Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg hadde en hund en gang som sleit klørne sine selv - jeg trengte aldri å klippe dem. De var så korte at de IKKE laget lyd når han gikk. Det er jo ikke sånn at hundene trenger lange klør for at de skal ha en funksjon. Jeg personlig hæler ikke å høre lyden av klør på gulvet. Jeg klipper alltid klørne så korte at jeg ikke hører det. 

Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 

Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 

Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.

Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Skrevet
Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 
Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 
Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.
Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Er nok store forskjeller der, ja [emoji4] Tror jeg må trekke ut klørne på Koda også, skal jeg bli kvitt klikkingen [emoji14]
  • Like 1
Skrevet

 

14 minutter siden, Mud skrev:

Nei , De trenger ikke lange klør for at de har en funksjon.  Men de bør være lange nok til at hunden kan bruke de ved behov. 

Det er fryktelig mange som klipper klørne så korte at bikkjene umulig kan gripe i underlaget ved behov. 

Jeg tror ennå jeg ikke har opplevd på de årene jeg har hatt hund at de har hatt klør som IKKE greier å gripe på underlaget... 

14 minutter siden, Mud skrev:

Nico sine klør klikker som sagt ikke når de er på lengden jeg ønsker ( eller ca aldri uansett) , hos Toddy må jeg omtrent kirurgisk fjerne enkelte klør for at de ikke skal klikke.  Det er mer en klolengde som spiller inn på lyd. Måten hunden går på  ( Toddy subber,  Nico tripper ) , formen på labbene etc.

Om klørne klikker på gulvet eller ikke er liksom ikke  fasiten på hva som er riktig lengde. 

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Skrevet
Just now, Siri said:

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Pøbel er en klikker, uansett hvor mye jeg klipper klørne hans. Han gjør som @Muds Toddy - han subber når han går (det høres litt rart ut, men det er vel den enkleste forklaringen :lol:). Så poteutforming har mye å si, ja.

  • Like 1
Skrevet
På 7.6.2017 at 4:55 PM, Siri skrev:

Nei, det er nok helt sant! poteutformingen har nok mye å si om hvorvidt klørne klikker eller ikke, men jeg hadde klikka om jeg hadde en hund som klikka... for å si det på den måten :aww: 

Har sett det veldig godt i heimen her. Alle hundene mine har jeg vært nøye på å klippe regelmessig(en gang i uken). Jeg trodde alltid at jeg bare ikke fikk blandingens klør korte nok, for hennes klikket i gulvet mens schäferen sin gjorde ikke. Blandingen var omplasseringshund og ble en ål når hun skulle klippes, så de hadde bare klippet hos veterinær 2-3 ganger i året. Så fikk jeg whippet, og selv om oppdretter var flink til å klippe og begge to har hatt korte og fine klør når jeg henta de, og jeg har klippet ukentlig, så klikker de i gulvet når de går. 

Skrevet

Nerven kan presses kortere. Ferdig snakka. Og ofte er det et behov for det hos "Ola Nordmann".

Hvorfor man må klippe klør på ganske mange hunder:
- Lange klør som treffer bakken kan føre til skeiv fotstilling
- Lange klør som treffer bakken kan føre til senebetennelse, fordi senene er i konstant spenn
- Lange klør kan lettere henge seg fast i ting
- Oddsen for kloløsning øker

Har man en hund med så lang nerve at de havner inn under risikogruppene nevnt her, så må man gjøre hva man kan for å få nerven kortere. På de aller fleste hunder går dette strålende, men man må klippe "helt ned" ofte. Trenger ikke å klippe til blods, men man må presse grensene littegran veldig ofte. Noen hunder funker det ikke på, men det er ytterst sjeldent. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Puttiva skrev:

Nerven kan presses kortere. Ferdig snakka. Og ofte er det et behov for det hos "Ola Nordmann".

Hvorfor man må klippe klør på ganske mange hunder:
- Lange klør som treffer bakken kan føre til skeiv fotstilling
- Lange klør som treffer bakken kan føre til senebetennelse, fordi senene er i konstant spenn
- Lange klør kan lettere henge seg fast i ting
- Oddsen for kloløsning øker

Har man en hund med så lang nerve at de havner inn under risikogruppene nevnt her, så må man gjøre hva man kan for å få nerven kortere. På de aller fleste hunder går dette strålende, men man må klippe "helt ned" ofte. Trenger ikke å klippe til blods, men man må presse grensene littegran veldig ofte. Noen hunder funker det ikke på, men det er ytterst sjeldent. 

Har du noen dokumentasjon på det du sier her?

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har hatt en hund som hadde veldig flate poter. Samme hvor mye de ble klippet så gav de aldri inntrykk av å være korte nettopp pga konstruksjonen på poten hennes :) 

Så noen må man bare leve med at er som de er og holde de korte, men de vil alltid "virke" lange. 

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Har du noen dokumentasjon på det du sier her?

Nei, ikke noe dokumentasjon. Men jeg ser det. Hver eneste dag. Jeg jobber i en dyrebutikk hvor vi har gratis kloklipping, og vi har flere hundre hunder innom hver måned. Det er tydelig å se sammenhengen mellom klolengde, skade og funksjonalitet. Og ikke minst effekten av hyppig klipping.

Det at kloen klikker såvidt på gulvet hjemme er ikke farlig. Alt med måte. Men det er de som er så lange at tærne ikke kan ligge normalt, de som blir bøyd oppover eller til siden, eller de som er så lange at de henger fast i netting-underlag - de er et problem. Og dessverre er de ikke helt uvanlige. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Puttiva skrev:

Nei, ikke noe dokumentasjon. Men jeg ser det. Hver eneste dag. Jeg jobber i en dyrebutikk hvor vi har gratis kloklipping, og vi har flere hundre hunder innom hver måned. Det er tydelig å se sammenhengen mellom klolengde, skade og funksjonalitet. Og ikke minst effekten av hyppig klipping.

Det at kloen klikker såvidt på gulvet hjemme er ikke farlig. Alt med måte. Men det er de som er så lange at tærne ikke kan ligge normalt, de som blir bøyd oppover eller til siden, eller de som er så lange at de henger fast i netting-underlag - de er et problem. Og dessverre er de ikke helt uvanlige. 

Men da kan du jo ikke si at "sånn er det, basta". At hunder skader seg pga. for lange klør er greit nok, men å påstå at nerven trekker seg tilbake/evt. blir lenger fordi "man jobber i dyrebutikk og har sett det" er ikke noe godt argument for at det faktisk er slik det er. 

  • Like 1
Skrevet

At nerven blir lengre, om klørne får "spire og gro" er absolutt ingen myte. Det er lett å se det, om man slurver med kloklipp noen uker. Dermed er det selvsagt også mulig å få nerven til å trekke seg tilbake ved hyppig klipping "helt inn". Men det tar mye lengre tid, enn å få nerven lengre :)

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Han jeg har nå har nesten alltid klikket og når han ar stått rett har ingen klør vært nedi gulvet. Jeg brukte veldig lang tid på å komme i mål med at han ikke klikker når han går inne. Klørne har lurt meg. De går i en veldig slak bue altså kan dem bli lange før dem når gulvet i stående stilling, nå så klikker dem ikke og han bruker klørne like godt som når dem var lengre. Nå blir jobben å holde dem korte 

Skrevet
49 minutter siden, Pringlen skrev:

At nerven blir lengre, om klørne får "spire og gro" er absolutt ingen myte. Det er lett å se det, om man slurver med kloklipp noen uker. Dermed er det selvsagt også mulig å få nerven til å trekke seg tilbake ved hyppig klipping "helt inn". Men det tar mye lengre tid, enn å få nerven lengre :)

Den eneste måten nerven kan "krympe " må vel være hvis man klipper så kort at den eksponeres og dør.  Nico rev i stykker en klo en gang og da "døde" nervetuppen.  Hun gikk på smertestillende og antibiotika i en periode etterpå og måtte bruke potesokker for å forhindre infeksjoner.  

 

 

Skrevet
Men da kan du jo ikke si at "sånn er det, basta". At hunder skader seg pga. for lange klør er greit nok, men å påstå at nerven trekker seg tilbake/evt. blir lenger fordi "man jobber i dyrebutikk og har sett det" er ikke noe godt argument for at det faktisk er slik det er. 


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.

Den eneste måten nerven kan "krympe " må vel være hvis man klipper så kort at den eksponeres og dør.  Nico rev i stykker en klo en gang og da "døde" nervetuppen.  Hun gikk på smertestillende og antibiotika i en periode etterpå og måtte bruke potesokker for å forhindre infeksjoner.  

Nerven må eksponeres ja, men ikke kappes eller dø. Det holder å klippe sånn at pulpa blir eksponert i størst mulig grad. Der er det mykt, og nerven vil kunne merke omgivelsene. Det vil gjøre at den trekker seg litt tilbake, og cluet er da å klippe på nytt før den trekker seg ut igjen. Tidkrevende prosess som krever full oppfølging, men ikke umulig :)

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Puttiva skrev:

 


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.


Nerven må eksponeres ja, men ikke kappes eller dø. Det holder å klippe sånn at pulpa blir eksponert i størst mulig grad. Der er det mykt, og nerven vil kunne merke omgivelsene. Det vil gjøre at den trekker seg litt tilbake, og cluet er da å klippe på nytt før den trekker seg ut igjen. Tidkrevende prosess som krever full oppfølging, men ikke umulig :)

Sent fra min D5803 via Tapatalk
 

 

Den tørker jo inn og dør hvis den eksponeres... Det medfører jo en betydelig infeksjonsfare å blottlegge nerver,  for ikke å snakke om smerter.  Nervene vil aldri vokse bare fordi det er plass,    de vokser bare til det som er normalt for den hunden fra naturens side.

Det er altså en type gradvis amputering av nerven det er snakk om , ikke at den trekker seg tilbake.  

Skrevet
Akkurat nå, Puttiva skrev:


For meg er det godt nok å se det i praksis hver eneste uke. Jeg trener ikke en publisert forskningsartikkel for å fortelle meg det. Nå har jeg fulgt opp såpass mange hunder som har gått fra å ha lang nerve til normal, ved at jeg har klippet dem hver uke. Det kan ta lang tid, men i de aller fleste tilfeller har jeg sett at det skjer. Men som sagt, det forutsetter at man klipper langt nok inn, det holder ikke å bare ta den harde tuppen.
 

 

Det er greit nok at det er bra nok for deg, men skal det ha noe verdi i en diskusjon der du skal overbevise noen andre som ikke er enig med deg, så holder ikke det. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er venn med en på facebook som har en linje dalmiser som har magiske klør (sagt litt på spøk av henne selv). De trenger nemlig ikke klippes, noen gang. De er kortere enn jeg får til med Casper, og Casper har ikke lange klør.
Oppe derimot har ekstremt lange klør, som et dovendyr. De som klipper henne (dyrebutikk) tar bare tuppen og jobber dem ikke ned, så da hjelper det ikke at jeg er nøye når hun er her.

Jeg skjønner heller ikke greia med at klør skal være så korte som overhodet mulig... jeg synes det er penest med korte klør, absolutt, men så lenge det ikke klikker for mye i gulvet og potestillingen ikke blir feil fordi de er for lange sier jeg meg fornøyd. Men jeg klipper så kort som jeg kan, rundt nerven, og har egentlig ikke lagt merke til noen krymping.

Lurer forøvrig på hvor lange klør hunden vi hadde som barn hadde, de ble aldri klipt. Men sånn er det vel med noen hunder, det trengs ikke å klippe.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk


Skrevet

@Mud Det virker som dere snakker litt forbi hverandre? Puttiva skriver om pulpa mens du skriver om nerven (som er inni pulpa)? Hun poengterer hvertfall i innlegget du quotet sist at man IKKE skal klippe i nerven, men eksponere miljøet rundt den. Med mindre jeg også har misset noe, da :) . 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Mirai skrev:

@Mud Det virker som dere snakker litt forbi hverandre? Puttiva skriver om pulpa mens du skriver om nerven (som er inni pulpa)? Hun poengterer hvertfall i innlegget du quotet sist at man IKKE skal klippe i nerven, men eksponere miljøet rundt den. Med mindre jeg også har misset noe, da :) . 

Nervetrådene er en del av pulpaen. Kloen beskytter pulpaen,  dvs nerver og blodkar . Med mindre hunders pulpa er noe helt annet enn den vi finner i feks tenner hos mennesker. Men jeg tviler. 

Skrevet
20 minutes ago, Mud said:

Nervetrådene er en del av pulpaen. Kloen beskytter pulpaen,  dvs nerver og blodkar . Med mindre hunders pulpa er noe helt annet enn den vi finner i feks tenner hos mennesker. Men jeg tviler. 

Jeg har også hørt dette, og siden pulpa er veldig ømfintelig for berøring, så sier det seg jo at det er nerver der.

Men jeg må si, det var veldig mye lettere å klippe klør på Kamar sine lyse - da så man liksom hvor man kunne klippe trygt og enkelt. :lol:

Skrevet

Grøss.. kloklipp... Her klakker det i gulvet når de går, men Striders klakker ikke hvis han traver?? Kan det være en sånn subbegreie? Shy har veldig flate poter eller hva jeg skal si, så det er kanskje umulig å få henne til ikke å klakke tror jeg.  Jeg følger nøye med på klaring mellom klo og bakke når de står. Hvis det er god klaring mellom bakke og klør når de står, er det OK da? For det er det jeg går etter.. Jeg synes alltid hundene mine har for lange klør, for jeg tør ikke klippe stort når jeg klipper (pingle) og har allikevel klippet feil noen ganger. Her klippes klør hver 5te dag siden jeg er så pinglete, oftere får jeg ikke til fordi nyklippede kloflater lar seg liksom ikke klippe mer, klotangen får ikke tak ute på kanten da.

I vinter hadde vi problemer med at både Strider og Shy fikk steinharde klør, så det smallt skikkelig inni klørne når de ble klippet - var redd klørne skulle sprekke av det!  Nå er klørne normale igjen, så jeg lurer på om det var vinterens ekstreme mengder av underkjølt regn og turer i halvfrossen og halvgjørmete skog som gjorde det.. Uansett da fikk særlig Strider lange klør, de ble ikke klieppet så ofte som vanlig. Han syntes det var så ubehagelig å klippe klør - og han har jeg luksusen med at han klipper klør helt frivillig - og den luksusen hadde jeg ikke så lyst å gi slipp på.

Jeg har forsøkt filing også, men det tok jo bare vinter og vår så nå gjenstår bare å forsøke Dremel. Men har en mental sperre for det også.. det er grøss.. (og på engelsk kaller de å slipe klørne "to grind the claws", grøss og grøss.. "grind" er sånt et vemmelig ord i den sammenhengen!).

Kjære gamle Kakkelakk, klippet vi aldri klør på - ikke ulveklørne en gang. De holdt seg passe lange bestandig de. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...