Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er noe jeg funderer på og er fascinert over: Jeg har en springer spaniel tispe på litt over 2 år. Hun har hele tiden villet jobbe med meg, har innimellom vært interessert i leking som belønning, men har ofte avvist lek som belønning og tydelig vist at hun kun ville ha mat. Jeg har vært superfornøyd med henne, men har også gjerne kunnet ønsket meg litt mere "sprut" i henne. Hun har vært verdens enkleste lille sak, men altså med kanskje litt mindre futt og fart enn jeg liker aller best.

MEN: i de siste 4 månedene har jeg jobbet aktivt med å øke lekingens verdi som belønning, samt at vi har trent mye lydighet ved siden av fjellturer og annet. I det siste har jeg merket en markant forandring i henne: hun tenner nå i bånnpanna på lek/dralek som belønning, og har virkelig bydd opp med både futt og fart. Min før nesten kjedelig lydige tuppelure, må nå jobbes ned da hun i starten på treningen er for høy. Hun har til og med begynt å pipe av frustrasjon i påvente av belønning.

Her må jeg understreke at jeg synes denne forandringen er helt herlig, og at jeg har tatt inn over meg at jeg må legge om treningen med fokus på å få henne ned på rette energinivå.

Mitt spørsmål er som følger: er det flere som har erfaringer med at hunder "våkner" energimessig når de har bikket 2 år? Jeg vet jo at jaktlyst gjerne ikke peaker før 3-4 år, men hva er deres erfaringer?

Skrevet

Min erfaring med diverse jaktraser og hunder med jaktinstinkter, er at disse våkner til liv mellom 2 og 3 -årsalder. På samme tid kommer også andre egenskaper opp til maks, som kamplyst, og mot. Enkelte hunder må utvikle nok mot før de tør å slippe seg skikkelig løs i lek med eieren. Og disse kan du gjerne se et skifte i, som med din, rundt 2 - 3 -års alder. 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Min erfaring med diverse jaktraser og hunder med jaktinstinkter, er at disse våkner til liv mellom 2 og 3 -årsalder. På samme tid kommer også andre egenskaper opp til maks, som kamplyst, og mot. Enkelte hunder må utvikle nok mot før de tør å slippe seg skikkelig løs i lek med eieren. Og disse kan du gjerne se et skifte i, som med din, rundt 2 - 3 -års alder. 

Spennende! Følger deg mtp utvikling av mot/selvstendighet. Jeg storkoser meg med en nå litt mer uskikkelig hund. Feks kan hun nå, hvis jeg reiser meg fra sofaen og vi skal ut, stemple meg i rompa med labbene av ren iver:P Det hadde hun aldri funnet på tidligere. Jeg digger rampeversjonen av Milli :wub:

Skrevet

Det kan jo også bare være at din aktive jobbing mot å få henne til å like lek har gitt resultater og at hun nå synes det er gøy? Jeg vet om flere hunder som ikke ville leke, men med intens jobbing fra eiers side nå elsker å leke. De må bare skjønne at det faktisk er moro. 

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det kan jo også bare være at din aktive jobbing mot å få henne til å like lek har gitt resultater og at hun nå synes det er gøy? Jeg vet om flere hunder som ikke ville leke, men med intens jobbing fra eiers side nå elsker å leke. De må bare skjønne at det faktisk er moro. 

Ja, jeg har jo tenkt tanken på at fokuset på leken har fått opp futten på treningen. Men lurer litt på om det kun er det som har ført til endringen over hele linja (også hjemme). For det er ikke bare i lekesituasjoner/trenesituasjoner hun har forandret seg. Mens hun tidligere hjemme nesten var en altfor lydig og skikkelig hund, reagerer hun nå mer eksplosivt - i gledesforstand eksempelvis ved kos. Tidligere tok hun begge labbene på fanget til den som snakket med henne/koste, nå - hvis hun vil kose eller blir snakket til - spretter nærmest hele bikkja opp på fanget i pur glede. All denne herlige futten og bølletheten kun pga økt verdi på lek som belønning på trening????

Skrevet

Det eneste jeg har merket av forandring på mine, med mye jaktinstinkt, er at de har blitt mer sansede og fått mer egne meninger rundt 3-årsalderen.

Jeg har inntrykk av at jo mer man drar hundene opp i aktivitet og herjer med dem på trening, jo sprekere og mer spretne blir de også i hverdagen. Om du leker mye med henne og drar henne opp, tenker jeg at det kan være en årsak. Det er som om noe av forventningene til det kule vi gjør på trening henger igjen, og gjør at de er mer "på" også når vi ikke trener.

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Begge tervene mine har "våkna" og blitt "mer" ifht lydighet og brukstrening i 2-3 års alderen (mer i positiv betydning). Jaktinstingt syns jeg også ofte slår fult ut i den alderen. 

Skrevet
18 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Begge tervene mine har "våkna" og blitt "mer" ifht lydighet og brukstrening i 2-3 års alderen (mer i positiv betydning). Jaktinstingt syns jeg også ofte slår fult ut i den alderen. 

Da tror jeg at jeg har fått forklaringen  - og har lært noe nytt :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...