Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi er litt uenige her i huset om størrelse på hund. Der vi er enige om er at om det ikke blir liten hund (som jeg foretrekker) eller mellomstor hund(som resten av familien foretrekker), så må det være en hunderase som ikke er for "masete", altså som krever mye fysisk aktivitet.

På den annen side liker jeg "gløgge" hunder. I mine yngre dager har jeg hatt båe schäfer, border collier, collie, buhund og blanding av BC og buhund. Jeg har alltid vært glad i gå på tur. Nå har jeg dessverre fått revmatiske lidelser som gjør at turer ikke lenger er så aktuelt - i alle fall ikke turer over et par kilometer. Det nærmer seg at jeg blir AFP-pensjonist og går derfor og lurer på å skaffe hund igjen. Altså en rolig rase, intelligent og generelt lett å ha i eie.

Tips? 

Skrevet

Hva med å sjekke ut en omplasseringshund som passer deres hverdag enn nødvendigvis være opptatt av rase? 

Det er jo ingen hemmelighet at valper og unghunder krever vesentlig mer til tider enn en voksen.. det er jo også litt avhengig av hvordan du bor. Bor du der de kan løse løs på jordet mens du går i ditt tempo, så vil det være helt annen aktivitet enn feks 2 km i bånd.. 

  • Like 4
Skrevet

Jeg tenker at en eller annen hund som er typisk selskapshund/familiehund burde passe greit. Og er enig med Krutsi at det å få en voksen hund som skal omplasseres nok kan være en god idé, så slipper du/dere den verste valpe og unghundstiden.  
 
 

 

 

  • Like 2
Skrevet

Jo, omplasseringshund kan være aktuelt.  Så lenge det er en hund som er sunn og frisk, ikke for gammel og ikke ødelagt  psykisk av ustabil eier, så er det verdt å tenke på.

En annen ting jeg glemte i forrige innlegg er at jeg er veldig opptatt av å ikke støtte opp om avl av raser med defekter så som at enkelte hunderaser sliter med noe så basalt som å få puste og ellers andre plager som gjør at hunden er en kronisk dyrlegepasient.  

  • Like 9
Skrevet
35 minutter siden, Oddingen skrev:

Jo, omplasseringshund kan være aktuelt.  Så lenge det er en hund som er sunn og frisk, ikke for gammel og ikke ødelagt  psykisk av ustabil eier, så er det verdt å tenke på.

En annen ting jeg glemte i forrige innlegg er at jeg er veldig opptatt av å ikke støtte opp om avl av raser med defekter så som at enkelte hunderaser sliter med noe så basalt som å få puste og ellers andre plager som gjør at hunden er en kronisk dyrlegepasient.  

Det er mange omplasseringshunder som er helt fine uten problemer, selv om kanskje de mer problemer og utfordringer er den største andelen.. 

men det er bare å følge med.. kanskje snakke med noen oppdrettere i området som du har tiltro til og kanskje de har en hund som ikke egner seg til avl eller pensjonert avlshund som dere kan få ta over? 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...