Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Ja så det at han valgte å avlive. For mange så blir det den eneste valget. Det skulle jo koste 36000 + vetrinær regning for karantene og den måtte forskuddsbetale. Så viktig at alle papirer er i orden

Skrevet

Huff, ja. Jeg var i østfold i forrige uke og tenkte litt på impuls at jeg skulle stikke over grensa og handle litt, jeg var ikke så langt unna. Så kom jeg på at hundene var baki. Riktignok med alt av papirer siden det ligger i bilen til vanlig, men ingen ormekur, så da ble det ikke noe smågodt den dagen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan nesten vedde på at det er noe de ikke har forklart i denne saken, og det er at hunden neppe var ID-merket så "eier" kunne ikke dokumentere at den var norsk. For hvis den var norsk opprinnelig ville den vært ID-merket, et pass skulle man kunne fått utstedt hos nærmeste veterinær og ormekur kunne blitt gitt (og så måtte hund vente i 24 timer før den kunne reise inn i Norge lovlig). Hvis den var renraset og registrert kunne man dokumentert ID-merkingen via NKK eller Dyreidentitet sammen med eierforhold.

Jeg er sikker på at dersom "vi" skulle kommet med hundene våre på grensen og et pass manglet - så vil det ikke være 1. forslag å sette den i karantene eller avlive. Man ville fått sjangsen til å fremskaffe den riktige dokumentasjon. Men dersom man vet at man ikke kan det - javel, da er jo avliving det enkleste og billigste.

Tollere er mennesker de også og neppe gleder seg over å få avlive familiehunder og den dårlige pressen slikt gir. Hundeeiere er også bare mennesker, og vi alle kan feile, miste bort ting, glemme, etc - men såfremt man kan rekonstruere og fremskaffe dokumentasjonen som trengs, så tviler jeg på at tollerne har det minste ønske om å avlive en uskyldig hund hvis de ikke må.

Susanne

  • Like 20
Skrevet

Synes absolutt det er noe som skurrer her, den grensa der er ikke et sted man drar "en svipptur" eller på impuls, sammenlignet med en del av overgangene til Finland her i nord der man "plutselig" er i Finland uten at man nødvendigvis tenker så mye over det. Kjører du over til Sverige ved den overgangen der vet du utmerket godt hva du gjør.

  • Like 3
Skrevet

Enig med dem som sier at det er noe som skurrer her og at vi nok neppe har hørt hele historien.

Samtidig gjør det meg trist å tenke på at vi ikke er kommet lengre når det gjelder dyrs rettigheter at det i det hele tatt er lov å avlive en formodentlig frisk, problemfri hund pga eiers feil. Muligens urealistisk å løse det på noen annen måte, men det gjør meg i alle fall trist.

Skrevet

120 dager er det man bruker når man har Rabies i tankene. Som oftest når man leser om slike saker så er det jo ofte "bare" retur til Sverige til man får tatt ormetabletten som gjelder. Så her virker det jo som om de ikke har hatt papirer eller bevis på noe i det hele tatt.

Skrevet

De fleste av oss er jo ganske opptatt av å ivareta våre hunders helse og dette sees tydelig på diskusjoner som omhandler import av gatehunder fra sydligere land. Hvis "eier" av denne hunden ikke har/kan fremvise noen som helst papirer på hundens opprinnelse, helsestatus eller identifikasjon, så blir det jo akkurat det samme som med disse sammentapede valpene som smugles inn fra div. østblokkland. Her får også bilføreren sjangs til å ta de med tilbake, karantene eller avliving. Trist - men hva skal man gjøre?

Det er egentlig veldig enkle regler - i alle fall om man snakker mellom Norge og Sverige. Ja, det koster noen kroner, men likefullt ikke noen enorm sum i forhold til alle de tusenlappene man bruker på hunden gjennom dens liv. Passet, id-merkingen er en èngangsutgift når valpen er ung, og så er det bare ormekur(er) til noen få hundrelapper nå og da - vips kan hunden være med på hvor mange Harry-handlinger man gidder.

:-)
Susanne

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...