Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Ja så det at han valgte å avlive. For mange så blir det den eneste valget. Det skulle jo koste 36000 + vetrinær regning for karantene og den måtte forskuddsbetale. Så viktig at alle papirer er i orden

Skrevet

Huff, ja. Jeg var i østfold i forrige uke og tenkte litt på impuls at jeg skulle stikke over grensa og handle litt, jeg var ikke så langt unna. Så kom jeg på at hundene var baki. Riktignok med alt av papirer siden det ligger i bilen til vanlig, men ingen ormekur, så da ble det ikke noe smågodt den dagen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan nesten vedde på at det er noe de ikke har forklart i denne saken, og det er at hunden neppe var ID-merket så "eier" kunne ikke dokumentere at den var norsk. For hvis den var norsk opprinnelig ville den vært ID-merket, et pass skulle man kunne fått utstedt hos nærmeste veterinær og ormekur kunne blitt gitt (og så måtte hund vente i 24 timer før den kunne reise inn i Norge lovlig). Hvis den var renraset og registrert kunne man dokumentert ID-merkingen via NKK eller Dyreidentitet sammen med eierforhold.

Jeg er sikker på at dersom "vi" skulle kommet med hundene våre på grensen og et pass manglet - så vil det ikke være 1. forslag å sette den i karantene eller avlive. Man ville fått sjangsen til å fremskaffe den riktige dokumentasjon. Men dersom man vet at man ikke kan det - javel, da er jo avliving det enkleste og billigste.

Tollere er mennesker de også og neppe gleder seg over å få avlive familiehunder og den dårlige pressen slikt gir. Hundeeiere er også bare mennesker, og vi alle kan feile, miste bort ting, glemme, etc - men såfremt man kan rekonstruere og fremskaffe dokumentasjonen som trengs, så tviler jeg på at tollerne har det minste ønske om å avlive en uskyldig hund hvis de ikke må.

Susanne

  • Like 20
Skrevet

Synes absolutt det er noe som skurrer her, den grensa der er ikke et sted man drar "en svipptur" eller på impuls, sammenlignet med en del av overgangene til Finland her i nord der man "plutselig" er i Finland uten at man nødvendigvis tenker så mye over det. Kjører du over til Sverige ved den overgangen der vet du utmerket godt hva du gjør.

  • Like 3
Skrevet

Enig med dem som sier at det er noe som skurrer her og at vi nok neppe har hørt hele historien.

Samtidig gjør det meg trist å tenke på at vi ikke er kommet lengre når det gjelder dyrs rettigheter at det i det hele tatt er lov å avlive en formodentlig frisk, problemfri hund pga eiers feil. Muligens urealistisk å løse det på noen annen måte, men det gjør meg i alle fall trist.

Skrevet

120 dager er det man bruker når man har Rabies i tankene. Som oftest når man leser om slike saker så er det jo ofte "bare" retur til Sverige til man får tatt ormetabletten som gjelder. Så her virker det jo som om de ikke har hatt papirer eller bevis på noe i det hele tatt.

Skrevet

De fleste av oss er jo ganske opptatt av å ivareta våre hunders helse og dette sees tydelig på diskusjoner som omhandler import av gatehunder fra sydligere land. Hvis "eier" av denne hunden ikke har/kan fremvise noen som helst papirer på hundens opprinnelse, helsestatus eller identifikasjon, så blir det jo akkurat det samme som med disse sammentapede valpene som smugles inn fra div. østblokkland. Her får også bilføreren sjangs til å ta de med tilbake, karantene eller avliving. Trist - men hva skal man gjøre?

Det er egentlig veldig enkle regler - i alle fall om man snakker mellom Norge og Sverige. Ja, det koster noen kroner, men likefullt ikke noen enorm sum i forhold til alle de tusenlappene man bruker på hunden gjennom dens liv. Passet, id-merkingen er en èngangsutgift når valpen er ung, og så er det bare ormekur(er) til noen få hundrelapper nå og da - vips kan hunden være med på hvor mange Harry-handlinger man gidder.

:-)
Susanne

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...