Gå til innhold
Hundesonen.no

Tap av muskelmasse


Recommended Posts

Har ei tispe på litt over 2 år. For noen mnd siden merket vi at hun ikke var helt i form, hun ble fort sliten. Etterhvert ble det diare og oppkast med blod i. Ble da behandlet for mage og tarminfeksjon. Ble etterhvert noe bedre, men ikke helt tilbake i form. Så etter en helg med kurs og mye aktiviteter, hvor hunden ikke fungerte/ble tydelig sliten kontaktet jeg dyrlege igjen. Nye blodprøver, røntgen og div undersøkelser. Mistanke om betennelse i bukspyttkjertel ble utelukket. Det viser seg at tispa har mistet mye av muskelmassen og derfor ikke klarer å være i aktivitet. I tillegg har hun puss i livmoren. Livmoren ble operert vekk, men hunden er fortsatt ikke i form. Virker som om dyrlegene ikke vet hva som er galt. Er det noen som har erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Wenche04 skrev:

Hva er DM?

Googlet det nå. Uff for en sykdom.  Skal høre med dyrlegen over helga.

Degenerativ myelopati - jeg vet det forekommer på schäferhund, for i mitt rasemiljø har vi fått input fra erfaringer hos schäfer, og det har nå blitt mer og mer vanlig å teste foreldrene for DM på berner. Det er fremdeles et lite mindretall som gjør det, men for fem år siden var det ingen som gjorde det i Norge. Det er en sykdom med enkel arvegang, slik at bærere kan brukes i avl om de parres med friske. Vet du om din hunds foreldre er testet?

Det er lav forekomst av sykdommen på berner, men jeg har forstått det som at den har høyere frekvens på schäferhund. Det gir i hvert fall redusert muskelmasse som første steg, selv om det som regel skjer i høyere alder.

Så kan det være en million andre ting hos din hund, men det var DM jeg tenkte på først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Da har vi dessverre fått beskjed om at hunden mest sannsynlig har DM. Alt annet er vist utelukket, så da er det vist ikke mer å gjøre (ifølge dyrlegen). Men finner ikke noen steder at hunden blir "sliten" og mangler overskudd. Mulig at det henger sammen med at den mangler muskler. Men er ustø i beina og har svake reflekser i bakbeina. Og ifølge nettet så er dette en sykdom som rammer hunder over 5 år. Noen som vet om det er noe poeng i å genteste nå, og hvordan man gjør det? Tips om sider/ informasjon om sykdommen og gode råd mottas gjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være en idé å teste for å vite sikkert, framfor å sannsynlighetsberegne seg til en diagnose. Er det DM, er det ikke mye en kan gjøre, men er det ikke DM må det jo være noe annet, og kanskje noe en kan gjøre.

Jeg tester mine hunder hos Antagene i Frankrike - svabertest bestilles derfra, kommer i posten, utføres hos veterinær, sendes tilbake til Frankrike, og du får svaret på under ei uke. Mulig din veterinær har andre kanaler, men det er slik jeg går fram for å teste hunder som er tiltenkt avl og dermed ikke er i et behandlingsopplegg. Eventuelt om du kan bruke testutstyr fra din veterinær, for når du bestiller fra Antagene kommer skjemaet som skal sendes med testen både på epost og senere i posten med utstyret. Om du ikke trenger å vente på svaber-utstyr går det jo kjappere. 

Har du vært i kontakt med oppdretter for å høre om foreldredyrene er testet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge veterinær så måtte hunden opereres/ biopsi for å kunne få endelig diagnose. En annen mulighet var å prøve kortison, noe hun har gått på en god uke, uten forbedring. Hunden har tatt alle mulige prøver / undersøkelser og ingen ting slår ut. Har lest på nett og vært inne på en side som heter Ofa.org som tester . Noe erfaring med den siden. Synes det er vanskelig på utenlandske sider, og usikker på hvor seriøst det er.

Foreldrene er ikke testet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Wenche04 skrev:

Ifølge veterinær så måtte hunden opereres/ biopsi for å kunne få endelig diagnose. En annen mulighet var å prøve kortison, noe hun har gått på en god uke, uten forbedring. Hunden har tatt alle mulige prøver / undersøkelser og ingen ting slår ut. Har lest på nett og vært inne på en side som heter Ofa.org som tester . Noe erfaring med den siden. Synes det er vanskelig på utenlandske sider, og usikker på hvor seriøst det er.

Foreldrene er ikke testet.

Hvis veterinær snakker om operasjon/biopsi, så tror jeg kanskje vi snakker om forskjellige sykdommer. De bernerne jeg vet om som har DM, har fått det påvist med en svabertest - altså spyttprøve. Alternativt blodprøve, hvis det er sendt inn for andre prøver som krever blod. 

Angående valg av laboratorium, så har gjerne veterinærene faste samarbeidspartnere og vet hvem som er seriøse og ikke - eller kan finne det ut gjennom sine kanaler. Jeg vet flere danske bernere tester i en annen lab enn den franske Antagene, det er et tysk de bruker som jeg ikke husker hva heter. Ofa er vel den amerikanske? De skal også være seriøse og dyktige. Uansett, snakk med veterinær, eventuelt oppsøk en annen veterinær om du føler de står fast og ikke henviser deg videre selv. 

Det er ingen kjent behandling for DM, hvis det er det hunden din har. Verken kortison eller smertestillende kan motvirke muskler som degenererer, dessverre. Men ikke gi opp før du har en endelig diagnose, det kan jo være noe annet, og det er lett å finne ut om det er DM. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...