Gå til innhold
Hundesonen.no

Krise i heimen - valp som biter og drar i båndet


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Eg og typen har en staffordshire bullterrier med en ukjent mix. Oppdretter tror de er en harehund som er faren. Han er 3 mnd. En veldig sta hund men lærerik.

Vi var på kurs med han for 2 uke siden og lærte mye og fekk gode tips. Hunden lærte mye, og vi har fortsett treninga hjemme og ute. MEN.. probleme mitt er: 

1. Når eg er hjemme alene med han så bjeffer, biter og knurrer han til meg av ingen grunn. Eg er en rolig person og vil alle det godt men er bestemt med han men lyer ikkje meg i det heletatt! Men når eg går ut på tur med han så er han snill og lyer meg heletiden. Kommer når eg roper på han. Går fint vedsiden av og helt avslappa. 

2. Når typen er hjemme så er det de samme som når eg er alene men mildere på biting og bjeffing. Men han knurrer til meg og typen uansett. 

3. Når eg og typen skal vere ute ilag med valpen så lyer han meg men ikkje typen.

Drar i bånde når typen går med han. Kjeme ikkje på innkalling eller reagerer ikkje på kontakt lyden hans. (Noe han gjør hjemme i huset) uansett kor mye vi trener på det kjem han sjeldent til han når vi er ute å trener. 

4.eg har trent mye med han inne og ute men med korte trenings runder her og der. Så er litt oppgitt at han biter meg og bjeffer. Ser ikkje ka han vil med det. Er vell der probleme er men klarer ikkje å løyse probleme. Kan og innrømme at eg er blitt litt redd han men kjem bare når han biter hardt og eg blør etterpå. 

Spurt hundetreneren som og har samme rase om ho hadde dei samme problema og ho hadde hatt en del biting men ikkje de andre. Ho sa eg skulle virke avisende men merka fort at da var plassen min i sofaen vekke.. (han har ikkje lov å vere der men knurrer og biter om eg prøver å vise han ned der ifra.) Og ble bare enda mer gøyere å tygge på.

Han har alt. Men eg er tyggeleken hans inne i huset. 

Fra en sliten person som prøver å få skape et fint liv til min hund.

 

 

Skrevet

Valpen er 3mnd! Du har ikke rukket å "trene mye", med den enda, du har jo knapt fått den i hus, og den er en liten baby enda. Det den trenger er mer trening og tid, regn med at det tar mange måneder til før disse tingene sitter godt, enkelte av de er neppe skikkelig på plass før hunden er voksen(2år+)

  • Like 3
Skrevet

Gratulerer, du har en helt normal valp :) Det han "vil med det" er å utforske verden. Kanskje er han litt overtrøtt også. 

Jeg har selv en valp på 3 mnd. nå som biter som et lite helv***. Hun bjeffer på oss, knurrer, glefser og biter. Det handler ikke om noe mer enn at hun som regel er sliten og trøtt, men får ikke til å roe seg selv nok ned til å sove. Når hun blir i det humøret så tar jeg henne bort dit hun skal sove og holder henne der til hun slapper av og sovner selv. Noen ganger må jeg fysisk holde henne fast, for hvis ikke bare angriper hun meg :P Jeg prøver å holde henne slik at hun ikke får bitt meg, men et og annet bitt får hun nå inn likevel. Når hun har roet seg så slipper jeg henne, og da legger hun seg som regel for å sove. 

Du får trøste deg med at det går over. Til slutt :) 

Ang. dette meg deg og typen, så ville jeg utrustet typen med gode godbiter(her er baconost på tube en slager) og så la han få trene litt båndtrening og få belønne innkalling. Det vil komme seg etterhvert som valpen skjønner at det kan være lurt å spille på lag med flere.

Min erfaring er også at små valper fort knytter seg til en person når de er små. Min valp hører mye bedre på meg, og roer seg mye fortere sammen med meg enn når han har henne alene. Det går seg til, så lenge begge gjør kjekke ting med hunden. Gjerne send typen ut på tur med valpen alene, slik at den må forholde seg til han også.

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, Sprettballen skrev:

Gratulerer, du har en helt normal valp :) Det han "vil med det" er å utforske verden. Kanskje er han litt overtrøtt også. 

Jeg har selv en valp på 3 mnd. nå som biter som et lite helv***. Hun bjeffer på oss, knurrer, glefser og biter. Det handler ikke om noe mer enn at hun som regel er sliten og trøtt, men får ikke til å roe seg selv nok ned til å sove. Når hun blir i det humøret så tar jeg henne bort dit hun skal sove og holder henne der til hun slapper av og sovner selv. Noen ganger må jeg fysisk holde henne fast, for hvis ikke bare angriper hun meg :P Jeg prøver å holde henne slik at hun ikke får bitt meg, men et og annet bitt får hun nå inn likevel. Når hun har roet seg så slipper jeg henne, og da legger hun seg som regel for å sove. 

Du får trøste deg med at det går over. Til slutt :) 

Ang. dette meg deg og typen, så ville jeg utrustet typen med gode godbiter(her er baconost på tube en slager) og så la han få trene litt båndtrening og få belønne innkalling. Det vil komme seg etterhvert som valpen skjønner at det kan være lurt å spille på lag med flere.

Min erfaring er også at små valper fort knytter seg til en person når de er små. Min valp hører mye bedre på meg, og roer seg mye fortere sammen med meg enn når han har henne alene. Det går seg til, så lenge begge gjør kjekke ting med hunden. Gjerne send typen ut på tur med valpen alene, slik at den må forholde seg til han også.

Takk for svar. 

Første hunden eg har hatt alene så ble litt stressa.

Blir litt forvirra når det var 3 trenere på kurse og alle hadde 3 forskjellige meninger 

Skrevet
26 minutter siden, Lola12 skrev:

Takk for svar. 

Første hunden eg har hatt alene så ble litt stressa.

Blir litt forvirra når det var 3 trenere på kurse og alle hadde 3 forskjellige meninger 

Ja, det er litt av en jungel å sette seg inn i når man er nybegynner på hund. En tommelfingerregel er å ta det folk sier med en klype salt. Tenk over hva du får av tips, og så tar du til deg det du synes virker fornuftig. 100% positiv hverdagslydighet og valpen flytter hjemmefra er bøker du kan dra nytte av. De kan sikkert lånes på biblioteket om du ikke vil ha de i bokhylla :)

Skrevet

Du skriver du var på kurs for to uker siden. Varte det bare en gang? Det virker som dere trenger jevnlig veiledning. Det vil gjøre det lettere for dere å håndtere det som er vanlig valpeoppførsel, og da vil du også se at det er ikke nødvendig å være redd for valpen. Meld dere på et valpekurs, kos dere med valpetiden og ha is i magen :) 

Skrevet
11 timer siden, Ingeborg skrev:

Du skriver du var på kurs for to uker siden. Varte det bare en gang? Det virker som dere trenger jevnlig veiledning. Det vil gjøre det lettere for dere å håndtere det som er vanlig valpeoppførsel, og da vil du også se at det er ikke nødvendig å være redd for valpen. Meld dere på et valpekurs, kos dere med valpetiden og ha is i magen :) 

Va 2 dager teori og ei helg med ulike øvelser men planen er å gå på mer kurs med han ?

Skrevet
23 timer siden, Sprettballen skrev:

Ja, det er litt av en jungel å sette seg inn i når man er nybegynner på hund. En tommelfingerregel er å ta det folk sier med en klype salt. Tenk over hva du får av tips, og så tar du til deg det du synes virker fornuftig. 100% positiv hverdagslydighet og valpen flytter hjemmefra er bøker du kan dra nytte av. De kan sikkert lånes på biblioteket om du ikke vil ha de i bokhylla :)

Men sånn som han biter og bjeffer på meg. Betyr de at han er mer knytta til meg da? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...