Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten - mellomstor hund med lite pelstell


Recommended Posts

Skrevet

Har begynt å snuse litt på hund nr 2. Denne gangen vil jeg ikke gå i samme fella som sist og kjøpe helt spontant. Ønsker å gjøre grundig research og bruke GOD tid, men det er litt vanskelig når jeg er helt blank på aktuelle raser :lol:

Vi ønsker en liten til mellomstor hund (størrelse er ikke så viktig egentlig, men ikke miniatyr) med lite lyd og pelsstell. Hun vi har nå er ei skikkelig gneldre og jeg orker ikke det med en eventuell hund nr 2! (Men er klar over at det kan smitte) Krever selfølgelig ikke at hunden skal være lydløs, men ønsker ikke en rase som er kjent for lyd...

hun vi har nå krever også litt pelsstell og må gres hver dag, samt barberes og klippes rundt om kring. Har funnet ut at det ikke er noe for meg...

Ønsker en hund som har noenlunde samme aktivitetsnivå som hun vi har fra før. Bruker å gå 1 times tur på formiddagen og ca en halvtime på ettermiddag/kveld. I tillegg til diverse aktivisering inne og mulighet til å være en del ute i hagen. Ca 2 ganger i uken kjører vi ut sånn at hun får springe løs, eller i langline nå i disse båndtvangstider.

Vet du om noen raser som kan passe for oss? Fyr løs:ahappy:

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva dine hunder er, er ikke så relevant for min del kjenner jeg   men jeg mener at hundene mine skal tisse på morgenluftingen, og ikke en halv time senere eller en time, fordi det var vått på bak

Hvis du liker basenji, så kan du jo ta en titt på shiba. Mer omgjengelige enn basenjier, mer tilpassa norsk klima og ekstremt undervurderte som livsledsagere og turkompiser.  

Jaha..? Så selv om en god del whippeter ikke kan være alene, så sliter ikke rasen med separasjonsangst ? Så her kan vi altså slappe helt av og ta det med ro? Hvor mange prosent av rasen skal slite med

Posted Images

Skrevet

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

whippet?

 

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Whippet er en av rasene jeg har hatt veldig lyst på! Men så leste jeg noe greier om at de var utsatt for separasjonsangst og da ble jeg brått usikker... det ser ikke ut som at jeg får samboer med på whippet heller :( whippet står fortsatt høyt på ønskelista, så hvis noen vet noe om separasjonsangst på rasen, så informer meg gjerne.

Dsg har jeg også vært litt skeptisk til... har ikke lest så mye om de, men det lille jeg har lest er at de er høylytte og har MASSE energi:P og litt ymse på mentalitet...

Skrevet

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, sidnajse skrev:

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Det kommer helt an på hva man mener med pelsstell det.. Nei, de floker ikke men de RØYTER! Det er faktisk helt utrolig hvor mye hår det kan komme fra en så kortpelset hund! Hårene fra whippet legger seg ikke i pene ruller på gulvet, de eter seg inn i alt som er av stoff. Hårene er reltivt korte og stive og jeg har opp igjennom årene blitt en smule imponert over evnen til å ete seg inn i alt som ikke er skinn eller skai.. 

Rasen er ikke det den engang var, både separasjonsangst og en viss grad av hu deagressivitet har dukket opp. Sånn går det dessverre når rasen promoteres av 'alle' som omtrent problemfri og 'passer for alle', godt hjulpet av enkelte oppdrettere som produserer i stor skala.. 

 

Edit; glemte å legge til at ikke helt få av hannhundene er greie 'pissenisser'..dvs , markerer inne. Spør du noen så vil de nok høyst sannsynlig aldri ha hørt om problemet.. ;)

Skrevet
10 hours ago, Carro92 said:

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

Det er ganske mange som nevner seperasjonsangst når man snakker om whippet, så de er jo tydeligvis mer utsatt for det enn andre raser selv om du har en som ikke kunne brydd seg mindre om å være hjemme alene. 

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Det kommer helt an på hva man mener med pelsstell det.. Nei, de floker ikke men de RØYTER! Det er faktisk helt utrolig hvor mye hår det kan komme fra en så kortpelset hund! Hårene fra whippet legger seg ikke i pene ruller på gulvet, de eter seg inn i alt som er av stoff. Hårene er reltivt korte og stive og jeg har opp igjennom årene blitt en smule imponert over evnen til å ete seg inn i alt som ikke er skinn eller skai.. 

 

Jeg er fullt klar over at whippet røyter. Snakket om pelsstell, jeg.  Man kan gjerne gre dem i røyteperioden for å redusere røytingen litt, men jeg mener fortsatt at det ikke er en rase som krever særlig pelsstell.

Skrevet
Akkurat nå, sidnajse skrev:

Jeg er fullt klar over at whippet røyter. Snakket om pelsstell, jeg.  Man kan gjerne gre dem i røyteperioden for å redusere røytingen litt, men jeg mener fortsatt at det ikke er en rase som krever særlig pelsstell.

Nei, hvis man med pelstell mener børsting , føning, kamming og denslags, så krever de ikke mye pelstell. Og tro meg, man kan gjerne børste i røyteperioder men det er likevel imponerende mengder hår som bosetter seg i møbler og klær.. Og merk, jeg mener i, ikke oppå. Tørketrommel for å vekk i alle fall en del av hårene er ett must, med mindre man satser på klær og møbler i samme farge som hunden..:P

 

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Carro92 skrev:

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

Som 2ne sa, selv om en av dine whippets ikke har separasjonsangst, så betyr det ikke at det ikke begynner å bli et problem i rasen. Siden arv spiller en ikke ubetydelig rolle her, så burde dette vært tatt tak i med en gang og i alle fall nå.

Rent bortsett fra at det vel ikke er særlig humant å forlate et vettaskremt dyr alene, så kan vel de som har opplevd hund med sep.angst underskrive på at det ikke er noen bagatell.. Noen kan 'kureres' med intensiv trening, andre lar seg ikke 'kurere'. Hva gjør man da? Putter hunden i bur, så den kan hyle og klynke i vei og skade seg alvorlig i forsøk på å komme ut? Avliver eller omplasserer? Folk står jo gjerne i kø for å overta en hund med sep.angst..

Men selvfølgelig sep.angst pluss en del andre mindre positive ting med rasen bør vi vel ikke nevne..det kan jo skade imaget som den enkle rasen som passer for alle..

Skrevet

Røyting gjør meg ingenting. Noe må man vel forvente hvis man vil ha en rase som ikke krever pelsstell :) at hannene kan være pissenisser har jeg hørt, men jeg vil ha tispe, siden vi har tispe fra før også. Uansett så tror jeg desverre ikke at jeg får med samboer på rasen. Og alt dette med separasjonsangst skremmer meg veldig!

  • Like 2
Skrevet
10 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, hvis man med pelstell mener børsting , føning, kamming og denslags, så krever de ikke mye pelstell. Og tro meg, man kan gjerne børste i røyteperioder men det er likevel imponerende mengder hår som bosetter seg i møbler og klær.. Og merk, jeg mener i, ikke oppå. Tørketrommel for å vekk i alle fall en del av hårene er ett must, med mindre man satser på klær og møbler i samme farge som hunden..:P

 

Ja, korthårsrøyting er no' herk:P Men hvilken type pelsstell tenkte du på?

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, sidnajse skrev:

Ja, korthårsrøyting er no' herk:P Men hvilken type pelsstell tenkte du på?

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Kaisen skrev:

Røyting gjør meg ingenting. Noe må man vel forvente hvis man vil ha en rase som ikke krever pelsstell :) at hannene kan være pissenisser har jeg hørt, men jeg vil ha tispe, siden vi har tispe fra før også. Uansett så tror jeg desverre ikke at jeg får med samboer på rasen. Og alt dette med separasjonsangst skremmer meg veldig!

Veldig fornuftig å satse på tispe når dere har tispe fra før :) Jeg anbefaler ingen å ha begge deler (komplette) hvis man ikke 'må'. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

Kanskje mange forbinder pelsstell med lite hår nettopp fordi de fleste røytefrie raser trenger en del pelsstell. Men dette ble en liten avsporing fra tråden:P

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, sidnajse skrev:

Kanskje mange forbinder pelsstell med lite hår nettopp fordi de fleste røytefrie raser trenger en del pelsstell. Men dette ble en liten avsporing fra tråden:P

Tror du er inne på noe der :) Jeg mener at 'pelsstell' bør begrense seg til å støvsuge opp det som har ramlet av , fortrinnsvis helt av seg selv.. Så jeg fant ut at røytefrie raser ikke var for meg..men helt OT det også..:P

  • Like 2
Skrevet

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. 

Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. 

Edit:
Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri. 

Skrevet
10 timer siden, 2ne skrev:

Det er ganske mange som nevner seperasjonsangst når man snakker om whippet, så de er jo tydeligvis mer utsatt for det enn andre raser selv om du har en som ikke kunne brydd seg mindre om å være hjemme alene. 

 

10 timer siden, QUEST skrev:

Som 2ne sa, selv om en av dine whippets ikke har separasjonsangst, så betyr det ikke at det ikke begynner å bli et problem i rasen. Siden arv spiller en ikke ubetydelig rolle her, så burde dette vært tatt tak i med en gang og i alle fall nå.

Rent bortsett fra at det vel ikke er særlig humant å forlate et vettaskremt dyr alene, så kan vel de som har opplevd hund med sep.angst underskrive på at det ikke er noen bagatell.. Noen kan 'kureres' med intensiv trening, andre lar seg ikke 'kurere'. Hva gjør man da? Putter hunden i bur, så den kan hyle og klynke i vei og skade seg alvorlig i forsøk på å komme ut? Avliver eller omplasserer? Folk står jo gjerne i kø for å overta en hund med sep.angst..

Men selvfølgelig sep.angst pluss en del andre mindre positive ting med rasen bør vi vel ikke nevne..det kan jo skade imaget som den enkle rasen som passer for alle..

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. 

Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. 

Edit:
Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri. 

Takk for svar :) hun vi har nå er veldig lite alene. Jeg jobber 50% kveld og samboer jobber 100% dag, så hun er alene 40 minutter fra jeg går på jobb til samboer kommer hjem, ca to dager i uken. Men det er jo greit å kunne gå i fra hunden sin av og til. Det er jo ikke alltid det passer å ha med hund der man skal.  

Både dette med å være alene og at jeg ikke får samboer med på rasen, så må jeg desverre slå whippeten fra meg for en stund :( jeg har virkelig lagt min elsk på whippet...

Men hvis noen vet om noen andre raser som kunne passet så kom med dem :) ang pelsstell så kan jeg godt strekke meg til at de må gres litt oftere, men vil helst slippe barbering/klipping

Skrevet
22 minutes ago, Carro92 said:

 

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

Det er du som hevder at seperasjonsangst ikke er noe mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, til tross for at det blir motsagt her i denne tråden av andre whippet-eiere. Det er også nevnt i andre diskusjoner, og i andre medier. At en raseentusiast sier at problemet ikke er mer utbredt sier ikke så veldig mye, få belgereiere snakker om lydredsler og seperasjonsangst hos belgere, få puddeleiere snakker om matvegring hos pudlene, og det at lundehunder ikke blir husreine pleier heller ikke å være noe av det lundehundfolket snakker høyest om. 

10 hours ago, QUEST said:

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

Pelsstell er det du gjør med pelsen mens den fortsatt sitter på hunden. Det andre heter husarbeid :P 

Skrevet
23 minutter siden, Carro92 skrev:

 

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

Tja..siden en del whippeteiere forteller om problemet på sine hunder ,og eiere sånn på generell basis ikke pleier å kritisere egne hunder, så må man kanskje gå ut fra at det kan være ett problem?

Jeg ønsker ikke popularitet for noen av *mine*raser. Popularitet er gjerne *highway to hell* for en rase, noe det finnes utallige eksempler på.. For noen år siden så begynte plutselig whippet å bli svaret på *alles*  ønske om hund. Det var/ er omtrent ikke nøye hva de oppga for kriterier; whippet,  later til å være svaret..

At all denne *positive* ( og villedende)  omtalen av rasen , enkel, rolig( behøver ikke så mye mosjon, nok å la den løpe av seg et par ganger i uken) lettstelt, lite pelsstell o.s.v ikke gavnet rasen er helt klart. Det produseres nå hvalper i stor skala og det er ikke helt sjeldent at man finner rasen til omplassering på Finn og andre sider.

Jeg ønsker at det skal være vanskelig å selge hvalper av rasen, da får man vekk endel av disse som produserer istedenfor å drive seriøs avl og det vil helt klart gavne rasen. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er du som hevder at seperasjonsangst ikke er noe mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, til tross for at det blir motsagt her i denne tråden av andre whippet-eiere. Det er også nevnt i andre diskusjoner, og i andre medier. At en raseentusiast sier at problemet ikke er mer utbredt sier ikke så veldig mye, få belgereiere snakker om lydredsler og seperasjonsangst hos belgere, få puddeleiere snakker om matvegring hos pudlene, og det at lundehunder ikke blir husreine pleier heller ikke å være noe av det lundehundfolket snakker høyest om. 

Pelsstell er det du gjør med pelsen mens den fortsatt sitter på hunden. Det andre heter husarbeid :P 

 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..siden en del whippeteiere forteller om problemet på sine hunder ,og eiere sånn på generell basis ikke pleier å kritisere egne hunder, så må man kanskje gå ut fra at det kan være ett problem?

Jeg ønsker ikke popularitet for noen av *mine*raser. Popularitet er gjerne *highway to hell* for en rase, noe det finnes utallige eksempler på.. For noen år siden så begynte plutselig whippet å bli svaret på *alles*  ønske om hund. Det var/ er omtrent ikke nøye hva de oppga for kriterier; whippet,  later til å være svaret..

At all denne *positive* ( og villedende)  omtalen av rasen , enkel, rolig( behøver ikke så mye mosjon, nok å la den løpe av seg et par ganger i uken) lettstelt, lite pelsstell o.s.v ikke gavnet rasen er helt klart. Det produseres nå hvalper i stor skala og det er ikke helt sjeldent at man finner rasen til omplassering på Finn og andre sider.

Jeg ønsker at det skal være vanskelig å selge hvalper av rasen, da får man vekk endel av disse som produserer istedenfor å drive seriøs avl og det vil helt klart gavne rasen. 

Jeg mener det er andre problemer de har heller enn seprasjonsangst, men nå er vel det min oppfatning av rasen. Og nei, jeg er ikke glad for atter den har blitt så utrolig populær, men den er av de letteste hunderasene jeg har hatt hvertfall, så ja, den passer bra til det meste syns jeg, men det er min smak. Synd folk har begynt å avle på alt innenfor rasen såklart, så jeg har sjæl sklidd litt vekk fra rasen, men det er ikke pga seprasjonsangsten hvertfall. 

Skrevet

Kanskje litt bortkastet å diskutere sep. angst hos whippet, når ts ikke skal ha den rasen? :lol:

Ellers vet jeg nesten ikke hva jeg skal foreslå. Fleste mindre selskapsraser kakler jo nok. Staff, kanskje? Mulig podengo-rasene er noe? Men de kjenner jeg for dårlig...

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Pringlen skrev:

Kanskje litt bortkastet å diskutere sep. angst hos whippet, når ts ikke skal ha den rasen? :lol:

Ellers vet jeg nesten ikke hva jeg skal foreslå. Fleste mindre selskapsraser kakler jo nok. Staff, kanskje? Mulig podengo-rasene er noe? Men de kjenner jeg for dårlig...

Staff er jeg veldig skeptisk til... men jeg har ikke lest så mye om den, så skal gjøre det før jeg uttaler meg noe mer:lol: podengo syns jeg er dritskjønn, jeg falt litt for @mushi sin når jeg så han på snapchat i dag, men denne må jeg også lese litt om.

I dag har jeg lest masse om basenji. De virker som utrolig kule hunder, med rampestreker, egen vilje og litt dramaqueens (høres ut som hun vi har fra før:P). Jeg er veldig usikker på om en basenji passer inn hos oss, spesielt med tanke på aktivitetsbehov osv, men det er en rase jeg kommer til å ha i bakhodet :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...