Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har ei tispe på litt over 2 år. For noen mnd siden merket vi at hun ikke var helt i form, hun ble fort sliten. Etterhvert ble det diare og oppkast med blod i. Ble da behandlet for mage og tarminfeksjon. Ble etterhvert noe bedre, men ikke helt tilbake i form. Så etter en helg med kurs og mye aktiviteter, hvor hunden ikke fungerte/ble tydelig sliten kontaktet jeg dyrlege igjen. Nye blodprøver, røntgen og div undersøkelser. Mistanke om betennelse i bukspyttkjertel ble utelukket. Det viser seg at tispa har mistet mye av muskelmassen og derfor ikke klarer å være i aktivitet. I tillegg har hun puss i livmoren. Livmoren ble operert vekk, men hunden er fortsatt ikke i form. Virker som om dyrlegene ikke vet hva som er galt. Er det noen som har erfaring med dette?

Skrevet
3 minutter siden, Wenche04 skrev:

Hva er DM?

Googlet det nå. Uff for en sykdom.  Skal høre med dyrlegen over helga.

Degenerativ myelopati - jeg vet det forekommer på schäferhund, for i mitt rasemiljø har vi fått input fra erfaringer hos schäfer, og det har nå blitt mer og mer vanlig å teste foreldrene for DM på berner. Det er fremdeles et lite mindretall som gjør det, men for fem år siden var det ingen som gjorde det i Norge. Det er en sykdom med enkel arvegang, slik at bærere kan brukes i avl om de parres med friske. Vet du om din hunds foreldre er testet?

Det er lav forekomst av sykdommen på berner, men jeg har forstått det som at den har høyere frekvens på schäferhund. Det gir i hvert fall redusert muskelmasse som første steg, selv om det som regel skjer i høyere alder.

Så kan det være en million andre ting hos din hund, men det var DM jeg tenkte på først.

Skrevet

DM er i alle fall lett å genteste for, og koster heller ikke veldig mange kronene. Er nok få norske hunder som er testet, men om hunden har tysk far, kan det godt hende at han er testet.

  • 2 months later...
Skrevet

Da har vi dessverre fått beskjed om at hunden mest sannsynlig har DM. Alt annet er vist utelukket, så da er det vist ikke mer å gjøre (ifølge dyrlegen). Men finner ikke noen steder at hunden blir "sliten" og mangler overskudd. Mulig at det henger sammen med at den mangler muskler. Men er ustø i beina og har svake reflekser i bakbeina. Og ifølge nettet så er dette en sykdom som rammer hunder over 5 år. Noen som vet om det er noe poeng i å genteste nå, og hvordan man gjør det? Tips om sider/ informasjon om sykdommen og gode råd mottas gjerne.

Skrevet

Det kan jo være en idé å teste for å vite sikkert, framfor å sannsynlighetsberegne seg til en diagnose. Er det DM, er det ikke mye en kan gjøre, men er det ikke DM må det jo være noe annet, og kanskje noe en kan gjøre.

Jeg tester mine hunder hos Antagene i Frankrike - svabertest bestilles derfra, kommer i posten, utføres hos veterinær, sendes tilbake til Frankrike, og du får svaret på under ei uke. Mulig din veterinær har andre kanaler, men det er slik jeg går fram for å teste hunder som er tiltenkt avl og dermed ikke er i et behandlingsopplegg. Eventuelt om du kan bruke testutstyr fra din veterinær, for når du bestiller fra Antagene kommer skjemaet som skal sendes med testen både på epost og senere i posten med utstyret. Om du ikke trenger å vente på svaber-utstyr går det jo kjappere. 

Har du vært i kontakt med oppdretter for å høre om foreldredyrene er testet? 

Skrevet

Ifølge veterinær så måtte hunden opereres/ biopsi for å kunne få endelig diagnose. En annen mulighet var å prøve kortison, noe hun har gått på en god uke, uten forbedring. Hunden har tatt alle mulige prøver / undersøkelser og ingen ting slår ut. Har lest på nett og vært inne på en side som heter Ofa.org som tester . Noe erfaring med den siden. Synes det er vanskelig på utenlandske sider, og usikker på hvor seriøst det er.

Foreldrene er ikke testet.

Skrevet
42 minutter siden, Wenche04 skrev:

Ifølge veterinær så måtte hunden opereres/ biopsi for å kunne få endelig diagnose. En annen mulighet var å prøve kortison, noe hun har gått på en god uke, uten forbedring. Hunden har tatt alle mulige prøver / undersøkelser og ingen ting slår ut. Har lest på nett og vært inne på en side som heter Ofa.org som tester . Noe erfaring med den siden. Synes det er vanskelig på utenlandske sider, og usikker på hvor seriøst det er.

Foreldrene er ikke testet.

Hvis veterinær snakker om operasjon/biopsi, så tror jeg kanskje vi snakker om forskjellige sykdommer. De bernerne jeg vet om som har DM, har fått det påvist med en svabertest - altså spyttprøve. Alternativt blodprøve, hvis det er sendt inn for andre prøver som krever blod. 

Angående valg av laboratorium, så har gjerne veterinærene faste samarbeidspartnere og vet hvem som er seriøse og ikke - eller kan finne det ut gjennom sine kanaler. Jeg vet flere danske bernere tester i en annen lab enn den franske Antagene, det er et tysk de bruker som jeg ikke husker hva heter. Ofa er vel den amerikanske? De skal også være seriøse og dyktige. Uansett, snakk med veterinær, eventuelt oppsøk en annen veterinær om du føler de står fast og ikke henviser deg videre selv. 

Det er ingen kjent behandling for DM, hvis det er det hunden din har. Verken kortison eller smertestillende kan motvirke muskler som degenererer, dessverre. Men ikke gi opp før du har en endelig diagnose, det kan jo være noe annet, og det er lett å finne ut om det er DM. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...