Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten - mellomstor hund med lite pelstell


Kaisen
 Share

Recommended Posts

Har begynt å snuse litt på hund nr 2. Denne gangen vil jeg ikke gå i samme fella som sist og kjøpe helt spontant. Ønsker å gjøre grundig research og bruke GOD tid, men det er litt vanskelig når jeg er helt blank på aktuelle raser :lol:

Vi ønsker en liten til mellomstor hund (størrelse er ikke så viktig egentlig, men ikke miniatyr) med lite lyd og pelsstell. Hun vi har nå er ei skikkelig gneldre og jeg orker ikke det med en eventuell hund nr 2! (Men er klar over at det kan smitte) Krever selfølgelig ikke at hunden skal være lydløs, men ønsker ikke en rase som er kjent for lyd...

hun vi har nå krever også litt pelsstell og må gres hver dag, samt barberes og klippes rundt om kring. Har funnet ut at det ikke er noe for meg...

Ønsker en hund som har noenlunde samme aktivitetsnivå som hun vi har fra før. Bruker å gå 1 times tur på formiddagen og ca en halvtime på ettermiddag/kveld. I tillegg til diverse aktivisering inne og mulighet til å være en del ute i hagen. Ca 2 ganger i uken kjører vi ut sånn at hun får springe løs, eller i langline nå i disse båndtvangstider.

Vet du om noen raser som kan passe for oss? Fyr løs:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva dine hunder er, er ikke så relevant for min del kjenner jeg   men jeg mener at hundene mine skal tisse på morgenluftingen, og ikke en halv time senere eller en time, fordi det var vått på bak

Hvis du liker basenji, så kan du jo ta en titt på shiba. Mer omgjengelige enn basenjier, mer tilpassa norsk klima og ekstremt undervurderte som livsledsagere og turkompiser.  

Jaha..? Så selv om en god del whippeter ikke kan være alene, så sliter ikke rasen med separasjonsangst ? Så her kan vi altså slappe helt av og ta det med ro? Hvor mange prosent av rasen skal slite med

Posted Images

Akkurat nå, enna skrev:

whippet?

 

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Whippet er en av rasene jeg har hatt veldig lyst på! Men så leste jeg noe greier om at de var utsatt for separasjonsangst og da ble jeg brått usikker... det ser ikke ut som at jeg får samboer med på whippet heller :( whippet står fortsatt høyt på ønskelista, så hvis noen vet noe om separasjonsangst på rasen, så informer meg gjerne.

Dsg har jeg også vært litt skeptisk til... har ikke lest så mye om de, men det lille jeg har lest er at de er høylytte og har MASSE energi:P og litt ymse på mentalitet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, sidnajse skrev:

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Det kommer helt an på hva man mener med pelsstell det.. Nei, de floker ikke men de RØYTER! Det er faktisk helt utrolig hvor mye hår det kan komme fra en så kortpelset hund! Hårene fra whippet legger seg ikke i pene ruller på gulvet, de eter seg inn i alt som er av stoff. Hårene er reltivt korte og stive og jeg har opp igjennom årene blitt en smule imponert over evnen til å ete seg inn i alt som ikke er skinn eller skai.. 

Rasen er ikke det den engang var, både separasjonsangst og en viss grad av hu deagressivitet har dukket opp. Sånn går det dessverre når rasen promoteres av 'alle' som omtrent problemfri og 'passer for alle', godt hjulpet av enkelte oppdrettere som produserer i stor skala.. 

 

Edit; glemte å legge til at ikke helt få av hannhundene er greie 'pissenisser'..dvs , markerer inne. Spør du noen så vil de nok høyst sannsynlig aldri ha hørt om problemet.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Carro92 said:

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

Det er ganske mange som nevner seperasjonsangst når man snakker om whippet, så de er jo tydeligvis mer utsatt for det enn andre raser selv om du har en som ikke kunne brydd seg mindre om å være hjemme alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Det kommer helt an på hva man mener med pelsstell det.. Nei, de floker ikke men de RØYTER! Det er faktisk helt utrolig hvor mye hår det kan komme fra en så kortpelset hund! Hårene fra whippet legger seg ikke i pene ruller på gulvet, de eter seg inn i alt som er av stoff. Hårene er reltivt korte og stive og jeg har opp igjennom årene blitt en smule imponert over evnen til å ete seg inn i alt som ikke er skinn eller skai.. 

 

Jeg er fullt klar over at whippet røyter. Snakket om pelsstell, jeg.  Man kan gjerne gre dem i røyteperioden for å redusere røytingen litt, men jeg mener fortsatt at det ikke er en rase som krever særlig pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Jeg er fullt klar over at whippet røyter. Snakket om pelsstell, jeg.  Man kan gjerne gre dem i røyteperioden for å redusere røytingen litt, men jeg mener fortsatt at det ikke er en rase som krever særlig pelsstell.

Nei, hvis man med pelstell mener børsting , føning, kamming og denslags, så krever de ikke mye pelstell. Og tro meg, man kan gjerne børste i røyteperioder men det er likevel imponerende mengder hår som bosetter seg i møbler og klær.. Og merk, jeg mener i, ikke oppå. Tørketrommel for å vekk i alle fall en del av hårene er ett must, med mindre man satser på klær og møbler i samme farge som hunden..:P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Carro92 skrev:

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

Som 2ne sa, selv om en av dine whippets ikke har separasjonsangst, så betyr det ikke at det ikke begynner å bli et problem i rasen. Siden arv spiller en ikke ubetydelig rolle her, så burde dette vært tatt tak i med en gang og i alle fall nå.

Rent bortsett fra at det vel ikke er særlig humant å forlate et vettaskremt dyr alene, så kan vel de som har opplevd hund med sep.angst underskrive på at det ikke er noen bagatell.. Noen kan 'kureres' med intensiv trening, andre lar seg ikke 'kurere'. Hva gjør man da? Putter hunden i bur, så den kan hyle og klynke i vei og skade seg alvorlig i forsøk på å komme ut? Avliver eller omplasserer? Folk står jo gjerne i kø for å overta en hund med sep.angst..

Men selvfølgelig sep.angst pluss en del andre mindre positive ting med rasen bør vi vel ikke nevne..det kan jo skade imaget som den enkle rasen som passer for alle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røyting gjør meg ingenting. Noe må man vel forvente hvis man vil ha en rase som ikke krever pelsstell :) at hannene kan være pissenisser har jeg hørt, men jeg vil ha tispe, siden vi har tispe fra før også. Uansett så tror jeg desverre ikke at jeg får med samboer på rasen. Og alt dette med separasjonsangst skremmer meg veldig!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, hvis man med pelstell mener børsting , føning, kamming og denslags, så krever de ikke mye pelstell. Og tro meg, man kan gjerne børste i røyteperioder men det er likevel imponerende mengder hår som bosetter seg i møbler og klær.. Og merk, jeg mener i, ikke oppå. Tørketrommel for å vekk i alle fall en del av hårene er ett must, med mindre man satser på klær og møbler i samme farge som hunden..:P

 

Ja, korthårsrøyting er no' herk:P Men hvilken type pelsstell tenkte du på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Ja, korthårsrøyting er no' herk:P Men hvilken type pelsstell tenkte du på?

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Kaisen skrev:

Røyting gjør meg ingenting. Noe må man vel forvente hvis man vil ha en rase som ikke krever pelsstell :) at hannene kan være pissenisser har jeg hørt, men jeg vil ha tispe, siden vi har tispe fra før også. Uansett så tror jeg desverre ikke at jeg får med samboer på rasen. Og alt dette med separasjonsangst skremmer meg veldig!

Veldig fornuftig å satse på tispe når dere har tispe fra før :) Jeg anbefaler ingen å ha begge deler (komplette) hvis man ikke 'må'. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

Kanskje mange forbinder pelsstell med lite hår nettopp fordi de fleste røytefrie raser trenger en del pelsstell. Men dette ble en liten avsporing fra tråden:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Kanskje mange forbinder pelsstell med lite hår nettopp fordi de fleste røytefrie raser trenger en del pelsstell. Men dette ble en liten avsporing fra tråden:P

Tror du er inne på noe der :) Jeg mener at 'pelsstell' bør begrense seg til å støvsuge opp det som har ramlet av , fortrinnsvis helt av seg selv.. Så jeg fant ut at røytefrie raser ikke var for meg..men helt OT det også..:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. 

Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. 

Edit:
Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, 2ne skrev:

Det er ganske mange som nevner seperasjonsangst når man snakker om whippet, så de er jo tydeligvis mer utsatt for det enn andre raser selv om du har en som ikke kunne brydd seg mindre om å være hjemme alene. 

 

10 timer siden, QUEST skrev:

Som 2ne sa, selv om en av dine whippets ikke har separasjonsangst, så betyr det ikke at det ikke begynner å bli et problem i rasen. Siden arv spiller en ikke ubetydelig rolle her, så burde dette vært tatt tak i med en gang og i alle fall nå.

Rent bortsett fra at det vel ikke er særlig humant å forlate et vettaskremt dyr alene, så kan vel de som har opplevd hund med sep.angst underskrive på at det ikke er noen bagatell.. Noen kan 'kureres' med intensiv trening, andre lar seg ikke 'kurere'. Hva gjør man da? Putter hunden i bur, så den kan hyle og klynke i vei og skade seg alvorlig i forsøk på å komme ut? Avliver eller omplasserer? Folk står jo gjerne i kø for å overta en hund med sep.angst..

Men selvfølgelig sep.angst pluss en del andre mindre positive ting med rasen bør vi vel ikke nevne..det kan jo skade imaget som den enkle rasen som passer for alle..

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. 

Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. 

Edit:
Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri. 

Takk for svar :) hun vi har nå er veldig lite alene. Jeg jobber 50% kveld og samboer jobber 100% dag, så hun er alene 40 minutter fra jeg går på jobb til samboer kommer hjem, ca to dager i uken. Men det er jo greit å kunne gå i fra hunden sin av og til. Det er jo ikke alltid det passer å ha med hund der man skal.  

Både dette med å være alene og at jeg ikke får samboer med på rasen, så må jeg desverre slå whippeten fra meg for en stund :( jeg har virkelig lagt min elsk på whippet...

Men hvis noen vet om noen andre raser som kunne passet så kom med dem :) ang pelsstell så kan jeg godt strekke meg til at de må gres litt oftere, men vil helst slippe barbering/klipping

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, Carro92 said:

 

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

Det er du som hevder at seperasjonsangst ikke er noe mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, til tross for at det blir motsagt her i denne tråden av andre whippet-eiere. Det er også nevnt i andre diskusjoner, og i andre medier. At en raseentusiast sier at problemet ikke er mer utbredt sier ikke så veldig mye, få belgereiere snakker om lydredsler og seperasjonsangst hos belgere, få puddeleiere snakker om matvegring hos pudlene, og det at lundehunder ikke blir husreine pleier heller ikke å være noe av det lundehundfolket snakker høyest om. 

10 hours ago, QUEST said:

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

Pelsstell er det du gjør med pelsen mens den fortsatt sitter på hunden. Det andre heter husarbeid :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Carro92 skrev:

 

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

Tja..siden en del whippeteiere forteller om problemet på sine hunder ,og eiere sånn på generell basis ikke pleier å kritisere egne hunder, så må man kanskje gå ut fra at det kan være ett problem?

Jeg ønsker ikke popularitet for noen av *mine*raser. Popularitet er gjerne *highway to hell* for en rase, noe det finnes utallige eksempler på.. For noen år siden så begynte plutselig whippet å bli svaret på *alles*  ønske om hund. Det var/ er omtrent ikke nøye hva de oppga for kriterier; whippet,  later til å være svaret..

At all denne *positive* ( og villedende)  omtalen av rasen , enkel, rolig( behøver ikke så mye mosjon, nok å la den løpe av seg et par ganger i uken) lettstelt, lite pelsstell o.s.v ikke gavnet rasen er helt klart. Det produseres nå hvalper i stor skala og det er ikke helt sjeldent at man finner rasen til omplassering på Finn og andre sider.

Jeg ønsker at det skal være vanskelig å selge hvalper av rasen, da får man vekk endel av disse som produserer istedenfor å drive seriøs avl og det vil helt klart gavne rasen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er du som hevder at seperasjonsangst ikke er noe mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, til tross for at det blir motsagt her i denne tråden av andre whippet-eiere. Det er også nevnt i andre diskusjoner, og i andre medier. At en raseentusiast sier at problemet ikke er mer utbredt sier ikke så veldig mye, få belgereiere snakker om lydredsler og seperasjonsangst hos belgere, få puddeleiere snakker om matvegring hos pudlene, og det at lundehunder ikke blir husreine pleier heller ikke å være noe av det lundehundfolket snakker høyest om. 

Pelsstell er det du gjør med pelsen mens den fortsatt sitter på hunden. Det andre heter husarbeid :P 

 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..siden en del whippeteiere forteller om problemet på sine hunder ,og eiere sånn på generell basis ikke pleier å kritisere egne hunder, så må man kanskje gå ut fra at det kan være ett problem?

Jeg ønsker ikke popularitet for noen av *mine*raser. Popularitet er gjerne *highway to hell* for en rase, noe det finnes utallige eksempler på.. For noen år siden så begynte plutselig whippet å bli svaret på *alles*  ønske om hund. Det var/ er omtrent ikke nøye hva de oppga for kriterier; whippet,  later til å være svaret..

At all denne *positive* ( og villedende)  omtalen av rasen , enkel, rolig( behøver ikke så mye mosjon, nok å la den løpe av seg et par ganger i uken) lettstelt, lite pelsstell o.s.v ikke gavnet rasen er helt klart. Det produseres nå hvalper i stor skala og det er ikke helt sjeldent at man finner rasen til omplassering på Finn og andre sider.

Jeg ønsker at det skal være vanskelig å selge hvalper av rasen, da får man vekk endel av disse som produserer istedenfor å drive seriøs avl og det vil helt klart gavne rasen. 

Jeg mener det er andre problemer de har heller enn seprasjonsangst, men nå er vel det min oppfatning av rasen. Og nei, jeg er ikke glad for atter den har blitt så utrolig populær, men den er av de letteste hunderasene jeg har hatt hvertfall, så ja, den passer bra til det meste syns jeg, men det er min smak. Synd folk har begynt å avle på alt innenfor rasen såklart, så jeg har sjæl sklidd litt vekk fra rasen, men det er ikke pga seprasjonsangsten hvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt bortkastet å diskutere sep. angst hos whippet, når ts ikke skal ha den rasen? :lol:

Ellers vet jeg nesten ikke hva jeg skal foreslå. Fleste mindre selskapsraser kakler jo nok. Staff, kanskje? Mulig podengo-rasene er noe? Men de kjenner jeg for dårlig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Kanskje litt bortkastet å diskutere sep. angst hos whippet, når ts ikke skal ha den rasen? :lol:

Ellers vet jeg nesten ikke hva jeg skal foreslå. Fleste mindre selskapsraser kakler jo nok. Staff, kanskje? Mulig podengo-rasene er noe? Men de kjenner jeg for dårlig...

Staff er jeg veldig skeptisk til... men jeg har ikke lest så mye om den, så skal gjøre det før jeg uttaler meg noe mer:lol: podengo syns jeg er dritskjønn, jeg falt litt for @mushi sin når jeg så han på snapchat i dag, men denne må jeg også lese litt om.

I dag har jeg lest masse om basenji. De virker som utrolig kule hunder, med rampestreker, egen vilje og litt dramaqueens (høres ut som hun vi har fra før:P). Jeg er veldig usikker på om en basenji passer inn hos oss, spesielt med tanke på aktivitetsbehov osv, men det er en rase jeg kommer til å ha i bakhodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...