Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerte


Recommended Posts

Jeg har 2 hunder på 12 og 4 år. Begge skulle være med meg på årlig sjekk og vaksinasjon på torsdag. Vår faste dyrlege hadde ikke tid så vi fikk en nyutdannet en. Jeg kom ut med sjokk etter timen og lite kunne jeg forutse det som skulle skje. 

Min eldste setter jeg pris på for hver dag jeg får med henne. Hun er fortsatt frisk og rask men man vet aldri hva som blir oppdaget på kontroller. Men hun er frisk. Problemet skulle vise seg var yngstemann. Hjerte er veldig dårlig hun har dårligere hjerte en min eldste. Jeg har veldig vanskeligheter med å tro på det som ble sagt. Dyrlegen hørte en god del bilyder på hjerte. Hun anbefalte veldig sterkt å bestille time hos hjertespesialist. Men synes det er veldig rart for jenta mi er en friskus med full rulle fra morgen til kveld. Hun legger seg aldri ned når vi er på tur og hun er aktiv. All fritiden min bruker jeg til hundene mine og vi trener og konkurrerer i både bruks og lydighet. Jeg måtte ha sett noe fra før om hjerte virkelig er så dårlig samt på tidligere kontroller hos min faste dyrlege tenker jeg. 

Jeg ringte dagen etter for å snakke med min faste dyrlege for å få henne til å lese over journalen samt og få henne til å sjekke yngstemann. Men hun har ikke tid til oss før mandag. 

Er det andre som har vært bort i hjerte problemer på såpass ung hund og hvordan var det dere oppdaget det? Klarte hundene å leve et normalt liv etterpå? 

Jeg tror ikke at hun har noe hjerte problemer men klart man går og tenker på det hele tiden 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om et par unge hunder som uten forvarsel og uten å vise tegn har falt om av hjertestans - eier hadde ikke mistenkt noe som helst, før de segnet om i hundegården og var borte. Så en hund kan være syk uten at en har merket noe enda.

Men jeg skjønner din reaksjon også, det er jo ikke den type nyheter en vil ha, og det er greit å dobbeltsjekke - både fordi det er noe som skal taes alvorlig og fordi det vil roe din bekymring at det er undersøkt ordentlig. 

En hund fra vårt oppdrett hadde voksende hjerte, og det ble oppdaget da han var ung, uten at jeg husker hvor ung - men før røntgenalder, eventuelt i forbindelse med røntgenfotografering? Det var ingen mistenke her heller, men ble oppdaget da han var hos veterinær for det jeg mener var røntgen (han var født i 1992, så detaljer er uklare etter hvert). Han ble i hvert fall spådd et kort liv og at en måtte regne med det verste omtrent når som helst. Han fikk medisiner til å hjelpe ham med hjertet og vanndrivende, samt at han gikk på allergimedisiner og fikk hjemmelaget mat på grunn av allergi mot mye (han var en skikkelig blåmandag-valp, som fikk det meste...), og var ofte nedbarbert for å gi luft til en hud som fort klødde og ble sår. Han hadde alle odds mot seg, med andre ord, men døde til gjennomsnittlig alder av kreft. Han levde i og for seg ikke et normalt liv, fordi en måtte ta så mange hensyn til hans allergiproblem - men han levde likevel et godt liv, og fungerte fint med hjertet sitt. Han var en vanlig familiehund, dog, ikke en aktiv konkurransehund.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er typisk for hjertelidelser å opptre i voksen alder, så det kommer gjerne snikende og som en overraskelse.

En hjertelidelse er ikke nødvendigvis noen dødsdom, mange lever aktive liv til tross og blir relativt gamle. Min hjertesyke hund var 8 år før han begynte å vise tegn på det i adferd og kapasitet. Han var med på det samme som mine andre hunder og levde et over snittet fysisk aktivt liv inntil han begynte å vise symptomer. Bilyden og arytmiene ble oppdaget flere år tidligere i forbindelse med en skade.

Får du hunden utredet hos spesialist vet du i det minste hva du har med å gjøre, samt prognosene for årene videre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både tilsynelatende friske folk og friske hunder "i sin beste alder" kan falle død om av hjertestans, så man trenger ikke nødvendigvis å merke så veldig mye på forhånd. Akkurat hva som feiler hunden din eller hvor alvorlig det er finner du ikke ut før du har vært hos en spesialist og tatt ultralyd av hjertet. Du får ikke gjort noe fra eller til før det, det kan hende at det er helt ufarlig og forbigående, men det kan også hende at det er en alvorlig hjertelidelse som må medisineres. Mange hunder med hjertelidelser lever dog lange, gode liv på medisiner, uten at de blir særlig hemmet av det i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå husker jeg ikke hva den hjertelidelser het (kanskje @Pringlen husker), men dachsen min hadde en hjertefeil som vistnok dukket opp i 3-årsalderen, men symptomene kom ikke frem før 2-3 år senere.. 

men der igjen så vet jeg også om hunder som dyrleger har hørt bilyder på, og det var bare forbigående fordi hjertet var helt friskt. 

Så ingen kan vel egentlig si noe sikkert før dere har vært hos en spesialist :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Krutsi skrev:

Nå husker jeg ikke hva den hjertelidelser het (kanskje @Pringlen husker), men dachsen min hadde en hjertefeil som vistnok dukket opp i 3-årsalderen, men symptomene kom ikke frem før 2-3 år senere.. 

men der igjen så vet jeg også om hunder som dyrleger har hørt bilyder på, og det var bare forbigående fordi hjertet var helt friskt. 

Så ingen kan vel egentlig si noe sikkert før dere har vært hos en spesialist :) 

Hadde ikke han en klaffefeil? Var det søstra fikk, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg reiste til dyrlegen med mi då ho var 1,5 år fordi ho peste slik. Då hadde ho plutselig ein bilyd som ingen hadde haurt før. Den klinikken tok røntgen og ultralyd og fann ingenting. Eg fekk beskjed om at eg kunne forvente at ho ikkje fekk like lang levetid som normalt..

Tenkte ikkje meir på Det. På vinteren er der ingen symptom. Ho er i full aktivitet. Veldig aktiv og ingen teikn på at noko er gale. Så kom sommaren igjen, og då starta ho den rare pesinga ved eksplosiv aktivitet. Var til hjertespesialist i fjor haust. Fekk konstatert PDA, altså at dette "hullet" mellom lungearterien og aorta som skal gro igjen når dei er nyfødte, grodde aldri igjen.

Ho går no til spesialist ein gong i året for å følge med om venstre delen av hjarte veks. Når det skjer må ho operere. Skulle egentlig ha vore operert som kvalp, men det var litt vanskelig når ingen oppdaga Det![emoji53]

Lev fortsatt som normalt, men me lika best kalde dager!

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...