Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Virker som det er stor kontrast i meninger mellom burbrukere og ikke-burbrukere. Kan forstå at det reageres med at hunder er i bur en helt arbeidsdag, men om hunden må være alene korte perioder i blant - hvordan løser dere det?  Hvordan trener dere alene hjemme-trening uten bur? 

Vi skal begynne med alene hjemme-trening, men er usikker på hvordan vi skal gjøre det uten bur. Noen sier vi må gjøre hunden vant med buret tidlig, venne han til å være alene i det litt og litt, mens andre sier at bur ikke er greit. - Hunden vil aldri være alene en hel arbeidsdag, da det bor folk i husstanden som ikke jobber utenfor hjemmet. Men at han må være alene hjemme en halvtime time eller to - en og annen gang, er ikke til å unngå. Tips?

 

Skrevet

Man rydder bort det man ikke vil valpen skal spise på, begrenser plassen, og sørger for at den har noe å pusle med. Det kan også være lurt å begynne treningen når valpen er sliten og trøtt. Gi den en seng eller et teppe som er plassen dens.

  • Like 5
Skrevet
Just now, Catgirl said:

Virker som det er stor kontrast i meninger mellom burbrukere og ikke-burbrukere. Kan forstå at det reageres med at hunder er i bur en helt arbeidsdag, men om hunden må være alene korte perioder i blant - hvordan løser dere det?  Hvordan trener dere alene hjemme-trening uten bur? 


 

Uthevet: Har hunden løs?

Han jeg har nå var EKSTREMT ødeleggende som ung (ikke unormalt for rasen akkurat). Prøvde først uten bur, og rasert hus. Hunden var filmet så han var ikke redd, bare kjedet seg. Han lå da i bur når han var alene hjemme (hadde han mest med på jobb, og jobbet 50%.) så det var ikke mye han var alene. Sakte men sikkert etter han fylte 1.5 år, og hadde roet seg generelt var han alene korte perioder hjemme  uten bur når jeg dro på butikken osv. Nå er han 3 og er alene hjemme vanlige arbeidsdager, de dagene han ikke kan være med på jobb uten problem. Han er også alene på kontoret og hvor som helst ellers uten å røre noen ting. 

Poenget er, ikke bruk bur med mindre det er nødvendig. Det er ikke vits å begynne å bruke det om hunden ikke er destruktiv. Litt svinn må man regne med (med min var det snakk om mye mer enn litt svinn). Jeg har hatt hunder som aldri har ligget i bur når de er alene også, det har aldri vært nødvendig. 

 

  • Like 4
Skrevet

Hjemme alene-trening starter i hjemmet (og jeg ser at den setningen virker teit) - om valpen vender seg til at dere forsvinner av og til uten at verden raser sammen, så er det en god start. 

Sørg først og fremst for at heimen er valpesikret, og begynn med de små tingene - gå på badet for dusj, spa og sminke uten at valpen er med. Hent posten og gå ut med søpla uten at valpen er med. Rydd i klesskapet uten at valpen er på soverommet. Klipp gresset uten at valpen er med ut.

Det er mange småting en kan gjøre for å gi valpen erfaring med at noen ganger blir de tobeinte borte, men de kommer igjen. Gi den noe godt å tygge på når du går, så den blir mer opptatt av griseøret/frolicen enn at den blir alene, pluss at det bygger positive assosiasjoner. 

Stikk på butikken, besøk naboen en halvtime, også videre - lag deg ærender om det er vanskelig å finne autentiske ærender av passende varighet for å gi en gradvis økning.

Det blir ikke lettere for en valp å håndtere at den er hjemme alene selv om den sitter i et bur - det reduserer dens radius og destruksjonspotensiale - men om den er redd eller lei seg eller kjeder seg når den er alene hjemme, så opplever den nøyaktig det samme i buret, bare på færre kvadrat. Å sette den i bur for å lære den å være hjemme alene hjelper kanskje deg, men valpen lærer ingenting av det - i verste fall får du en valp som hater buret fordi den forbinder det med å være hjemme alene uten å være komfortabel med det.

Jeg ville heller investert i en babymonitor med lang radius for å høre hvordan valpen har det de første gangene du går fra den. Og sørg for at valpen som skal være hjemme alene er godt luftet, gjerne litt sliten, at det er valpesikret, og gi den heller ting den kan få leke og ødelegge om den har mye kreativitet og energi til overs - det er bedre at du velger hvilke aviser den kan få lage konfetti av, enn å komme hjem til fotoalbum dratt ut av bokhylla.

Mine to - som er cirka to og seks år - får fremdeles en eller annen form for godteri når jeg drar fra dem. De løper inn på stua, hvor de er når de er hjemme alene, sitter pent mens jeg lukker grinda, og småsikler i påvente av godteriet de får - godteri de har spist og svelget innen jeg har låst utgangsdøra, men gleden og forventningen er der okke som.

Jeg har tro på - og god erfaring med - de små avstikkerne i hverdagen. Framfor å ta med valpen overalt, så må den vente mens jeg er på badet, jeg henter posten uten valpen (og tar heller en luftetur først, så jeg vet valpen ikke må på do), også videre. Gå ut og sitt på trappa i åtte minutter bare fordi. Sørg for at dere av og til må dra fra valpen, gjør det til en positiv opplevelse - men rolig, ikke lag noe drama av det, og ikke trøst valpen når dere kommer tilbake, oppfør dere som normalt og hils rolig på valpen.

Det forutsetter selvfølgelig at valpen er husvarm og har hatt mulighet til å slå seg til ro i sitt nye hjem. 

  • Like 14
Skrevet
1 time siden, Kaja skrev:

Uthevet: Har hunden løs?

Han jeg har nå var EKSTREMT ødeleggende som ung (ikke unormalt for rasen akkurat). Prøvde først uten bur, og rasert hus. Hunden var filmet så han var ikke redd, bare kjedet seg. Han lå da i bur når han var alene hjemme (hadde han mest med på jobb, og jobbet 50%.) så det var ikke mye han var alene. Sakte men sikkert etter han fylte 1.5 år, og hadde roet seg generelt var han alene korte perioder hjemme  uten bur når jeg dro på butikken osv. Nå er han 3 og er alene hjemme vanlige arbeidsdager, de dagene han ikke kan være med på jobb uten problem. Han er også alene på kontoret og hvor som helst ellers uten å røre noen ting. 

Poenget er, ikke bruk bur med mindre det er nødvendig. Det er ikke vits å begynne å bruke det om hunden ikke er destruktiv. Litt svinn må man regne med (med min var det snakk om mye mer enn litt svinn). Jeg har hatt hunder som aldri har ligget i bur når de er alene også, det har aldri vært nødvendig. 

 

Spot on, reflektert og balansert. Akkurat sånn vi hadde det her! ?

Skrevet
12 minutter siden, SFX skrev:

Hjemme alene-trening starter i hjemmet (og jeg ser at den setningen virker teit) - om valpen vender seg til at dere forsvinner av og til uten at verden raser sammen, så er det en god start. 

Sørg først og fremst for at heimen er valpesikret, og begynn med de små tingene - gå på badet for dusj, spa og sminke uten at valpen er med. Hent posten og gå ut med søpla uten at valpen er med. Rydd i klesskapet uten at valpen er på soverommet. Klipp gresset uten at valpen er med ut.

Det er mange småting en kan gjøre for å gi valpen erfaring med at noen ganger blir de tobeinte borte, men de kommer igjen. Gi den noe godt å tygge på når du går, så den blir mer opptatt av griseøret/frolicen enn at den blir alene, pluss at det bygger positive assosiasjoner. 

Stikk på butikken, besøk naboen en halvtime, også videre - lag deg ærender om det er vanskelig å finne autentiske ærender av passende varighet for å gi en gradvis økning.

Det blir ikke lettere for en valp å håndtere at den er hjemme alene selv om den sitter i et bur - det reduserer dens radius og destruksjonspotensiale - men om den er redd eller lei seg eller kjeder seg når den er alene hjemme, så opplever den nøyaktig det samme i buret, bare på færre kvadrat. Å sette den i bur for å lære den å være hjemme alene hjelper kanskje deg, men valpen lærer ingenting av det - i verste fall får du en valp som hater buret fordi den forbinder det med å være hjemme alene uten å være komfortabel med det.

Jeg ville heller investert i en babymonitor med lang radius for å høre hvordan valpen har det de første gangene du går fra den. Og sørg for at valpen som skal være hjemme alene er godt luftet, gjerne litt sliten, at det er valpesikret, og gi den heller ting den kan få leke og ødelegge om den har mye kreativitet og energi til overs - det er bedre at du velger hvilke aviser den kan få lage konfetti av, enn å komme hjem til fotoalbum dratt ut av bokhylla.

Mine to - som er cirka to og seks år - får fremdeles en eller annen form for godteri når jeg drar fra dem. De løper inn på stua, hvor de er når de er hjemme alene, sitter pent mens jeg lukker grinda, og småsikler i påvente av godteriet de får - godteri de har spist og svelget innen jeg har låst utgangsdøra, men gleden og forventningen er der okke som.

Jeg har tro på - og god erfaring med - de små avstikkerne i hverdagen. Framfor å ta med valpen overalt, så må den vente mens jeg er på badet, jeg henter posten uten valpen (og tar heller en luftetur først, så jeg vet valpen ikke må på do), også videre. Gå ut og sitt på trappa i åtte minutter bare fordi. Sørg for at dere av og til må dra fra valpen, gjør det til en positiv opplevelse - men rolig, ikke lag noe drama av det, og ikke trøst valpen når dere kommer tilbake, oppfør dere som normalt og hils rolig på valpen.

Det forutsetter selvfølgelig at valpen er husvarm og har hatt mulighet til å slå seg til ro i sitt nye hjem. 

Hørtes ut som en veldig god idé med tilvenning innenfra husets fire vegger.:D

Vi har hatt valpen i en uke og han har vært med i bilen hver gang jeg har hatt ærender, men nå har jeg "turt" dra på butikken 2 ganger mens han lå å sov. Følte ikke for å legge han i buret siden han sov så godt og han aldri har sovet i buret. Når jeg kom hjem kom han i mot meg å hilset begge gangene, men aner ikke om han har vært våken lenge eller våknet av ytterdøren... Må sette på filming neste gang... ;)

 

Skrevet
2 timer siden, Catgirl skrev:

Hørtes ut som en veldig god idé med tilvenning innenfra husets fire vegger.:D

Vi har hatt valpen i en uke og han har vært med i bilen hver gang jeg har hatt ærender, men nå har jeg "turt" dra på butikken 2 ganger mens han lå å sov. Følte ikke for å legge han i buret siden han sov så godt og han aldri har sovet i buret. Når jeg kom hjem kom han i mot meg å hilset begge gangene, men aner ikke om han har vært våken lenge eller våknet av ytterdøren... Må sette på filming neste gang... ;)

 

Jeg tenker at du ser det jo litt på hunden også - hvordan den har hatt det hjemme. Om den er stressa å oppjaget når du kommer, om den har ødelagt ting, eller om den virker som den akkurat har våknet fra duppen sin. :P Men er en god ide og filme, for å faktisk se hvordan den takler det. :)

Med min siste valp var hun løs i huset på små ærender, slik som hente posten, klippe plena, i dusjen osv. Men hun begynte og bli litt vell destruktiv når vi var lengre borte, så da lå hun i et stort bur, der hun hadde forskjellige underlag, vann og en fylt kong. Gradvis fikk hun være lengre alene (med en fylt kong) med hele huset til disposisjon. Tror buret ble pakket bort når hun var mellom 7-8 måneder, eller noe i den duren. Vi hadde noen små uhell med ødeleggelser etter at buret ble pakket bort, men det overlevde vi :P. Hun har hele tiden vært trygg på å være hjemme alene - og ingen aversjon mot noe slags bur den dag idag. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en valp på 11 uker nå og er godt i gang med hjemme alene treningen. Jeg hadde 2 uker ferie når jeg hentet henne og god hjelp av min søster 3 uken - men nå er jeg on my own. En valp kjenner ikke sine egne begrensninger og en whippetvalp er ekstremt spretten så jeg har ikke turt å "bare ha henne løs" da hun kan virkelig skade seg. Jeg har pr nå ikke samvittighet til å ha henne i bur heller da hun ikke klarer å holde seg en hel arbeidsdag. Da er det bedre at hun tisser i et hjørne og at jeg tørker opp når jeg kommer hjem enn at hun må ligge på teppet dekket i tiss. 

 

Jeg har henne løs på soverommet med kompostbinger fra biltema foran sengen slik at hun ikke skal hoppe opp der og dermed skade seg ned igjen. Så har jeg gamlemor Twiggy i bur i samme rommet som selskap. Hun er nå alene en hel arbeidsdag der hun gir litt lyd fra seg innimellom , men progresjonen har vært enorm :)

Skrevet

Løs på begrenset, valpesikkert område [emoji4] Evt valpegrind som er stor nok til at den kan bevege seg.

Brukte bur (ca 120x80, så romslig plass) en periode på Koda, siden han gikk løs på møbler, listverk, dørhåndtak osv. Buret ble da brukt i sammenheng med trening, og ble fjernet igjen så fort som mulig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...