Gå til innhold
Hundesonen.no

Utlevering på (Hundesonen) nett


EllenJ
 Share

Recommended Posts

Første gang jeg var inne her så var det helt tilfeldig, søkte på noe og kom hit. Etter det har jeg lest sporadisk nå og da. Mye nyttig informasjon å finne, og lett underholdende. Jeg har også lest mye som etterhvert har fått meg til å tenke på om folk er klar over hvor mye de deler av livet sitt og andre sine liv. Spesielt negative ting hos andre. Å kjenne igjen noen personer og familier som ikke er inne her er i noen tilfeller enkelt. Hva man skriver om seg selv er en ting, det er valgfritt, men hva man skriver om andre er ikke valgfritt for de man skriver om. Det er heller ikke så positivt for familieforholder når man stadig skriver små ting om søsteren eller andre. Jeg tror ikke at for eksempel en eldre dame vil like at halve bygda vet at det lille barnebarnet er redd henne. Eller ektefellen lider av det ene og det andre. Jeg har selv kjent igjen noen som ikke er inne her etter å tilfeldige lest forskjellig. Og det om noen jeg egentlig ikke kjenner. Tenker dere over at Hundesonen er er åpent forum, at hvem som helst kan lese alt du skriver inne her? 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,  jeg tenker alltid over hva jeg skriver på nett.  Det som evt blir skrevet om andre folk rundt meg er informasjon de selv har skrevet på nett mange ganger eller ting som er klarert med vedkommende,  eller ting jeg vet de ikke tar tungt om står på nett.  Dvs lite til ingenting om noen,  mer om andre.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder alle steder på nett, og det er mange som ikke tenker over hva de forteller. Jeg opplever sonen som over snittet gjennomtenkt (jeg har administrert et fora eller to i min tid), og er ganske bevisst selv på hva jeg tenker jeg til at alle skal kunne lese om 2-10-50 år.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker nok innimellom at det var da kanskje litt mye info, men samtidig så kan ikke jeg uttale meg om hva som er greit på andres vegne. Om jeg f eks forteller at min far har hatt slag så synes kanskje noen at jeg utleverer, men jeg vet at det ville vært uproblematisk for min far at jeg delte.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte reagert på hva folk deler om feks samlivet sitt eller når det tar slutt, egen psykisk helse eller familieproblematikk. Men det handler jo om MINE grenser, og jeg har tillit til at folk i dag er bevisste hva de deler og ikke. Personlig forteller jeg ikke stort som ikke har med hundene å gjøre, til det har jeg andre og ikke trur jeg det er så spennende for folk heller å høre om min gjøren og laden. :P  Sjøl det å dele vanskelige ting i tilknytning til hundeholdet kan jeg kvie meg litt for, for det blir så sårt, og det er lett å få følelsen av at folk er mer ute etter å ta deg enn å genuint hjelpe. Samtidig tenker jeg at det er fantastisk at vi har skapt et sånt fora at mange som kanskje ikke har så stort øvrig nettverk kan være trygge på at de i alle fall har sonen, eller at dette er en frisone helt fristilt fra livet forøvrig. :heart: 

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som har delt mye - sikkert mer enn jeg trenger - ang min egen helse, og hvordan det har vært, og det er fordi jeg ikke ser noen grunn til å holde det hemmelig. Det er hverdagen min, hverken mer eller mindre. Andre har jobber de snakker om, jeg har dette - væskebehandling, stomiutstyr og X antall legeavtaler i året. Det er mitt liv, og det er opp til meg hvor mye jeg deler av det i all offentlighet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes egentlig det er ganske gjennomtenkt her jeg også, men nå er det lenge siden jeg var særlig aktiv i Akkurat Nå tråden.

Har selv sensurert mye av egne ting fordi dette er et åpent og jeg har følt at det ikke har passet seg.

 

Jeg har gått på en smell engang, når jeg var 19 eller så (altså en 8 år siden) men det fikk jeg rett og slett slettet tiltross for at det normalt ikke gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Forventer en stor endring i utlevering, for en periode framover :P 

:lol: ! 

Jeg er en av de som har periodevis delt for mye. Har skjerpet meg mye!, og enda er ene eksempelet fra meg :lol:  Men nå skal det sies at jeg spurte om råd til situasjonen, ikke akkurat latterliggjorde situasjonen. Og det er heller ingen hemmelighet, så om noen skulle "sladre" om det på bygda så er det ingen som blir overrasket :aww: 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke lov å henge ut noen på sonen. Og det meste av det som deles (slik jeg leser det i hvert fall) dreier seg i stor grad om vanlige mellommenneskelige hendelser og følelser, og tanker og episoder fra folks hverdagsliv. Hvor mye den enkelte føler seg bekvem med å dele, mtp at naboene kan lese alt, det får bli opp til hver enkelt. Og om bygdedama finner ut at barnebarnet er redd henne (aner ikke hvilken bygd eller dame dette er, har ikke fått med meg alt som skrives siden jeg sjelden har tid til å lese meg gjennom alle poster i forumet....), så bør hun ta noen tankerunder med seg selv for å bedre forholdet til barnebarnet. Ingen forhold er komplikasjonsfrie, og de fleste vet at alt har minst to sider.
Verden blir et trist sted om alt man eksponerer blir blottet for nyanser, og kun det sterile og politisk korrekte står igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man skriver om seg selv er jo valgfritt, noen deler lite og andre mye. Folk er forskjellige, så det en føler seg komfortabel med er helt sikker langt over hva en annen kunne tenkt seg å delt. Men når man begynner å skrive om andre personer om det er familien, læreren eller naboen, så bør man tenke seg litt om. At en sak har flere sider er helt sikkert, men her kommer da bare en side fram. Det man tror og synes et bagateller og ikke noe å bry seg om kan være både vondt og sårt for andre. Spesielt om det blir delt på ett slik sted at andre leser det. På mindre steder er det også lettere for at man blir gjenkjent, og det skal ikke mer til at en person leser noe om en annen og så baller det på seg. Små steder har ofte lokalaviser, det du ikke vil skrive på forsiden der, det bør du heller ikke dele på offentlige forum. Det gjelder forsåvidt på større steder også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke for min del ha sterke meninger om hva andre voksne BØR ift dele eller ikke av egne liv og meninger...

Men sikkert deilig å få moralisert litt på nett, om man er typen som føler seg bedre av denslags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av dem som er åpen om egen psykisk helse, rett og slett som 2ne sier, fordi det er min hverdag. Og også fordi jeg er på en slik plass at jeg ikke har problemer med å svare på spørsmål og være åpen rundt min diagnose. Psykisk helse er dessverre fremdeles stigmatisert og jo flere som er åpne rundt jo flere håper jeg klarer å søke hjelp selv når det trengs. Jeg har sikkert også nevnt min søster, men hun er enda mer åpen enn hva jeg er. 
Ellers håper jeg jo virkelig ikke jeg har strukket strikken for langt noen gang ifht hva jeg har skrevet om andre. Kan i hvertfall ikke komme på å ha gjort det. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kan folk dele hva de vil om seg selv. Jeg deler minst mulig fordi jeg 1) tenker at de færreste er interesserte i å høre (gjelder ellers i livet også, da :P ), og 2) ting som virker aktuelt å fortelle om akkurat nå er ikke nødvendigvis det om 5-10-15-20 år, og da er det ikke bare å slette det. 

Det jeg IKKE synes er ok, er når foreldre deler for mye om barna sine. En og annen historie fra hverdagen reagerer jeg ikke på, men diagnoser og problematiske ting er ikke så flott når det ligger tilgjengelig (og ofte gjenkjennelig) for hele verden :-/

Dere som deler om egne store og små plager og sykdommer synes jeg bare er tøffe :highfive:. Jeg gjør det ikke selv, siden jeg er for privat, men jeg må innrømme at det dere skriver kan være både opplysende og få andre som sliter med lignende ting til å forstå at de/vi ikke er alene om å ha ulike problemer. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...