Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi er en middels aktiv familie som ønsker hund. Vi vurdere Bichon havanaise, tibetansk terrier eller portugisisk vannhund. Vi ønsker en hund som blir en del av familien og som liker å være med på det vi driver med. 

 

Den må kunne være noen timer alene på dagtid.

Hunden må være forholdsvis rolig og enkel da vi ikke har hatt hund før. 

 

Kan dere hjelpe meg? 

Skrevet

De aller fleste hunder kan være alene på dagtid om de får en trygg og gradvis tilvenning på det. De fleste hunder er også en del av familien og liker å være med på det som skjer. Det som er avgjørende kriterier er ofte størrelse (med tanke på barn så kan veldig små eller veldig store hunder være en utfordring), hvor mye pelsstell dere synes er greit, om lyd/bjeffing er ok, og hvor mye aktivitet hunden vil få.

Hvis dere synes det er greit med pelsstell og litt bjeffing så er tibetansk terrier en veldig fin familiehund. Bichon-rasene også. Portugisisk vannhund kan være litt mer aktiv og krevende, og jeg vil ikke anbefale den om dere ikke tenker å bruke den aktivt i hundesport eller som noe mer enn familiehund.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tibetansk terrier, men er ganske fersk som TT-eier. Vi har en 16 mnd gammel hannhund. Vi har blitt veldig glade i rasen, han er en humørspreder og en kreativ klovn, full i fart ute og kosehund inne. Den beste beskrivelsen jeg har funnet er at å få en TT er som å få et fremmelig barn i hus :P 

At han er røytefri er supert, men de slipper mye underull når de bytter fra superfluffy valpepels til voksenpels mellom ca 8 mnd og ca 2 års- alder. Det kan være en utfordring å komme gjennom denne perioden, nye floker ser ut til å dukke opp hele tiden. Heldigvis trives de vel så godt med kortklipt pels :) Selv som voksne krever de en del pelsstell om man vil ha de i full pels, det er lett for at rusk og kvister blir med inn fra skogen og de bruker lang tid på å tørke. Så det er lurt å starte tidlig med å venne valpen til trimmebord, blåser og pelsstell, alt blir så mye lettere om de blir vant til å bare ligge og bli stelt. Pelsen vil også kunne endre farge gjennom årene. En sobel valp kan ende opp som en lys creme voksen, de kan også bli mørkere igjen etter noen år.

Det er litt lyd i dem, absolutt, men dette kan trenes og kommer også an på hva valpen vokser opp med. Vår varsler på lyder/bevegelse rundt huset, kan varsle på folk som går på veien utenfor og blir gæern om det er katt i hagen. Nå når han begynner å modnes bjeffer han mindre enn før, han er mer på vakt når det er mørkt. Tre-fire varselsbjeff, litt knurring om han syns det trengs, så sier han hmpfh og er ferdig med saken :ahappy: Jeg vet dog om andre som er veldig vokale! Mange kan være reserverte mot fremmede, vår elsker alle som lar ham hilse først og er rolige. Han er dog usikker på de som er brå i bevegelsene eller litt for på. Vår er ikke vant til barn, han er veldig nysgjerrig og er super med rolige hundevante barn. Han kan dog bli usikker på engstelige eller urolige barn. De fleste er veldig glade i barn, de elsker familien sin og vil helst være med på alt som skjer, men med riktig trening er de fleste i stand til å være hjemme alene. Vår tåler fint 5-6 timer om han får seg en god tur først. 

Aktivitetsmessig får du det du venner dem til. De er veldig fleksible, tar sofadager på strak labb og er med på fjellturer om de får sjansen. Mye energi som valp og unghund, vår må løpe fra seg noen ganger i uka. Får han frest fra seg innimellom er han godt fornøyd med lek og et par turer om dagen pluss tisseturer. De elsker å bruke hodet og kan fort finne på ting selv om de kjeder seg, så søksoppgaver hjemme i tillegg til hverdagslydighet er fint. De liker å være med på sporsøk og nosework/smeller som utfordrer hodet, men liker også sånt som agility som passer dem ypperlig. Rallylydighet passer bedre enn tradisjonell lydighet, de er litt sånn "hører deg men skal bare først" :P

Hannhundene kan være litt høye på testosteron og tidlig og grundig sosialisering er viktig, noe samkjønnsaggresjon kan likevel dukke opp. Stort sett går de greit overens med andre. Miljøtrening og sosialisering er viktig for å få en trygg hund, her er det også viktig å velge oppdretter som lar deg møte foreldredyr og er bevisst på mentalitet. Det er ikke vanlig å mentalteste avlsdyr, men har oppdretter gjort dette er det et kjempepluss. Det er veldig lurt å velge valper som er annonsert gjennom raseklubben da det er krav om helsetester for å få annonsere kull. Rasen regnes som frisk og lever lenge, noe allergi og matallergi finnes.

Les gjerne mer på http://www.nttk.no , gå inn på valpeformidling for å se annonserte kull og se på oppdretterliste om dere har noen i nærområdet. Besøk gjerne flere, bli med på et tibbetreff om dere kan, jo flere dere møter jo bedre :ahappy:

Skrevet

Tibben høres fantastisk ut:-) Her er det unger ut og inn støtt og stadig. Blir de vant til det eller bør vi unngå det i starten? 

Vi tenker å holde pelsen kort, men er jo litt skeptisk til all pelsen. Mest fordi de drar med seg mye rusk og rask. Blir mye styr når de skal ut 3-4 ganger om dagen.

Jeg har funnet en oppdretter i nærheten som virker veldig bra. Tenkte å høre om vi kunne komme på besøk.

Skrevet
3 timer siden, Starbuck skrev:

Tibben høres fantastisk ut:-) Her er det unger ut og inn støtt og stadig. Blir de vant til det eller bør vi unngå det i starten? 

Vi tenker å holde pelsen kort, men er jo litt skeptisk til all pelsen. Mest fordi de drar med seg mye rusk og rask. Blir mye styr når de skal ut 3-4 ganger om dagen.

Jeg har funnet en oppdretter i nærheten som virker veldig bra. Tenkte å høre om vi kunne komme på besøk.

De har sine greier de også altså, vil ikke at det skal høres ut som jeg bare skriver positive ting :P Vår utagerer mot andre hannhunder i bånd. Det begynner å bli bedre og jeg håper det vil bli borte når han lander mer i hodet. Han er grei løs, er i dagpark en gang i uken og vi prøver å få til turer med andre hunder der de kan gå løs. Fordi de er så knyttet til familien sin er det også noen som sliter med separasjonsangst. Så som med så mange andre raser er det innsatsen dere legger i miljøtrening og sosialisering med trygge folk og hunder når de er valper som er viktig for hva dere får etterhvert.

En ting er ihvertfall sikkert, har man tibbe er det positiv trening som gjelder! Får de finne ut av ting selv og lære på en gøy måte er de både kjappe til å ta ting og glade i å lære noe nytt. Straff, hard tale eller fysisk korreksjon vil hente frem trassen i dem, og de vil huske det. Og de har mye stahet å ta av! Mener selvsagt ikke at man ikke skal si nei :P

De er også glade i å klatre, det er ikke uvanlig at de kommer seg opp på spisebord eller kjøkkenbenker. Så man må bli innmari flink til å rydde unna ting, og ungene må lære å rydde bort lego osv(eller bare at dørene til barnerom alltid er lukket).

De som vokser opp med unger vil nok takle fint at det kommer og går folk, men det er selvsagt greit å ta det stegvis og begynne med hundevante barn som kan å forholde seg rolige i starten.

Noen tibber er bjeffete. Alle er sta, og noen er reserverte mot andre enn familien.

Og nysgjerrige som jeg er vil jeg gjerne ha pm om oppdretter, artig at andre vil ha tibbe :)

Edit: Husk at når dere klipper dem, gi beskjed om at de må passe på å ikke klippe øyenvippene!

Edit 2: sjekk gjerne ut fb-grunnene Tibetansk Terrier eiere i Norge og Tibetan Terriers, flotte grupper der man kan spørre om alt! Sistnevnte har mest medlemmer fra USA/UK, noen andre holdninger om burbruk og sterilisering men også mye bra.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...