Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller Golden i forhold til Flatcoat


Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen :)

Jeg og min samboer mistet vår første hund før jul. Det var en stor Flatcoated Retriever hannhund som ble 10,5 år. Vi var utrolig glad i han og det var helt forferdelig å miste han, og det er fristende å skaffe seg en ny flat. Likevel tror jeg vi kommer til å gå for en Golden eller Labrador tispe som neste hund, fordi flatten er hakket for energisk og stresset for vår livsstil. Vi kommer ikke til å delta på konkurranser eller utstilling, men ønsker en hund som kan være med på lange turer i fjellet/skogen men som også kan tåle rolige dager der det ikke skjer så mye. Vil gjerne ha en menneskekjær hund, men som kan gå løs innimellom uten å skulle bort til alle mennesker og dyr for å hilse. Forstår selvsagt at dette må trenes på, men det hadde vært greit med et godt utgangspunkt :) 

Derfor lurer jeg på om noen har erfaring med Golden og/eller labrador i forhold til flat? Da tenker jeg først og fremst på energi/stressnivå, mulighet til å ha hunden løs uten at den skal bort til alle, stressnivå når man får besøk osv. Og hvordan er golden og labrador i forhold til hverandre? Jeg har inntrykk av at labrador er mer stresset enn golden, men at golden (særlig tisper) kan være litt sære og egne?

Del gjerne din erfaring med golden eller labrador hvis du har kjennskap til noen av rasene, det hadde jeg satt stor pris på :)

 

Skrevet

Golden er roligere (men til dels like aktiv) og mer "down to earth" i forhold til flat, synes jeg. Det meste flaten gjør _ser_ mer stressende ut for den i seg selv, men den virker til å gjøre det like nøyaktig, selv om det ser rotete ut. :lol:

Både golden som jeg hadde tålte rolige dager og flaten jeg har nå likeså. :) Men flaten elsker mennesker over alt på jord, goldenen likte mennesker også, men ikke på samme nivået som flaten gjør.

Skrevet

Har golden selv, passer en flat innimellom og det er stor forskjell. Begge veldig glade og morsomme hunder, men flatten mye mer stressa og masete. Tror både golden og labb kan passe fint for deg.

Skrevet

Golden er etter min mening den roligste av de tre. Men tenk over at de lukter mye mer enn flat'en. Jeg passer en golden med mye futt i 14 dager hver høst og jeg holder på å gå på veggen av lukta. 

Labradorer kan være en håndfull, ihvertfall som unge. Jeg ser mang en labradoreier hengende etter et sprettball av en labrador ;-) 

Og ja, flat kan være mer stressende enn de to andre. Men det finnes unntak av de. Min yngste har ikke noe stress i seg og er veldig rolig og avbalansert. Jeg personlig tror det er litt pga arv (veldig nøye med foreldredyr og bruksområder) og ikke minst at jeg faktisk har fokusert mye på ro, både nå og når hun var liten. 

Guest Yellow
Skrevet

Mitt inntrykk etter egen erfaring er at goldener generelt er mindre krevende/roligere enn labradorer. 

Skrevet

Labrador hadde vært mitt førstevalg. Mye livligere enn den jevne Golden, men ikke så propell som flat. 

Jeg synes Golden er litt kjedelig. I tillegg er det mye mer pelsstell sammenlignet med Labradoren. Og i likhet med hun som kommenterte over meg så klarer jeg overhodet ikke lukten til Golden. Har en god venninne som driver med Golden, og jeg klarer egentlig bare møte henne utendørs. Det samme med Goldenringen på utstilling. Ikke sikker at du reagerer, men greit å ha i bakhodet. Flaten og Labrador lukter ingenting til sammenlikning.

Skrevet
1 time siden, Woola skrev:

Labrador hadde vært mitt førstevalg. Mye livligere enn den jevne Golden, men ikke så propell som flat. 

Jeg synes Golden er litt kjedelig. I tillegg er det mye mer pelsstell sammenlignet med Labradoren. Og i likhet med hun som kommenterte over meg så klarer jeg overhodet ikke lukten til Golden. Har en god venninne som driver med Golden, og jeg klarer egentlig bare møte henne utendørs. Det samme med Goldenringen på utstilling. Ikke sikker at du reagerer, men greit å ha i bakhodet. Flaten og Labrador lukter ingenting til sammenlikning.

 

Det er egentlig en veldig fin oppsummering, basert på min erfaring som Labradoreier med flere lange opphold med Flatcoat og Golden i hus (passehunder og "trene med"-hunder).

Skrevet

Synes labradoren i huset her lukter med enn min golden. Pelsstellet er mer eller mindre likt, utenom at litt rusk kan sette seg fast i fanene på golden. :icon_confused:

Men som de andre sier, golden er betydelig mye roligere enn en labrador. Særlig tispene synes jeg er veldig "down to earth", og smarte, men uten å kreve mye mentaltrening. De fleste golden jeg har møtt kan gå løs. Labrador er like supre hunder de, men opplever dem med et par flere gir enn golden. :teehe:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...