Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund; Ønsker en allergivennlig, mini/mellomstor hund


volca
 Share

Recommended Posts

Vi skal nå anskaffe hund, og er i vurdering av hvilken rase vi skal velge. Jeg har vokst opp med hund (Grønlandshund og finsk lapphund), og har også god kjennskap til puddel, så er godt vant selv om det er mange år siden. Har de siste årene tenkt at det er puddel jeg skal gå for; fantastisk fine og kloke hunder! Men oppdaget ved en tilfeldighet australsk cobberdog (som jeg etter litt saumfaring på internett har funnet ut at egentlig er en labradoodle, men som det jobbes for at skal bli en egen rase??) Jeg blir ikke helt klok på alt jeg leser om denne blandingsrasen, og all kritikken som rettes mot oppdretten (spesielt ett sted på østlandet). Setter pris på oppklarende innspill her, hvis noen kan opplyse meg :).

En annen rase jeg har kommet over er russisk tsvetnaya bolonka; Virker som en sjelden rase i Norge? Noen som vet noe om denne? 

Dessuten har jeg vurdert cockapoo; Noen som kan si noe om denne? (Har lest at det er best å gå for førstegangskull pga redusert risiko for sykdom?) 

Det er viktig at hunden ikke røyter/ røyter minimalt, ikke har altfor stort aktivitetsbehov og har godt gemytt ifht barn (har barn på 10 år). 

På forhånd takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp en renraset puddel eller cocker. All doodle-avl er drevet av å tjene mest mulig penger på naive mennesker og har null hensikt å fremme verken velferd hos hund og måten avl gjøres på er under en hver kritikk. Styr unna!

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, volca skrev:

Vi skal nå anskaffe hund, og er i vurdering av hvilken rase vi skal velge. Jeg har vokst opp med hund (Grønlandshund og finsk lapphund), og har også god kjennskap til puddel, så er godt vant selv om det er mange år siden. Har de siste årene tenkt at det er puddel jeg skal gå for; fantastisk fine og kloke hunder! Men oppdaget ved en tilfeldighet australsk cobberdog (som jeg etter litt saumfaring på internett har funnet ut at egentlig er en labradoodle, men som det jobbes for at skal bli en egen rase??) 

En annen rase jeg har kommet over er russisk tsvetnaya bolonka; Virker som en sjelden rase i Norge? Noen som vet noe om denne? 

Dessuten har jeg vurdert cockapoo; Noen som kan si noe om denne? (Har lest at det er best å gå for førstegangskull pga redusert risiko for sykdom?) 

Det er viktig at hunden ikke røyter/ røyter minimalt, ikke har altfor stort aktivitetsbehov og har godt gemytt ifht barn (har barn på 10 år). 

På forhånd takk! :)

Cobberdog, Labradoodle, Cockapoo, Doodle = Blandingshunder. 
At folk tror dette skal bli egen rase er noe rør, i Norge, vil de forbli bastarder frem til FCI godkjenner de som rasehund. Noe som neppe vil skje med det første. 

Om hunden blir vandt til barn går på sosialisering og deres egen innsats rundt dette med barn og hund. Ville tittet på bichon rasene eller puddelrasene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du synes puddel er fine hunder, så skjønner jeg ikke hvorfor en blanding av puddel skal bli enda bedre :). Kritikke mot disse som driver med blandingsavl på puddel går mest på at de markedsfører hundene som noe helt annet enn det de er - de kaster blår i øynene på folk og mange som kjøper en slik tror åpenbart at de får den helt perfekte hunden, for ALLE er tydeligvis perfekte. 

Verken doodlene eller disse såkalte cobberdog'ene vil noen sinne bli godkjente raser. Det er bare tøys. De har et raseregister der de kan registreres, men det er et veldig lite register som ikke er anerkjent av f eks NKK. En hund som er registrert i dette registeret vil dermed aldri bli ansett som noe annet enn en blandingshund innen offisielle hundeaktiviteter her i landet. 

Man vet heller ikke noe om hvordan pelstypen på disse blandingshundene vil bli. Den KAN bli ok, men mange får en håpløst pels som er veldig krevende å holde i skikkelig kondisjon. EN del av valpene får også røytepels. Jeg ville aldri støttet den kommersielle avlen på slike doodler for det er hovedsaklig penger som er motivet for å avle på dem. Når penger er hovedårsaken til at man avler, så vil man gå på akkord med mange viktige forhold hos hundene man bruker i avl. F eks hels, gemytt etc. Det er ikke nødvendigvis så viktig for slike oppdrettere/produsenter. Det er helst om å gjøre å få solgt flest mulig valper til høyest mulig pris. 

Om du skal få en riktig bra hund, så bør man kjøpe hos seriøse oppdrettere som setter helse, gemytt og velferd først (ikke bare at de SIER det, men også kan bevise det ved at de er åpne om resultater på egne hunder, valper de har oppdrettet før etc). Sånn avl bør man støtte-  ikke kommersielle aktører som bare tenker profitt. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen, for oppklarende info om blandingshundene. Har også tenkt på bichon-rasene (min morfar hadde frisé, husker den som veldig gneldrete), spesielt havanaise, det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si? Jeg forstår nå at det er lett å la seg lure, og at det er flere som avler frem hunder som skal se fine ut uten å tenke på helse og velvære for dyra. Det jeg lurer på er; Hvor finner man troverdig informasjon? Hvordan vet man som uerfaren i dette landskapet hva som er korrekt informasjon? Jeg er ikke ute etter en hund som skal på utstilling osv, så derfor har blandingshund vært et alternativ for oss. Men jeg skjønner at det er mange dilemmaer med blandingshunder. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sånn liten kommentar angående pelsen til doodler. Jeg jobber på en klinikk hvor vi også tar inn hunder for nedbarbering, det er stort sett to typer hund som går igjen: Steriliserte cocker spaniels og doodler. Det er jo en del forskjellig pels på doodlene, men de som kommer inn er gjerne veldig tette, krøllete og tover bare man ser på de.

Jeg stemmer for at du skaffer deg en puddel. Utrulig kule bikkjer <3

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, volca skrev:

 det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si?

Bolonkaen er ikke ennå en godkjent FCI-rase, men den er godkjent i en lang rekke land, også Norge, og kan stilles ut og blir registrert i NKKs register (som jo er det viktigste mht stamtavler, helseregisterering mm). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, volca said:

Tusen takk alle sammen, for oppklarende info om blandingshundene. Har også tenkt på bichon-rasene (min morfar hadde frisé, husker den som veldig gneldrete), spesielt havanaise, det var da jeg kom over belonkaen. Den er tydeligvis ikke godkjent i FCI etter litt nærmere utforsking. Men har dette noe å si? Jeg forstår nå at det er lett å la seg lure, og at det er flere som avler frem hunder som skal se fine ut uten å tenke på helse og velvære for dyra. Det jeg lurer på er; Hvor finner man troverdig informasjon? Hvordan vet man som uerfaren i dette landskapet hva som er korrekt informasjon? Jeg er ikke ute etter en hund som skal på utstilling osv, så derfor har blandingshund vært et alternativ for oss. Men jeg skjønner at det er mange dilemmaer med blandingshunder. 

 

Jeg har erfaring med (som nabo) gneldrende friséer, men har i senere tid møtt flere trivelige både havanaise og frisé, og jeg må si at om man ønsker seg en allergivennlig selskapshund så er det mye å hente der!

Sjekk rasestandarden på NKK.no og informasjon hos raseklubbene for mest mulig korrekt informasjon. Videre snakk med oppdrettere og eiere av rasen, gjerne møt eksemplarer på utstilling, stevner osv. Spesielt amerikanske nettsider men også enkelte andre utenlandske sider kan gi litt feil informasjon med tanke på at de har en annen kultur rundt det med hundehold. Men opprinnelsesland/raseklubb kan også være en god kilde til informasjon.

Om blandinger finner du svært lite pålitelig informasjon om helse, gemytt og arv, ettersom det er ganske tilfeldig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...