Gå til innhold
Hundesonen.no

Må man trekke tenner på valp?


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Guest Yellow

Som regel er det ikke nødvendig, nei. Men oftere nødvendig på miniatyrhunder enn de større. De skal egentlig miste valpetennene av seg selv, men enkelte ganger gjør de altså ikke det og det blir da nødvendig å få de trukket for at de permanente tennene skal få kommet opp, og evt unngå dobbelt tannsett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

De mister dem vanligvis av seg selv, med mindre det er noe spesielt problem.

Okei, hvis de er vokst dobbelt, når burde man sjekke det ut? Altså, når ca burde det trekkes? Har dessverre hørt mange skrekk historier der veterinæren kun er ute etter å tjene penger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Yellow skrev:

Som regel er det ikke nødvendig, nei. Men oftere nødvendig på miniatyrhunder enn de større. De skal egentlig miste valpetennene av seg selv, men enkelte ganger gjør de altså ikke det og det blir da nødvendig å få de trekket for at de permanente tennene skal få kommet opp, og evt unngå dobbelt tannsett. 

Ja, er miniatyrhund det er snakk om :) hvor gamle er de ca når alle valpetennen burde ha falt av seg selv? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de over her skriver, så må man stort sett ikke. Med annet tannen blir knukket f.eks. og det er fare for, eller oppstår, en infeksjon, da bør man trekke den for at den permanente tannen ikke skal potensielt bli skadet. 

Mens noen valper mister ikke tennene selv, og melketennene har ikke falt ut selv om de permanente bryter gjennom. Da ville jeg bedt veterinær ta en kikk, og antagelig bør melketennene trekkes hvis de permanente har kommet langt.  Problemet er som sagt vanligere på miniatyrer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om valpetennene ikke har falt ut når de nye er like lange så trekk dem. Det er jo stort sett hjørnetennene som er problemet. Du kan rugge på den selv, ha drakamp så tenna flakser, og gi tyggeting. 

På lillemor her så brukte jeg faktisk tang og trakk dem selv, men det var fordi de var veldig løse men jeg fikk ikke grep med fingrene fordi de var så små. Ikke noe jeg anbefaler med mindre du er helt trygg på situasjonen dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14 berner sennenhunder har vi ikke måttet trekke en eneste tann, unntatt Even da han var ti år og fikk tannkjøttbetennelse.

Derimot har en slektning som driver med miniatyrhunder sagt at hun regner med å trekke minst en tann på hver valp hun får i hus.

Som Line sier, så er tommelfingerregelen at når ny tann er like langt framme som valpetann, da må en hjelpe til - så har du noe å se etter selv, hvis du er redd for å bli lurt av veterinær. Om du ikke trekker valpetanna, så blir det for dårlig plass for den voksne tanna, og den kan dermed bli feilstilt - i verste fall kan en hjørnetann presses innover så den kan gå opp i og lage gnagsår i hundens gane. Følg med, så går det som regel bra - valpen bør uansett vendes til håndtering og sjekk av både munn og poter, så du kan jo gjøre det til en daglig rutine å sjekke tennene og bittet. 

Tannfellingen pleier å være avsluttet når de er rundt 5 måneder, pluss minus og varierer litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel "vanlig" at de faller ut av seg selv, vær obs på at en del valper svelger tennene sine så du ikke nødvendigvis ser at de at de er ute med mindre du legger merke til hull i tanngarden ;) selv har jeg miniatyrhund, og det stemmer sikkert at denne størrelsen har flere problemer enn de med litt ekstra pondus, men når det er sagt så er det ikke slik at de alltid må trekke tenner! Min var riktignok tidlig ute, men han mistet tennene sine allerede ved 3-4 måneders alder, og innen 6 måneder hadde han fått alle voksentennene uten problemer. De andre valpene i kullet var ikke langt bak. Kjenner flere med denne rasen, de har heller ikke hatt problemer med valpetennene. Så selvfølgelig bør du følge med, men er heller ingen grunn til å ta sorgene på forskudd! Lykke til :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...