Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan velger man "riktig" valp?


Recommended Posts

Skrevet

Har et innlegg under her ang. om vi bør velge hanne eller tispe. Er fortsatt ikke sikker, og tenker at personlighet får bli det avgjørende.

Men, hvordan velger man da riktig valp? Vi skal ikke bruke den til utstilling og skal ha den som familiehund. Har barn så dem bør ikke være nervøs. 

Hva ser vi etter? Regner med oppdretter hjelper oss litt og.

Guest lijenta
Skrevet

Snakk med oppdretter. Dere ser valpen i noen få minutter av dens liv og kan få et intrykk som ikke stemmer.  Med barn i huset ville jeg valgt en valp som er trygg.

Selvstendighet, om jeg ville valgt den med mye av det så ville jeg sett på rasen dere velger. Men trygg er det viktigste og tenk i mellom hva dere ønsker dere i valpen lett lært? Trygg? Fører var? er noen ting som er viktige

Skrevet

Angående valget mellom tispe og hanne; for min del står det som sagt kun på at jeg ikke vil ha blodsøl over alt eller innbilt svangerskap (noe ene tispen til foreldrene mine har slitt litt med) så da blir det hannhunder på meg :-) Har aldri merket meg noen annen generell forskjell mellom tisper og hanner, annet enn at enkelte tisper kan endre personlighet under løpetid - men then again; hannhunder kan gjøre det samme med løpetisper i nærheten. Så det er altså min erfaring når det kommer til valg av kjønn. 

Ellers ønsker jeg at oppdretteren velger valp for meg. Denne gangen ønsket jeg meg den roligste; den som ikke dominerer de andre mest, og den som ikke er mest frempå med biting osv. Dette fordi jeg har en datter på 3 år. Samtidig har jeg også valgt en ganske "frempå" og aktiv rase denne gangen (har 2 langt mindre krevende fra før), så at han er særlig rolig varer nok ikke spesielt lenge. Likevel; han er den roligste som "gjør minst ut av seg" i kullet. Dette er ikke like lett å se an selv når man møter valpene i noen få timer, derfor lar jeg det være opp til oppdretter som kjenner valpene godt :-) 

Skrevet
Akkurat nå, LizbethOsnes skrev:

Angående valget mellom tispe og hanne; for min del står det som sagt kun på at jeg ikke vil ha blodsøl over alt eller innbilt svangerskap (noe ene tispen til foreldrene mine har slitt litt med) så da blir det hannhunder på meg :-)  

Jeg vil heller ha noen bloddråper på gulvet i to perioder i året, enn en hannhund som pisser oppetter alt mulig rart et dusin ganger om dagen. For å sette det på spissen. Noen tisper er veldig renslige, og du merker så å si ikke noe til blod fra løpetiden - og noen hannhunder er noen fordømte griser som markerer overalt.

For ordens skyld og for å vise at jeg egentlig er Sveits i denne diskusjonen - jeg har tispe OG hannhund.

  • Like 1
Skrevet

Ser den altså :-) Jeg velger kun ut ifra egne erfaringer, og jeg har aldri opplevd hannhunder som gjør dette heldigvis. Jeg har to hanner og en tispe (kastrert, av helsemessige årsaker før jeg kjøpte henne), og har nesten alltid hatt både tisper og hannhunder sammen. Kun irritert meg over blodsøl, aldri merket noe til skvetting :-) 

Skrevet
Akkurat nå, LizbethOsnes skrev:

Ser den altså :-) Jeg velger kun ut ifra egne erfaringer, og jeg har aldri opplevd hannhunder som gjør dette heldigvis. Jeg har to hanner og en tispe (kastrert, av helsemessige årsaker før jeg kjøpte henne), og har nesten alltid hatt både tisper og hannhunder sammen. Kun irritert meg over blodsøl, aldri merket noe til skvetting :-) 

I fall det kunne misforstås, så må jeg få si at våre voksne berner sennenhunder aldri har markert/tisset inne - herregud, det ville jo blitt gult i taket :D Men jeg har møtt mange grisete miniatyrhannhunder, dessverre. 

Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

I fall det kunne misforstås, så må jeg få si at våre voksne berner sennenhunder aldri har markert/tisset inne - herregud, det ville jo blitt gult i taket :D Men jeg har møtt mange grisete miniatyrhannhunder, dessverre. 

Nei, når du sier det, så! Jeg kan ikke komme på mange småhundene jeg har møtt på som IKKE har pissa på skoene mine.. Ikke vant med "smådjevlene" jeg - her går det i beist :-) Bortsett fra chi'en min (tispe) da, men det var en unntakstilstand, haha. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
13 timer siden, SFX skrev:

Jeg vil heller ha noen bloddråper på gulvet i to perioder i året, enn en hannhund som pisser oppetter alt mulig rart et dusin ganger om dagen. For å sette det på spissen. Noen tisper er veldig renslige, og du merker så å si ikke noe til blod fra løpetiden - og noen hannhunder er noen fordømte griser som markerer overalt.

For ordens skyld og for å vise at jeg egentlig er Sveits i denne diskusjonen - jeg har tispe OG hannhund.

Det er nok mer individuelt. Jeg har to tisper og to hanner. Akkurat nå har begge tispene løpetid, og de som stresser mest med det er tispene selv. Jokker på hverandre og styrer på. Hannene er dønn rolige :lol: Har aldri opplevd noen markering fra noen av mine hannhunder heller. Ene tispa gjorde det i starten av løpetida nå, men hun har bodd ute hele livet, så selv om hun er renslig, så var nok det bare en liten glipp (upraktisk at hun løfter på beinet når hun markerer da :P )

Skrevet

Ift valg av riktig valp uavh av kjønn:
Beskriv tydelig for oppdretter hvilke egenskaper som er viktigst for dere: Trygg, selvsikker, UTEN REDSLER. Ikke velg en valp som trekker seg unna, som er den som blir stående i bakgrunnen, gjemmer seg. Ikke velg en som ikke takler å bli håndtert, som tydelig føler seg fryktelig ubekvem ved å bli berørt av folk.
Valper på 7 - 10 uker skal ha i stor grad fravær av redsler. De er litt dumdristige og skal være nyskjerrige på verden og livet.
Gå heller din veg uten valp om alle valpene i kullet virker ensgtelige, eller om du kun får tilbud om en som virker engstelig.

Verden er full av hunder, og den du velger skal du forhåpentligvis kunne leve med i 10 år.

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 15.4.2017 at 8:34 PM, LizbethOsnes skrev:

Ellers ønsker jeg at oppdretteren velger valp for meg. Denne gangen ønsket jeg meg den roligste; den som ikke dominerer de andre mest, og den som ikke er mest frempå med biting osv. Dette fordi jeg har en datter på 3 år. Samtidig har jeg også valgt en ganske "frempå" og aktiv rase denne gangen (har 2 langt mindre krevende fra før), så at han er særlig rolig varer nok ikke spesielt lenge. Likevel; han er den roligste som "gjør minst ut av seg" i kullet. Dette er ikke like lett å se an selv når man møter valpene i noen få timer, derfor lar jeg det være opp til oppdretter som kjenner valpene godt :-) 

Hehe, jeg valgte den roligste hunden. Den største, men roligste. Den som aldri bet, og som lå rolig i fanget og koset seg. 

Kan si deg hun blomstret når vi kom hjem. Det var full rulle og masse biting på den andre hunden. Litt rampete og en liten avstikker i begynnelsen.

Skal sies at hun har vært en enkel valp ellers da, snill og kosete som dagen er lang.❤

 

Jeg valgte forøvrig valp etter magefølelsen da jeg ikke kan noe om slike valg. Oppdretter var enig i at det kom til å bli en god match. Jeg ville ha tispe så valget var enklere sånn sett. Har ikke angret et sekund. :) 100% match. 

Skrevet

Men hvor stor forskjell er det egentlig innad i kullet? Nå fikk ikke jeg mulighet til å velge av div årsaker (døde), og siden jeg måtte ha tispe så var det ikke noe alternativ. Er dette noe jeg bør være bekymret over? Begge foreldre har MYE resultater og gode mentaltester uten skuddredsel å vise til.. Blir nesten litt skremt, hvor store forskjeller kan det være liksom.. har ventet over et halvt år på denne spesifikke kombinasjonen av mor og far...:icon_confused:

Skrevet

Det kommer helt an på hvor store krav og ambisjoner du har og hva som er viktig for DEG. Skal man feks ha konkurransehund vil man ha en valp med egenskaper som har en fordel for det man skal gjøre. Ønsker man en hund som stiller mindre krav til feks aktivitet velger man kanskje en annen valp. Noen liker hunder som er veldig frampå og "mye", andre liker hunder med en roligere personlighet. Det kan være forskjell på individene i et kull. Har du veldig spesifikke krav kan det ha betydning for hvilken valp du skal ha. Oppdretter ser valpene mest og bør ha oversikt over hvilke valper som bør komme i hvilke hjem :)

Skrevet

Det med egenskaper og sånt i så små valper kan også endre seg. Det er mye du ikke ser, eller som kan endre seg fra den er 8 uker til den er voksen. Jeg ville hatt fokus på å velge en valp som virker tilgjengelig og sosial samt nysgjerrig. Ikke en som trekker seg unna etc. Ut over det er det lite man kan si om hvordan de blir når de kommer hjem eller hvordan de blir som voksne. Jeg valgte den roligste valpen i kullet når jeg skulle ha schäfer, men i og med at det er en veldig aktiv rase jeg valgte meg, ble det jo ikke akkurat noen rolig hund. Selv om oppdretter beskrev henne som en valp som tenkte seg litt mer om før hun kasta seg i noe osv. så ble hun en ekstremt impulsiv hund både som valp og voksen når jeg fikk henne hjem. 

De to siste valpene har jeg faktisk henta usett. Ikke noe jeg uten videre anbefaler å gjøre i utgangspunktet, men jeg har på ingen måte angret. Jeg vet jo at grunnlaget i valpene er veldig bra(trygge og stabile hunder) og at foreldrene og det jeg har truffet av annet avkom er veldig bra mentalt. Jeg har beskrevet til oppdretter hva jeg vil ha. Oppdretter har gitt en beskrivelse av hva hun forventer av kullet basert på foreldredyr og linjer, samt gitt en mer grundig personlighetsbeskrivelse av valpene fram til de skal leveres og jeg har, i samråd med oppdretter, tatt mitt valg på det grunnlaget. Jeg har foreløbig ikke angret på det :) Den voksne min er en super hund og valpen er frampå, tøff og selvstendig, samtidig som hun har knytta seg veldig til oss. Hun blir nok en veldig bra hund hun også. 

Skrevet
6 timer siden, MerlePerle skrev:

Men hvor stor forskjell er det egentlig innad i kullet? Nå fikk ikke jeg mulighet til å velge av div årsaker (døde), og siden jeg måtte ha tispe så var det ikke noe alternativ. Er dette noe jeg bør være bekymret over? Begge foreldre har MYE resultater og gode mentaltester uten skuddredsel å vise til.. Blir nesten litt skremt, hvor store forskjeller kan det være liksom.. har ventet over et halvt år på denne spesifikke kombinasjonen av mor og far...:icon_confused:

En fornuftig mann og adferdsforsker sa en gang til meg at det var viktigere å velge valp fra riktig kull, enn riktig valp i et random kull. 

  • Like 9
Skrevet
42 minutter siden, Siri skrev:

En fornuftig mann og adferdsforsker sa en gang til meg at det var viktigere å velge valp fra riktig kull, enn riktig valp i et random kull. 

Da håper jeg at han har rett! :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...