Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som bet - innspill?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei venninne som igjen har en hund. Min venninne har mann og tre barn (15, 12 og 9). Hunden er en Jack Russell/Parson Russell terrier på 2,5 år. Han ble kastrert for noen måneder siden.

Hunden har på alle måter alltid oppført seg "normalt" overfor både folk og hunder. Hun har merket at han er usikker/ikke liker små barn, men det er veldig sjelden de har kontakt med noen med så små barn. I helga hadde de besøk av noen de kjenner som har ei jente på straks 2. Hunden oppførte seg i følge min venninne normalt da de kom, hilste som han pleier osv. Etter hvert begynte han å småknurre litt, samt at han var i overkant interessert sånn at hun holdt ham unna. Etter en stund bestemte de seg for å ta ham inn igjen, og han la seg tilsynelatende avslappet i sofaen (hvor han pleier å få ligge) mellom min venninne og hun hun hadde besøk av. Barnet satt på andre siden av sin mor igjen. Min venninne klarte ikke å lese noe som skulle tilsi at han plutselig skulle sette tennene i 2-åringen, men det gjorde han. Tilsynelatende uprovosert, barnet satt som toåringer gjør i sofaen og pratet med seg selv. 

Min venninne reagerte lynraskt, fikk fjernet hunden, ringte legevakta, kjørte dem dit osv. Hunden ble umiddelbart plassert hos noen venner av dem (som ikke har barn). Barnet har merker i ansiktet, men ikke noe som krevde behandling, og sånn sett ikke noe alvorlig... Men det er jo selvfølgelig alvorlig at en hund biter!

Jeg har sagt til min venninne at jeg synes dette er mest hennes "skyld" fordi hun ikke tok signalene hunden ga alvorlig nok. Dette er hun enig i. Samtidig synes jeg det gjør det hele litt mer alvorlig at hunden ikke valgte å gå unna selv når han så tydelig ikke liker denne toåringen. Det var jo ikke sånn at barnet hang etter ham og ikke lot ham være i fred...

Familien til toåringen er ikke hundevant og anser dermed nå denne hunden som mannevond og farlig. De har selvfølgelig fått seg en kraftig støkk. Skulle han vise tendenser igjen overfor folk/ting han hittil har tolerert er jeg enig. Men vi snakker om en hund som bor i en familie hvor det stadig er både voksne og barn innom (selv om barna er større), og det har aldri vært noe i nærheten av en situasjon noen gang. Min venninne er fornuftig og har selv snakket om avliving som alternativ, men jeg kjenner at jeg synes det er i overkant pr. i dag. Det er ikke et problem for dem å holde denne hunden unna små barn i det daglige, og de gangene noe annet er aktuelt er det ikke noe problem for dem å få hundepass. Ute blant folk vil hun selvfølgelig ha hunden i bånd og være ekstra oppmerksom.

Hva tenker dere her inne?  Hvordan tenker man om en sånn situasjon? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en kjip situasjon, men så lenge man holder hunden unna barn (hvis det er mulig), så er det vel ikke noe veldig stort problem? Det er veldig mange hunder som ikke liker eller er usikre på unger, og da er det en ting å gjøre, og det er å holde hunden unna unger. Klarer man å ta det ansvaret, så er det jo ikke noe problem, men klarer man ikke det, så må man jo enten vurdere å omplassere eller avlive hunden.

Jeg skjønner dog ikke helt hvordan en liten terrier klarer å bite en unge når det sitter en person i mellom hunden og ungen?

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde det kommet an på livsstil/situasjon og muligheter til å skjerme hunden. Hadde det ikke vært noe problem å holde han unna barn og vi ikke har hatt huset fult av barn hele tiden så hadde jeg ikke tenkt på å avlive heller. Og hadde det vært et problem for meg så hadde jeg nok vurdert å sondere terrenget for omplassering (ikke at det er feil og avlive heller altså) hos noen som har et rolig hjem med lite eller ingen besøk av små barn. 

Ille at han har bitt, ja, men en hund som har fungert tilsynelatende helt fint såpass lenge og som da når den først bet i det minste ikke bet hull og ga signaler først på at han ikke likte situasjonen hadde jeg nok kunnet omplassere, tror jeg. Verre med en som flyr rett på når man kommer inn døra og biter hull. Selv om det selvsagt ikke er noe å bagatelisere, det er jo ikke bra og skal ikke skje.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du kjenner og ikke blir litt i overkant er vel strengt tatt revnende likegyldig i all den tid det ikke er du som lever med den hunden? Det må nesten eier av hunden finne ut av selv, hva hun orker å leve med og ikke. 

Jeg syns det er rart at en hund biter en unge som sitter på andre siden av et voksent menneske. Hva var det den ble provosert/skremt av, liksom? Og hvilken signaler var det venninna di ikke tok på alvor? Det stemmer liksom ikke helt, det får ikke både vært signaler som ikke ble tatt på alvor, og en hendelse som skjer tilsynelatende uprovosert? 

Jeg er enig med barnefamilien da. Den høres ikke helt riktig vel bevart ut, gitt at hendelsesforløpet er som beskrevet her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hendelsesforløpet var noenlunde som beskrevet ( som kjent kan forskjellige personer huske/oppfatte et hendelsesforløp nokså forskjellig) så hadde jeg ikke avlivet hunden.  Jeg ville dog ikke latt hunden være i samme rom som barnet/små barn, særdeles ikke siden eier allerede tidligere har sett at hunden er usikker på små barn. 

Enkelte hunder er redd for/usikre på små barn og da får man sørge for å skjerme hunden for nærkontakt, av hensyn til både hund og barn. 

Det jeg lurer på er, hvorfor ble hunden kastrert? Hvis hunden ikke er helt mentalt sterk før kastrering, så blir den garantert ikke bedre etter en kastrering. 'Ideellt' sett bør kun mentalt sterke hanhunder kastreres. Dessverre kastreres nok ikke så få hannhunder fordi de er så 'dominante', de fleste slike 'dominante' hunder er tvert om heller usikre individer. Reellt dominante hunder er en fornøyelse å eie. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, 2ne skrev:

Hva du kjenner og ikke blir litt i overkant er vel strengt tatt revnende likegyldig i all den tid det ikke er du som lever med den hunden? Det må nesten eier av hunden finne ut av selv, hva hun orker å leve med og ikke. 

Jeg syns det er rart at en hund biter en unge som sitter på andre siden av et voksent menneske. Hva var det den ble provosert/skremt av, liksom? Og hvilken signaler var det venninna di ikke tok på alvor? Det stemmer liksom ikke helt, det får ikke både vært signaler som ikke ble tatt på alvor, og en hendelse som skjer tilsynelatende uprovosert? 

Jeg er enig med barnefamilien da. Den høres ikke helt riktig vel bevart ut, gitt at hendelsesforløpet er som beskrevet her. 

Jeg har ikke tenkt å overtale dem til verken det ene eller det andre, dette er en avgjørelse de må ta helt på egenhånd. Selvfølgelig betyr det ikke mye hva jeg tenker... Men min venninne hadde behov for å lufte tanker med meg, jeg var ikke til stede og vet ikke alt som skjedde og alle signaler som evt. hunden ga. Når jeg skriver "jeg kjenner" så mener jeg vel mer "jeg lufter tanken om" eller noe sånt... 

Jeg mente at i og med at han småknurret, burde han ha blitt holdt unna besøket hele tiden, selv om han tilsynelatende roet seg. (Han kan jo ikke ha vært rolig innvendig ihvertfall, i og med at han gjorde som han gjorde...) Om det var signaler rett før han bet vet jeg ikke. Jeg var ikke til stede. Jeg synes en sunn reaksjon fra hunden hadde vært å gå unna situasjonen han ikke likte. Hun har beskrevet ham som "pågående", altså i overkant nysgjerrig, og at hun dermed holdt ham unna i starten. Jeg er enig med deg i at en slik oppførsel tilsynelatende "ut av det blå" ikke er bra...

Folk reagerer forskjellig, noen kjører direkte til veterinær mens den som er bitt kjøres til legevakt. Andre puster med magen først og trenger tid på å ta en avgjørelse. Uansett hva som skjer her kommer hunden aldri til å være sammen med barn under skolealder igjen. Spørsmålet de må ta stilling til er jo om de er villige til å ta risikoen ved at han kan gjøre noe tilsvarende mot andre igjen, selv om det ikke er små barn det er snakk om. Det blir en helt annen type hundehold ihvertfall. Den avgjørelsen må de ta selv, og også det eventuelle ansvaret.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvis hendelsesforløpet var noenlunde som beskrevet ( som kjent kan forskjellige personer huske/oppfatte et hendelsesforløp nokså forskjellig) så hadde jeg ikke avlivet hunden.  Jeg ville dog ikke latt hunden være i samme rom som barnet/små barn, særdeles ikke siden eier allerede tidligere har sett at hunden er usikker på små barn. 

Enkelte hunder er redd for/usikre på små barn og da får man sørge for å skjerme hunden for nærkontakt, av hensyn til både hund og barn. 

Det jeg lurer på er, hvorfor ble hunden kastrert? Hvis hunden ikke er helt mentalt sterk før kastrering, så blir den garantert ikke bedre etter en kastrering. 'Ideellt' sett bør kun mentalt sterke hanhunder kastreres. Dessverre kastreres nok ikke så få hannhunder fordi de er så 'dominante', de fleste slike 'dominante' hunder er tvert om heller usikre individer. Reellt dominante hunder er en fornøyelse å eie. 

 

 

Han ble kastrert fordi han ble tynn som en skinnfille, ikke sov, ikke spiste og bare travet rundt når en eller annen tispe i nabolaget hadde løpetid. Når man bor på et byggefelt innebærer det mange tisper. Han gikk ned i vekt, var umulig å få kontakt med og var kronisk stresset. Må legge til at det ikke var snakk om EN løpetid her, men over lang tid. De forsøkte først kjemisk kastrering som hadde effekt, og deretter ble det gjort "ordentlig". Hunden har ikke virket dominant på noen måte (og ingen grunn til å tro at han har vært usikker), men rett og slett utslitt og sovet i 14 dager de gangene det var pause mellom løpetidene i området. Veterinær anbefalte kastrering...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Tuvane skrev:

 

Jeg skjønner dog ikke helt hvordan en liten terrier klarer å bite en unge når det sitter en person i mellom hunden og ungen?

Det vet jeg ikke... Jeg vil tro det skjedde så fort, og at ingen av dem hadde fokus på hunden akkurat da (han lå tilsynelatende og slappet av)... Tror ikke min venninne vet det selv heller, hvordan han egentlig fikk det til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små hunder er kjappe, og om man ikke følger med på hunden eller forventer et angrep, så synes jeg ikke det er usannsynlig at den greide å bite barnet, selv om det var et voksent menneske i mellom. Den voksne var antagelig ikke oppmerksom på hunden heller, så hvis hunden bare gikk til angrep kjapt, er det vanskelig å stoppe vil jeg tro. Sansynligvis hadde hunden allerede bitt før noen rakk å reagere. 

Hadde det vært MIN hund, hadde jeg nok ikke avlivet, men holdt den langt unna barn. Hadde det ikke vært mulig, eller vært vanskelig å sikre at små barn ikke kom i kontakt med hunden hjemme så hadde jeg nok avlivet. Alt handler om hvor lett og greit det er å tilrettelegge for at dette ikke skal skje igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Ulrikke said:

Jeg mente at i og med at han småknurret, burde han ha blitt holdt unna besøket hele tiden, selv om han tilsynelatende roet seg. (Han kan jo ikke ha vært rolig innvendig ihvertfall, i og med at han gjorde som han gjorde...) Om det var signaler rett før han bet vet jeg ikke. Jeg var ikke til stede. Jeg synes en sunn reaksjon fra hunden hadde vært å gå unna situasjonen han ikke likte. Hun har beskrevet ham som "pågående", altså i overkant nysgjerrig, og at hun dermed holdt ham unna i starten. Jeg er enig med deg i at en slik oppførsel tilsynelatende "ut av det blå" ikke er bra...

Men om han ligger og småknurrer hele tiden, så er det jo helt idiotisk sløvt av både hundeeier og barneforelder at han fikk muligheten til å bite. Da er det heller ikke ut av det blå. Da er jeg litt skummelt at en sånn eier har en hund som flyr i trynet på en liten unge som sitter i en sofa og prater med seg selv.. 

3 hours ago, Ulrikke said:

Folk reagerer forskjellig, noen kjører direkte til veterinær mens den som er bitt kjøres til legevakt. Andre puster med magen først og trenger tid på å ta en avgjørelse. Uansett hva som skjer her kommer hunden aldri til å være sammen med barn under skolealder igjen. Spørsmålet de må ta stilling til er jo om de er villige til å ta risikoen ved at han kan gjøre noe tilsvarende mot andre igjen, selv om det ikke er små barn det er snakk om. Det blir en helt annen type hundehold ihvertfall. Den avgjørelsen må de ta selv, og også det eventuelle ansvaret.

Og noen av oss har erfaring bak oss som tilsier at pusting med magen ikke gjør noe fra eller til på mentaliteten på bikkja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dengang fem år gamle sønn ble bitt i ansiktet av min egen hund.  Det var under et epilepsianfall som debuterte akkurat i det ungen går forbi og hunden flyr i det nærmeste som kommer.  

For meg var det ikke annet alternativ enn avlivning - vi hadde små unger i huset og bikkja var stor og jeg stolte ikke et sekund på den mer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...