunder er, er ikke så relevant for min del kjenner jeg   men jeg mener at hundene mine skal tisse på morgenluftingen, og ikke en halv time senere eller en time, fordi det var vått på bak

Hvis du liker basenji, så kan du jo ta en titt på shiba. Mer omgjengelige enn basenjier, mer tilpassa norsk klima og ekstremt undervurderte som livsledsagere og turkompiser.  

Jaha..? Så selv om en god del whippeter ikke kan være alene, så sliter ikke rasen med separasjonsangst ? Så her kan vi altså slappe helt av og ta det med ro? Hvor mange prosent av rasen skal slite med

Posted Images

Akkurat nå, enna skrev:

whippet?

 

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Whippet er en av rasene jeg har hatt veldig lyst på! Men så leste jeg noe greier om at de var utsatt for separasjonsangst og da ble jeg brått usikker... det ser ikke ut som at jeg får samboer med på whippet heller :( whippet står fortsatt høyt på ønskelista, så hvis noen vet noe om separasjonsangst på rasen, så informer meg gjerne.

Dsg har jeg også vært litt skeptisk til... har ikke lest så mye om de, men det lille jeg har lest er at de er høylytte og har MASSE energi:P og litt ymse på mentalitet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, sidnajse skrev:

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Det kommer helt an på hva man mener med pelsstell det.. Nei, de floker ikke men de RØYTER! Det er faktisk helt utrolig hvor mye hår det kan komme fra en så kortpelset hund! Hårene fra whippet legger seg ikke i pene ruller på gulvet, de eter seg inn i alt som er av stoff. Hårene er reltivt korte og stive og jeg har opp igjennom årene blitt en smule imponert over evnen til å ete seg inn i alt som ikke er skinn eller skai.. 

Rasen er ikke det den engang var, både separasjonsangst og en viss grad av hu deagressivitet har dukket opp. Sånn går det dessverre når rasen promoteres av 'alle' som omtrent problemfri og 'passer for alle', godt hjulpet av enkelte oppdrettere som produserer i stor skala.. 

 

Edit; glemte å legge til at ikke helt få av hannhundene er greie 'pissenisser'..dvs , markerer inne. Spør du noen så vil de nok høyst sannsynlig aldri ha hørt om problemet.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Carro92 said:

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

Det er ganske mange som nevner seperasjonsangst når man snakker om whippet, så de er jo tydeligvis mer utsatt for det enn andre raser selv om du har en som ikke kunne brydd seg mindre om å være hjemme alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Det kommer helt an på hva man mener med pelsstell det.. Nei, de floker ikke men de RØYTER! Det er faktisk helt utrolig hvor mye hår det kan komme fra en så kortpelset hund! Hårene fra whippet legger seg ikke i pene ruller på gulvet, de eter seg inn i alt som er av stoff. Hårene er reltivt korte og stive og jeg har opp igjennom årene blitt en smule imponert over evnen til å ete seg inn i alt som ikke er skinn eller skai.. 

 

Jeg er fullt klar over at whippet røyter. Snakket om pelsstell, jeg.  Man kan gjerne gre dem i røyteperioden for å redusere røytingen litt, men jeg mener fortsatt at det ikke er en rase som krever særlig pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Jeg er fullt klar over at whippet røyter. Snakket om pelsstell, jeg.  Man kan gjerne gre dem i røyteperioden for å redusere røytingen litt, men jeg mener fortsatt at det ikke er en rase som krever særlig pelsstell.

Nei, hvis man med pelstell mener børsting , føning, kamming og denslags, så krever de ikke mye pelstell. Og tro meg, man kan gjerne børste i røyteperioder men det er likevel imponerende mengder hår som bosetter seg i møbler og klær.. Og merk, jeg mener i, ikke oppå. Tørketrommel for å vekk i alle fall en del av hårene er ett must, med mindre man satser på klær og møbler i samme farge som hunden..:P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Carro92 skrev:

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

Som 2ne sa, selv om en av dine whippets ikke har separasjonsangst, så betyr det ikke at det ikke begynner å bli et problem i rasen. Siden arv spiller en ikke ubetydelig rolle her, så burde dette vært tatt tak i med en gang og i alle fall nå.

Rent bortsett fra at det vel ikke er særlig humant å forlate et vettaskremt dyr alene, så kan vel de som har opplevd hund med sep.angst underskrive på at det ikke er noen bagatell.. Noen kan 'kureres' med intensiv trening, andre lar seg ikke 'kurere'. Hva gjør man da? Putter hunden i bur, så den kan hyle og klynke i vei og skade seg alvorlig i forsøk på å komme ut? Avliver eller omplasserer? Folk står jo gjerne i kø for å overta en hund med sep.angst..

Men selvfølgelig sep.angst pluss en del andre mindre positive ting med rasen bør vi vel ikke nevne..det kan jo skade imaget som den enkle rasen som passer for alle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røyting gjør meg ingenting. Noe må man vel forvente hvis man vil ha en rase som ikke krever pelsstell :) at hannene kan være pissenisser har jeg hørt, men jeg vil ha tispe, siden vi har tispe fra før også. Uansett så tror jeg desverre ikke at jeg får med samboer på rasen. Og alt dette med separasjonsangst skremmer meg veldig!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, hvis man med pelstell mener børsting , føning, kamming og denslags, så krever de ikke mye pelstell. Og tro meg, man kan gjerne børste i røyteperioder men det er likevel imponerende mengder hår som bosetter seg i møbler og klær.. Og merk, jeg mener i, ikke oppå. Tørketrommel for å vekk i alle fall en del av hårene er ett must, med mindre man satser på klær og møbler i samme farge som hunden..:P

 

Ja, korthårsrøyting er no' herk:P Men hvilken type pelsstell tenkte du på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Ja, korthårsrøyting er no' herk:P Men hvilken type pelsstell tenkte du på?

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Kaisen skrev:

Røyting gjør meg ingenting. Noe må man vel forvente hvis man vil ha en rase som ikke krever pelsstell :) at hannene kan være pissenisser har jeg hørt, men jeg vil ha tispe, siden vi har tispe fra før også. Uansett så tror jeg desverre ikke at jeg får med samboer på rasen. Og alt dette med separasjonsangst skremmer meg veldig!

Veldig fornuftig å satse på tispe når dere har tispe fra før :) Jeg anbefaler ingen å ha begge deler (komplette) hvis man ikke 'må'. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

Kanskje mange forbinder pelsstell med lite hår nettopp fordi de fleste røytefrie raser trenger en del pelsstell. Men dette ble en liten avsporing fra tråden:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Kanskje mange forbinder pelsstell med lite hår nettopp fordi de fleste røytefrie raser trenger en del pelsstell. Men dette ble en liten avsporing fra tråden:P

Tror du er inne på noe der :) Jeg mener at 'pelsstell' bør begrense seg til å støvsuge opp det som har ramlet av , fortrinnsvis helt av seg selv.. Så jeg fant ut at røytefrie raser ikke var for meg..men helt OT det også..:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. 

Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. 

Edit:
Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, 2ne skrev:

Det er ganske mange som nevner seperasjonsangst når man snakker om whippet, så de er jo tydeligvis mer utsatt for det enn andre raser selv om du har en som ikke kunne brydd seg mindre om å være hjemme alene. 

 

10 timer siden, QUEST skrev:

Som 2ne sa, selv om en av dine whippets ikke har separasjonsangst, så betyr det ikke at det ikke begynner å bli et problem i rasen. Siden arv spiller en ikke ubetydelig rolle her, så burde dette vært tatt tak i med en gang og i alle fall nå.

Rent bortsett fra at det vel ikke er særlig humant å forlate et vettaskremt dyr alene, så kan vel de som har opplevd hund med sep.angst underskrive på at det ikke er noen bagatell.. Noen kan 'kureres' med intensiv trening, andre lar seg ikke 'kurere'. Hva gjør man da? Putter hunden i bur, så den kan hyle og klynke i vei og skade seg alvorlig i forsøk på å komme ut? Avliver eller omplasserer? Folk står jo gjerne i kø for å overta en hund med sep.angst..

Men selvfølgelig sep.angst pluss en del andre mindre positive ting med rasen bør vi vel ikke nevne..det kan jo skade imaget som den enkle rasen som passer for alle..

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. 

Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. 

Edit:
Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri. 

Takk for svar :) hun vi har nå er veldig lite alene. Jeg jobber 50% kveld og samboer jobber 100% dag, så hun er alene 40 minutter fra jeg går på jobb til samboer kommer hjem, ca to dager i uken. Men det er jo greit å kunne gå i fra hunden sin av og til. Det er jo ikke alltid det passer å ha med hund der man skal.  

Både dette med å være alene og at jeg ikke får samboer med på rasen, så må jeg desverre slå whippeten fra meg for en stund :( jeg har virkelig lagt min elsk på whippet...

Men hvis noen vet om noen andre raser som kunne passet så kom med dem :) ang pelsstell så kan jeg godt strekke meg til at de må gres litt oftere, men vil helst slippe barbering/klipping

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, Carro92 said:

 

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

Det er du som hevder at seperasjonsangst ikke er noe mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, til tross for at det blir motsagt her i denne tråden av andre whippet-eiere. Det er også nevnt i andre diskusjoner, og i andre medier. At en raseentusiast sier at problemet ikke er mer utbredt sier ikke så veldig mye, få belgereiere snakker om lydredsler og seperasjonsangst hos belgere, få puddeleiere snakker om matvegring hos pudlene, og det at lundehunder ikke blir husreine pleier heller ikke å være noe av det lundehundfolket snakker høyest om. 

10 hours ago, QUEST said:

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

Pelsstell er det du gjør med pelsen mens den fortsatt sitter på hunden. Det andre heter husarbeid :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Carro92 skrev:

 

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

Tja..siden en del whippeteiere forteller om problemet på sine hunder ,og eiere sånn på generell basis ikke pleier å kritisere egne hunder, så må man kanskje gå ut fra at det kan være ett problem?

Jeg ønsker ikke popularitet for noen av *mine*raser. Popularitet er gjerne *highway to hell* for en rase, noe det finnes utallige eksempler på.. For noen år siden så begynte plutselig whippet å bli svaret på *alles*  ønske om hund. Det var/ er omtrent ikke nøye hva de oppga for kriterier; whippet,  later til å være svaret..

At all denne *positive* ( og villedende)  omtalen av rasen , enkel, rolig( behøver ikke så mye mosjon, nok å la den løpe av seg et par ganger i uken) lettstelt, lite pelsstell o.s.v ikke gavnet rasen er helt klart. Det produseres nå hvalper i stor skala og det er ikke helt sjeldent at man finner rasen til omplassering på Finn og andre sider.

Jeg ønsker at det skal være vanskelig å selge hvalper av rasen, da får man vekk endel av disse som produserer istedenfor å drive seriøs avl og det vil helt klart gavne rasen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er du som hevder at seperasjonsangst ikke er noe mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, til tross for at det blir motsagt her i denne tråden av andre whippet-eiere. Det er også nevnt i andre diskusjoner, og i andre medier. At en raseentusiast sier at problemet ikke er mer utbredt sier ikke så veldig mye, få belgereiere snakker om lydredsler og seperasjonsangst hos belgere, få puddeleiere snakker om matvegring hos pudlene, og det at lundehunder ikke blir husreine pleier heller ikke å være noe av det lundehundfolket snakker høyest om. 

Pelsstell er det du gjør med pelsen mens den fortsatt sitter på hunden. Det andre heter husarbeid :P 

 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..siden en del whippeteiere forteller om problemet på sine hunder ,og eiere sånn på generell basis ikke pleier å kritisere egne hunder, så må man kanskje gå ut fra at det kan være ett problem?

Jeg ønsker ikke popularitet for noen av *mine*raser. Popularitet er gjerne *highway to hell* for en rase, noe det finnes utallige eksempler på.. For noen år siden så begynte plutselig whippet å bli svaret på *alles*  ønske om hund. Det var/ er omtrent ikke nøye hva de oppga for kriterier; whippet,  later til å være svaret..

At all denne *positive* ( og villedende)  omtalen av rasen , enkel, rolig( behøver ikke så mye mosjon, nok å la den løpe av seg et par ganger i uken) lettstelt, lite pelsstell o.s.v ikke gavnet rasen er helt klart. Det produseres nå hvalper i stor skala og det er ikke helt sjeldent at man finner rasen til omplassering på Finn og andre sider.

Jeg ønsker at det skal være vanskelig å selge hvalper av rasen, da får man vekk endel av disse som produserer istedenfor å drive seriøs avl og det vil helt klart gavne rasen. 

Jeg mener det er andre problemer de har heller enn seprasjonsangst, men nå er vel det min oppfatning av rasen. Og nei, jeg er ikke glad for atter den har blitt så utrolig populær, men den er av de letteste hunderasene jeg har hatt hvertfall, så ja, den passer bra til det meste syns jeg, men det er min smak. Synd folk har begynt å avle på alt innenfor rasen såklart, så jeg har sjæl sklidd litt vekk fra rasen, men det er ikke pga seprasjonsangsten hvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt bortkastet å diskutere sep. angst hos whippet, når ts ikke skal ha den rasen? :lol:

Ellers vet jeg nesten ikke hva jeg skal foreslå. Fleste mindre selskapsraser kakler jo nok. Staff, kanskje? Mulig podengo-rasene er noe? Men de kjenner jeg for dårlig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Kanskje litt bortkastet å diskutere sep. angst hos whippet, når ts ikke skal ha den rasen? :lol:

Ellers vet jeg nesten ikke hva jeg skal foreslå. Fleste mindre selskapsraser kakler jo nok. Staff, kanskje? Mulig podengo-rasene er noe? Men de kjenner jeg for dårlig...

Staff er jeg veldig skeptisk til... men jeg har ikke lest så mye om den, så skal gjøre det før jeg uttaler meg noe mer:lol: podengo syns jeg er dritskjønn, jeg falt litt for @mushi sin når jeg så han på snapchat i dag, men denne må jeg også lese litt om.

I dag har jeg lest masse om basenji. De virker som utrolig kule hunder, med rampestreker, egen vilje og litt dramaqueens (høres ut som hun vi har fra før:P). Jeg er veldig usikker på om en basenji passer inn hos oss, spesielt med tanke på aktivitetsbehov osv, men det er en rase jeg kommer til å ha i bakhodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...