Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten - mellomstor hund med lite pelstell


Kaisen
 Share

Recommended Posts

Har begynt å snuse litt på hund nr 2. Denne gangen vil jeg ikke gå i samme fella som sist og kjøpe helt spontant. Ønsker å gjøre grundig research og bruke GOD tid, men det er litt vanskelig når jeg er helt blank på aktuelle raser :lol:

Vi ønsker en liten til mellomstor hund (størrelse er ikke så viktig egentlig, men ikke miniatyr) med lite lyd og pelsstell. Hun vi har nå er ei skikkelig gneldre og jeg orker ikke det med en eventuell hund nr 2! (Men er klar over at det kan smitte) Krever selfølgelig ikke at hunden skal være lydløs, men ønsker ikke en rase som er kjent for lyd...

hun vi har nå krever også litt pelsstell og må gres hver dag, samt barberes og klippes rundt om kring. Har funnet ut at det ikke er noe for meg...

Ønsker en hund som har noenlunde samme aktivitetsnivå som hun vi har fra før. Bruker å gå 1 times tur på formiddagen og ca en halvtime på ettermiddag/kveld. I tillegg til diverse aktivisering inne og mulighet til å være en del ute i hagen. Ca 2 ganger i uken kjører vi ut sånn at hun får springe løs, eller i langline nå i disse båndtvangstider.

Vet du om noen raser som kan passe for oss? Fyr løs:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva dine hunder er, er ikke så relevant for min del kjenner jeg   men jeg mener at hundene mine skal tisse på morgenluftingen, og ikke en halv time senere eller en time, fordi det var vått på bak

Hvis du liker basenji, så kan du jo ta en titt på shiba. Mer omgjengelige enn basenjier, mer tilpassa norsk klima og ekstremt undervurderte som livsledsagere og turkompiser.  

Jaha..? Så selv om en god del whippeter ikke kan være alene, så sliter ikke rasen med separasjonsangst ? Så her kan vi altså slappe helt av og ta det med ro? Hvor mange prosent av rasen skal slite med

Posted Images

Akkurat nå, enna skrev:

whippet?

 

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Whippet er en av rasene jeg har hatt veldig lyst på! Men så leste jeg noe greier om at de var utsatt for separasjonsangst og da ble jeg brått usikker... det ser ikke ut som at jeg får samboer med på whippet heller :( whippet står fortsatt høyt på ønskelista, så hvis noen vet noe om separasjonsangst på rasen, så informer meg gjerne.

Dsg har jeg også vært litt skeptisk til... har ikke lest så mye om de, men det lille jeg har lest er at de er høylytte og har MASSE energi:P og litt ymse på mentalitet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, sidnajse skrev:

Tenkte også whippet. Enkle, greie sjeler som ikke krever noe særlig pelsstell. Kanskje DSG kan være verdt en titt. Har et inntrykk av at lydnivået er noe høyere, men skal ikke uttale meg så altfor mye om den.

Det kommer helt an på hva man mener med pelsstell det.. Nei, de floker ikke men de RØYTER! Det er faktisk helt utrolig hvor mye hår det kan komme fra en så kortpelset hund! Hårene fra whippet legger seg ikke i pene ruller på gulvet, de eter seg inn i alt som er av stoff. Hårene er reltivt korte og stive og jeg har opp igjennom årene blitt en smule imponert over evnen til å ete seg inn i alt som ikke er skinn eller skai.. 

Rasen er ikke det den engang var, både separasjonsangst og en viss grad av hu deagressivitet har dukket opp. Sånn går det dessverre når rasen promoteres av 'alle' som omtrent problemfri og 'passer for alle', godt hjulpet av enkelte oppdrettere som produserer i stor skala.. 

 

Edit; glemte å legge til at ikke helt få av hannhundene er greie 'pissenisser'..dvs , markerer inne. Spør du noen så vil de nok høyst sannsynlig aldri ha hørt om problemet.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Carro92 said:

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

Det er ganske mange som nevner seperasjonsangst når man snakker om whippet, så de er jo tydeligvis mer utsatt for det enn andre raser selv om du har en som ikke kunne brydd seg mindre om å være hjemme alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Det kommer helt an på hva man mener med pelsstell det.. Nei, de floker ikke men de RØYTER! Det er faktisk helt utrolig hvor mye hår det kan komme fra en så kortpelset hund! Hårene fra whippet legger seg ikke i pene ruller på gulvet, de eter seg inn i alt som er av stoff. Hårene er reltivt korte og stive og jeg har opp igjennom årene blitt en smule imponert over evnen til å ete seg inn i alt som ikke er skinn eller skai.. 

 

Jeg er fullt klar over at whippet røyter. Snakket om pelsstell, jeg.  Man kan gjerne gre dem i røyteperioden for å redusere røytingen litt, men jeg mener fortsatt at det ikke er en rase som krever særlig pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Jeg er fullt klar over at whippet røyter. Snakket om pelsstell, jeg.  Man kan gjerne gre dem i røyteperioden for å redusere røytingen litt, men jeg mener fortsatt at det ikke er en rase som krever særlig pelsstell.

Nei, hvis man med pelstell mener børsting , føning, kamming og denslags, så krever de ikke mye pelstell. Og tro meg, man kan gjerne børste i røyteperioder men det er likevel imponerende mengder hår som bosetter seg i møbler og klær.. Og merk, jeg mener i, ikke oppå. Tørketrommel for å vekk i alle fall en del av hårene er ett must, med mindre man satser på klær og møbler i samme farge som hunden..:P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Carro92 skrev:

Syns det hørtes ut som om whippeten kan passe fint, de er ikke mere utsatt for seprasjonsangst enn andre raser. Min ene kunne ikke brydd seg mindre om å være hjemme alene, selv uten noen som helst av de andre hundene mine :)

Som 2ne sa, selv om en av dine whippets ikke har separasjonsangst, så betyr det ikke at det ikke begynner å bli et problem i rasen. Siden arv spiller en ikke ubetydelig rolle her, så burde dette vært tatt tak i med en gang og i alle fall nå.

Rent bortsett fra at det vel ikke er særlig humant å forlate et vettaskremt dyr alene, så kan vel de som har opplevd hund med sep.angst underskrive på at det ikke er noen bagatell.. Noen kan 'kureres' med intensiv trening, andre lar seg ikke 'kurere'. Hva gjør man da? Putter hunden i bur, så den kan hyle og klynke i vei og skade seg alvorlig i forsøk på å komme ut? Avliver eller omplasserer? Folk står jo gjerne i kø for å overta en hund med sep.angst..

Men selvfølgelig sep.angst pluss en del andre mindre positive ting med rasen bør vi vel ikke nevne..det kan jo skade imaget som den enkle rasen som passer for alle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røyting gjør meg ingenting. Noe må man vel forvente hvis man vil ha en rase som ikke krever pelsstell :) at hannene kan være pissenisser har jeg hørt, men jeg vil ha tispe, siden vi har tispe fra før også. Uansett så tror jeg desverre ikke at jeg får med samboer på rasen. Og alt dette med separasjonsangst skremmer meg veldig!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, QUEST skrev:

Nei, hvis man med pelstell mener børsting , føning, kamming og denslags, så krever de ikke mye pelstell. Og tro meg, man kan gjerne børste i røyteperioder men det er likevel imponerende mengder hår som bosetter seg i møbler og klær.. Og merk, jeg mener i, ikke oppå. Tørketrommel for å vekk i alle fall en del av hårene er ett must, med mindre man satser på klær og møbler i samme farge som hunden..:P

 

Ja, korthårsrøyting er no' herk:P Men hvilken type pelsstell tenkte du på?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Ja, korthårsrøyting er no' herk:P Men hvilken type pelsstell tenkte du på?

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Kaisen skrev:

Røyting gjør meg ingenting. Noe må man vel forvente hvis man vil ha en rase som ikke krever pelsstell :) at hannene kan være pissenisser har jeg hørt, men jeg vil ha tispe, siden vi har tispe fra før også. Uansett så tror jeg desverre ikke at jeg får med samboer på rasen. Og alt dette med separasjonsangst skremmer meg veldig!

Veldig fornuftig å satse på tispe når dere har tispe fra før :) Jeg anbefaler ingen å ha begge deler (komplette) hvis man ikke 'må'. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

Kanskje mange forbinder pelsstell med lite hår nettopp fordi de fleste røytefrie raser trenger en del pelsstell. Men dette ble en liten avsporing fra tråden:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, sidnajse skrev:

Kanskje mange forbinder pelsstell med lite hår nettopp fordi de fleste røytefrie raser trenger en del pelsstell. Men dette ble en liten avsporing fra tråden:P

Tror du er inne på noe der :) Jeg mener at 'pelsstell' bør begrense seg til å støvsuge opp det som har ramlet av , fortrinnsvis helt av seg selv.. Så jeg fant ut at røytefrie raser ikke var for meg..men helt OT det også..:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. 

Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. 

Edit:
Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, 2ne skrev:

Det er ganske mange som nevner seperasjonsangst når man snakker om whippet, så de er jo tydeligvis mer utsatt for det enn andre raser selv om du har en som ikke kunne brydd seg mindre om å være hjemme alene. 

 

10 timer siden, QUEST skrev:

Som 2ne sa, selv om en av dine whippets ikke har separasjonsangst, så betyr det ikke at det ikke begynner å bli et problem i rasen. Siden arv spiller en ikke ubetydelig rolle her, så burde dette vært tatt tak i med en gang og i alle fall nå.

Rent bortsett fra at det vel ikke er særlig humant å forlate et vettaskremt dyr alene, så kan vel de som har opplevd hund med sep.angst underskrive på at det ikke er noen bagatell.. Noen kan 'kureres' med intensiv trening, andre lar seg ikke 'kurere'. Hva gjør man da? Putter hunden i bur, så den kan hyle og klynke i vei og skade seg alvorlig i forsøk på å komme ut? Avliver eller omplasserer? Folk står jo gjerne i kø for å overta en hund med sep.angst..

Men selvfølgelig sep.angst pluss en del andre mindre positive ting med rasen bør vi vel ikke nevne..det kan jo skade imaget som den enkle rasen som passer for alle..

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. 

Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. 

Edit:
Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri. 

Takk for svar :) hun vi har nå er veldig lite alene. Jeg jobber 50% kveld og samboer jobber 100% dag, så hun er alene 40 minutter fra jeg går på jobb til samboer kommer hjem, ca to dager i uken. Men det er jo greit å kunne gå i fra hunden sin av og til. Det er jo ikke alltid det passer å ha med hund der man skal.  

Både dette med å være alene og at jeg ikke får samboer med på rasen, så må jeg desverre slå whippeten fra meg for en stund :( jeg har virkelig lagt min elsk på whippet...

Men hvis noen vet om noen andre raser som kunne passet så kom med dem :) ang pelsstell så kan jeg godt strekke meg til at de må gres litt oftere, men vil helst slippe barbering/klipping

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, Carro92 said:

 

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

Det er du som hevder at seperasjonsangst ikke er noe mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, til tross for at det blir motsagt her i denne tråden av andre whippet-eiere. Det er også nevnt i andre diskusjoner, og i andre medier. At en raseentusiast sier at problemet ikke er mer utbredt sier ikke så veldig mye, få belgereiere snakker om lydredsler og seperasjonsangst hos belgere, få puddeleiere snakker om matvegring hos pudlene, og det at lundehunder ikke blir husreine pleier heller ikke å være noe av det lundehundfolket snakker høyest om. 

10 hours ago, QUEST said:

Jeg har sett at endel med 'pelsstell' later til å mene ikke bare børsting mm. men også lite hår, sånn rundt omkring. Hvilket blir VELDIG feil, når det kommer til whippet. Hår inni alt er mer korrekt :D 

Pelsstell er det du gjør med pelsen mens den fortsatt sitter på hunden. Det andre heter husarbeid :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Carro92 skrev:

 

vel jeg har 3 stk som ikke har seprasjonsangst. Jeg syns det går mere på individer, som med alle andre raser og hvordan man trener de fra begynnelsen av. Og nei, jeg snakker ikke om å ødelegge imaget til rasen, men jeg kjenner ingen som har whippet som sliter med å være alene, så hvorfor mener dere det er et utbredt problem? Jeg kan godt nevne flere negative ting jeg, siden det er så sinnsykt viktig å få med alt det her inne om dagen ;)

- De fleste har et stort jaktinstinkt
- Ja de røyter som de fleste andre korthårs hunder
- Noen er mere pinglete, mens andre har skikkelig terrier i seg
- Enkelte hannhunder kan være litt overkåte på tisper

osv... 

Tja..siden en del whippeteiere forteller om problemet på sine hunder ,og eiere sånn på generell basis ikke pleier å kritisere egne hunder, så må man kanskje gå ut fra at det kan være ett problem?

Jeg ønsker ikke popularitet for noen av *mine*raser. Popularitet er gjerne *highway to hell* for en rase, noe det finnes utallige eksempler på.. For noen år siden så begynte plutselig whippet å bli svaret på *alles*  ønske om hund. Det var/ er omtrent ikke nøye hva de oppga for kriterier; whippet,  later til å være svaret..

At all denne *positive* ( og villedende)  omtalen av rasen , enkel, rolig( behøver ikke så mye mosjon, nok å la den løpe av seg et par ganger i uken) lettstelt, lite pelsstell o.s.v ikke gavnet rasen er helt klart. Det produseres nå hvalper i stor skala og det er ikke helt sjeldent at man finner rasen til omplassering på Finn og andre sider.

Jeg ønsker at det skal være vanskelig å selge hvalper av rasen, da får man vekk endel av disse som produserer istedenfor å drive seriøs avl og det vil helt klart gavne rasen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er du som hevder at seperasjonsangst ikke er noe mer utbredt hos whippet enn hos andre raser, til tross for at det blir motsagt her i denne tråden av andre whippet-eiere. Det er også nevnt i andre diskusjoner, og i andre medier. At en raseentusiast sier at problemet ikke er mer utbredt sier ikke så veldig mye, få belgereiere snakker om lydredsler og seperasjonsangst hos belgere, få puddeleiere snakker om matvegring hos pudlene, og det at lundehunder ikke blir husreine pleier heller ikke å være noe av det lundehundfolket snakker høyest om. 

Pelsstell er det du gjør med pelsen mens den fortsatt sitter på hunden. Det andre heter husarbeid :P 

 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..siden en del whippeteiere forteller om problemet på sine hunder ,og eiere sånn på generell basis ikke pleier å kritisere egne hunder, så må man kanskje gå ut fra at det kan være ett problem?

Jeg ønsker ikke popularitet for noen av *mine*raser. Popularitet er gjerne *highway to hell* for en rase, noe det finnes utallige eksempler på.. For noen år siden så begynte plutselig whippet å bli svaret på *alles*  ønske om hund. Det var/ er omtrent ikke nøye hva de oppga for kriterier; whippet,  later til å være svaret..

At all denne *positive* ( og villedende)  omtalen av rasen , enkel, rolig( behøver ikke så mye mosjon, nok å la den løpe av seg et par ganger i uken) lettstelt, lite pelsstell o.s.v ikke gavnet rasen er helt klart. Det produseres nå hvalper i stor skala og det er ikke helt sjeldent at man finner rasen til omplassering på Finn og andre sider.

Jeg ønsker at det skal være vanskelig å selge hvalper av rasen, da får man vekk endel av disse som produserer istedenfor å drive seriøs avl og det vil helt klart gavne rasen. 

Jeg mener det er andre problemer de har heller enn seprasjonsangst, men nå er vel det min oppfatning av rasen. Og nei, jeg er ikke glad for atter den har blitt så utrolig populær, men den er av de letteste hunderasene jeg har hatt hvertfall, så ja, den passer bra til det meste syns jeg, men det er min smak. Synd folk har begynt å avle på alt innenfor rasen såklart, så jeg har sjæl sklidd litt vekk fra rasen, men det er ikke pga seprasjonsangsten hvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt bortkastet å diskutere sep. angst hos whippet, når ts ikke skal ha den rasen? :lol:

Ellers vet jeg nesten ikke hva jeg skal foreslå. Fleste mindre selskapsraser kakler jo nok. Staff, kanskje? Mulig podengo-rasene er noe? Men de kjenner jeg for dårlig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Kanskje litt bortkastet å diskutere sep. angst hos whippet, når ts ikke skal ha den rasen? :lol:

Ellers vet jeg nesten ikke hva jeg skal foreslå. Fleste mindre selskapsraser kakler jo nok. Staff, kanskje? Mulig podengo-rasene er noe? Men de kjenner jeg for dårlig...

Staff er jeg veldig skeptisk til... men jeg har ikke lest så mye om den, så skal gjøre det før jeg uttaler meg noe mer:lol: podengo syns jeg er dritskjønn, jeg falt litt for @mushi sin når jeg så han på snapchat i dag, men denne må jeg også lese litt om.

I dag har jeg lest masse om basenji. De virker som utrolig kule hunder, med rampestreker, egen vilje og litt dramaqueens (høres ut som hun vi har fra før:P). Jeg er veldig usikker på om en basenji passer inn hos oss, spesielt med tanke på aktivitetsbehov osv, men det er en rase jeg kommer til å ha i bakhodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...