Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som bet - innspill?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei venninne som igjen har en hund. Min venninne har mann og tre barn (15, 12 og 9). Hunden er en Jack Russell/Parson Russell terrier på 2,5 år. Han ble kastrert for noen måneder siden.

Hunden har på alle måter alltid oppført seg "normalt" overfor både folk og hunder. Hun har merket at han er usikker/ikke liker små barn, men det er veldig sjelden de har kontakt med noen med så små barn. I helga hadde de besøk av noen de kjenner som har ei jente på straks 2. Hunden oppførte seg i følge min venninne normalt da de kom, hilste som han pleier osv. Etter hvert begynte han å småknurre litt, samt at han var i overkant interessert sånn at hun holdt ham unna. Etter en stund bestemte de seg for å ta ham inn igjen, og han la seg tilsynelatende avslappet i sofaen (hvor han pleier å få ligge) mellom min venninne og hun hun hadde besøk av. Barnet satt på andre siden av sin mor igjen. Min venninne klarte ikke å lese noe som skulle tilsi at han plutselig skulle sette tennene i 2-åringen, men det gjorde han. Tilsynelatende uprovosert, barnet satt som toåringer gjør i sofaen og pratet med seg selv. 

Min venninne reagerte lynraskt, fikk fjernet hunden, ringte legevakta, kjørte dem dit osv. Hunden ble umiddelbart plassert hos noen venner av dem (som ikke har barn). Barnet har merker i ansiktet, men ikke noe som krevde behandling, og sånn sett ikke noe alvorlig... Men det er jo selvfølgelig alvorlig at en hund biter!

Jeg har sagt til min venninne at jeg synes dette er mest hennes "skyld" fordi hun ikke tok signalene hunden ga alvorlig nok. Dette er hun enig i. Samtidig synes jeg det gjør det hele litt mer alvorlig at hunden ikke valgte å gå unna selv når han så tydelig ikke liker denne toåringen. Det var jo ikke sånn at barnet hang etter ham og ikke lot ham være i fred...

Familien til toåringen er ikke hundevant og anser dermed nå denne hunden som mannevond og farlig. De har selvfølgelig fått seg en kraftig støkk. Skulle han vise tendenser igjen overfor folk/ting han hittil har tolerert er jeg enig. Men vi snakker om en hund som bor i en familie hvor det stadig er både voksne og barn innom (selv om barna er større), og det har aldri vært noe i nærheten av en situasjon noen gang. Min venninne er fornuftig og har selv snakket om avliving som alternativ, men jeg kjenner at jeg synes det er i overkant pr. i dag. Det er ikke et problem for dem å holde denne hunden unna små barn i det daglige, og de gangene noe annet er aktuelt er det ikke noe problem for dem å få hundepass. Ute blant folk vil hun selvfølgelig ha hunden i bånd og være ekstra oppmerksom.

Hva tenker dere her inne?  Hvordan tenker man om en sånn situasjon? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en kjip situasjon, men så lenge man holder hunden unna barn (hvis det er mulig), så er det vel ikke noe veldig stort problem? Det er veldig mange hunder som ikke liker eller er usikre på unger, og da er det en ting å gjøre, og det er å holde hunden unna unger. Klarer man å ta det ansvaret, så er det jo ikke noe problem, men klarer man ikke det, så må man jo enten vurdere å omplassere eller avlive hunden.

Jeg skjønner dog ikke helt hvordan en liten terrier klarer å bite en unge når det sitter en person i mellom hunden og ungen?

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde det kommet an på livsstil/situasjon og muligheter til å skjerme hunden. Hadde det ikke vært noe problem å holde han unna barn og vi ikke har hatt huset fult av barn hele tiden så hadde jeg ikke tenkt på å avlive heller. Og hadde det vært et problem for meg så hadde jeg nok vurdert å sondere terrenget for omplassering (ikke at det er feil og avlive heller altså) hos noen som har et rolig hjem med lite eller ingen besøk av små barn. 

Ille at han har bitt, ja, men en hund som har fungert tilsynelatende helt fint såpass lenge og som da når den først bet i det minste ikke bet hull og ga signaler først på at han ikke likte situasjonen hadde jeg nok kunnet omplassere, tror jeg. Verre med en som flyr rett på når man kommer inn døra og biter hull. Selv om det selvsagt ikke er noe å bagatelisere, det er jo ikke bra og skal ikke skje.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du kjenner og ikke blir litt i overkant er vel strengt tatt revnende likegyldig i all den tid det ikke er du som lever med den hunden? Det må nesten eier av hunden finne ut av selv, hva hun orker å leve med og ikke. 

Jeg syns det er rart at en hund biter en unge som sitter på andre siden av et voksent menneske. Hva var det den ble provosert/skremt av, liksom? Og hvilken signaler var det venninna di ikke tok på alvor? Det stemmer liksom ikke helt, det får ikke både vært signaler som ikke ble tatt på alvor, og en hendelse som skjer tilsynelatende uprovosert? 

Jeg er enig med barnefamilien da. Den høres ikke helt riktig vel bevart ut, gitt at hendelsesforløpet er som beskrevet her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hendelsesforløpet var noenlunde som beskrevet ( som kjent kan forskjellige personer huske/oppfatte et hendelsesforløp nokså forskjellig) så hadde jeg ikke avlivet hunden.  Jeg ville dog ikke latt hunden være i samme rom som barnet/små barn, særdeles ikke siden eier allerede tidligere har sett at hunden er usikker på små barn. 

Enkelte hunder er redd for/usikre på små barn og da får man sørge for å skjerme hunden for nærkontakt, av hensyn til både hund og barn. 

Det jeg lurer på er, hvorfor ble hunden kastrert? Hvis hunden ikke er helt mentalt sterk før kastrering, så blir den garantert ikke bedre etter en kastrering. 'Ideellt' sett bør kun mentalt sterke hanhunder kastreres. Dessverre kastreres nok ikke så få hannhunder fordi de er så 'dominante', de fleste slike 'dominante' hunder er tvert om heller usikre individer. Reellt dominante hunder er en fornøyelse å eie. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, 2ne skrev:

Hva du kjenner og ikke blir litt i overkant er vel strengt tatt revnende likegyldig i all den tid det ikke er du som lever med den hunden? Det må nesten eier av hunden finne ut av selv, hva hun orker å leve med og ikke. 

Jeg syns det er rart at en hund biter en unge som sitter på andre siden av et voksent menneske. Hva var det den ble provosert/skremt av, liksom? Og hvilken signaler var det venninna di ikke tok på alvor? Det stemmer liksom ikke helt, det får ikke både vært signaler som ikke ble tatt på alvor, og en hendelse som skjer tilsynelatende uprovosert? 

Jeg er enig med barnefamilien da. Den høres ikke helt riktig vel bevart ut, gitt at hendelsesforløpet er som beskrevet her. 

Jeg har ikke tenkt å overtale dem til verken det ene eller det andre, dette er en avgjørelse de må ta helt på egenhånd. Selvfølgelig betyr det ikke mye hva jeg tenker... Men min venninne hadde behov for å lufte tanker med meg, jeg var ikke til stede og vet ikke alt som skjedde og alle signaler som evt. hunden ga. Når jeg skriver "jeg kjenner" så mener jeg vel mer "jeg lufter tanken om" eller noe sånt... 

Jeg mente at i og med at han småknurret, burde han ha blitt holdt unna besøket hele tiden, selv om han tilsynelatende roet seg. (Han kan jo ikke ha vært rolig innvendig ihvertfall, i og med at han gjorde som han gjorde...) Om det var signaler rett før han bet vet jeg ikke. Jeg var ikke til stede. Jeg synes en sunn reaksjon fra hunden hadde vært å gå unna situasjonen han ikke likte. Hun har beskrevet ham som "pågående", altså i overkant nysgjerrig, og at hun dermed holdt ham unna i starten. Jeg er enig med deg i at en slik oppførsel tilsynelatende "ut av det blå" ikke er bra...

Folk reagerer forskjellig, noen kjører direkte til veterinær mens den som er bitt kjøres til legevakt. Andre puster med magen først og trenger tid på å ta en avgjørelse. Uansett hva som skjer her kommer hunden aldri til å være sammen med barn under skolealder igjen. Spørsmålet de må ta stilling til er jo om de er villige til å ta risikoen ved at han kan gjøre noe tilsvarende mot andre igjen, selv om det ikke er små barn det er snakk om. Det blir en helt annen type hundehold ihvertfall. Den avgjørelsen må de ta selv, og også det eventuelle ansvaret.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvis hendelsesforløpet var noenlunde som beskrevet ( som kjent kan forskjellige personer huske/oppfatte et hendelsesforløp nokså forskjellig) så hadde jeg ikke avlivet hunden.  Jeg ville dog ikke latt hunden være i samme rom som barnet/små barn, særdeles ikke siden eier allerede tidligere har sett at hunden er usikker på små barn. 

Enkelte hunder er redd for/usikre på små barn og da får man sørge for å skjerme hunden for nærkontakt, av hensyn til både hund og barn. 

Det jeg lurer på er, hvorfor ble hunden kastrert? Hvis hunden ikke er helt mentalt sterk før kastrering, så blir den garantert ikke bedre etter en kastrering. 'Ideellt' sett bør kun mentalt sterke hanhunder kastreres. Dessverre kastreres nok ikke så få hannhunder fordi de er så 'dominante', de fleste slike 'dominante' hunder er tvert om heller usikre individer. Reellt dominante hunder er en fornøyelse å eie. 

 

 

Han ble kastrert fordi han ble tynn som en skinnfille, ikke sov, ikke spiste og bare travet rundt når en eller annen tispe i nabolaget hadde løpetid. Når man bor på et byggefelt innebærer det mange tisper. Han gikk ned i vekt, var umulig å få kontakt med og var kronisk stresset. Må legge til at det ikke var snakk om EN løpetid her, men over lang tid. De forsøkte først kjemisk kastrering som hadde effekt, og deretter ble det gjort "ordentlig". Hunden har ikke virket dominant på noen måte (og ingen grunn til å tro at han har vært usikker), men rett og slett utslitt og sovet i 14 dager de gangene det var pause mellom løpetidene i området. Veterinær anbefalte kastrering...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Tuvane skrev:

 

Jeg skjønner dog ikke helt hvordan en liten terrier klarer å bite en unge når det sitter en person i mellom hunden og ungen?

Det vet jeg ikke... Jeg vil tro det skjedde så fort, og at ingen av dem hadde fokus på hunden akkurat da (han lå tilsynelatende og slappet av)... Tror ikke min venninne vet det selv heller, hvordan han egentlig fikk det til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små hunder er kjappe, og om man ikke følger med på hunden eller forventer et angrep, så synes jeg ikke det er usannsynlig at den greide å bite barnet, selv om det var et voksent menneske i mellom. Den voksne var antagelig ikke oppmerksom på hunden heller, så hvis hunden bare gikk til angrep kjapt, er det vanskelig å stoppe vil jeg tro. Sansynligvis hadde hunden allerede bitt før noen rakk å reagere. 

Hadde det vært MIN hund, hadde jeg nok ikke avlivet, men holdt den langt unna barn. Hadde det ikke vært mulig, eller vært vanskelig å sikre at små barn ikke kom i kontakt med hunden hjemme så hadde jeg nok avlivet. Alt handler om hvor lett og greit det er å tilrettelegge for at dette ikke skal skje igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Ulrikke said:

Jeg mente at i og med at han småknurret, burde han ha blitt holdt unna besøket hele tiden, selv om han tilsynelatende roet seg. (Han kan jo ikke ha vært rolig innvendig ihvertfall, i og med at han gjorde som han gjorde...) Om det var signaler rett før han bet vet jeg ikke. Jeg var ikke til stede. Jeg synes en sunn reaksjon fra hunden hadde vært å gå unna situasjonen han ikke likte. Hun har beskrevet ham som "pågående", altså i overkant nysgjerrig, og at hun dermed holdt ham unna i starten. Jeg er enig med deg i at en slik oppførsel tilsynelatende "ut av det blå" ikke er bra...

Men om han ligger og småknurrer hele tiden, så er det jo helt idiotisk sløvt av både hundeeier og barneforelder at han fikk muligheten til å bite. Da er det heller ikke ut av det blå. Da er jeg litt skummelt at en sånn eier har en hund som flyr i trynet på en liten unge som sitter i en sofa og prater med seg selv.. 

3 hours ago, Ulrikke said:

Folk reagerer forskjellig, noen kjører direkte til veterinær mens den som er bitt kjøres til legevakt. Andre puster med magen først og trenger tid på å ta en avgjørelse. Uansett hva som skjer her kommer hunden aldri til å være sammen med barn under skolealder igjen. Spørsmålet de må ta stilling til er jo om de er villige til å ta risikoen ved at han kan gjøre noe tilsvarende mot andre igjen, selv om det ikke er små barn det er snakk om. Det blir en helt annen type hundehold ihvertfall. Den avgjørelsen må de ta selv, og også det eventuelle ansvaret.

Og noen av oss har erfaring bak oss som tilsier at pusting med magen ikke gjør noe fra eller til på mentaliteten på bikkja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dengang fem år gamle sønn ble bitt i ansiktet av min egen hund.  Det var under et epilepsianfall som debuterte akkurat i det ungen går forbi og hunden flyr i det nærmeste som kommer.  

For meg var det ikke annet alternativ enn avlivning - vi hadde små unger i huset og bikkja var stor og jeg stolte ikke et sekund på den mer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...