Gå til innhold
Hundesonen.no

Utlevering på (Hundesonen) nett


EllenJ
 Share

Recommended Posts

Første gang jeg var inne her så var det helt tilfeldig, søkte på noe og kom hit. Etter det har jeg lest sporadisk nå og da. Mye nyttig informasjon å finne, og lett underholdende. Jeg har også lest mye som etterhvert har fått meg til å tenke på om folk er klar over hvor mye de deler av livet sitt og andre sine liv. Spesielt negative ting hos andre. Å kjenne igjen noen personer og familier som ikke er inne her er i noen tilfeller enkelt. Hva man skriver om seg selv er en ting, det er valgfritt, men hva man skriver om andre er ikke valgfritt for de man skriver om. Det er heller ikke så positivt for familieforholder når man stadig skriver små ting om søsteren eller andre. Jeg tror ikke at for eksempel en eldre dame vil like at halve bygda vet at det lille barnebarnet er redd henne. Eller ektefellen lider av det ene og det andre. Jeg har selv kjent igjen noen som ikke er inne her etter å tilfeldige lest forskjellig. Og det om noen jeg egentlig ikke kjenner. Tenker dere over at Hundesonen er er åpent forum, at hvem som helst kan lese alt du skriver inne her? 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,  jeg tenker alltid over hva jeg skriver på nett.  Det som evt blir skrevet om andre folk rundt meg er informasjon de selv har skrevet på nett mange ganger eller ting som er klarert med vedkommende,  eller ting jeg vet de ikke tar tungt om står på nett.  Dvs lite til ingenting om noen,  mer om andre.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder alle steder på nett, og det er mange som ikke tenker over hva de forteller. Jeg opplever sonen som over snittet gjennomtenkt (jeg har administrert et fora eller to i min tid), og er ganske bevisst selv på hva jeg tenker jeg til at alle skal kunne lese om 2-10-50 år.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker nok innimellom at det var da kanskje litt mye info, men samtidig så kan ikke jeg uttale meg om hva som er greit på andres vegne. Om jeg f eks forteller at min far har hatt slag så synes kanskje noen at jeg utleverer, men jeg vet at det ville vært uproblematisk for min far at jeg delte.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte reagert på hva folk deler om feks samlivet sitt eller når det tar slutt, egen psykisk helse eller familieproblematikk. Men det handler jo om MINE grenser, og jeg har tillit til at folk i dag er bevisste hva de deler og ikke. Personlig forteller jeg ikke stort som ikke har med hundene å gjøre, til det har jeg andre og ikke trur jeg det er så spennende for folk heller å høre om min gjøren og laden. :P  Sjøl det å dele vanskelige ting i tilknytning til hundeholdet kan jeg kvie meg litt for, for det blir så sårt, og det er lett å få følelsen av at folk er mer ute etter å ta deg enn å genuint hjelpe. Samtidig tenker jeg at det er fantastisk at vi har skapt et sånt fora at mange som kanskje ikke har så stort øvrig nettverk kan være trygge på at de i alle fall har sonen, eller at dette er en frisone helt fristilt fra livet forøvrig. :heart: 

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som har delt mye - sikkert mer enn jeg trenger - ang min egen helse, og hvordan det har vært, og det er fordi jeg ikke ser noen grunn til å holde det hemmelig. Det er hverdagen min, hverken mer eller mindre. Andre har jobber de snakker om, jeg har dette - væskebehandling, stomiutstyr og X antall legeavtaler i året. Det er mitt liv, og det er opp til meg hvor mye jeg deler av det i all offentlighet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes egentlig det er ganske gjennomtenkt her jeg også, men nå er det lenge siden jeg var særlig aktiv i Akkurat Nå tråden.

Har selv sensurert mye av egne ting fordi dette er et åpent og jeg har følt at det ikke har passet seg.

 

Jeg har gått på en smell engang, når jeg var 19 eller så (altså en 8 år siden) men det fikk jeg rett og slett slettet tiltross for at det normalt ikke gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Forventer en stor endring i utlevering, for en periode framover :P 

:lol: ! 

Jeg er en av de som har periodevis delt for mye. Har skjerpet meg mye!, og enda er ene eksempelet fra meg :lol:  Men nå skal det sies at jeg spurte om råd til situasjonen, ikke akkurat latterliggjorde situasjonen. Og det er heller ingen hemmelighet, så om noen skulle "sladre" om det på bygda så er det ingen som blir overrasket :aww: 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke lov å henge ut noen på sonen. Og det meste av det som deles (slik jeg leser det i hvert fall) dreier seg i stor grad om vanlige mellommenneskelige hendelser og følelser, og tanker og episoder fra folks hverdagsliv. Hvor mye den enkelte føler seg bekvem med å dele, mtp at naboene kan lese alt, det får bli opp til hver enkelt. Og om bygdedama finner ut at barnebarnet er redd henne (aner ikke hvilken bygd eller dame dette er, har ikke fått med meg alt som skrives siden jeg sjelden har tid til å lese meg gjennom alle poster i forumet....), så bør hun ta noen tankerunder med seg selv for å bedre forholdet til barnebarnet. Ingen forhold er komplikasjonsfrie, og de fleste vet at alt har minst to sider.
Verden blir et trist sted om alt man eksponerer blir blottet for nyanser, og kun det sterile og politisk korrekte står igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man skriver om seg selv er jo valgfritt, noen deler lite og andre mye. Folk er forskjellige, så det en føler seg komfortabel med er helt sikker langt over hva en annen kunne tenkt seg å delt. Men når man begynner å skrive om andre personer om det er familien, læreren eller naboen, så bør man tenke seg litt om. At en sak har flere sider er helt sikkert, men her kommer da bare en side fram. Det man tror og synes et bagateller og ikke noe å bry seg om kan være både vondt og sårt for andre. Spesielt om det blir delt på ett slik sted at andre leser det. På mindre steder er det også lettere for at man blir gjenkjent, og det skal ikke mer til at en person leser noe om en annen og så baller det på seg. Små steder har ofte lokalaviser, det du ikke vil skrive på forsiden der, det bør du heller ikke dele på offentlige forum. Det gjelder forsåvidt på større steder også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke for min del ha sterke meninger om hva andre voksne BØR ift dele eller ikke av egne liv og meninger...

Men sikkert deilig å få moralisert litt på nett, om man er typen som føler seg bedre av denslags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av dem som er åpen om egen psykisk helse, rett og slett som 2ne sier, fordi det er min hverdag. Og også fordi jeg er på en slik plass at jeg ikke har problemer med å svare på spørsmål og være åpen rundt min diagnose. Psykisk helse er dessverre fremdeles stigmatisert og jo flere som er åpne rundt jo flere håper jeg klarer å søke hjelp selv når det trengs. Jeg har sikkert også nevnt min søster, men hun er enda mer åpen enn hva jeg er. 
Ellers håper jeg jo virkelig ikke jeg har strukket strikken for langt noen gang ifht hva jeg har skrevet om andre. Kan i hvertfall ikke komme på å ha gjort det. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kan folk dele hva de vil om seg selv. Jeg deler minst mulig fordi jeg 1) tenker at de færreste er interesserte i å høre (gjelder ellers i livet også, da :P ), og 2) ting som virker aktuelt å fortelle om akkurat nå er ikke nødvendigvis det om 5-10-15-20 år, og da er det ikke bare å slette det. 

Det jeg IKKE synes er ok, er når foreldre deler for mye om barna sine. En og annen historie fra hverdagen reagerer jeg ikke på, men diagnoser og problematiske ting er ikke så flott når det ligger tilgjengelig (og ofte gjenkjennelig) for hele verden :-/

Dere som deler om egne store og små plager og sykdommer synes jeg bare er tøffe :highfive:. Jeg gjør det ikke selv, siden jeg er for privat, men jeg må innrømme at det dere skriver kan være både opplysende og få andre som sliter med lignende ting til å forstå at de/vi ikke er alene om å ha ulike problemer. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...