Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur eller ikke bur?


Catgirl
 Share

Recommended Posts

Virker som det er stor kontrast i meninger mellom burbrukere og ikke-burbrukere. Kan forstå at det reageres med at hunder er i bur en helt arbeidsdag, men om hunden må være alene korte perioder i blant - hvordan løser dere det?  Hvordan trener dere alene hjemme-trening uten bur? 

Vi skal begynne med alene hjemme-trening, men er usikker på hvordan vi skal gjøre det uten bur. Noen sier vi må gjøre hunden vant med buret tidlig, venne han til å være alene i det litt og litt, mens andre sier at bur ikke er greit. - Hunden vil aldri være alene en hel arbeidsdag, da det bor folk i husstanden som ikke jobber utenfor hjemmet. Men at han må være alene hjemme en halvtime time eller to - en og annen gang, er ikke til å unngå. Tips?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Catgirl said:

Virker som det er stor kontrast i meninger mellom burbrukere og ikke-burbrukere. Kan forstå at det reageres med at hunder er i bur en helt arbeidsdag, men om hunden må være alene korte perioder i blant - hvordan løser dere det?  Hvordan trener dere alene hjemme-trening uten bur? 


 

Uthevet: Har hunden løs?

Han jeg har nå var EKSTREMT ødeleggende som ung (ikke unormalt for rasen akkurat). Prøvde først uten bur, og rasert hus. Hunden var filmet så han var ikke redd, bare kjedet seg. Han lå da i bur når han var alene hjemme (hadde han mest med på jobb, og jobbet 50%.) så det var ikke mye han var alene. Sakte men sikkert etter han fylte 1.5 år, og hadde roet seg generelt var han alene korte perioder hjemme  uten bur når jeg dro på butikken osv. Nå er han 3 og er alene hjemme vanlige arbeidsdager, de dagene han ikke kan være med på jobb uten problem. Han er også alene på kontoret og hvor som helst ellers uten å røre noen ting. 

Poenget er, ikke bruk bur med mindre det er nødvendig. Det er ikke vits å begynne å bruke det om hunden ikke er destruktiv. Litt svinn må man regne med (med min var det snakk om mye mer enn litt svinn). Jeg har hatt hunder som aldri har ligget i bur når de er alene også, det har aldri vært nødvendig. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme alene-trening starter i hjemmet (og jeg ser at den setningen virker teit) - om valpen vender seg til at dere forsvinner av og til uten at verden raser sammen, så er det en god start. 

Sørg først og fremst for at heimen er valpesikret, og begynn med de små tingene - gå på badet for dusj, spa og sminke uten at valpen er med. Hent posten og gå ut med søpla uten at valpen er med. Rydd i klesskapet uten at valpen er på soverommet. Klipp gresset uten at valpen er med ut.

Det er mange småting en kan gjøre for å gi valpen erfaring med at noen ganger blir de tobeinte borte, men de kommer igjen. Gi den noe godt å tygge på når du går, så den blir mer opptatt av griseøret/frolicen enn at den blir alene, pluss at det bygger positive assosiasjoner. 

Stikk på butikken, besøk naboen en halvtime, også videre - lag deg ærender om det er vanskelig å finne autentiske ærender av passende varighet for å gi en gradvis økning.

Det blir ikke lettere for en valp å håndtere at den er hjemme alene selv om den sitter i et bur - det reduserer dens radius og destruksjonspotensiale - men om den er redd eller lei seg eller kjeder seg når den er alene hjemme, så opplever den nøyaktig det samme i buret, bare på færre kvadrat. Å sette den i bur for å lære den å være hjemme alene hjelper kanskje deg, men valpen lærer ingenting av det - i verste fall får du en valp som hater buret fordi den forbinder det med å være hjemme alene uten å være komfortabel med det.

Jeg ville heller investert i en babymonitor med lang radius for å høre hvordan valpen har det de første gangene du går fra den. Og sørg for at valpen som skal være hjemme alene er godt luftet, gjerne litt sliten, at det er valpesikret, og gi den heller ting den kan få leke og ødelegge om den har mye kreativitet og energi til overs - det er bedre at du velger hvilke aviser den kan få lage konfetti av, enn å komme hjem til fotoalbum dratt ut av bokhylla.

Mine to - som er cirka to og seks år - får fremdeles en eller annen form for godteri når jeg drar fra dem. De løper inn på stua, hvor de er når de er hjemme alene, sitter pent mens jeg lukker grinda, og småsikler i påvente av godteriet de får - godteri de har spist og svelget innen jeg har låst utgangsdøra, men gleden og forventningen er der okke som.

Jeg har tro på - og god erfaring med - de små avstikkerne i hverdagen. Framfor å ta med valpen overalt, så må den vente mens jeg er på badet, jeg henter posten uten valpen (og tar heller en luftetur først, så jeg vet valpen ikke må på do), også videre. Gå ut og sitt på trappa i åtte minutter bare fordi. Sørg for at dere av og til må dra fra valpen, gjør det til en positiv opplevelse - men rolig, ikke lag noe drama av det, og ikke trøst valpen når dere kommer tilbake, oppfør dere som normalt og hils rolig på valpen.

Det forutsetter selvfølgelig at valpen er husvarm og har hatt mulighet til å slå seg til ro i sitt nye hjem. 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kaja skrev:

Uthevet: Har hunden løs?

Han jeg har nå var EKSTREMT ødeleggende som ung (ikke unormalt for rasen akkurat). Prøvde først uten bur, og rasert hus. Hunden var filmet så han var ikke redd, bare kjedet seg. Han lå da i bur når han var alene hjemme (hadde han mest med på jobb, og jobbet 50%.) så det var ikke mye han var alene. Sakte men sikkert etter han fylte 1.5 år, og hadde roet seg generelt var han alene korte perioder hjemme  uten bur når jeg dro på butikken osv. Nå er han 3 og er alene hjemme vanlige arbeidsdager, de dagene han ikke kan være med på jobb uten problem. Han er også alene på kontoret og hvor som helst ellers uten å røre noen ting. 

Poenget er, ikke bruk bur med mindre det er nødvendig. Det er ikke vits å begynne å bruke det om hunden ikke er destruktiv. Litt svinn må man regne med (med min var det snakk om mye mer enn litt svinn). Jeg har hatt hunder som aldri har ligget i bur når de er alene også, det har aldri vært nødvendig. 

 

Spot on, reflektert og balansert. Akkurat sånn vi hadde det her! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, SFX skrev:

Hjemme alene-trening starter i hjemmet (og jeg ser at den setningen virker teit) - om valpen vender seg til at dere forsvinner av og til uten at verden raser sammen, så er det en god start. 

Sørg først og fremst for at heimen er valpesikret, og begynn med de små tingene - gå på badet for dusj, spa og sminke uten at valpen er med. Hent posten og gå ut med søpla uten at valpen er med. Rydd i klesskapet uten at valpen er på soverommet. Klipp gresset uten at valpen er med ut.

Det er mange småting en kan gjøre for å gi valpen erfaring med at noen ganger blir de tobeinte borte, men de kommer igjen. Gi den noe godt å tygge på når du går, så den blir mer opptatt av griseøret/frolicen enn at den blir alene, pluss at det bygger positive assosiasjoner. 

Stikk på butikken, besøk naboen en halvtime, også videre - lag deg ærender om det er vanskelig å finne autentiske ærender av passende varighet for å gi en gradvis økning.

Det blir ikke lettere for en valp å håndtere at den er hjemme alene selv om den sitter i et bur - det reduserer dens radius og destruksjonspotensiale - men om den er redd eller lei seg eller kjeder seg når den er alene hjemme, så opplever den nøyaktig det samme i buret, bare på færre kvadrat. Å sette den i bur for å lære den å være hjemme alene hjelper kanskje deg, men valpen lærer ingenting av det - i verste fall får du en valp som hater buret fordi den forbinder det med å være hjemme alene uten å være komfortabel med det.

Jeg ville heller investert i en babymonitor med lang radius for å høre hvordan valpen har det de første gangene du går fra den. Og sørg for at valpen som skal være hjemme alene er godt luftet, gjerne litt sliten, at det er valpesikret, og gi den heller ting den kan få leke og ødelegge om den har mye kreativitet og energi til overs - det er bedre at du velger hvilke aviser den kan få lage konfetti av, enn å komme hjem til fotoalbum dratt ut av bokhylla.

Mine to - som er cirka to og seks år - får fremdeles en eller annen form for godteri når jeg drar fra dem. De løper inn på stua, hvor de er når de er hjemme alene, sitter pent mens jeg lukker grinda, og småsikler i påvente av godteriet de får - godteri de har spist og svelget innen jeg har låst utgangsdøra, men gleden og forventningen er der okke som.

Jeg har tro på - og god erfaring med - de små avstikkerne i hverdagen. Framfor å ta med valpen overalt, så må den vente mens jeg er på badet, jeg henter posten uten valpen (og tar heller en luftetur først, så jeg vet valpen ikke må på do), også videre. Gå ut og sitt på trappa i åtte minutter bare fordi. Sørg for at dere av og til må dra fra valpen, gjør det til en positiv opplevelse - men rolig, ikke lag noe drama av det, og ikke trøst valpen når dere kommer tilbake, oppfør dere som normalt og hils rolig på valpen.

Det forutsetter selvfølgelig at valpen er husvarm og har hatt mulighet til å slå seg til ro i sitt nye hjem. 

Hørtes ut som en veldig god idé med tilvenning innenfra husets fire vegger.:D

Vi har hatt valpen i en uke og han har vært med i bilen hver gang jeg har hatt ærender, men nå har jeg "turt" dra på butikken 2 ganger mens han lå å sov. Følte ikke for å legge han i buret siden han sov så godt og han aldri har sovet i buret. Når jeg kom hjem kom han i mot meg å hilset begge gangene, men aner ikke om han har vært våken lenge eller våknet av ytterdøren... Må sette på filming neste gang... ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Catgirl skrev:

Hørtes ut som en veldig god idé med tilvenning innenfra husets fire vegger.:D

Vi har hatt valpen i en uke og han har vært med i bilen hver gang jeg har hatt ærender, men nå har jeg "turt" dra på butikken 2 ganger mens han lå å sov. Følte ikke for å legge han i buret siden han sov så godt og han aldri har sovet i buret. Når jeg kom hjem kom han i mot meg å hilset begge gangene, men aner ikke om han har vært våken lenge eller våknet av ytterdøren... Må sette på filming neste gang... ;)

 

Jeg tenker at du ser det jo litt på hunden også - hvordan den har hatt det hjemme. Om den er stressa å oppjaget når du kommer, om den har ødelagt ting, eller om den virker som den akkurat har våknet fra duppen sin. :P Men er en god ide og filme, for å faktisk se hvordan den takler det. :)

Med min siste valp var hun løs i huset på små ærender, slik som hente posten, klippe plena, i dusjen osv. Men hun begynte og bli litt vell destruktiv når vi var lengre borte, så da lå hun i et stort bur, der hun hadde forskjellige underlag, vann og en fylt kong. Gradvis fikk hun være lengre alene (med en fylt kong) med hele huset til disposisjon. Tror buret ble pakket bort når hun var mellom 7-8 måneder, eller noe i den duren. Vi hadde noen små uhell med ødeleggelser etter at buret ble pakket bort, men det overlevde vi :P. Hun har hele tiden vært trygg på å være hjemme alene - og ingen aversjon mot noe slags bur den dag idag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 11 uker nå og er godt i gang med hjemme alene treningen. Jeg hadde 2 uker ferie når jeg hentet henne og god hjelp av min søster 3 uken - men nå er jeg on my own. En valp kjenner ikke sine egne begrensninger og en whippetvalp er ekstremt spretten så jeg har ikke turt å "bare ha henne løs" da hun kan virkelig skade seg. Jeg har pr nå ikke samvittighet til å ha henne i bur heller da hun ikke klarer å holde seg en hel arbeidsdag. Da er det bedre at hun tisser i et hjørne og at jeg tørker opp når jeg kommer hjem enn at hun må ligge på teppet dekket i tiss. 

 

Jeg har henne løs på soverommet med kompostbinger fra biltema foran sengen slik at hun ikke skal hoppe opp der og dermed skade seg ned igjen. Så har jeg gamlemor Twiggy i bur i samme rommet som selskap. Hun er nå alene en hel arbeidsdag der hun gir litt lyd fra seg innimellom , men progresjonen har vært enorm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løs på begrenset, valpesikkert område [emoji4] Evt valpegrind som er stor nok til at den kan bevege seg.

Brukte bur (ca 120x80, så romslig plass) en periode på Koda, siden han gikk løs på møbler, listverk, dørhåndtak osv. Buret ble da brukt i sammenheng med trening, og ble fjernet igjen så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...