Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som knurrer på barn


blablah01
 Share

Recommended Posts

Vi har nylig overtatt en phalene tispe på 10mnd. Hunden hadde vært hos noen eldre mennesker, men av helsemessige grunner kunne de ikke ha henne lenger så hun ble levert tilbake til oppdretter. Da jeg var i diaolog med oppdretter spurte jeg flere ganger om hunden likte barn og var vandt med barn, svaret jeg fikk var ja hunden gikk fint overens med barn. Hun har nå vært borti to ulike barn i 8-9 års alderen og begge gangene har hun knurret og oppført seg skeptisk. Hun slutter å knurre etter en stund, men hun er livredd for barna. Hunden går i store sirkler rund og tørr ikke nærme seg. Det skal sies at hun er litt skeptisk på voksene også, men ikke på samme måte, hun knurrer ikke på voksene. Vi har prøvd og gå forbi steder med barn, ha et barn på besøk og på hunden selv ta kontakt, og vi har prøvd å møte et barn ute. Men ingen av tingene har sett ut til å hjelpe. Hun opptrer ikke sint etter hun er ferdig med knurringen, heller livredd, hun klatrer oppover på oss om hun har muligheten og sitter så langt opp og bort hun kan. 

Det er veldig viktig for oss at hun går overens med barn, og vi spurte som sagt om dette før vi kjøpte henne også... 

Hva burde vi gjøre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tinkie skrev:

Helt ærlig så ville jeg gitt henne tilbake til oppdretter, hvis det er essensielt at hun går overens med barn. Bedre å gjøre det nå enn om et år...

Vi har vært innom tanken. Men får man pengene tilbake? Betalte tross alt 10.000 for henne 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden er så redd for barn, så er det nesten bedre at den får slippe å møte barn, dvs at den får lov til å komme tilbake til der den kom fra. Kjøper man voksne hunder er det lurt å be om prøvetid, slik at man får testet ut slike ting. Oppdretter snakker ikke nødvendigvis usant, men det kan hende at hunden har vært lite rundt barn og at de ikke har observert noe spesiell atferd de få gangene den har vært rundt unger.

Hvis oppdretter er seriøs, kan jeg ikke se for meg at det skal være noe problem å levere hunden tilbake og få igjen pengene, men det må du jo evt diskutere med dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, blablah01 said:

Vi har vært innom tanken. Men får man pengene tilbake? Betalte tross alt 10.000 for henne 

Du har kjøpt en vare som du har fått feil informasjon om (for å si det kynisk). Ifølge loven skal du vel kunne få pengene tilbake. Men jeg ville startet med å være litt mer diplomatisk enn bare si "jeg skal ha tilbake pengene fordi loven sier det". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent juridisk har du krav på pengene tilbake, fordi varen ikke var som det ble sagt. Og på en 10 mnd. gammel hund så mener jeg man bør kunne si noe om hvordan hunden er. Hadde vært noe helt annet om det var en liten valp. Da _vet_ man jo ikke. Sånn til en annen gang så be om minst 1 måned prøvetid der du har mulighet til å levere hunden tilbake hvis den ikke passer hos dere :)

Men ja, jeg ville levert hunden tilbake og sett meg om etter en annen hund. Jeg ville uansett ikke kjøpt en "voksen" hund som er såpass usikker på mennesker. Det gir dere bare ekstra arbeid og bekymringer. Det er fordelen du har med å overta en voksen hund. Du har mulighet til å vite litt mer om hvordan hunden er og selektere på egenskaper hos de individene du vurderer :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Rent juridisk har du krav på pengene tilbake, fordi varen ikke var som det ble sagt. Og på en 10 mnd. gammel hund så mener jeg man bør kunne si noe om hvordan hunden er. Hadde vært noe helt annet om det var en liten valp. Da _vet_ man jo ikke. Sånn til en annen gang så be om minst 1 måned prøvetid der du har mulighet til å levere hunden tilbake hvis den ikke passer hos dere :)

Men ja, jeg ville levert hunden tilbake og sett meg om etter en annen hund. Jeg ville uansett ikke kjøpt en "voksen" hund som er såpass usikker på mennesker. Det gir dere bare ekstra arbeid og bekymringer. Det er fordelen du har med å overta en voksen hund. Du har mulighet til å vite litt mer om hvordan hunden er og selektere på egenskaper hos de individene du vurderer :) 

Vi spurte vell egentlig om prøvetid, men oppdretter sa at dette kom til å ordne seg. Grunnen til at vi valgte en mer voksen hund enn en valp var at vi skulle slippe mye av styret i valpetiden. Men skjønner jo nå ar det kanskje er lettere med valp da man kan forme den litt mer (?)

Vi har en annen hun fra før av som elsker barn og syns barn er mye morsommere enn voksene, kan dette ha noe påvirkning på den andre hunden? Vi har ikke lyst til å levere hun tilbake, men skjønner at i vår situasjon så er det kanskje det eneste valget.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok også min eldste hund da hun var 7 måneder. Hun hadde også en god del bagasje med seg bl.a var hun også redd for barn. Hun hadde også som din knurring og torte ikke å nærme seg barn. Vi hadde også en diskusjon hjemme der min samboer påstod at han var veldig skeptisk og var redd for at hun kom til å bite en dag. Jeg mente motsatt for hun var ikke typen rolig og forsiktig. Jeg fikk rett. Men etter mye jobbing over flere år har det snudd seg.

Måten vi gikk frem for å jobbe på var at i begynnelsen fikk ingen barn hilse på henne. Hun måtte bli vant til å se barn. Etterhvert var knurring borte men hun var utrolig forsiktig. Vi begynte å velge oss ut barn i nærmiljøet som hun fikk hilse på hvis hunden viste interesse først. Rolige barn som var hundevante og som satte seg ned og var rolig. Barn som kom løpende og ropte fikk ikke hilse på henne. Det førte til positiv resultat. Så fikk vi mange venner/familie i rundt oss som fikk barn. Vi gikk mye turer med dem og etterhvert som barna ble eldre gikk vi på tur med dem og barna fikk holde båndet. Vi var jo der og passet selvfølgelig på og når vi var inne var hunden min på samme rom som barna. De tvang seg ikke på henne men gikk hunden min bort til dem først var det klapping og kos. 

Til slutt begynte hun å akseptere alle barn rundt seg selv om hun var forsiktig. Så fikk vi en valp som virkelig elsket barn og som gjorde alt for å få oppmerksomheten til barn og med det ble det en konkurranse mellom de to om å få mest mulig oppmerksomhet og kos fra barn Irundt seg. Så med mye og bevist jobbing går det an å snu det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, blablah01 skrev:

Vi spurte vell egentlig om prøvetid, men oppdretter sa at dette kom til å ordne seg. Grunnen til at vi valgte en mer voksen hund enn en valp var at vi skulle slippe mye av styret i valpetiden. Men skjønner jo nå ar det kanskje er lettere med valp da man kan forme den litt mer (?)

Vi har en annen hun fra før av som elsker barn og syns barn er mye morsommere enn voksene, kan dette ha noe påvirkning på den andre hunden? Vi har ikke lyst til å levere hun tilbake, men skjønner at i vår situasjon så er det kanskje det eneste valget.. 

Det er ikke noen ting i veien for at dere kan finne en annen voksen omplasseringshund som passer til kravene deres. Så hvis dere ikke har lyst på valp, så ville jeg ikke gitt opp håpet helt enda :) Klart, en valp får man jo forme selv, men det er jo en hel del hensyn å ta når man har en liten valp. De er så og si ubrukelige i ganske mange uker :P Jeg ser ingen ulemper med å overta en voksen hund, så lenge dere er klare på hva dere ønsker i hunden(og hva dere ikke ønsker) og har litt is i magen når dere leter etter et nytt familiemedlem.

At en annen hund er trygg _kan_ hjelpe på, men spørs hvor mye det hjelper når den er såpass usikker. Det _kan_ bedre seg litt med alderen også, om dere er flinke å tilrettelegge for hunden nå, slik at hun ikke blir mer skremt/får mange gode opplevelser rundt barn. Jeg har selv hatt en usikker hund(hun knurra ikke da, men utagerte med bjeffing) som både ble bedre med alderen og som ble enda litt mer sosial når hun fikk en lillesøster som elska alt på to og fire bein. Men, hun var fortsatt en tilbakeholden hund, så hun gikk ikke fra usikker til supersosial selv om hun ble voksen og fikk en glad lillesøster.

For å presissere igjen, jeg sier _kan_, ikke at det skjer. Så hvis det er viktig for dere at hunden går overens med barn, så ville jeg levert den tilbake. Barn er ikke noe man tester med, de skal skjermes mot hunder som ikke liker dem og som potensielt kan være farlige for dem. Jeg har hatt en hund som var usikker på barn og som kunne finne på å nappe etter dem om de ville klappe henne. Ikke noe problem for meg, jeg holdt henne bare unna barn. Skulle jeg noe sted med barn, så lpt jeg hunden være igjen hjemme/i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...