Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

ok, jeg er barnslig. Skal innrømme det!

Hunden vår, på litt over ett år, har fått en slags grønnlig utflod ut av tissetassen. Er dette forhudskatarr da? Og hva kan vi evt gjøre med det? Rens? hva, hvordan, hvor mye?

Jeg tørker det bort med jevne mellomrom, stortsett ordner han det selv og det ligger bare som en liten durt ytterst på hodet. Renner ikke, slik jeg har lest om på nett.

Han er en samojed, så det er mye pels i området og derfor har jeg tørket litt selv. Han virker ikke plaga av det heller.

Skal til dyrlegen om et par dager for å få ormekur, så skal ta det opp da, men tenkte bare å høre om noen her visste litt om hva det kan være og hva vi kan gjøre med det :)

Skrevet

Høres ut som forhudskatarr ja. Veldig vanlig, og ikke noe jeg ville gjort noe med, egentlig. Prøvde skylling på første hannhunden jeg hadde, men det hjalp ikke, så da lot jeg det bare være ettersom det hverken plaget meg eller hunden. :) 

Skrevet

Okei:) Han har vel hatt det nå i et par ukers tid. Vil det gå bort av seg selv? Eller skal det være sånn (nå tenker jeg på selve utfloden og ikke fargen).

Mannlig anatomi er jeg litt usikker på kjenner jeg:p

Skrevet
30 minutes ago, Kenzo said:

Okei:) Han har vel hatt det nå i et par ukers tid. Vil det gå bort av seg selv? Eller skal det være sånn (nå tenker jeg på selve utfloden og ikke fargen).

Mannlig anatomi er jeg litt usikker på kjenner jeg:p

Du kan prøve å skylle med saltvann 2 ganger for dagen i en ukes tid. Da pleier det å forsvinne. Kok opp en liter vann og 9 gram salt. Avkjøles før du brukes det på hunden. Stikk innom apotek og kjøp engangssprøyter til skyllingen. Siden du skal til veterinær hadde eg bedt h*n vise deg hvordan det skal gjøres. 

Ellers er det ikke sikkert du blir kvitt det. Har en "kroniker" her, han skylles 1-2 ggr i uken for å unngå at han drypper overalt. Eneste som hjelper på han er behandling med antibiotikasalve. Men når det bare holder det tørt en uke eller to er det ikke verdt styret med behandlingen. 

Skrevet
Akkurat nå, Ingidano skrev:

Du kan prøve å skylle med saltvann 2 ganger for dagen i en ukes tid. Da pleier det å forsvinne. Kok opp en liter vann og 9 gram salt. Avkjøles før du brukes det på hunden. Stikk innom apotek og kjøp engangssprøyter til skyllingen. Siden du skal til veterinær hadde eg bedt h*n vise deg hvordan det skal gjøres. 

Ellers er det ikke sikkert du blir kvitt det. Har en "kroniker" her, han skylles 1-2 ggr i uken for å unngå at han drypper overalt. Eneste som hjelper på han er behandling med antibiotikasalve. Men når det bare holder det tørt en uke eller to er det ikke verdt styret med behandlingen. 

Siden du har en kroniker spør jeg litt mer... 

har også en hannhund som gugger litt, jeg skyller med forhudsrens men det blir aldri helt borte. Han slikker seg ganske mye, så jeg tenker han sannsynligvis opprettholder problemet selv? Burde jeg bruke krage på ham en stund (flere dager) og fortsette å skylle men ikke la ham komme til og slikke seg? Ingenting som drypper, men gulaktig tjukk gugge jeg kan tørke bort.

Skrevet
Just now, Pixie said:

Siden du har en kroniker spør jeg litt mer... 

har også en hannhund som gugger litt, jeg skyller med forhudsrens men det blir aldri helt borte. Han slikker seg ganske mye, så jeg tenker han sannsynligvis opprettholder problemet selv? Burde jeg bruke krage på ham en stund (flere dager) og fortsette å skylle men ikke la ham komme til og slikke seg? Ingenting som drypper, men gulaktig tjukk gugge jeg kan tørke bort.

Min er i grunnen ikke så opptatt av personlig hygiene, så har egentlig trodd det blir for lite vask her. Så vet ikke om det hjelper? Men skader vel ikke med ett forsøk. 

Skrevet
15 minutter siden, Ingidano skrev:

Min er i grunnen ikke så opptatt av personlig hygiene, så har egentlig trodd det blir for lite vask her. Så vet ikke om det hjelper? Men skader vel ikke med ett forsøk. 

Skjønner :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...