Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep, hva kan vi gjøre?


stannz
 Share

Recommended Posts

Hei der! 

Har en liten Border Terrier tispe 2 år som i det siste har gått løs på noen andre hunder. Det er veldig ekkelt når det har skjedd. 
Det har uten unntak vært små hunder det har skjedd med ( Pomeramnian, pekingeser og lignende). Virker som det blir en liten klinsj først, og når det først er i gang blir hunden min veldig dominant og kan prøve å bite. Har klart å avverge det et par ganger, men en gang gikk det nesten veldig galt.

Er det noen som har noen tips? Er det rett og slett slik at jeg må bevisst holde henne unna slike hunder. Er det mulig at jeg kan ha forsterket dette fordi jeg begynte å bli veldig obs på dette og blir nervøs selv/ holder stramt bånd med slike hunder?


Er ny her på forumet. Håper noen kan komme med noen innspill. Det settes stor pris på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvilke situasjoner snakker du om her? Løs, i bånd, kjente/ukjente hunder, tisper/hanhunder?

Siden du nevner dette med stramt bånd så kan jeg jo si at som hovedregel er det en dårlig ide å la hunder hilse på hverandre i bånd. Mine får aldri det. For det første påvirkes hundene ofte av eierenes følelser, men de har også begrenset mulighet til å bruke språket sitt, og har ingen mulighet til å komme seg ordentlig unna om de føler de trenger det.

En dominant hund biter svært sjelden, en dominant hund er trygg på seg selv og har ikke behov for å ty til vold for å kontrollere de andre. Den vanligste grunnen til at en hund angriper en annen (og ofte ikke for å bite/skade, men for å få den unna) er frykt/usikkerhet, og/eller ressursforsvar. Hilsing i bånd kan også for eksempel medføre at en hund forsvarer tilgangen til eieren sin, altså ressursforsvar.

Selv om hilsing og lek bør foregå løs så er ofte ikke hundejorder en god idé. Ihvertfall ikke den typen der en masse faste mennesker samles hver dag og hunder som tror de eier området og stort sett har det som hovedaktivisering. Det er ofte mye stress og konflikter slike steder, og ikke nødvendigvis bra for hundene.

La hunden din hilse på og leke med kjente, trygge hunder, hun har ikke behov for å hilse på og leke med "alt og alle" av tilfeldige fremmede hunder.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Punkt nr 1 er som Simira sier å unngå at hunden din får hilse på andre hunder i bånd. Generelt sett er det en god vane, uansett hva slags hund man har, å ikke hilse på alt og alle av andre hunder, og når hunden din i tillegg viser uønsket atferd i slike situasjoner, så må du bryte vanen. Dvs ikke la hunden din hilse på andre hunder, og heller trene på at fokus skal være på deg. :)

Det er mange hunder som er mindre trivelige når de hilser på andre hunder i bånd, og det er sjelden noe veldig stort problem, så lenge man som eier er flink til å skjerme hunden sin.

Ønsker du at hunden fremdeles skal omgås med andre hunder, er det lurt å la hundene gå løse, samt at hunden går sammen med voksne, større og greie hunder av motsatt kjønn. Hunden din høres heller usikker og redd ut enn dominant, og trenger å omgås trygge hunder, sånn at hun lærer å bli trygg rundt andre hunder - og at angrep ikke er det beste forsvar. :)

Stramt bånd gjør forøvrig ofte en anspent situasjon enda verre. :) Husk at du har en liten hund, så det er ikke sånn at du kommer til å slite med å holde den igjen DERSOM den skulle fly mot en annen hund. Tren heller på at hun skal gå i løs line, med kontakt med deg. Møter dere andre hunder hun reagerer på, be henne sitte (uten at båndet er stramt), og jobb med å holde kontakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, tusen takk for fine innspill. Skal følge rådene dere kom med.

simira/tuvane: Dominant ble feil ord ja. Det har vært i bånd, og det har kun vært tisper som jeg kan huske. Som jeg nevnte har jeg jo også begynt å holde båndet stramt/blitt nervøs når jeg har sett små hunder igjen. Kan også nevnes at hunden min er veldig underdanig som regel, legger seg ofte rett på rygg. Vet ikke hva det kan bety?

Men kan det ikke bli for lite sosialisering da? Hvis det kun blir leking løst med en hund 1-3 ganger i uken. Eller hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, stannz said:

Okei, tusen takk for fine innspill. Skal følge rådene dere kom med.

simira/tuvane: Dominant ble feil ord ja. Det har vært i bånd, og det har kun vært tisper som jeg kan huske. Som jeg nevnte har jeg jo også begynt å holde båndet stramt/blitt nervøs når jeg har sett små hunder igjen. Kan også nevnes at hunden min er veldig underdanig som regel, legger seg ofte rett på rygg. Vet ikke hva det kan bety?

Men kan det ikke bli for lite sosialisering da? Hvis det kun blir leking løst med en hund 1-3 ganger i uken. Eller hva tenker dere?

En voksen hund har sjelden behov for veldig hyppig sosialisering. Noen hunder har sannsynligvis ikke behov for det i det hele tatt, mens andre har utbytte av sosiale aktiviteter med andre hunder. Det er mye bedre om hun leker fint med andre hunder løs en gang i uka, enn at hun får dårlige opplevelser hver dag i bånd. :) Kvalitet framfor kvantitet!

Det kan også hende at hunden din er litt samkjønnsaggressiv, dvs at hun ikke er så glad i andre tisper. Dette er gjerne noe som kan utvikle seg med alderen, og hunden din begynner jo nå å bli voksen mentalt.

At hunden din legger seg raskt på rygg er nok et tegn på at hun er usikker, og på at hun trenger GODE opplevelser rundt andre hunder - ikke hilsing på fremmede tisper i bånd. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Det var kjekt å vite. :)  Satse på den treningen med samspillet mellom meg og henne. Og prøve å få til gode opplevelser når vi først skal hilse/leke med andre hunder.

Vi har hørt at hun legger seg på rygg fordi hun er trygg. Hun har alltid gjort det og alltid hatt gode opplevelser tidligere, med masse leking, løping osv.  Inntil noen måneder siden da disse "angrepene" begynte. Avansert dette, men veldig fint med utfyllende og gode svar fra dere :) Da blir det konsekvent trening og fokus på å få til gode opplevelser!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min voksne hund som liker andre hunder har fri lek/sosialisering med andre hunder kanskje en gang i måneden, om så ofte. Han som ikke går overens med så mange et par ganger i året eller så. Nå er det nok litt annerledes siden vi har to, men om dere har kjente og trygge hunder hun får leke med et par ganger i uken så er det rikelig. Jeg ville heller hatt fokus på hva du kan gjøre for at hun skal ha det gøy sammen med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, stannz said:


Vi har hørt at hun legger seg på rygg fordi hun er trygg.

En hund som legger seg på rygg i en slik setting "underkaster seg". Den sier gjør hva den kan for å si "jeg er ikke farlig, jeg vil unngå konflikt". I en slik setting er hunden helt "forsvarsløs", og man ser det gjerne når en valp/unghund/usikker hund treffer en eldre eller tøffere individ.

Det er mulig at hunden din ikke har opplevd at signalene hennes har blitt respektert av andre hunder (og kanskje også dere), og at usikkerheten hennes har blitt til "angrep er det beste forsvar". Evt så kan det være utvikling av samkjønnsaggresjon som nevnt tidligere, evt også "bare" hundeaggresjon som Pringlen nevner.

Det viktige framover er at de opplevelsene hun får med andre hunder er gode, dvs at hun får møte andre trygge hunder (løs), sånn at hun ikke føler behov for å ta fram teit atferd, men heller opplever at hun kan føle seg trygg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Eller så holder hunden din på å bli voksen, de forandrer seg litt mentalt og den usikkerheten som før gjorde at hun la seg flat kan nå heller slå ut som et angrep, eller at hun prøver å hevde seg selv ved å kontrollere andre(det går ofte dårlig spesielt når hun egentlig ikke har det i seg), i tillegg til en evt usikkerhet så kommer det jo litt nye spilleregler når man blir voksen og andre voksne hunder av samme kjønn er ikke alltid så greit. 

Sosialisering eller ikke, det viktigste for din hund er at hun ikke får sånne negative opplevelser(eller ihvertfall færrest mulig av dem), spesielt nå i starten, mulig det holder på å skje endringer nå og at hun er litt ekstra sårbar nå, greier dere å unngå klinsj i denne perioden så kan det hende at det går seg til igjen når ting stabiliserer seg igjen.

Vil dere absolutt sosialisere så gjør det med hannhunder(så lenge det går greit ), valper/unghunder(så lenge det går greit) og tisper hun kjenner og dere vet hun går over ens med. Ikke tilfeldige fremmede og ikke hilsing i bånd.

Og ja, din adferd påvirker nok mer enn du tror, og det er ikke sikkert at hun noen gang blir å gå godt sammen med tisper igjen, iallefall ikke alle. Kanskje dere berger med faste venner dere kjenner godt eller nye som dere bruker godt tid på å venne på hverandre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...