Utlevering på (Hundesonen) nett

[EllenJ]

Første gang jeg var inne her så var det helt tilfeldig, søkte på noe og kom hit. Etter det har jeg lest sporadisk nå og da. Mye nyttig informasjon å finne, og lett underholdende. Jeg har også lest mye som etterhvert har fått meg til å tenke på om folk er klar over hvor mye de deler av livet sitt og andre sine liv. Spesielt negative ting hos andre. Å kjenne igjen noen personer og familier som ikke er inne her er i noen tilfeller enkelt. Hva man skriver om seg selv er en ting, det er valgfritt, men hva man skriver om andre er ikke valgfritt for de man skriver om. Det er heller ikke så positivt for familieforholder når man stadig skriver små ting om søsteren eller andre. Jeg tror ikke at for eksempel en eldre dame vil like at halve bygda vet at det lille barnebarnet er redd henne. Eller ektefellen lider av det ene og det andre. Jeg har selv kjent igjen noen som ikke er inne her etter å tilfeldige lest forskjellig. Og det om noen jeg egentlig ikke kjenner. Tenker dere over at Hundesonen er er åpent forum, at hvem som helst kan lese alt du skriver inne her? 

[Snøfrost]

Ja,  jeg tenker alltid over hva jeg skriver på nett.  Det som evt blir skrevet om andre folk rundt meg er informasjon de selv har skrevet på nett mange ganger eller ting som er klarert med vedkommende,  eller ting jeg vet de ikke tar tungt om står på nett.  Dvs lite til ingenting om noen,  mer om andre.  

[Guest 2ne]

Ja, og jeg skriver deretter  

[Symra&Pippin]

Jepp, det gjør jeg. Og jeg har inntrykk av at soniser stort sett gjør det.

[simira]

Dette gjelder alle steder på nett, og det er mange som ikke tenker over hva de forteller. Jeg opplever sonen som over snittet gjennomtenkt (jeg har administrert et fora eller to i min tid), og er ganske bevisst selv på hva jeg tenker jeg til at alle skal kunne lese om 2-10-50 år.

[xxx12345]

Jeg tenker nok innimellom at det var da kanskje litt mye info, men samtidig så kan ikke jeg uttale meg om hva som er greit på andres vegne. Om jeg f eks forteller at min far har hatt slag så synes kanskje noen at jeg utleverer, men jeg vet at det ville vært uproblematisk for min far at jeg delte.

[SandyEyeCandy]

Jeg har ofte reagert på hva folk deler om feks samlivet sitt eller når det tar slutt, egen psykisk helse eller familieproblematikk. Men det handler jo om MINE grenser, og jeg har tillit til at folk i dag er bevisste hva de deler og ikke. Personlig forteller jeg ikke stort som ikke har med hundene å gjøre, til det har jeg andre og ikke trur jeg det er så spennende for folk heller å høre om min gjøren og laden.   Sjøl det å dele vanskelige ting i tilknytning til hundeholdet kan jeg kvie meg litt for, for det blir så sårt, og det er lett å få følelsen av at folk er mer ute etter å ta deg enn å genuint hjelpe. Samtidig tenker jeg at det er fantastisk at vi har skapt et sånt fora at mange som kanskje ikke har så stort øvrig nettverk kan være trygge på at de i alle fall har sonen, eller at dette er en frisone helt fristilt fra livet forøvrig.  

 

[Guest 2ne]

Jeg er en av de som har delt mye - sikkert mer enn jeg trenger - ang min egen helse, og hvordan det har vært, og det er fordi jeg ikke ser noen grunn til å holde det hemmelig. Det er hverdagen min, hverken mer eller mindre. Andre har jobber de snakker om, jeg har dette - væskebehandling, stomiutstyr og X antall legeavtaler i året. Det er mitt liv, og det er opp til meg hvor mye jeg deler av det i all offentlighet. 

[SiriEveline]

Syntes egentlig det er ganske gjennomtenkt her jeg også, men nå er det lenge siden jeg var særlig aktiv i Akkurat Nå tråden.

Har selv sensurert mye av egne ting fordi dette er et åpent og jeg har følt at det ikke har passet seg.

 

Jeg har gått på en smell engang, når jeg var 19 eller så (altså en 8 år siden) men det fikk jeg rett og slett slettet tiltross for at det normalt ikke gjøres.

[Gjest]

Forventer en stor endring i utlevering, for en periode framover  

[Raksha]

37 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Forventer en stor endring i utlevering, for en periode framover  

 ! 

Jeg er en av de som har periodevis delt for mye. Har skjerpet meg mye!, og enda er ene eksempelet fra meg   Men nå skal det sies at jeg spurte om råd til situasjonen, ikke akkurat latterliggjorde situasjonen. Og det er heller ingen hemmelighet, så om noen skulle "sladre" om det på bygda så er det ingen som blir overrasket  

 

[Gjest]

Nå er det ikke lov å henge ut noen på sonen. Og det meste av det som deles (slik jeg leser det i hvert fall) dreier seg i stor grad om vanlige mellommenneskelige hendelser og følelser, og tanker og episoder fra folks hverdagsliv. Hvor mye den enkelte føler seg bekvem med å dele, mtp at naboene kan lese alt, det får bli opp til hver enkelt. Og om bygdedama finner ut at barnebarnet er redd henne (aner ikke hvilken bygd eller dame dette er, har ikke fått med meg alt som skrives siden jeg sjelden har tid til å lese meg gjennom alle poster i forumet....), så bør hun ta noen tankerunder med seg selv for å bedre forholdet til barnebarnet. Ingen forhold er komplikasjonsfrie, og de fleste vet at alt har minst to sider.
Verden blir et trist sted om alt man eksponerer blir blottet for nyanser, og kun det sterile og politisk korrekte står igjen.

[EllenJ]

Hva man skriver om seg selv er jo valgfritt, noen deler lite og andre mye. Folk er forskjellige, så det en føler seg komfortabel med er helt sikker langt over hva en annen kunne tenkt seg å delt. Men når man begynner å skrive om andre personer om det er familien, læreren eller naboen, så bør man tenke seg litt om. At en sak har flere sider er helt sikkert, men her kommer da bare en side fram. Det man tror og synes et bagateller og ikke noe å bry seg om kan være både vondt og sårt for andre. Spesielt om det blir delt på ett slik sted at andre leser det. På mindre steder er det også lettere for at man blir gjenkjent, og det skal ikke mer til at en person leser noe om en annen og så baller det på seg. Små steder har ofte lokalaviser, det du ikke vil skrive på forsiden der, det bør du heller ikke dele på offentlige forum. Det gjelder forsåvidt på større steder også. 

[Gjest]

Jeg gidder ikke for min del ha sterke meninger om hva andre voksne BØR ift dele eller ikke av egne liv og meninger...

Men sikkert deilig å få moralisert litt på nett, om man er typen som føler seg bedre av denslags.

[Rocket]

Jeg er en av dem som er åpen om egen psykisk helse, rett og slett som 2ne sier, fordi det er min hverdag. Og også fordi jeg er på en slik plass at jeg ikke har problemer med å svare på spørsmål og være åpen rundt min diagnose. Psykisk helse er dessverre fremdeles stigmatisert og jo flere som er åpne rundt jo flere håper jeg klarer å søke hjelp selv når det trengs. Jeg har sikkert også nevnt min søster, men hun er enda mer åpen enn hva jeg er. 
Ellers håper jeg jo virkelig ikke jeg har strukket strikken for langt noen gang ifht hva jeg har skrevet om andre. Kan i hvertfall ikke komme på å ha gjort det. 

[Red Merle]

Tja, noen ting er jeg åpen om. Men prøver å holde det meste av hva jeg annser som privatliv, som privat. 

[Helianthus]

For min del kan folk dele hva de vil om seg selv. Jeg deler minst mulig fordi jeg 1) tenker at de færreste er interesserte i å høre (gjelder ellers i livet også, da ), og 2) ting som virker aktuelt å fortelle om akkurat nå er ikke nødvendigvis det om 5-10-15-20 år, og da er det ikke bare å slette det. 

Det jeg IKKE synes er ok, er når foreldre deler for mye om barna sine. En og annen historie fra hverdagen reagerer jeg ikke på, men diagnoser og problematiske ting er ikke så flott når det ligger tilgjengelig (og ofte gjenkjennelig) for hele verden :-/

Dere som deler om egne store og små plager og sykdommer synes jeg bare er tøffe . Jeg gjør det ikke selv, siden jeg er for privat, men jeg må innrømme at det dere skriver kan være både opplysende og få andre som sliter med lignende ting til å forstå at de/vi ikke er alene om å ha ulike problemer.