Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten, familiehund, allergivennlig, lavt mosjonsbehov


Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Vi har etterhvert lyst på hund, og har begynt å tenke på hva slags rase vi ønsker.  

Jeg er hjemmeværende pga sykdom som blant annet gir meg mindre energi i hverdagen. Dermed ønsker jeg en hund som selskap her hjemme på dagtid når de andre er borte, og som kan være med meg på turer. Pga helsa så orker ikke jeg altfor lange turer, så trenger da en hund som er fornøyd med kortere turer også. Samboeren tar seg av lengre turer.

Vi har lyst på en liten hund.

- Vi har en 3-åring i huset, så det må være en rase som passer med barn i hus. 

-hunden bør røyte lite og gjerne være allergivennlig. 

Vi har laget en liste med forskjellige raser sammen, og det har blitt litt mange å velge mellom. Nå har det blitt så mange raser på lista så jeg går litt i surr, så om du som leser skulle valgt ut topp 3 hunder av de under med tanke på hva jeg har skrevet, hvem hadde dere valgt? Eller innspill til helt andre raser?

-Jack russell
-Kleinspitz
-petit brabancon
-cairn terrier
-phalene/papillon
-tibetansk spaniel
-Yorkshire terrier 
-toy puddel
-shih tzu
-malteser
-havaneser
-norfolk terrier

Skrevet

Mops ville jeg droppet på grunn av sykdom, cavalier også egentlig.

Det er bare tull at en pomme ikke kan være med på fjelltur, og er hverken bedre eller dårligere til det enn noen av rasene du lister opp. Noen av de du lister er allergivennlige, andre ikke, men det vet du kanskje? De som ikke røyter er det mer pelsstell på. Jack russel terrier kan være ganske krevende og er ihvertfall veldig aktive hunder. Jeg har en dansk/svensk gårdshund som er noe mildere, men også litt for aktiv for meg når jeg er på det nivået jeg er nå.

Men om hunden til daglig får lite tur så kan man ikke regne med at den kan gå lange fjelturer plutselig noen helger i løpet av året. Noen rolige dager iblant går greit, men hunder trenger som oss mennesker noenlunde regelmessig mosjon. Men noen rolige dager tåler de fleste. Jeg har selv ME, og mannen min tar hundene på en lengre tur i skogen 1-2 ganger i uka. Jeg tar dem med på trening, trener hodearbeid inne, og går kortere turer (en sjelden gang lengre når jeg er i form). Det fungerer fint, og begge våre er gjerne med på fjellturer, men har nok ikke kapasitet til mer enn et par mil uten mer trening på regelmessig basis.

Med tanke på barn så ville jeg faktisk valgt bort de minste alternativene. Barn i den alderen kan være litt uforsiktige og det kan fort gå ut over hunden. Mittelspitz kan kanskje også være noe?

Skrevet
8 minutter siden, Malthe skrev:

Jeg skulle gjerne hatt samme rase igjen, men samboeren har lyst på en han kan ta meg seg på tur i skog og fjell, og det føler han ikke går med pomeranian.

Men mops egner seg til fjelltur, mener han? :huh:

  • Like 1
Skrevet

Av de på lista di, ville jeg sett mer på jack, cairn og norfolk. Bikkjer som er med på det meste, og som pga sin strihårete pels kan regnes som allergivennlige (men møt noen først, ikke alle tåler strihårshunder heller)

red: har dere vurdert dvergschnauzer forresten?

Skrevet

Enig med Pringlen, men med forutsetning at dere får aktivisert nok. Mental stimuli kan erstatte en del av mosjonsbehov.

Ville også sett på dverg/mellompuddel som et alternativ.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Mops ville jeg droppet på grunn av sykdom, cavalier også egentlig.

Det er bare tull at en pomme ikke kan være med på fjelltur, og er hverken bedre eller dårligere til det enn noen av rasene du lister opp. Noen av de du lister er allergivennlige, andre ikke, men det vet du kanskje? De som ikke røyter er det mer pelsstell på. Jack russel terrier kan være ganske krevende og er ihvertfall veldig aktive hunder. Jeg har en dansk/svensk gårdshund som er noe mildere, men også litt for aktiv for meg når jeg er på det nivået jeg er nå.

Men om hunden til daglig får lite tur så kan man ikke regne med at den kan gå lange fjelturer plutselig noen helger i løpet av året. Noen rolige dager iblant går greit, men hunder trenger som oss mennesker noenlunde regelmessig mosjon. Men noen rolige dager tåler de fleste. Jeg har selv ME, og mannen min tar hundene på en lengre tur i skogen 1-2 ganger i uka. Jeg tar dem med på trening, trener hodearbeid inne, og går kortere turer (en sjelden gang lengre når jeg er i form). Det fungerer fint, og begge våre er gjerne med på fjellturer, men har nok ikke kapasitet til mer enn et par mil uten mer trening på regelmessig basis.

Med tanke på barn så ville jeg faktisk valgt bort de minste alternativene. Barn i den alderen kan være litt uforsiktige og det kan fort gå ut over hunden. Mittelspitz kan kanskje også være noe?

Takk for innspill?. Ja, jeg har prøvd å si at en pomeranian klarer nok like mye som mange andre. Her blir det samboeren som tar seg av de lengre turene i uka. Tror nok vi hadde fått det litt som dere i fordeling:). 

Skrevet
49 minutter siden, Pringlen skrev:

Av de på lista di, ville jeg sett mer på jack, cairn og norfolk. Bikkjer som er med på det meste, og som pga sin strihårete pels kan regnes som allergivennlige (men møt noen først, ikke alle tåler strihårshunder heller)

red: har dere vurdert dvergschnauzer forresten?

Takk for innspill. Dvergschnauzer har vi ikke sett på, så den skal leses om:).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...