Gå til innhold
Hundesonen.no

denne galgo kalles Noruega og er for adopsjon


Recommended Posts

Skrevet

det hade vært så fint om flere kunde adoptere spanske mynder til Norge,,,

rekomenderer på det sterkeste..   Noruega betyder Norway.. skulle ikke denne galgo bo

 i norge da?? :-)  Den er i spansk shelter scooby medina. 

19620884_1999439223625965_8785450197286440312_o.jpg

Skrevet

Jag rekommenderar istället i det starkaste att folk tar sig en tur inom finn.no eller ett av många omplaceringscenter som finns i Norge och räddar en av alla de hundar som finns där och som behöver ett nytt hem...

  • Like 22
Skrevet

Donere penger til hjelpeorganisasjoner er en fin ting feks. Det er helt forferdelig med alle grusomheter som begåes mot galgoer i hjemlandet . Gi penger! Vil man hjelpe denne typen hunder med et nytt hjem så anbefaler jeg å ta en titt på racingindustrien i England/ på Irland. Det er ihvertfall land som har samme typen sykdommer / er untatt samme sykdommer  som oss i utgangspunktet. Hundene må også ha vært vaksinert gjennom livet for å komme til start etc

  • Like 8
Skrevet

Blir dårlig av å tenke på alle greyhounds som lider, da mitt hjerte banker sterkest for dem. Både i spania og andre steder i verden. Det er også et stort behov for adopsjon av ex løpshunder, som blir reddet fra en fæl sjebne. Det "kastes" ekstremt mange unge, flotte hunder i forbindelse med løpsindustrien, som kunne fungert som fantastiske familiemedlemmer. trist!!

Omplasseringshunder på Finn. no lider ikke samme grusomme sjebnen som mange hunder i andre land, så i mine øyne ville jeg heller reddet en hund fra slike villkår enn vanlig omplassering. Hunder i Norge blir i værste fall avlivet hvis de ikke blir omplassert. I utlandet blir mange torturert til døde eller sulter ihjel på gata.

Kunne gjort det selv, hadde det ikke vært for at det er en omfattende prosess, kostbart, risiko og at man ikke vet helt hva man får. Liker forutsigbarhet.

  • Like 1
Skrevet

det er fint å hjelpe på den måte man kan. jeg tok  "risken" selv og adopterte to galgoer fra spania. men jeg er myndefrelst for å si det sånt... det beste  hade vært om folk istellet av å kjøpe  en hund   , hade heller adoptert den speler ikke roll her eller i utlandet. Det er en fantastisk følelse å redde en hund. Det finns så mange  som trenger nye hjem.Mynder er veldigt misbrukt  både till jakt og racing...Ikke kjøp men adopter!!! 

 

 

loulou 26th 2016.jpg

lolaclosedeyesn loulouonsofa17thnov2016.jpg

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Artemis skrev:

Men er det uansett mulig å importere slike hunder med de nye importreglene?

De er vel antakelig de enkleste for slike operatører er registrert som kommersiell for lengst.  Galgo industrien er grusom så vi rike nordmenn kan sikkert avse noen kroner for å hjelpe disse stakkars hundene. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...