Gå til innhold
Hundesonen.no

Stop walking your dog


Pringlen
 Share

Recommended Posts

22 minutter siden, spot skrev:

Dette er jeg helt uenig i!  Når man har hatt hund i over 30 år, og mange hunder av forskjellige raser, har man også hatt hunder med "issues i hodet", og min erfaring er at nettopp å tømme de for energi hjelper / slite de ut fysisk er gull verdt.

Okay, og hva skjer når bikkja får kondis da? Når den trenger mer for å bli slitt ut fysisk? Skal du bare fortsette å øke på da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

https://stacythetrainer.blogspot.no/2017/04/stop-walking-your-dog.html?m=1 Selvsagt må en hund kunne slappe av, og også tåle perioder uten trim. Men hvor mange hunder får faktisk for mye fysisk t

Er det noe folk ikke trenger så er det en bekreftelse på at de ikke trenger røre på seg   Med en slik overskrift er det nok sannsynligvis kun det som fester seg... 

Mulig jeg er kørka men hva er en sliten hund?  Vi har jakthunder så mulig påvirket av det. De blir fornøyd etter tur men sliten tviler jeg. Sliten er de etter flere dager jakt men de sier jo ikke

2 timer siden, 2ne skrev:

Okay, og hva skjer når bikkja får kondis da? Når den trenger mer for å bli slitt ut fysisk? Skal du bare fortsette å øke på da? 

A uvitenhet: Vil ikke sånt kunne slå begge veier? At en sånn hund lett flipper når den begynner å bli sliten og med urdårlig form får du en hund som ikke tåler noenting? Er det vel dokumentert det dere påstår ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Okay, og hva skjer når bikkja får kondis da? Når den trenger mer for å bli slitt ut fysisk? Skal du bare fortsette å øke på da? 

Min erfaring er at det som skjer når bikkja får kondis er at så lenge man fortsetter å gi den godt med fysisk aktivitet så hjelper det meget godt.  Jeg har ikke opplevd dette slik at når hundens fysiske form øker på så trenger den mer og mer for å holde "hue på plass".  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, spot skrev:

Min erfaring er at det som skjer når bikkja får kondis er at så lenge man fortsetter å gi den godt med fysisk aktivitet så hjelper det meget godt.  Jeg har ikke opplevd dette slik at når hundens fysiske form øker på så trenger den mer og mer for å holde "hue på plass".  

Jeg har heller aldri opplevd hunder som trenger mer og mer. Hverken hund med diller i hodet, eller overkokt dober/vorsteh. Tvert i mot, som du sier. Men så er jo alt relativt. Hvis folk ser på det som for mye mosjon å rusle en time, eller løpe på et jorde en time eller to, ja da ser jeg ikke bort fra at de vil oppleve at bikkja krever mer...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror økt fysisk aktivitet til en viss grad kan hjelpe litt, men det kommer jo helt an på hva som er problemet til at hunden er dust. Hunder kan jo bli urolige av for lite aktivitet også. Jeg tror imidlertid ikke det har noe positivt for seg på lang sikt å slite ut hunden for at den skal oppføre seg. Har man en stressa hund som er stressa fordi livet er skummelt, så vil det ikke ha noe for seg å slite den ut fysisk, det vil bare fungerer på kort sikt, til hunden er i god nok form til å ikke bli utslitt av det. Det er i min bok en forskjell på å slite hunden ut og å gi den nok til at den er fornøyd. Mine hunder kan også bli urolige hvis det blir mye tråkking gatelangs i bånd. Det er ikke fordi de stresser over livet, men fordi det kribler i kroppen etter å få løpe og ta seg ut. Er jeg flink til å gå slike gode turer hver dag, så ja, de får bedre kondis, men de begynner ikke å kreve mer for å ikke bli rastløse for det om. Og det er jo poenget...hva er grunnen til at man går lengre tur? Er det for å slite hunden ut slik at den ikke oppfører seg dust, eller for å gi de en tilfredsstillende mengde mosjon som gjør de fornøyde. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes selvsagt atferdsproblemer som skyldes genetikk / arv/ mangelfull sosialisering hos oppdretter / mangelfull oppfølging av valpekjøper osv.  Men svært mange såkalte atferdsproblemer skyldes at eier ikke setter hunden på timeplanen.  Hundeeier bedriver ikke (planlagt) aktivitet i samhandling hund - eier, eier setter ikke grenser, eier sørger ikke for at hunden får utløp for sine iboende egenskaper, hunden brenner inne med masse energi, hunden mangler tilknytning til eier osv.  Ofte er det egentlig ikke atferdsproblemer.  Det er bare naturlig hundeatferd som er ute av kontroll / uten styring fra eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, yurij skrev:

A uvitenhet: Vil ikke sånt kunne slå begge veier? At en sånn hund lett flipper når den begynner å bli sliten og med urdårlig form får du en hund som ikke tåler noenting? Er det vel dokumentert det dere påstår ?

Jo, men det står ikke noe sted i den bloggen at du aldri ever noen gang skal gå tur med bikkja di igjen, snarere tvert i mot. 

Det er ikke helt uvanlig at man ber folk med hypre valper og unghunder å lære de å være rolig. Rotrening i det store og hele har blitt en big deal, alle må jo ha et bur så bikkja kan lære seg å ligge rolig f.eks. Men nå er det plutselig ingen som har hørt om det? Snedig :) 

4 timer siden, spot skrev:

Min erfaring er at det som skjer når bikkja får kondis er at så lenge man fortsetter å gi den godt med fysisk aktivitet så hjelper det meget godt.  Jeg har ikke opplevd dette slik at når hundens fysiske form øker på så trenger den mer og mer for å holde "hue på plass".  

Okay, jeg prøvde å forklare hva jeg mente for noen innlegg siden, men jeg kan godt ta det igjen: 

Jeg har et stk idiotbikkje som ligger høyt i stress og har mange rare diller. La oss si at jeg finner ut at jeg skal slite henne ut, for da vil hun ikke orke å gjøre noe med stresset og dillene sine, ikke sant? Og det fungerer en stund, for en stund så blir hun så sliten av den økte mosjonen at hun ikke orker å stresse og dille. Men så får hun kondisjon, og da har hun plutselig energi nok til å stresse og dille igjen, så da øker jeg mengden med mosjon igjen da, for det funka jo så fint sist - og nok en gang blir hun sliten, så hun orker ikke å dille og stresse. Det funker en stund, men så får hun kondis, så nå begynner hun å stresse og dille igjen, så for å slite henne ut så hun ikke orker å stresse og dille, må jeg øke mosjonsmengden igjen. 

Det å øke mosjonsmengden gjør henne ikke til en bedre hund mentalt, selv om hun blir for sliten til å være en idiot. Det er heller ikke en permanent løsning, fordi hun etterhvert vil få kondis nok til å være idiot igjen. Da må jeg øke mengden mosjon igjen for å få henne så sliten at hun ikke orker å være idiot osv. 

Så, det å mosjonere bikkja mer, løser ikke idiotatferd, selv om det hjelper på kort sikt. Da er det nok lurere å lære bikkja at man ikke behøver å være idiot, fremfor å gå inn for å slite de ut fysisk. 

Ble det forståelig for alle nå? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jo, men det står ikke noe sted i den bloggen at du aldri ever noen gang skal gå tur med bikkja di igjen, snarere tvert i mot. 

Det er ikke helt uvanlig at man ber folk med hypre valper og unghunder å lære de å være rolig. Rotrening i det store og hele har blitt en big deal, alle må jo ha et bur så bikkja kan lære seg å ligge rolig f.eks. Men nå er det plutselig ingen som har hørt om det? Snedig :) 

Okay, jeg prøvde å forklare hva jeg mente for noen innlegg siden, men jeg kan godt ta det igjen: 

Jeg har et stk idiotbikkje som ligger høyt i stress og har mange rare diller. La oss si at jeg finner ut at jeg skal slite henne ut, for da vil hun ikke orke å gjøre noe med stresset og dillene sine, ikke sant? Og det fungerer en stund, for en stund så blir hun så sliten av den økte mosjonen at hun ikke orker å stresse og dille. Men så får hun kondisjon, og da har hun plutselig energi nok til å stresse og dille igjen, så da øker jeg mengden med mosjon igjen da, for det funka jo så fint sist - og nok en gang blir hun sliten, så hun orker ikke å dille og stresse. Det funker en stund, men så får hun kondis, så nå begynner hun å stresse og dille igjen, så for å slite henne ut så hun ikke orker å stresse og dille, må jeg øke mosjonsmengden igjen. 

Det å øke mosjonsmengden gjør henne ikke til en bedre hund mentalt, selv om hun blir for sliten til å være en idiot. Det er heller ikke en permanent løsning, fordi hun etterhvert vil få kondis nok til å være idiot igjen. Da må jeg øke mengden mosjon igjen for å få henne så sliten at hun ikke orker å være idiot osv. 

Så, det å mosjonere bikkja mer, løser ikke idiotatferd, selv om det hjelper på kort sikt. Da er det nok lurere å lære bikkja at man ikke behøver å være idiot, fremfor å gå inn for å slite de ut fysisk. 

Ble det forståelig for alle nå? 

Jeg forstod utmerket godt hva du mente i det tidligere innlegget ditt.  At du gjentar det nå, endrer ikke på det jeg skrev.  Men for å presisere; fysisk aktivitet vil naturligvis ikke hjelpe i alle tilfeller, men som regel er det et meget godt supplement gjerne sammen med andre rase - / og individtilpassede tiltak.  Forøvrig mener jeg at for lite fysisk aktivitet er et langt større problem enn for mye.  Jeg kan nevne et eksempel.  Jeg ble kontaktet av en hundeeier som i følge han selv hadde en problemhund.  Jeg møtte mannen og hunden.  Hunden var egentlig ikke problemet, men mannen.  Etter noen enkle tiltak som bl.a. inneholdt jevnlige sykkelturer i båndtvangstiden, og jevnlige turer med løs hund ellers, fikk mannen en ny hund.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jo, men det står ikke noe sted i den bloggen at du aldri ever noen gang skal gå tur med bikkja di igjen, snarere tvert i mot. 

Det er ikke helt uvanlig at man ber folk med hypre valper og unghunder å lære de å være rolig. Rotrening i det store og hele har blitt en big deal, alle må jo ha et bur så bikkja kan lære seg å ligge rolig f.eks. Men nå er det plutselig ingen som har hørt om det? Snedig :) 

Okay, jeg prøvde å forklare hva jeg mente for noen innlegg siden, men jeg kan godt ta det igjen: 

Jeg har et stk idiotbikkje som ligger høyt i stress og har mange rare diller. La oss si at jeg finner ut at jeg skal slite henne ut, for da vil hun ikke orke å gjøre noe med stresset og dillene sine, ikke sant? Og det fungerer en stund, for en stund så blir hun så sliten av den økte mosjonen at hun ikke orker å stresse og dille. Men så får hun kondisjon, og da har hun plutselig energi nok til å stresse og dille igjen, så da øker jeg mengden med mosjon igjen da, for det funka jo så fint sist - og nok en gang blir hun sliten, så hun orker ikke å dille og stresse. Det funker en stund, men så får hun kondis, så nå begynner hun å stresse og dille igjen, så for å slite henne ut så hun ikke orker å stresse og dille, må jeg øke mosjonsmengden igjen. 

Det å øke mosjonsmengden gjør henne ikke til en bedre hund mentalt, selv om hun blir for sliten til å være en idiot. Det er heller ikke en permanent løsning, fordi hun etterhvert vil få kondis nok til å være idiot igjen. Da må jeg øke mengden mosjon igjen for å få henne så sliten at hun ikke orker å være idiot osv. 

Så, det å mosjonere bikkja mer, løser ikke idiotatferd, selv om det hjelper på kort sikt. Da er det nok lurere å lære bikkja at man ikke behøver å være idiot, fremfor å gå inn for å slite de ut fysisk. 

Ble det forståelig for alle nå? 

Jeg er ikke enig i det du skriver her :)

For det første, selv om vi alle har hørt om hvor fint det er med bur for å roe ned ko-ko bikkjer, så behøver man ikke synes at det er en god løsning. Tvert i mot.

For det andre: hvor mye må man faktisk trimme en bikkje for at den skal bli så sliten at den (for et øyeblikk) glemmer dillene den har i hodet? Ser for meg det som en umulig oppgave, uansett. Og hvordan i all verden skal det hjelpe dillene å fratas all normal aktivitet? Om så "bare" for en treningsperiode. Nå var vel heller ikke hunder med issues tema her, men mer hypre hunder. Det må kunne gå ann å trene hunden uten å frata den et normalt liv. Faktisk er jeg ganske sikker på at å opprettholde sunn, god mosjon, ved siden av konstruktiv trening vil føre en raskere (og ikke minst mer hundevennlig) til målet om en harmonisk hund...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, spot skrev:

Jeg forstod utmerket godt hva du mente i det tidligere innlegget ditt.  At du gjentar det nå, endrer ikke på det jeg skrev.  

Så bra! Jeg var redd jeg måtte gjenta meg igjen :) 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg er ikke enig i det du skriver her :)

For det første, selv om vi alle har hørt om hvor fint det er med bur for å roe ned ko-ko bikkjer, så behøver man ikke synes at det er en god løsning. Tvert i mot.

For det andre: hvor mye må man faktisk trimme en bikkje for at den skal bli så sliten at den (for et øyeblikk) glemmer dillene den har i hodet? Ser for meg det som en umulig oppgave, uansett. Og hvordan i all verden skal det hjelpe dillene å fratas all normal aktivitet? Om så "bare" for en treningsperiode. Nå var vel heller ikke hunder med issues tema her, men mer hypre hunder. Det må kunne gå ann å trene hunden uten å frata den et normalt liv. Faktisk er jeg ganske sikker på at å opprettholde sunn, god mosjon, ved siden av konstruktiv trening vil føre en raskere (og ikke minst mer hundevennlig) til målet om en harmonisk hund...

For det første: Du kommer ikke til å lese noen pro-bur-argumenter fra meg, jeg syns det er en uting at folk dytter bikkja si i bur så fort de legger merke til at de har en. 

For det andre: Tror du ikke det er litt av poenget hennes, at det er en nesten umulig oppgave å trimme en hund så sliten at den ikke har issues lenger. 

For det tredje: Hun sier at i stedet for å øke mosjonsmengden, øk mengden med mental aktivitet. Det er ikke snakk om å ikke gi bikkja noen ting som helst, det er snakk om at de får bruke huet mer enn hjernen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, 2ne skrev:

Det er ikke helt uvanlig at man ber folk med hypre valper og unghunder å lære de å være rolig. Rotrening i det store og hele har blitt en big deal, alle må jo ha et bur så bikkja kan lære seg å ligge rolig f.eks. Men nå er det plutselig ingen som har hørt om det? Snedig :) 

Men du vet jo det, 2ne, at det er mulig å ha flere tanker i hodet på en gang, evt flere ting å trene på. Man trener hunden fyskisk, også trener man på at bikkja kan være rolig. To ting - det går helt fint, det :D 

1 minutt siden, 2ne skrev:

For det tredje: Hun sier at i stedet for å øke mosjonsmengden, øk mengden med mental aktivitet. Det er ikke snakk om å ikke gi bikkja noen ting som helst, det er snakk om at de får bruke huet mer enn hjernen. 

Tror du mental trening hadde vært tingen for Tommy om han hadde vært knepp i skallen? Hadde du greid å "slite ham ut" med hjernetrim? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Siri skrev:

Men du vet jo det, 2ne, at det er mulig å ha flere tanker i hodet på en gang, evt flere ting å trene på. Man trener hunden fyskisk, også trener man på at bikkja kan være rolig. To ting - det går helt fint, det :D 

 

Takk, det var det jeg ville fram til :) Jeg ser liksom ikke hvordan det skal hjelpe hunden å kutte ut all mosjon i treningsperioden, for jo, det er det damen skriver i bloggen...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Variasjon-Variasjon-Variasjon tenker jeg. Både fysisk og mentalt. Å for eksempel ta hensyn og forholde seg til en sykkel er en type mosjon, kløv en annen osv som både krever mentalt og fysisk tilstedeværelse. Å ikke gjøre det samme hver eneste dag så det blir rutine krever ofte mer av hunden enn at du går akkurat på meteren like fort og like langt. Bare å gå, sykle eller jogge 5 km gir hunden helt andre sanseinntrykk og hva de skal forholde seg til på sin vei og hvordan de møter ting på veien.

Nei istedenfor å fjerne ting, så har jeg 100% mer tro på at variasjon skaper en mer fornøyd hund enn rutiner (med mindre den er så skral at hverdagen ikke kan vike fra rutiner, men det er for det meste unntak og ikke regel.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Pringlen skrev:

Men hva er for MYE mosjon? Og får egentlig noen hunder det? - Lurer jeg på...

 

Kommer nok an på type mosjon og utgangspunktet til bikkja. Jeg hadde en hund (liten vorsteh-tispe) for ca 10 år siden som absolutt fikk for mye fysisk trening, i en slik grad at det gikk på helsa hennes løs. Det var den korte perioden vi bare hadde EN hund i huset...(never again...). Hun fikk aldri hvilt seg, aldri en rolig dag. Vi løp mil etter mil med henne hele gjengen her, hver dag, og vi løp aldri sammen, men hadde henne på skift...Det startet om morgenen og fortsatte i økter til sene kvelden.  Helt ko-ko når jeg tenker tilbake...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Siri skrev:

Men du vet jo det, 2ne, at det er mulig å ha flere tanker i hodet på en gang, evt flere ting å trene på. Man trener hunden fyskisk, også trener man på at bikkja kan være rolig. To ting - det går helt fint, det :D 

Ja? Så en tanke kan være at når bikkja ikke blir roligere av mer mosjon, så kan det være lurt å prøve å slite ut huet på den? 

5 timer siden, Siri skrev:

Tror du mental trening hadde vært tingen for Tommy om han hadde vært knepp i skallen? Hadde du greid å "slite ham ut" med hjernetrim? 

Jeg hadde ikke klart å slite ut Tommy, punktum. Nei, han var ikke spesielt interessert i å bruke hodet sitt til noe annet enn å finne fine løyper å løpe etter. Hva beviser det? At han var en alaska husky? :lol: 

Tror du du kan kurere dillet og stresset i Nora bare ved å øke mosjonsmengden? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skal bruke bc'en som eksempel, hadde det nok vært lite hensiktsmessig å slite henne ut fysisk, varte Max 1-2t om jeg var heldig, og kunne nok bikke over i stress. å selv om det å slite henne ut mentalt fungerte bedre, trefte hun også å få bruke kroppen, hver dag. Selv om hun ikke ble utslitt, ble hun roligere mentalt, med en blanding av fysisk og mental trening, og det tror jeg gjelder de aller fleste hunder, noen mer fysisk/mentalt enn andre, avhengig av rase/bruksområdet.

@2ne, spørsmålet ditt til Siri, ang Nora. Uten at jeg har sett hunden eller vet hva det går i, tror jeg at med fysisk mosjon kan hun få brukt seg, tappet seg for en del overflødig energi. Som igjen, uten nødvendigvis å slite henne totalt ut, kan lette litt i topplokket. Det, pluss mental trening kan nok hjelpe de fleste hunder å lande litt, håndtere div "diller" bedre. 

Tar jeg meg en tur/liten treningsøkt, blir jeg nødvendigvis ikke helt utslitt, men det gjør meg roligere, hjelper meg å konsentrere meg ved evt oppgaver etterpå. Evt rett og slett lettere å slappe av. Slik er det vel for hundene også, då uten fysisk aktivitet vil nok stress lettere bygge seg opp, og disse issusene komme tydeligere frem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, giggi skrev:

@2ne, spørsmålet ditt til Siri, ang Nora. Uten at jeg har sett hunden eller vet hva det går i, tror jeg at med fysisk mosjon kan hun få brukt seg, tappet seg for en del overflødig energi. Som igjen, uten nødvendigvis å slite henne totalt ut, kan lette litt i topplokket. Det, pluss mental trening kan nok hjelpe de fleste hunder å lande litt, håndtere div "diller" bedre. 

Selvsagt hjelper det med mer aktivitet, særlig mentaltrening så hun blir sliten i hodet. Det jeg spurte om, var om dillet og stresset hennes blir borte utelukkende ved å øke mosjonsmengden :) 

--

Siden jeg begynner å bli litt lei av å gjenta meg selv, så klipper jeg litt i utvalgte biter fra bloggen: 

DOES YOUR DOG "QUALIFY"?
For the most part this blog post addresses the hyper, over-active, hard-to-settle-down-regardless-what-you-do types of dogs, reactive-when-on-leash (or otherwise), not the already mentally stable dogs that can relax easily.  However it is important to note that I feel this would benefit all puppies, active and working dogs; and definitely all reactive, aggressive and/or anxious/insecure dogs!

Så det gjelder altså ikke alle hunder, men først og fremst de hypre, overaktive, vanskelig å roe ned samme **** hva du gjør type hundene, de som er reaktive både i båndog ellers, IKKE de allerede mentalt stabile hundene som enkelt kan slappe av. Hun føler dog at dette vil være bra for alle valper, aktive og brukshunder, og definitivt alle reaktive, aggressive og/eller engstelige/usikre hunder. 

There is another problem with relying on physical exercise solely as a means to "wear your dog out", or try to live by the A tired dog is a good dog mantra. You will now create a dog that requires more and more exercise as your dog becomes more physically fit.  The dog, at first, will be tired and will likely even be "better" behaved but it will soon wear off and you're now spending your days trying to find more strenuous exercise or lengthening the time you exercise your dog in order to get the worn-down-dog-effect. (You can read more on the SuperDog Syndrome over on this blog post written by Sara Reusche at Paws Abilities Dog Training.)

Det der har jeg skrevet så mange ganger nå, så det gidder jeg ikke en gang til. 

DO NOTHING.
Let me say again, I'm not advocating that you burn your leashes and stop your hiking trips on the weekends.  However, I'm saying that you can relax, and should! If you don't feel like walking the dog today, don't.  She'll be ok. If you just don't have the energy to get out and have your dog run back and forth and back and forth for the ball, then don't.

Dogs get far too little training and far too few brain activities.  Lack of exercise isn't the problem I'm encountering with dogsthat I work with.  It hasn't been the problem in 18 years of working with dogs. The problem is lack of proper balance between mental and physical stimulation.

Jeg antar at det som lager trøbbel her, er setningen om at om du ikke føler/orker å gå tur med bikkja den dagen, så ikke gjør det? For resten er gammelt nytt? Ikke kast ball med bikkja bare for å få ut litt steam hvis den allerede har et problem med stress, liksom. Den dør ikke av å ikke få tur en dag. Hunder generelt får for lite trening og altfor lite mentaltrening. Problemet er balansen mellom mental og fysisk aktivitet. 

Så. En blogg om rotrening, mer eller mindre.

Det treningsopplegget hennes hadde forøvrig antageligvis fungert fint på minst to av hundene jeg har hatt, fremfor å dra de med meg på tur så de kunne brøle til alle vi møtte, løpe rundt seg sjøl i sirkler og være akkurat så ukontrollerbare at jeg måtte gå med de i grime. Men hey - de fikk mosjon.. Det er jo tross alt det aller aller viktigste.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, 2ne skrev:

Ja? Så en tanke kan være at når bikkja ikke blir roligere av mer mosjon, så kan det være lurt å prøve å slite ut huet på den? 

Poenget er vel at å passivisere en hund neppe hjelper på nepskrellhoder - man må aktivisere dem på flere måter - som Jeanette så bra beskrev. 

9 timer siden, 2ne skrev:

Jeg hadde ikke klart å slite ut Tommy, punktum. Nei, han var ikke spesielt interessert i å bruke hodet sitt til noe annet enn å finne fine løyper å løpe etter. Hva beviser det? At han var en alaska husky? :lol: 

Nei? Jeg vet ikke helt hva du svarer på her - det tror jeg kanskje ikke du gjør heller - du må bare svare for å være uenig, sant? :lol: 
Du hadde ikke greid å "slite" ham ut fysisk, men du hadde ikke greid å slite ham ut psykisk heller, sant? Hva hadde du foreslått av tiltak dersom han var nepskrell da? for å få orden i hodet hans? Passivisere ham  -slik det foreslås i bloggen? Tror du det hadde hjulpet? 

9 timer siden, 2ne skrev:

Tror du du kan kurere dillet og stresset i Nora bare ved å øke mosjonsmengden? 

Som både Jeanette og giggi sier over - det kan hende dillene hennes hadde blitt mindre synlige om hun fikk mer mosjon av varierende art. Samtidig som hun fikk brynet hjernecella si litt på hodebry... Men det er jo ikke så enkelt å få til når man selv er skral i kroppen, så da lever man med dillene og gjør det beste ut av det, sant? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

DOES YOUR DOG "QUALIFY"?
For the most part this blog post addresses the hyper, over-active, hard-to-settle-down-regardless-what-you-do types of dogs, reactive-when-on-leash (or otherwise), not the already mentally stable dogs that can relax easily.  However it is important to note that I feel this would benefit all puppies, active and working dogs; and definitely all reactive, aggressive and/or anxious/insecure dogs!

Så det gjelder altså ikke alle hunder, men først og fremst de hypre, overaktive, vanskelig å roe ned samme **** hva du gjør type hundene, de som er reaktive både i båndog ellers, IKKE de allerede mentalt stabile hundene som enkelt kan slappe av. Hun føler dog at dette vil være bra for alle valper, aktive og brukshunder, og definitivt alle reaktive, aggressive og/eller engstelige/usikre hunder. 

Men hun motsier seg jo selv her... for EGENTLIG mener hun jo at dette gjelder alle hunder og raser og what not. 

Akkurat nå, 2ne skrev:

There is another problem with relying on physical exercise solely as a means to "wear your dog out", or try to live by the A tired dog is a good dog mantra. You will now create a dog that requires more and more exercise as your dog becomes more physically fit.  The dog, at first, will be tired and will likely even be "better" behaved but it will soon wear off and you're now spending your days trying to find more strenuous exercise or lengthening the time you exercise your dog in order to get the worn-down-dog-effect. (You can read more on the SuperDog Syndrome over on this blog post written by Sara Reusche at Paws Abilities Dog Training.)

Det der har jeg skrevet så mange ganger nå, så det gidder jeg ikke en gang til. 

Nei, du trenger ikke å gjenta det til det kjedsommelige - vi vet hva både du og bloggeren mener, vi er bare uenige i at det medfører riktighet, slik flere har forsøkt å forklare. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Siri skrev:

Poenget er vel at å passivisere en hund neppe hjelper på nepskrellhoder - man må aktivisere dem på flere måter - som Jeanette så bra beskrev. 

Ja? Det sier jo bloggeren også. Hun presiserer det opp til flere ganger til og med. Det dere har hengt dere opp i, er at hun sier at det ikke hjelper å øke mosjonsmengden. 

16 minutter siden, Siri skrev:

Nei? Jeg vet ikke helt hva du svarer på her - det tror jeg kanskje ikke du gjør heller - du må bare svare for å være uenig, sant? :lol: 
Du hadde ikke greid å "slite" ham ut fysisk, men du hadde ikke greid å slite ham ut psykisk heller, sant? Hva hadde du foreslått av tiltak dersom han var nepskrell da? for å få orden i hodet hans? Passivisere ham  -slik det foreslås i bloggen? Tror du det hadde hjulpet? 

Selvsagt, jeg er jo alltid kverulanten, mens dere andre diskuterer sak - det er opplest og vedtatt for lengst :rolleyes: 

Jeg ville foreslått akkurat det samme som hun gjør her. Jeg gjorde det til og med, i hans ungdom, da stress og forventning var et problem. Jeg lærte han å beherske seg. Jeg lærte han at for å få lov til å trekke og bruke meg som anker, så måtte han være rolig nok til å få på seg selen før vi gikk ut døra bl.a. Du veit, mental trening, fremfor å øke mosjonsmengden. 

16 minutter siden, Siri skrev:

Som både Jeanette og giggi sier over - det kan hende dillene hennes hadde blitt mindre synlige om hun fikk mer mosjon av varierende art. Samtidig som hun fikk brynet hjernecella si litt på hodebry... Men det er jo ikke så enkelt å få til når man selv er skral i kroppen, så da lever man med dillene og gjør det beste ut av det, sant? 

hehe.. Vel. Ja. Samtidig som hun fikk brynet hjernecella si. Det er hele poenget hennes. Det hjelper ikke å øke mosjonsmengden alene. 

11 minutter siden, Siri skrev:

Men hun motsier seg jo selv her... for EGENTLIG mener hun jo at dette gjelder alle hunder og raser og what not. 

Ah.. Jeg er ikke synsk, så jeg går ut fra at hun mener det hun skriver. 

Jeg bruker noe ala det opplegget hennes på valper, btw. Funker fint det.

11 minutter siden, Siri skrev:

Nei, du trenger ikke å gjenta det til det kjedsommelige - vi vet hva både du og bloggeren mener, vi er bare uenige i at det medfører riktighet, slik flere har forsøkt å forklare. 

Så bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, enna skrev:

Kommer nok an på type mosjon og utgangspunktet til bikkja. Jeg hadde en hund (liten vorsteh-tispe) for ca 10 år siden som absolutt fikk for mye fysisk trening, i en slik grad at det gikk på helsa hennes løs. Det var den korte perioden vi bare hadde EN hund i huset...(never again...). Hun fikk aldri hvilt seg, aldri en rolig dag. Vi løp mil etter mil med henne hele gjengen her, hver dag, og vi løp aldri sammen, men hadde henne på skift...Det startet om morgenen og fortsatte i økter til sene kvelden.  Helt ko-ko når jeg tenker tilbake...

Må være en vorsteher sitt drømmeliv :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en husky som blir destruktiv og urolig på nattestid hvis han blir fysisk sliten hver dag over en periode .  Så jeg tenker det er individuelt jeg. 

Man må tilpasse etter hver hund sitt behov. Toddy må ha noen dager med rolige og kortere turer innimellom slagene rett og slett. 

Nico får mer aktivitet enn Toddy og kunne sikkert trengt mer. Hun blir aldri skikkelig sliten og hun har heller aldri vist tegn på stress ved mye fysisk aktivitet.  Men det gjør altså han som er avlet for det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kørka men hva er en sliten hund? 

Vi har jakthunder så mulig påvirket av det. De blir fornøyd etter tur men sliten tviler jeg. Sliten er de etter flere dager jakt men de sier jo ikke nei til mer. 

Er målet er at hunden skal være fornøyd eller bli sliten? Kanskje ikke helt tema her men ser det går igjen i flere diskusjoner. 

At våre hunder slapper av etter tur ser jeg ikke på som at de er slitne. De har av knapp. 

 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...