Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her er hva en oppdretter skriver om rasen, så skal jeg prøve å si noe om rasen, jeg er ikke så flink til sånt, men prøver:

Løwchen tilhører bichon-familien. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege seg og passer til nesten alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er en liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur. Løwchen er en rase som ikke røyter og krever derfor litt pelsstell. Løwchen er en sunn og frisk rase som lever lenge.

 

Jeg fikk min første løwchen i 2004 og visste egentlig lite om rasen den gang, men den funket liksom med en gang den kom i hus til 4 beardiser.  Hun tenkte vel, oj, flere som meg og gikk rett inn i flokken. Beardisen er jo joviale og greie, så de tok veldig hensyn når hun spant rundt dem. Etter hvert har det blitt noen løver i huset.  Jeg har mistet to stykker som var unge, den ene brakk ryggen som unghund og en fikk hjerneslag 7 år gammel. Så lenge ingen akutt hendelse eller sykdom inntreffer kan de leve lenge. Vet om flere som er oppunder 18 år gamle. En jeg kjenner er 16 år og er med på alt som er fremdeles, går lange turer og hopper og spretter. Min eldste på 13 løper like fort og hopper like høyt som de yngre. Av spesielle sykdommer er det ingen som går igjen. Det er lite kneleddsproblemer, lite øyesykdommer og heller ikke sykdommer på indre organer eller skjelett som går igjen, og de har bra tenner. Når det gjelder PRA, som alle er så redde for, er det en som det er påvist på de siste 10 årene (men er ikke sikker på om det er det for nå er han gammel og enda ikke blind, 5 år siden det ble påvist). De har vært relativt gamle når det er oppdaget. Ellers er det noe feilstilte øyehår ute og går, men ingen er plaget av det.

Gemyttet er bare helt herlig, livlige glade, men kan være bestemte hvis de blir plaget av andre hunder, men aldri ufine. Noen kan ha noe "ressursforsvar" sånn med hensyn til å dele fang, men det er ikke alvorlig, de bare sier ifra, men her er det ingen som bryr seg, så det er ikke problem, men er lurt å være obs på i forhold til små barn. Det er flere valpekjøpere som har fått barn etter at løven kom i hus og de skjønner ikke hva jeg snakker om hvis jeg spør om de har hatt dette problemet.

Når det gjelder typeforskjeller vet jeg ikke hva jeg skal svare, for jeg ser de alle som ganske like. Det finns jo noen som er mer reserverte enn jeg mener de skal være, men det varer ikke lenge. Som rase er de ganske homogene.

Separasjonsangst tror jeg det er lite av. Kan bare svare i forhold til det jeg hører og ser. Jeg har hatt 8 kull og nesten alle sammen jobber full jobb og har aldri hørt om noen problemer.  Jeg jobbet også full jobb når de første ankom, men da var det flere hunder i huset så jeg vet ikke om det teller.

Jeg har nå levert 2 valper og er jo alltid spent på hvordan bilturen gikk og om de har spist, sovet hele natta, tissa og bæsja ute osv. Det har gått strålene. Begge har sovet hele natta, ikke noe tiss eller bæsj inne. Det er sånn det var i valpegrinda her. Ute og lufte før vi legger oss og ut om morgenen. Noe tiss var det om morgen, men var jeg tidlig nok oppe, var det tørt og fint.

Når det gjelder negative ting, er jeg ikke god på det, men de bråker når det kommer biler inn på gården, men det er før de kommer inn porten. Tror det er mest for de er spente på hvem det er som kommer og det er stort sett bare å si ifra til dem.

Dette var det jeg kom på nå, så hvis det er andre ting, må du bare spørre.

Han her skal bo her :wub:

17523309_1270682342985560_5867730979761513399_n.jpg

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...