Gå til innhold
Hundesonen.no

Twiggy og Tia - Pomeranian og Whippet


Jeampi
 Share

Recommended Posts

Får starte meg en tråd jeg også og presentere min lille flokk :)

 

NUCH Pom-classic queen of shade - Twiggy er en snart 11 år gammel pommefrøken. Fremdeles frisk og rask, men alderen har gjort henne litt stiv og støl. Hun er derfor fast inventar i sekken når jeg går litt lengre turer i fjellet.

 

Brilliant Peral crazy banana - Tia er en snart 8 uker gammel whippetjente som blir hentet om 5 dager. Blir litt mer bilder når hun er kommet i hus 

 

 

IMG_2110.PNG

IMG_2111.PNG

 

IMG_2649.JPG

IMG_2696.PNG

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da har lille Tia vært hos meg i en uke og hun er verdens fineste rumpetroll. Skal sies at det er snart 11 år siden jeg hadde valp sist,  og det merkes :P Alt skal smakes på, det som ikke er lov å tygge på må prøvetygges litt på flere ganger om dagen bare for å teste grensene litt, og det er lopper i blodet :blink:

 

men ser st hun er vokst på bare den ene uken så valpetiden må nytes - for plutselig er den forbi :wub:

IMG_2774.JPG

IMG_2752.JPG

IMG_2790.PNG

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Lille rumpetrollet er begynt å bli voksen, snart 5 mnd gammel :blink:

 

Personlighet har hun hatt fra dag 1! Men har gått fra å være en spinnvill piraya som måtte smake på alt og alle så er det litt lengre avknapper nå.

 

er blitt veldig glad i rasen, ingen bjeffing (etter 14 år med pomeranian er det utrolig uvant) og utrolig mye humor. Jeg ler av henne flere ganger om dagen :P

 

Litt bilder av ymse anledninger:

IMG_3953.JPG

IMG_3861.PNG

IMG_3920.JPG

IMG_3965.JPG

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Vært igjennom den verste uken i mitt liv. Twiggy måtte dessverre gi opp kampen natt til torsdag. Kopi av tekst fra min egen facebookside: 

 

Det har vært et døgn så knust i sorg at man til tider vurderer om det å ha hund er verdt det. Men jeg vet at tiden leger sår, og man sitter tilbake med gode minner. Jeg har alltid tenkt at man må være dyreeier for å skjønne smerten det er å avlive sin beste venn, men så mye kjærlighet jeg har mottatt har virkelig motbevist det, og jeg er evig takknemlig. 

Twiggy sitt lille store hjerte klarte ikke mer, det kom brått på selv om jeg visste at det ikke var på sitt sterkeste.  Det begynte om ettermiddagen og kl 07 morgenen etter ga hun opp kampen på bordet. Etter timer med kamp og diskusjon med vetrinær på hvor mye det er forsvarlig å tyne en gammel kropp,sto jeg ovenfor mitt livs verste valg. Hun tok avgjørelsen for meg og ga slipp. Tilbake sto jeg i sjokk og så tung i sorg at jeg har ikke noe ord for å beskrive det. 

 

Jeg fikk dele nesten 12 år med noe jeg ikke kan beskrive som noe annet enn det vakreste vesenet på jord. Jeg kommer aldri til å få en ny Twiggy - og ikke vil jeg det heller for det finnes ikke. Jeg vet ikke hvor mange mil vi har delt i skog og på fjell, både side om side og med henne i sekken på sine eldre dager. Hun var med meg når jeg flyttet hjemmefra for første gang og på alle opp og nedturer siden. Det ligger mye terapi i den myke pelsen hennes. Hun bare «var der» , alltid. Aldri i bånd, bare diltende etter. Hun hadde gått over glødende kull og kastet seg utfor stup om jeg sto med åpne armer. Og vist en lojalitet ikke et menneske på denne jord er verdig. 

 

Det er ingen mer kosesnorking på teppet under stuebordet, ingen mer gledesdans når jeg står opp om morgenen. Kongler betyr liksom ingenting lengre da hun ikke er der for å hente dem. Bjeffingen kunne jeg tidligere vært for uten, nå skulle jeg gitt alt jeg eier for å høre den igjen. 

 

Det er en ganske ensom sorg, men det er min sorg. Det viser bare det sterke båndet vi hadde som ingen andre kan forstå eller kjenne - og det er slik det skal være. 

 

Hjertet mitt skriker av sorg, og til tider kjennes ut som det ikke tåler mer savn, men min fineste venn i verden er nå fri for smerter. Og det gjør det så utrolig verdt det ❤️

9F1214B0-3612-4573-97F1-F2743692D4B1.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...